Jens Kr. Kirkebø

Jepp. Jeg har lenge ment at det bør ligge en grunnrenteskatt i bunnen til vertskommunen. Passende andel er 25% av salgskostnaden, begrenset oppad til 10 øre per kWh. Gitt gode kraftpriser vil da hver eneste 6,2MW turbin med 40% effektfaktor legge igjen inntil 2,17 millioner i kommunekassa årlig.

Samme her. To Teslaer og tre Yale Doorman Må ha med meg en haug nøkler på jobb da, til kjøretøyene der.

Tørreste og kaldeste november siden 2013 i hvert fall. Falt knapt en dråpe regn her, og kun et par-tre cm snø.

Vedlikeholdskostnadene er da enormt mye større for sjøkabler. De er mye mer utsatt for skader, og mye dyrere å reparere.

Hmm, det der ser mer ut som HIMARS M30A1-missilet med 182.000 wolfram-fragmenter. Meget effektivt mot kjøretøyer med dårlig/ingen pansring samt mot personell.

Det var jo et labert regnestykket. Her koster det meg 740 kroner pr. måned å produsere 13.000kWh i året. Forutsetning: 15,2kWp anlegg montert i 2013, totalkost 115k NOK etter Enova-støtte. Tillagt 35.000,- i ett inverterbytte etter 10-15 år, lånefinansiert over 25 år med i gjennomsnitt 3,5% rente. En kamerat fikk montert 32,85kWp i år, produserer ca. 27.000kWh per år. Kostnad 270k NOK, legg på 60k for inverterbytte og regn gjennomsnittsrente på 4,5% så ender regnestykket på drøye 1500,- per måned.

PM-motorer blir brukt mer og mer da de er mer effektive enn asykronmotorer. Alternativt kan man ha synkronmotorer med slepering, men da får man vedlikehold på en ekstra ting. Switched reluctanse-motorer er en nyere (i praksis) konstruksjon enn PM synkronmotorer, som det de fleste bruker nå. Likestrømsmotor med variabelt turtall var nok seriekommutatormotor ja. Dvs. motor med kommutator og børster. Samme type ble brukt på de tidlige elbilene, type Think, Peugeot 106, Golf Citystromer osv. Jeg tror den første serieproduserte elbilen med noe annet var Tesla Roadster.

Nåja, PMSRM (Permanent Magnet Switched Reluctance Motor) som Tesla bruker nå var nok ikke veldig utbredt for 70 år siden, selv om prinsippene til SR-motorer var beskrevet allerede i 1838 (men da uten permanentmagneter). Kontrollelektronikk som kan håndtere disse er av vesentlig nyere dato. For 70 år siden ble det nok i hovedsak brukt seriekommutator-motorer der man trengte variabelt turtall. Asynkronmotorer ble f.eks. ikke vanlig innen jernbanedrift før nærmere 90-tallet.

Ja, i morgen er det utelukkende import fra Danmark, Tyskland og Nederland. En liten eksport til UK og ganske så høy eksport til Sverige. https://www.nordpoolgroup.com/en/maps/#/nordic Trykk på "day-ahead flows" og velg morgendagens dato for å se kraftflyten.

Det er også minimalt med vindkraftproduksjon i morgen, under 300MW i gjennomsnitt. Det er svært lavt, så det er tydeligvis vindstille i mer eller mindre hele landet i morgen.

I tillegg er incentivet negativt for alle med fastpris eller solkonto. I morgen blir det 22kW elbillading på oss kl. 08-10 og 16-17.

Det var merkelig. Vi har både 2019 Model 3 uten varmepumpe og 2024 Model Y med. Begge bilene gir appen beskjed om at er klare på under 10 minutter om det er ca. -6 grader ute. Riktignok er de da ikke koblet til lader, vi lader strengt etter tidspunkter og strømpris.

.

Det er ikke noe problem å slå av regen på min, kan velge mellom 0%, 25%, 50%, 75% og 100% i app. Men bruker det aldri. Man lærer seg fort at man ikke slipper gassen helt om man skal bremse litt på glatt føre. ABS? Det har man da. Det er umulig for regen å låse hjuene, bremseeffekten til en elmotor avtar kraftig med turtallet. Slipp gassen på en Tesla så vil du merke at den bremser ned til ca. 5-8km/t, under det triller den fritt. Man kan selvsagt bruke motoren til å stoppe helt, men da må den tilføres energi. Stikk motsatt av det som skjer når man bruker regen.

Det er da mye mer konsistent bremseeffekt på bremsepedalen når den virker rent mekanisk og ikke blander inn regen. Ikke-konsistent bremseeffekt har jo vært en av hovedargumentene MOT blended brakes, helt fra den første Priusen kom.

Bare hvis man på død og liv skal ha regen på bremsepedalen. Jeg foretrekker å ha regen på gasspedalen og mekanisk brems på bremsepedalen, det gir mye enklere systemer med mindre sjanse for feil.

Og det er vel ved bruk av varmekabler/panelovner. Har man varmepumpe må vedprisen ned til maks en tredjedel av det igjen for at det skal kunne lønne seg. Altså kun lønnsomt om man har gratis ved og verdsetter tiden sin lavt.

Her er det nok bremsekraftforsterker som har lagt av. Jordfeil kanskje? Uansett forsvinner ikke bremsene, men de blir VELDIG mye hardere. Man får fortsatt stoppet, men pedalen må trykkes ned med all kraft man klarer å frembringe.

Nå brukes jo brikker også til saktelading, jeg bruker min mest til det. Var f.eks på campingplass (med vogn) på Öland i sommer og der var det mange ladeplasser fra e.On. Der fikk jeg fint ladet med min sorte brikke. Har også brukt den til saktelading på så forskjellige steder som Lena og Sørreisa. Og en drøss andre plasser. Sakteladestasjonene kommer neppe tol å få kortterminal...

Når jeg lader andre steder enn hos Tesla bruker jeg den sorte brikken. Den har jeg registrert "overalt", det er lenge siden jeg brukte en lader (både sakte og hurtig) der den ikke fungerte.

Både Oslotunnelen (jernbane) og den eldste jernbanetunnelen på Gardermobanen ved Eidsvoll ble drevet med nedfrysing på deler av strekningen.

Problemet med den løsningen er at det i praksis gir reindriftsnæringen veto mhp. bygging på 40% av norges areal. De betyr ingen flere vindkraftverk, ingen flere høyspentlinjer og ingen jernbane for å ta noen eksempler. Vi ser det jo allerede, Statnett klarer ikke å få bygget nye høyspentlinjer over vidda i Finnmark. Dermed stopper også all annen utvikling opp.

Her er jeg ikke enig. Å bruke skyløsninger når man kan hente dataene lokalt er ingen god løsning, man innfører en hel masse andre feilkilder og forsinkelser. Hva om f.eks Elhub er nede en dag, da risikerer man at enten blir ikke bilen din ladet, eller så har ikke laderen tilgang til forbrukt effekt og kjører på med maks. Noe som fører til at du får mye høyere effektavgift og må klage til nettselskapet. Selve HAN-adapterløsningen kunne dog vært mye bedre. Nå må man inn med spesialiserte adaptere. En standard løsning basert på Modbus over TCP/IP hadde vært mye bedre, der man kobler måleren til kablet ethernet (eller wifi om man ikke har kabel tilgjengelig). Jeg har gått for den løsningen, med separat måler som har Modbus pluss et modbus-ethernet adapter, for å ha data tilgjengelig hele tiden uten å være begrenset av HAN-porten.

Hvilke avbøtende tiltak ser du for deg? Reindriftsnæringen har jo klart gitt uttrykk for at de ikke er interessert i noen avbøtende tiltak, kun full tilbakeføring av hele området.

Neida, men når det fører til at bilen ikke vil holde fartsgrensa med autopilot påslått fordi den tror at grensa er lavere enn det den er så er det litt plagsomt. Da må systemet slås av og så må man kjøre manuelt. Eller motsatt, at den ikke bremser ned automatisk når man kommer til en strekning med lavere fartsgrense.