Gå til innhold

lpride

Medlemmer
  • Innlegg

    165
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av lpride

  1. Megleren din har rett, det er bare sånn det er. De tre dagene er bare en slags betalingsfrist, og har ikke noe å si for rettigheter i forhold til aksjen. Kjøper man dem på tirsdag er man eier fra tirsdag.

    Jupp. Det er dette jeg har funnet ut nå. Takk for svar!

  2. Jeg lurer på noe angående ex-utbyttedato:

     

    I USA brukes uttrykket som den første dagen man ikke handler med rett til utbytte. Dette er typisk to dager før man må stå på bok som eier hos selskapet som skal vedta utbytte, siden det er 3 oppgjørsdager/likviddager på børsene. Dersom vi da sier at det er generalforsamling på en fredag og det er da en må stå som eier for å ha rett til utbytte, vil en da måtte handle på tirsdag for å ha rett til utbyttet. Onsdagen vil være ex-dividendedato.

     

    På Oslo Børs er det også tre likviddager. Kjøper man en aksje på tirsdag, står man som eier på fredagen. Men i Norge settes ex-dividendedato annerledes enn i eksempelet ovenfor. Typisk er det generalforsamling på dag X, og ex-utbyttedato på dag X+1. For å stå som eier av en aksje på en torsdag med generalforsamling, må en handle aksjen gjennom sin megler på mandagen. Men ex-utbyttedato settes likevel til fredagen.

     

    Jeg hørte med kundesupport hos megleren min, hvor jeg fikk som svar at det hadde ingenting å si med likviddagene, så lenge det ikke var ex-utbyttedag handler en inklusive rett og får dermed utbytte. Dette får jeg imidlertid ikke til å stemme med at en må handle før mtp tre oppgjørsdager. Dersom jeg forutsetter disse oppgjørsdagene og generalforsamlinga er på torsag, ex-utbyttedato er fredag, vil det da på tirsdagen, onsdagen og torsdagene handles med utbyttet prisa inn i aksjensverdi, men uten rett til utbytte.

     

     

    Dermed støter man borti noen motsetninger av svar.

     

    En annen grunn til å ha ex-utbyttedato etter generalforsamlinga, er jo at en da har et faktisk vedtatt et konkret utbytte å forholde seg til for å noterere uten utbytte.

     

    Men hvilken handelsdag forholder seg til dersom en ønsker å kjøpe med rett til utbytte?

    Hva er korrekt? Evt hva har jeg ikke tatt med i betraktning her?

     

    Takker for svar.

  3. Med fare for å røpe alt for mye, handler det om en som har slått ihjel et menneske til døde i fylla mens den personen var meget syk.

     

    Det høres veldig brutalt ut slik du putter det, men det er altfor vanskelig å komme med en konkret domsvurdering her. (Hvilket jeg ønsker å presisere nok ei gang mtp på mitt første innlegg).

     

    Jeg har en del spørsmål jeg kunne ha stilt deg om denne saken, men siden du ikke ønsker å gi ut detaljer, noe som er forståelig, skal jeg ikke spørre deg.

  4. theck1: jeg er heilt enig med Otth at overlagte drap bør straffes mye hardere enn drap uten forelegg.

     

    Jeg kjenner til altfor få detaljer angående den saken du tar opp, og er jeg mener at dersom en har opptrått svært uaktsomt med døden til følge for en annen person, skal dette tas til følge, menman kan likevel ikke begynne å snakke om strafferammer som blir gitt ved drap ved overlegg.

     

    Personer som er gjengangere innenfor å opptre svært uaktsomt, kan bli straffa hardere ved å ha blitt dømt gjentatte ganger.

  5. Det er riktig at incest er straffbart i Norge (uten at jeg støtter de lover som uloveliggjør incest).

     

    § 197. Den som har seksuell omgang med slektning i nedstigende linje, straffes med fengsel inntil 5 år. Som slektning i nedstigende linje regnes biologiske og adopterte etterkommere. 
    
    Endret ved lover 4 juli 1927 nr. 9, 15 feb 1963 nr. 2, 11 juni 1999 nr. 39 (i kraft 1 juli 1999 iflg. res. 11 juli 1999 nr. 663), 11 aug 2000 nr. 76. 
    
    § 198. Den som har samleie med bror eller søster, straffes med fengsel inntil 1 år. 
    
       Straff kommer ikke til anvendelse på personer under 18 år. 
    
    Endret ved lover 4 juli 1927 nr. 9, 15 feb 1963 nr. 2, 11 aug 2000 nr. 76. 
    
    § 199. Den som har seksuell omgang med fosterbarn, pleiebarn, stebarn eller noen annen person under 18 år som står under hans omsorg, myndighet eller oppsikt, straffes med fengsel inntil 5 år. 
    
       På samme måte straffes den som skaffer en annen seksuell omgang med noen som han selv står i et slikt forhold til. 
    
    Endret ved lover 15 feb 1963 nr. 2, 11 aug 2000 nr. 76.

    Kilde: http://lovdata.no/all/hl-19020522-010.html

  6. Jeg må si meg enig i phear00 og Otth når det handler om incest, som i seg sjøl ikke burde være en straffbar handling. Dersom to voksne mennesker frivillig velger å ha sex, bør de ha lov til dette uavhengig av om de er nært familierelaterte eller ikke.

     

    Utdraget som Vaio tar fra http://en.wikipedia.org/wiki/Incest:

     

    The majority of incest cases reported in scientific studies are between adults and prepubescent or adolescent children, and particularly between fathers or other male relatives, and girls. This is a form of child sexual abuse[1] that has been shown to be one of the most extreme forms of childhood trauma, a trauma which often does serious and long-term psychological damage, especially in the case of parental incest.[2]

    (Undertegnedes utheving)

     

    Dvs, disse sakene som har vist å være verst traumatiske mtp incest handler om seksuelt mishandling av barn. Dette er noe Otth eller phear00 aldri har gitt uttrykk for å støtte.

  7. Kjære vene.

     

    For det første lurer jeg på hvilke kriterier du har lagt til grunn for disse forskjellige strafferammene. Skal jeg tippe, har du bare synset ut fra hvor ille vedkommende forbrytelse er ifølge din egen magefølelse. Strafferetten er selvsagt mer prinsipiell og kompleks enn som så.

     

    For det andre lurer jeg på hvordan i all verden du kan mene slike straffer er rimelige sett i lys av forbrytelsenes forholdsvis banale karakter.

     

    For det tredje lurer jeg på hvor du vil hente alle pengene fra. Å holde folk sperret inne koster samfunnet temmelig mye.

     

    Kjære frevild

     

    Takk for spørsmålene. Ingenting av det du nevner kom frem i mitt innlegg om dette, siden jeg svarte kort og greit på spørsmålene som blei stilt.

     

    Jeg skal prøve å klargjøre det du spør om nå:

     

    For det første, har jeg for disse handlingene av "banal karakter", lagt hardest straff til grunn. Handlingene var beskrevet så kort, med lite detaljer, og jeg satt meg på den hardeste linja. Dette burde jeg ha presisert tydeligere. Det er vanskelig utifra slike korte beskrivelse av de kriminelle handlingene og dømme handlinga konkret og bra, noe jeg burde tatt mer høyde for og presisert.

     

    Når det gjelder kriminalitet, ønsker jeg å slå hardest ned på kriminelle handlinger i form av sedelighetsforbrytelser, vold, drap osv. Som du kanskje ser på straffene for å tagge vegger og stjele et stereoanlegg, ser du at jeg har utelatt betegnelsen "ubetinga". Med dette mener jeg at disse straffene kan gis betinga, f eks i form av bot i tillegg til lang prøvetid og et kortere fengselsopphold. I de "minst seriøse" tilfeller, kan også det kortere fengsesoppholdet utelates. Det kommer alltid an på hvilken karakter vi snakker om.

     

    Til eksempel nevnte jeg erstatning + 5-10 år for tagging på husvegg, snakker jeg da øvrige grenser som vil være betinga. Tagging av husvegg kan være alt fra en liten 5 cm spraya strek, eller det kan være større tagginger. Ei lang prøvetid under strenge betingelser vil gis i de værste tilfeller. Det kan også gi straffer i form av samfunnsstraff for mindre banale handlinger. Dette fikk jeg ikke nevnt i mitt første innlegg.

     

     

    Nå ser du kanskje at jeg ikke mener man skal hives inn store deler av sitt liv for enhver liten kriminelle handling en har begått. Dermed vil ikke kostnadende til kriminalomsorgen være så store som mitt første innlegg kanskje ga uttrykk for.

     

    Når det er sagt, ønsker jeg også å presisere at verre kriminelle handlinger både av økonomisk karakter ( f eks ran àla Nokas-ranet) og voldtek, voldsforbrytelser og drap skal straffes hardt (de tre sistnevnte hardest). Dette vil innebære mye lengre fengselsopphold enn vi er vitne til i dag i Norge. Dette vil sjølsagt koste penger. Jeg ser for meg en fengselsmodell hvor de innsatte tildeles det mest grunnleggende; klær, drikke og mat. TVer, ekstra leseblader, PCer, TV-spill, filmer, flere bøker osv skal anses som luksusgoder. Disse luksusgodene må en arbeide for. Det finnes mye fabrikk- og vedlikeholdsarbeid de innsatte kan jobbe med.

     

     

     

    Jeg håper dette klargjorde for det du spurte om. Dersom jeg har svart for vagt, for utydelig, noe jeg ikke har svart på i det heile tatt, om det er noe du vil ha utdypt eller om det er noe du er uenig i - hyl ut ! :)

  8. Jeg har redigert mitt opprinnelige innlegg etter ei nærmere gjennomgang. Jeg har derfor fjerna noen av de ubetinga dommene, og bare skrevet "x år" istedet for. Dette er fordi jeg følte at noen av straffene ikke sto heilt i strid med handlinga som var gjort mtp på de andre. Med å utelate ubetinga mener jeg at disse straffene kan gis som betinga dommer, f eks en andel av årene i fengsel + strenge betingelser for resten av tida.

  9. Og det finnes vel ingen sparekonto som gir bedre rente enn lånerenten.

    Jo, det gjør det. Det er faktisk en slik situasjon vi er vitne til i dag.

     

    Til eksempel:

     

    Boliglån hos Flekkefjord Sparebank til 6,446% effektiv rente.

    Banksparing hos Kaupthing til 6,75% effektiv rente.

  10. Det du kaller der er en udekket renteparitet, og de vil alltid rette seg opp ganske kjapt ved at valutaene endrer seg.

    Klart det at valutaspekulasjoner er risikosport.

    Det er ikke dithen på risikoene ved valutaspekulering gorber peker til.

     

    Han snakker om at forventninga til at renteparitet vil bli oppfylt. Vi har her to åpne økonomier med fleksibel valutakurs, og dersom en ønsker ei god avkastning er det ikke nok at renteforskjellene er av en slik karakter som de er fra mellom Island og USA.

     

    Dersom den islandske valutaen realappresierer (dvs styrker seg reelt) nok mot den amerikanske dollaren, til å gjøre opp for renter på lån og litt til, da snakker vi avkastning.

  11. Men hvem skal de ta? Skal de ta alle? Skal de ta 10 stk? Skal de ta de som er filma av Adressa?

     

    Ja, jeg har lest flere artikler om dette, og det kommer ikke klart fram hvem som er anmeldt.

    Det er ikke et problem det du tar opp. Forholdet er anmeldt, og personer kan knyttes til å ha vært med på eller medvirka til disse handlingene skal tas. De som kan tas, skal tas. Om så 1000 personer har vært med på ei eller flere kriminelle handlinger, men kun 100 av disse blir tatt, står det ingenting i veien for å straffe disse 100, sjøl om handlingene blei begått med 900 andre personer.

     

    Det er 30 000+ studenter i trondheim.

    Skal en betale 50 000kr, eller skal alle betale ca. 2 kr hver?

    Det vil ikke bli kollektiv avstraffelse av alle Trondheims studenter fra myndighetenes side.

    Det er kun de kriminelle som knyttes til forholdet som evt. blir straffa.

  12. Telefontid: Den siste uken i april er det utvidet åpningstid for veiledning til selvangivelsen:

     

    Mandag 21.04 - fredag 25.04: 08:00 - 21.00

    Lørdag 26.04 - søndag 27.04: 14:00 - 21.00

    Mandag 28.04 - tirsdag 29.04: 08:00 – 21.00

    Onsdag 30.04: 08:00 – 24.00

     

    Normal åpningstid er 08:00 -15:30 (Om sommeren til kl 1500)

    Ring gratis til Skatteetaten: 800 80 000.

    For mobiltelefon gjelder egne satser. Fra utlandet: +47 22 07 70 00.

     

    http://skatteetaten.no/Templates/KontaktFo...;epslanguage=NO

×
×
  • Opprett ny...