Baranladion

Kult innlegg, jeg er helt enig, og noe av det jeg hater mest med filmer er akkurat disse tingene, alt man forutser fordi man har sett det 100 ganger før. Vi kan smøre på med plottet i nær sagt alle romantiske filmer; 2 blir forelsket. de 2 krangler, de 2 blir sammen igjen pga noe superromantisk. Det eneste spennende, er hva slags påfunn eller hvor langt man er villig til å gå for å vinne "the one" tilbake, og hvilken tabbe denne gang, som førte til det første bruddet. Jeg vet ikke hvorfor det er sånn, men jeg vet at jeg elsker filmer som tar uventede vendinger, og gjerne der hvor det ikke er en "happy ending". Samtidig så forstår jeg kanskje hvorfor det må være klisjeer overalt, det er til å kjenne igjen, både fra det virkelige liv og fra andre filmer, og det er jo fort gjort å tenke at når man først skal lage noe som koster veldig mye penger, så er det greit å bruke de grepene som man vet selger.

Jeg har levd en god stund, og det jeg forbinder med buljongterninger, er at jeg stusser over hvorfor jeg har de og hvorfor de gikk ut på dato for 4,5 år siden, ,- de gangene jeg rydder i skuffen eller flytter. Jeg har også registrert at dette ble solgt av gateselgere og drukket av tilskuere på Bislett den gang alt var i svart hvitt, og at i min barndom når foreldra mine slo på stortromma, la en buljongterning i pølsevannet for ekstra smak. Jeg tror jeg kan telle på èn hånd, de gangene jeg har brukt buljongterning til noe iløpet av mitt voksne liv, og en av de gangene var da jeg la en buljongterning i pølsevannet av nostalgiske grunner.. Mener å huske at jeg konkluderte med at det ikke var verdt bryet med å legge den oppi (det er ikke mye jobb..). Jeg konkluderer derfor med det motsatte av deg, at det ikke selges nok og derfor er fjernet fra markedet.

Jesus skal ha litt kred, for å ha frontet humanistiske verdier, og skjønt tidlig, at det er en veldig viktig ingrediens i det å skape gode samfunn. Men tenk så mye vi kunne spart oss av faenskap dersom han ikke hadde blandet sin imaginære "far" inn i salaten... Når det er sagt, så er jo mennesker så enkle, at dersom han hadde frontet disse verdiene, uten "å være guds sønn", men bare en enkel snekker, så hadde han stått uten disipler, i tillegg til å ha blitt korsfestet, og ordet hans hadde ikke nådd ut.

Jeg synes det er interessant at du bruker akkurat det begrepet. I Norge, hvis vi sier at noen er "nazi" så mener man egentlig at de er skikkelig bestemte på å feks at ting skal være veldig ryddig, eller gjøres helt etter instruksjoner eller er veldig pirkete på ting.(noe helt annet enn hva nazisme egentlig er) Hva betyr det når man bruker det begrepet i Russland, eller på den måten du sier du ikke har opplevd kritikk eller nazisme ?

Norsk kultur kan nok av mange oppleves som ganske kald og avvisende. Eksempelvis så er det mange som heller står enn å sette seg ved siden av noen der det er et ledig sete på trikken, og det kan nok være vanskelig å bli kjente med nye mennesker veldig fort. Nordmenn generelt er av en eller annen grunn litt reserverte, selvom vi ironisk nok har et av de mest tillitsfulle samfunnene i verden. Unntaket er hvis man er ute å gå tur, da hilser alle på hverandre, og det åpner som regel opp for en prat hvis man vil. Eksempelet ditt med å klemme hverandre når man sier hade, er egentlig bare vanlig i familier eller nære venner og kanskje enda mindre vanlig blant gutter som er venner. At folk bare avviste maten din og sa de ikke likte den syns jeg hørtes merkelig ut, for nordmenn er generelt også ganske høflige. Dette er jo veldig stereotypisk da, det er langt fra slik at alle er sånn, men jeg tror nok at mange som kommer hit, både turister og innflyttere nok finner nordmenn til å være litt kalde og innesluttet. Det er egentlig en ganske kjent betegnelse av Nordmenn.

Nei, dersom det er veldig enkelt å komme inn på musikkhøyskolen, så vil andelen Mozarter bli lavere. Istedenfor å kreve at potensielle Mozarter skal betale for å kunne bli en ordentlig Mozart, så kunne man feks halvert plassene og dertil halvert utgiftene og økt kravene for å få plass, slik at andelen Mozarter ble høyere. Å fjerne subsidiering helt vil vel egentlig bare føre til privatisering av utdanning, som igjen legger til rette for at de bemidlede kan velge og vrake, mens de andre må ta opp skyhøye studielån. Litt sånn som i USA. Jeg syns ikke det høres forlokkende ut.

Vi er ikke der, og jeg håper aldri vi kommer dit, at alle må penses inn på noen få spor bestemt av staten, i desperasjon for å få dekket våre basale behov. På et slikt synkende skip, er jeg fremdeles glad for at en eller annen spiller musikk mens vi går ned

Da misforstår du. Indikasjonen bør gå på antall ledige plasser, slik at er det et behov for leger så snevrer man inn antallet symfonidirigentplasser. Jeg syns ikke betalingsevne skal styre hva man kan velge. Man kan altså være den nye Mozart, men tvinges til å bli lege fordi man ikke har råd til å betale for musikkutdanning. Det er synd. Samfunnet belønner allerede de som tar de løpene det er behov for, disse vil jo mer stor sannsynlighet få et levebrød etter endt utdannelse.

Jeg mener det er bedre å snevre inn på antall plasser, kontra det å kreve betaling for enkelte løp, basert på hva noen mener eller ikke mener er samfunnsnyttig. En bør ha som mål å ha mest mulig talent inn på de forskjellige studiene, samtidig som det er behov for talentet etter endt studium. Det du forfekter er en løsning som byr opp til klasseskiller, der man gjerne kan ha talent til å bli noe stort, men siden man er født inn i en arbeiderklassefamilie, så må man jobbe i feks helsesektoren, fordi det er det man får dekket. Arkeologi er samfunnsnyttig mener nå jeg.

Og hva slags samfunn får vi når staten feks bestemmer at det eneste det er behov for er helsemedarbeidere og gruvearbeidere? Satt på spissen? Jeg mener en av våre viktigste suksessfaktorer for et vellykket samfunn er retten til gratis utdanning, og at det er mulig å gå andre veier enn kun det som samfunnet har basale behov for. Ønsker vi virkelig å leve i et samfunn der eneste fokus er å slave etter det som er nødvendigheter? Arbeide med kun det som trengs, så sant du ikke kommer fra et veldig møblert hjem og har råd til å ta sjansen på en annen utdanning enn de som trengs for å gi mat på bordet og tak over hodet? Jeg syns ikke det, jeg syns vi skal legge til rette for variasjon, men det må selvsagt balanseres på en god måte, alle kan ikke bli kunstmalere fordi de har lyst, men jeg syns det er helt feil at det bare er godt bemidlede som kan bli det, vi vil jo ha frem de beste kunstmalerne når vi først skal levere kunstmaling.

Jeg syns det høres dystert ut dersom man overlate til staten å bestemme hvor alle skal søke sin utdanning. Det minner om et samfunn jeg potensielt ikke vil leve i. Nå tipper jeg at det ikke er det du mener, men det kan være et utfall hvis man drar det langt nok. Jeg mener det er et sunnhetstegn at man har muligheter til å studere på "fringe" studier, og syns det er vanskelig å påstå at noe har null samfunnsverdi... Men jeg er helt klart av den oppfatning at veldig smale utdanningsløp ikke bør ha veldig mange ledige plasser. Så en todelt løsning kanskje? der man legger til rette for at det er muligheter for alle å komme inn på de samfunnskritiske utdanningsløpene, men fremdeles åpne for muligheter for at man også kan velge andre veier, men hvor det igjen er trangt om plassene og de med talent har størst mulighet til å få de.

De kulturene har mindre sjans til å overleve, ironisk nok er de helt ekstremt avhengig av bistand fra oss. Alle 3 landene er ekstremt folkerike, og ekstremt fattige uten særlige ressurser, i tillegg har de i lengre tid vært politisk uro. Så en kan godt si at kulturen kommer til å overleve fordi de føder mange, men det er jo ikke en god kultur der, så sant man ikke måler hvor bra kultur er basert på antall mennesker som fødes da.

Til å være så stolt av din guds holdninger, og forfekte kristne verdier slik du gjør, så har du en merkelig måte å svare folk på. Kulturen i land som Mali, Burundi og Niger må være fantastiske, der er det i snitt 6 barn per kvinne.

Er ikke ute etter noen konklusjon, bare forstå hva du mener. Hvis du ikke vil svare på hva du mener så er det greit, men da konkluderer jeg med at du ikke egentlig forstår det selv.

Hva er en filosofisk kommunist? Hvilken ideologi har ateismen? Eller kanskje du først kan svare på hva ateisme/ateist er? At vi begynner der? Når var dette? En periode? I så fall hvilken,- og hvorfor?