Baranladion

Nei, dersom det er veldig enkelt å komme inn på musikkhøyskolen, så vil andelen Mozarter bli lavere. Istedenfor å kreve at potensielle Mozarter skal betale for å kunne bli en ordentlig Mozart, så kunne man feks halvert plassene og dertil halvert utgiftene og økt kravene for å få plass, slik at andelen Mozarter ble høyere. Å fjerne subsidiering helt vil vel egentlig bare føre til privatisering av utdanning, som igjen legger til rette for at de bemidlede kan velge og vrake, mens de andre må ta opp skyhøye studielån. Litt sånn som i USA. Jeg syns ikke det høres forlokkende ut.

Vi er ikke der, og jeg håper aldri vi kommer dit, at alle må penses inn på noen få spor bestemt av staten, i desperasjon for å få dekket våre basale behov. På et slikt synkende skip, er jeg fremdeles glad for at en eller annen spiller musikk mens vi går ned

Da misforstår du. Indikasjonen bør gå på antall ledige plasser, slik at er det et behov for leger så snevrer man inn antallet symfonidirigentplasser. Jeg syns ikke betalingsevne skal styre hva man kan velge. Man kan altså være den nye Mozart, men tvinges til å bli lege fordi man ikke har råd til å betale for musikkutdanning. Det er synd. Samfunnet belønner allerede de som tar de løpene det er behov for, disse vil jo mer stor sannsynlighet få et levebrød etter endt utdannelse.

Jeg mener det er bedre å snevre inn på antall plasser, kontra det å kreve betaling for enkelte løp, basert på hva noen mener eller ikke mener er samfunnsnyttig. En bør ha som mål å ha mest mulig talent inn på de forskjellige studiene, samtidig som det er behov for talentet etter endt studium. Det du forfekter er en løsning som byr opp til klasseskiller, der man gjerne kan ha talent til å bli noe stort, men siden man er født inn i en arbeiderklassefamilie, så må man jobbe i feks helsesektoren, fordi det er det man får dekket. Arkeologi er samfunnsnyttig mener nå jeg.

Og hva slags samfunn får vi når staten feks bestemmer at det eneste det er behov for er helsemedarbeidere og gruvearbeidere? Satt på spissen? Jeg mener en av våre viktigste suksessfaktorer for et vellykket samfunn er retten til gratis utdanning, og at det er mulig å gå andre veier enn kun det som samfunnet har basale behov for. Ønsker vi virkelig å leve i et samfunn der eneste fokus er å slave etter det som er nødvendigheter? Arbeide med kun det som trengs, så sant du ikke kommer fra et veldig møblert hjem og har råd til å ta sjansen på en annen utdanning enn de som trengs for å gi mat på bordet og tak over hodet? Jeg syns ikke det, jeg syns vi skal legge til rette for variasjon, men det må selvsagt balanseres på en god måte, alle kan ikke bli kunstmalere fordi de har lyst, men jeg syns det er helt feil at det bare er godt bemidlede som kan bli det, vi vil jo ha frem de beste kunstmalerne når vi først skal levere kunstmaling.

Jeg syns det høres dystert ut dersom man overlate til staten å bestemme hvor alle skal søke sin utdanning. Det minner om et samfunn jeg potensielt ikke vil leve i. Nå tipper jeg at det ikke er det du mener, men det kan være et utfall hvis man drar det langt nok. Jeg mener det er et sunnhetstegn at man har muligheter til å studere på "fringe" studier, og syns det er vanskelig å påstå at noe har null samfunnsverdi... Men jeg er helt klart av den oppfatning at veldig smale utdanningsløp ikke bør ha veldig mange ledige plasser. Så en todelt løsning kanskje? der man legger til rette for at det er muligheter for alle å komme inn på de samfunnskritiske utdanningsløpene, men fremdeles åpne for muligheter for at man også kan velge andre veier, men hvor det igjen er trangt om plassene og de med talent har størst mulighet til å få de.

De kulturene har mindre sjans til å overleve, ironisk nok er de helt ekstremt avhengig av bistand fra oss. Alle 3 landene er ekstremt folkerike, og ekstremt fattige uten særlige ressurser, i tillegg har de i lengre tid vært politisk uro. Så en kan godt si at kulturen kommer til å overleve fordi de føder mange, men det er jo ikke en god kultur der, så sant man ikke måler hvor bra kultur er basert på antall mennesker som fødes da.

Til å være så stolt av din guds holdninger, og forfekte kristne verdier slik du gjør, så har du en merkelig måte å svare folk på. Kulturen i land som Mali, Burundi og Niger må være fantastiske, der er det i snitt 6 barn per kvinne.

Er ikke ute etter noen konklusjon, bare forstå hva du mener. Hvis du ikke vil svare på hva du mener så er det greit, men da konkluderer jeg med at du ikke egentlig forstår det selv.

Hva er en filosofisk kommunist? Hvilken ideologi har ateismen? Eller kanskje du først kan svare på hva ateisme/ateist er? At vi begynner der? Når var dette? En periode? I så fall hvilken,- og hvorfor?

Du må nesten prøve å forklare begrepsbruken din litt bedre. Hva mener du med at EU er filosofisk kommunistisk? Det er et veldig lavt antall mennesker som er kommunistiske, men du hevder slik jeg forstår det at alle ateister er det?

Hva mener du med et kristent Europa? Hvordan er ateister sympatiske til en kommunistisk verden, og hva er egentlig "en kommunistisk verden"?

Kan du forklare hva du mener her? Hva er ateismen og hvorfor er den apatisk , og hvorfor er den sympatisk til en kommunistisk verden?

Ja, staten bør legge til rette for at det skal gå an å bli god i musikk og i kunst, akkurat som staten bør legge til rette for at folk skal utdanne seg til andre ting, er ikke det nesten en selvfølgelighet? Så kan man vel heller diskutere hvor mye og hva subsidieringen bør gå til, men igjen, så vil jo utfallet bli at noen smale grupper blir subsidiert, men alt i alt så er det jo bare positivt at man har muligheten til det. Et samfunn der det eneste felleskapet skal betale for, er våre behov eller statens behov høres ikke noe gøy ut. Beklager!

Jeg skriver jo nettopp at vi må ha politisk styring, men som da er mye mer spisset mot de faktiske behov. Forskjellen blir vel kanskje at du mener enkelte fag/løp må fjernes i sin helhet hva angår gratis utdanning, som feks "skulpturkunstfaget", mens jeg mener tilbudet må være der, bare i mindre grad (faktisk behov). Vi trenger ikke at "alle" fritt skal kunne få dekket skulpturkunstfaget, men vi trenger noen. De "noen" som får muligheten bør få muligheten basert på talent, og ikke foreldrenes økonomi eller viljen til å ta opp skyhøye lån. Satt på spissen, så kan løsningen din også bety at staten styrer oss inn i forskjellige løp basert da på hva folk har råd til, ikke hva de faktisk er gode til. Massen vil da være tvunget til å jobbe der staten vil at de skal jobbe, kun basert på hva man får dekket eller ei. Det syns jeg ikke høres ut som noen god ide.