Gå til innhold

lpride

Medlemmer
  • Innlegg

    165
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av lpride

  1. Hvordan er det forresten med moms og sånt for forretninger? Er det ikke sånn at dersom butikken tjener over en viss grense, må man betale moms?

    For vareforhandlere gjelder det at man må MVA-registreres og betale MVA dersom omsetning overstiger kr 50 000 på en 12-månedersperiode. For frivillige organisasjoner er samme grensa kr 140 000.

  2. Vekker liv i en gammel tråd.

     

    Jeg kjøpte en SE HGE-100 (gps-modul til SE telefoner) og den kom i sånn hard plast som må klippes. Jeg er ikke fornøy med den og vil returere den. Jeg har hivd plasten men produktet er som nytt og jeg manualen.

     

    Kan jeg returnere denne?

     

    Er det telefonsalg, dørsalg, kjøpt fra nettbutikk, kjøpt fra fysisk butikk ?

  3. "du har vel 14 dager kjøpsrett eller noe sånt "

     

    Hæ ?

    Vil tro det er angreretten han tenker på, men det gjelder kun ved fjernsalg som f.eks. telefon, internett og dørsalg.

    Det må også være et salg av en næringsdrivende til en forbruker for at angreretten skal gjelde, jf. angrl. § 1.

     

     

     

    jonny09: Alastor har pekt ut noe vesentlig i denne saken, men som flere andre har gitt uttrykk for allerede, hadde det vært svært greit i denne saken å ha noe mer spesifikt å jobbe ut i fra.

  4. Som jeg har skrevet i et tidligere innlegg:

     

    Dersom du pga hensyn til arbeidet må bo utenfor hjemmet, gis det fradrag, jf. skatteloven (sktl.) § 6-13(1). Dersom kan gå god for å ha hatt større kostnader, kan du kreve fradrag for disse, jf. sktl. § 6-13(1).

     

    Du kan også få fradrag for det beløpet som overstiger kr 12 800 mtp.reise mellom hjem og arbeidssted, jf. sktl. § 6-44.

     

    For deg er særlig takseringsreglene (taks.regl.) § 1-3-2 og § 1-3-7 relevante.

     

    Du kan i tillegg kreve fradrag for småutgifter, jf. taks. regl. §1-3-7. Denne er satt til kr 40/døgn.

     

     

    Det er viktig å notere seg at dette gjelder kun dersom, du av hensyn til arbeid må bo utenfor hjemmet.

     

    Dersom du jobber og bor borte 5 dager pr. uke, vil dine fradrag, jf. henvisningene ovenfor, være:

     

    5 * kr (169 + 40) * antall jobbeuker.

  5. Disse pengene du ønsker å sette på en konto med høyest mulig rente; er det penger du vil benytte i løpet av et år?

     

    Jeg spør om dette mtp. om du kan binde denne kapitalen i f eks en periode på 1 år, eller om pengene må ligge på en brukskonto.

     

    Hvilke støtteordninger tenker du på?

     

    Og har din organisasjon programvare for budsjettering og regnskap?

  6. Som vi vet er kjøp og salg av sex lovelig i dagens Norge, men hallik- og bordellvirksomhet og annonsering av slike tjenester er ulovelig.

     

    Jeg støtter ei full legalisering av organisert bordellvirksomhet og annonsering av tjenester som tilbys. Det er ironisk hvordan mange av dagens politikere fronter kampen for gode arbeidsmiljølover, og vil ha "alle" i arbeid under gode forhold, og likevel så skitner de til hverdagen for svært mange ved å støtte slike lover som vi har og som har blitt foreslått.

     

    Ved ei full legalisering av bordellvirksomhet og annonsering av slike tjenester, vil det opprettes bordeller på privat initiativ. Det vi i dag kaller halliker, vil bli erstatta med daglige ledere. De vi i dag kaller prostituerte og så utskjellende kaller horer vil bli erstatta med ansatte. De ansatte vil få like kontraktsmessige rettigheter som enhver annen ansatt i Norge, og eierne og lederne av disse arbeidsplassene vil likestilles med alle andre eiere og arbeidsgivere.

     

    Det er flere måte å organisere et bordell på. Det kan f eks være gjennom fast ansettelse, eller at de som ønsker å selge sex kan leie rom. Dette kan avtales frivillig mellom de som ønsker å selge sex og de som eier bordellene.

     

    Kundene kan gå til disse bordellene og kjøpe tjenestene som de kan gjøre hos andre forhandlere og tjenesteytere i andre næringer. Salg og kjøp av sex vil dermed flyttes vekk fra gatene og salg vil skje på bordellene. Bordeller kan få sertifiseringer som HIV-fri mm., slik at kunder kan følge seg tryggere på tjenestene de kjøper.

  7. Kontakt skattemyndighetene enda ei gang og still de et ultimatum. Spør om de tolker dette som en hobby eller ikke. Det er å betrakte som næring dersom du driver virksomheten av egen regning og risiko, dersom virksomheten er av et visst omfang og dersom det er egna for å gå med overskudd på sikt, men siden man også har skattefritak på hobbyinntekter kan det i en del tilfeller være ei vanskelig tolkning.

     

    Du oppgir ingen tall, og vi har dermed ingen økonomiske verdier og pengestrømmer å ta til betraktning. Husk momsplikten ved import. Bortsett fra momsplikten som inntreffer ved ei omsetning på kr 50 000 innen en hvilken som helst 12 måneders periode, har du mulighet for momsfritak opp til omsetning på kr 140 000 dersom du starter en studentbedrift. Det må være minst to studenter for å starte en studentbedrift (SB). I en slik bedrift kan man også dele ut kapitalandeler i selskapet opptil kr 20 000.

  8. Ameibo ( http://www.ameibo.com ) er et nytt prosjekt av tidligere forretningsutvikler i TradeDoubler, Jacob de Geer.

     

    Fra webbutikken kan man med god samvittighet laste ned filmer lovelig -- gjennom BitTorrent P2P. BitTorrent blir ofte forbundet med fildeling og spredning av piratkopierte produkter, da dette er hva protokollen i størst grad blir brukt til.

     

    Det unike med Ameibo er at man som kunde får betalt for å være filtjener og la Ameibos andre kunder laste ned filmene fra deg. Dette vil være filmer du har kjøpt fra webbutikken sjøl.

     

    Mange av produktene er beskytta av DRM (Digital Rights Management), og en DRM-lisens vil være tilgjengelig for hver film du har kjøpt som krever dette.

     

     

    Jeg har sjøl prøvd tjenesten og den har fungert knirkefritt. Erfaringa mi er positiv. Nedlastningene maksa ut 10mbits-linja heile veien.

  9. Vi ser ikke ut til å ha like forutsetninger for gullstandard. La meg prøve å utdype dette mtp på innlegget ditt:

     

    Under gullstandarden er et visst beløp av pengeenheten representert ved ei viss gullmasse. Dette forholdet holdes konstant.

     

    Siden forholdet er konstant, vil det være slik at en banks gullmengde vil MINST tilsvare pengene den har utstedt.

     

     

    Man kan ikke regulere pengemengden for penger i sirkulasjon, uten å regulere gullmassen som er knytta til denne pengemengden i sirkulasjon. Pengemengden kan kun økes dersom det tilføyes gullmasse til gullbeholdninga. Vica versa, så kan pengemengden kun reduseres dersom det reduseres tilsvarende i gullmengden.

     

    Likeså kan man ikke regulere gullmengden uten å regulere pengemengden.

    Dersom alle pengene som er trykka er utstedt, kan man bare øke gullmengden, ikke senke den.

     

    Eksempel 1:

    En bank har 1 000 kg gull.

    Vi har 1 000 kr utstedte i penger fra banken, som er knytta til heile denne gullbeholdninga. (Bruker kr 1000 for å ha et enkelt eksempel).

     

    Mao vil 1kr være lik 1kg gull.

     

    Banken kjøper inn og tilføyer 1000 kg til gullbeholdninga si. Banken har nå 2 000kg gull.

     

    Vi har fortsatt at:

    1kr = 1kg gull

    1kr vil fortsatt tilsvare 1 kg gull.

     

     

    1kr vil ikke tilsvare 2 kg gull.

    1 kr er knytta opp til 1kg gull, og *kun* den massen gull. 1 kr er *ikke* knytta opp til gullbeholdninga i den andelen den krona utgjør av den totale pengemengden.

     

    Dersom banken ønsker å trykke og utstede penger for heile den nye gullbeholdninga si i samme pengeenhet som tidligere (kroner), kan den utstede opptil 1000kr til.

     

     

    Eksempel 2

    Samme startmengde på penger: 1 000kr

    Samme startmengde på gull: 1 000kr

    Vi knytter heile pengemengden til heile gullmengden. Mao, 1 kr = 1 kg.

     

    Banken vil redusere pengemengden med 500 kr.

     

    De må da bytte til seg 500 kr for 500kg gull.

    Da sitter de igjen med 500 kg gull.

     

     

    Vi har fortsatt for pengene som er utstedt at:

    1 kr = 1kg gull

     

     

     

     

    Det er riktig at jeg ikke ønsker en statlig sentralbank og at jeg ønsker et bankvesen uten reguleringer, dvs privatisert fullt utt. Dersom folk/markedet ønsker en sentralbank, må denne startes og operere på privat initiativ. Banker som ønsker å knytte seg til dens virksomhet vil frivillig mulighet til dette, dersom sentralbanken ønsker et forhold med denne banken. Gullstandarden skal ikke være en pålagt standard pr. lov. Det er opp til markedet å danne standarder. Gullstandarden er et uttrykk for min preferanse, og en type standard rasjonelle mennesker og bankaktører ville tilpassa seg til (dersom de fritt kunne). Man kan også se for seg tilsvarende standarder med f eks sølv.

     

    I dag verdsetter gull i dagens valutaer. Man vil ikke i en gullstandard måtte tilpasse pengeverdien etter markedsverdien på gull, siden pengeverdien vil være gitt i nettopp gull (husk at vi da har et fast bytteforhold).

     

     

     

    Eksempel 3:

    (For å forenkle eksempelet oppgir jeg gullpris pr kg, ikke ounce.)

    Markedspris på 1kg gull på tidspunkt X: 40 000 USD

    Markedspris på 1kg gull på et seinere tidspunkt Y: 50 000 USD

     

    Om vi i Norge knytter 100 000 NOK til 1 kg gull fra tidspunkt W (før tidspunkt X):

    Vi knytter mao 100 NOK til 1g gull i den norske økonomien.

     

    På tidspunkt X:

    100 NOK = 1g gull

    40 USD = 1g gull

    Mao. 1 USD = 2,50NOK

     

    På tidspunkt Y:

    Nå har prisen på gull økt fra prisen i X.

    100 NOK = 1g gull

    50 USD = 1g gull

    Mao. 1USD = 2,00NOK

     

     

     

     

     

    Om det er ustedt flere pengeenheter i økonomien, f eks DiskusjonDollar og CyanidPund, vil det fungere likt dersom disse også er knytta opp til en hensiktsmessig standard slik som gull.

    Jeg mener ikke at en felles valuta skal eksistere på tvangsgrunnlag i den norske økonomien.

     

    Kritikken din går i at det kan oppstå missforhold, men slike missforhold oppstår kun dersom penge- eller gullmengden manipuleres utenfor hva en gullstandard åpner for.

     

    Man kan ikke manipulere en gullstandard på måten du beskriver, uten å ta hensyn til at en viss pengemengde alltid skal ha et konstant forhold til en viss masse gull. Derfor er ikke spekulasjonsangrepene du nevner relevante.

    Det er faste valutakurser som er sårbare overfor spekulasjonsangrep. Under en fast valutakurs kjøper og selger sentralbanken utenlandsk valuta for å stabilisere kursen på hjemøkonomiens pengeenhet mtp. å holde den på et gitt nivå. Da åpner man for spekulasjonsangrep siden valutakurser appresierer og depresierer mot hverandre. Under gullstandard har man dog et fast bytteforhold mellom en pengeenhet og gull.

     

    Når man kjøper NOK v/gullstandard, kjøper man gull, vica versa med salg.

  10. En gullstandard er også umulig i dagens globale økonomi siden. Råvareprisene endres så raskt at det vil være umulig for en sentralbank regulere like raskt.

    Du antar at jeg ønsker en sentralbank i min økonomi, i såfall får det være en sentralbank på privat intitiativ siden dette er ingen legitim oppgave for staten. With that said: vil du utdype denne problemstillinga?

     

     

    Tror du burde ta deg et samfunnsøkonomikurs for du fortsetter denne diskusjonen.

    Om vi kunne ha en debatt uten ad hominem hadde jeg satt pris på det. For øyeblikket tar jeg universitetsfag i mikroøkonomi. I høst avla jeg universitetseksamen i makroøkonomi og fikk toppkarakter.

  11. Hvorfor har gull en "realverdi", og hva er den?

    Det jeg prøver å uttrykke er den verdien den har som et fordi det er en fysisk gjenstand som er en knapp ressurs.

     

    Hvordan kan det ha seg at gull har blitt dobbelt så dyrt i løpet av de siste tre årene, når inflasjonen har vært 1-2%?

     

    53% av all etterspørsel etter gull kommer fra Italia, USA, Kina, Tyrkia og India.

     

    Å investere i gull sikrer mot usikkerhet, risiko og ustabilitet. Ved usikkerhet i finansmarkedene velger mange å invstere i slik realkapital. Men det er også flere grunner til økt priser på gull. En observasjon å ta til betraktning her er trenden med en økende gullpris for en synkende dollarkurs (USD).

     

    Industrien og tannlegenæringa står for omkring 12% av etterspørselen etter gull.

    Industrien annerkjenner gull som et godt metall for bl a bruk sammen med elektronikk.

    Tannlegenæringa etterspør gull bl a pga gullets mostand mot bakteriekolonisering.

     

    Etterspørselen etter gullsmykker, pyntegjenstander o.l. av gull står for nærmere 70% av den globale etterspørselen etter gull.

     

    Dette er noen etterspørseler etter gull som har økt betraktelig de siste årene, og derav høyere priser.

     

    Hvordan kan det være stabiliserende å binde økonomien mot et metall som svinger så vanvittig i verdi?

     

    Eksempel

    Prisen på gull var ca $250 USD pr. ounce i april 1998, mot ca $920 i dag. Dette tilsvarer ei prisøkning på 368%.

    Men pengeenheten vi uttrykker prisene i har ikke en god bakomliggende verdi.

     

    Dersom $100 tilsvarte 1 tonn marmor, ville ett ounce gull naturligvis være verdt 9,2 tonn marmor.

     

    La oss si at 1 USD = 5 NOK. Da vil man måtte betale 4600NOK - nå - for å få kjøpe 1 ounce gull. Gitt den samme valutakursen, vil gull med samme stigende trend koste enda mer i NOK pr ounce enn dagens priser.

     

    La oss nå innføre en full gullstandard på pengeenheten og la oss kalle den "gullar":

    La oss si at vi satt 5000 gullar = 30gram gull.

     

    Da vil 1 gullar tilsvare 30/5000 = 0,006 gram gull.

     

    0,006 gram gull vil alltid være 1,-. Når du går i butikken og betaler med en 100-gullarsseddel betaler du i realiteten 0,6 gram (100 * 0,006 gram) gull. Seddelen er en banknota, en garanti, et sertifikat på en viss mengde gull.

     

    Som du sikker skjønner vil 1 kg gull alltid være 1kg gull, og 1,- vil alltid tilsvare den samme vekta i gull.

     

    Jeg skjønner heller ikke hvorfor denne store prisøkninga i gull er til bekymring for å bruke den som standard. Det betyr jo rett og slett at edelmetallet er ettertrakta, etterspurt og noe en vil ha. Det er et objekt en annerkjenner for dets gode egenskaper. Det seg være for å investere i, eller bruke som en råvare i industri eller næring.

  12. mens narkotika synes du er ok? Sikker på at du ikke har brukt noe slikt rett før du skrev dette? Vill nå påstå at å smugle 1kilo kokain burde være minst 10x strengere straff enn et lite tyveri. Men synes du selv at det er rett har du ytrings friheten med deg kompis.

     

    Min begrunnelse for legalisering av narkotika kan du finne ved å klikke her (en annen post på forumet).

  13. Mens den negative siden med dette er at man muligens påfører lovbryterene mer psykisk skade, og at det koster staten med tanke på mat osv.

     

    Innsatte, som måtte trenge det, kan få behandling i fengselet.

     

    Jeg ser for meg et system hvor enhver innsatt må jobbe for bedre kvaliteten på oppholdet sitt bakom murene. F eks, at alle mottar et minimum som klær, drikke og mat, men at en må jobbe for "luksus" som f eks TV, radio, ekstra lesemagasiner, osv.

  14. Ta straffene med ei klype salt. Det eksisterer for lite informasjon til å gi ei heilhetlig og god vurdering. De straffene det ikke står ubetinga bak hentyder på betinga straffer.

     

    Tagge en husvegg

    5-10 år + erstatning

     

    Kjøre i 140 km/t i en 50-sone

    Opptre uaktstomt og sette andres liv i fare + brudd på gjeldende veis lov: 20-25 år

     

    Motta arbeidsledighetstrygd på til sammen 40.000 kroner samtidig som man er i jobb

    Erstatning + 10år

     

    Stjele 40.000 kroner fra velferdskassa på arbeidsplassen

    Erstatning+ 10-15 år

     

    Slå ned og sparke en eldre dame i ansiktet slik at hun mister bevisstheten

    40-50 år ubetinga

     

    Være beruset og slå ned og sparke en jevnaldrende i ansiktet. Han mister bevisstheten

    40-50 år ubetinga

     

    Dumpe en moped i elva og gjøre krav på forsikringspremien

    Tilbakebetaling + tapte renter + 10 år

     

    Stjele en bil og kjøre ned en person som dør av skadene

    Dersom overlagt drap: 120-140 år ubetinga

    Dersom uaktsomt drap: 20-30 år (endog avhengig av forholdene, men dette er svært vanskelig å si mtp alt for lite informasjon. Kan godt være personen som blei påkjørt var skyld i det sjøl, og da stiller saken seg svært annerledes.)

    + Tyveri av bil: 10 år + evt. erstatning

     

     

    Drepe enn venn som har vært utro med kjæresten din

    Overlagt drap: 120-140 år ubetinga

     

    Smugle en kilo kokain

    Jeg mener alle narkotiske stoffer skal være legalisert både for bruk, oppbevaring og videresalg, mao alt kjøp og salg. Dette gjelder både private og næringsvirksomhet.

     

    Smugle 10.000 liter sprit

    Jeg mener alle restriksjoner og avgifter på import av alkohol skal fjernes. Dette gjelder både private og næringsvirksomhet.

     

    Stjele stereoanlegget på det kommunale ungdomshuset

    5-10 år + erstatning

×
×
  • Opprett ny...