artie

Du skriver et brev til vedkommende der du redegjør for størrelsen på og grunnlaget for kravet, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 litra f.

Så venter du 14 dager og skriver en utleggsbegjæring til namsmannen i kommunen vedkommende bor i og venter på at de trekker vedkommende i lønn.

Det finnes maler for dette på nett.

Levetid mellom 20 og 40 år, typisk og påregnelig skade ved kjøp av gamle hus.

I dag eier dere altså leiligheten med en halvpart hver.

Det du ønsker å gjøre er å kjøpe han ut. Du har fått refinansiert lånet, men du må likevel kjøpe han ut. Hva skal bestemme verdien av leiligheten? Skal du bare overta forpliktelsene for lånet? Hva med prisstigning m.v.?

Tror du han kommer til å godta dette?

Spørsmålet du stiller oppstår jo først i det øyeblikket salget er gjennomført.

Etter at eksen din har solgt sin halvpart til deg har han ikke noen rett til å bo der med mindre dette avtales.

Men husk på at du ikke har solgt ennå og dersom han innser at om han kun lar deg kjøpe opp hans del av lånet taper han sannsynligvis penger, noe som kan medføre at han vil kreve noe mer.

Sørg for god skriftlig dokumentasjon i forbindelse med salget.

Eg sier ikke at vedkommende SKAL ha noe igjen, men viser bare til at det kan være aktuelt og at det ikke er utelukket i fra rettspraksis som artie skal ha det til.

 

Jeg sa hovedregelen og at det er uaktuelt slik det fremstår av faktum i den saken her.

Whatthehell, jeg kan vel like gjerne kaste bort fem minutter om morgenen på å skrive mer.

Det er etter rettspraksis klart at det i samboerforhold kan oppstå pengekrav fra en av samboerne basert på restitusjons- og berikelsesbetraktninger. Dette er likevel en unntaksregel, og adgangen til å kreve dette synes begrenset.

For at dette skal være aktuelt må det foreligge en berikelse, og det må være rimelig å tilkjenne vederlaget i den konkrete saken.

Regelen er en "kan"-regel på samme måte som tilsvarende regel i ekteskapsforhold. Dette taler for en konkret helhetsvurdering. Tidsmomentet har betydning. I samboerforhold er det vel naturlig å praktisere regelen lempligere til gunst for eier, særlig dersom tiden som har gått ikke er lang og samboerne ikke har felles barn.

Av Rt. 1984 s. 497 følger det blant annet at det har betydning om pengene er brukt i felles interesse, om eieren likevel ville utført arbeidet selv om samboeren ikke ville det, og det synes også å være slik at bidraget må være vesentlig.

Jeg gadd ikke lete så mye men i LA-2006-34837 fikk en samboer gjennom 19 år gjennomslag for sitt berikelseskrav ettersom det vesentlige av samboerens inntekter ble benyttet til underhold av barn. Kvinnen ble tilkjent NOK 800.000.

Som sagt over garanterer jeg at OP kan glemme berikelseskrav i denne saken. Det foreligger heller ingen berikelse. OP som er leietaker har en gunstig leie.

Forøvrig kan man alltid ødelegge tråder med å komme med alle tenkelige unntak fra en regel, men jeg ser ikke hva vitsen er med det. Hovedregelen gjelder klart i dette tilfellet.

Eg sier ikke at vedkommende SKAL ha noe igjen, men viser bare til at det kan være aktuelt og at det ikke er utelukket i fra rettspraksis som artie skal ha det til.

Jeg sa hovedregelen og at det er uaktuelt slik det fremstår av faktum i den saken her.

Ved hjelp av løgn har en eiendom uten odelsrett blitt gitt til den personen som hadde hatt odelsrett, som nå kommer til å selge den, og har sagt at han aldri kommer til å bruke gården, og har kjøpt den på odelrett for å selge den (Til over 15-20 mil). Vi visste ikke dette da, vi trodde at gården skulle brukes. I et advokatbrev står det at han ikke bryr seg om det er odelrett eller ikke.

 

Det vi ønsker oss er en rettferdig del av arven.

Finnes det noe skriftlig som bekrefter at denne personen mottok eiendommen som om det var en odelsrett i forbindelse med arveoppgjøret?

Foreldelsesfristen for lån er på 10 år, jfr foreldelsesloven § 5 pkt 2, i motsetning til alminnelige fordringer som foreldes etter 3 år.

 

Jeg mener det er veldig tvilsomt å hevde at noen låner bort over 300 000 kroner uten sikkerhet og uten noen som helst form for skriftlig avtale. Bevisbyrden ligger i alle tilfelle på den som hevder at noe er sant, men det er ikke nødvendig med skriftlig avtale. Vitner, hans egen forklaring, o.l. kan godt tjene som bevis i retten. Det samme kan motpartens forklaring.

 

En bankoverføring alene er for så vidt ikke noe bevis i den ene eller den andre retning. Den kan bare bevise at pengeoverføringen tok sted. Men man kommer langt med omstendighetene rundt: Hvis vennen ikke var i noen dårlig økonomisk situasjon (og ikke på annen måte hadde behov for pengene) tilsier det at det ikke var noe lån. Man låner jo ikke penger man ikke trenger.

 

Men i en sak der det er ord mot ord vil den mest troverdige forklaringen vinne.

Istemmer det krikkert sier her, det vil ha formodningen mot seg at man gir noen et lån uten å skaffe seg et gjeldsbrev.

Ettersom det er 7-8 år siden dette beløpet ble overført, ville det også vært naturlig, dersom det var tale om et lån at det har funnet sted en form for nedbetaling ila. disse årene.

Så morsomt vi har det når vi finner på regler?

Morsomt

 

http://www.jussbuss.no/files/File/Sambo-ksi%20ENDELIG.pdf

Og du mener denne pdf-filen gir hjemmel for at dersom jeg møter en dame som flytter inn i min leilighet og betaler meg 4000 i måneden har krav på penger fra meg dersom det blir slutt..?

Leie ut?

 

Du leier ikke ut når du får en samboer. Man flytter sammen. Og kjøper felles eiendeler, har tildels felles økonomi der begge bidrar etter evne.

 

Dersom det skulle gå galt en dag, så tar man med seg ut det man hadde med seg inn. I dette tilfellet hadde han en leilighet med lån på 1,8 mill med seg inn. Dersom lånet er blitt mindre har begge bidratt til nedbetalingen. Og følgelig skal den som sitter uten leilighet etterpå ha noe igjen for den innsatsen som ble gjort under samboerskapet.

Så morsomt vi har det når vi finner på regler?

Dersom du er samboer vil jeg anbefale at du skaffer deg en samboerkontrakt snarest.

Hovedregelen er langt fra det du beskriver, selv om man i enkelte tilfeller kan fremme berikelseskrav.

Som eier kan jeg råde fritt over mine eiendeler. Jeg kan låne dem bort, leie dem ut og generelt sett benytte dem til hva jeg vil.

Spørsmålet er vel heller hvorfor du mener det er rettferdig at min eierandel skal vaskes ut over tid bare fordi jeg velger å leie den ut?

Mye crap i den tråden her, hunus er vel en av få som treffer.

Om du bare betaler 4000 kr i måneden kan du glemme alt som har med eierandeler å gjøre.

punktum.

Jeg ønsker ikke en krangel på forumet her på grunn av noen abstrakte grændisbilder som jeg syntes hadde et ok uttrykk, men jeg vil likevel presisere at det ikke var meningen å komme "med en tirade av motangrep" mot deg d0ppler.

Forsøkte å være morsom ved å fokusere på at et bilde ikke kan være ingenting.

Forøvrig passer jo beskrivelsen din av bildene på alle abstrakte bilder. Eksistensiell setter heller ikke pris på dem, og det er jo en ærlig sak.

Personlig likte jeg noen av bildene, og jeg postet dem vel her for å se om noen andre kanskje gjorde det også. Syntes det var merkelig at en grandiosa kunne se ut som så mye rart.

Et interessant spørsmål er jo om det ville hatt noen betydning om dere visste at det var en grandiosa. Kunne dere da sett det "morsomme" i bildene?

Den andre grunnen til at jeg posta dem var at jeg ville ha sympati. Det suger å bli vekt av en brannalarm tidlig om morran. :-)

Edit:

@Snikpellik Jævlig kul lyssetting i bildet

Kjære vene artie, disse 3 bildene er jo ingenting. Ingenting i fokus, og bare søl. Virker som du tilfeldigvis har kommet bort i utløseren uten å se hva du har tatt bilde av.

Det er vanskelig å fotografere ingenting, har jeg klart det ser jeg for meg at jeg blir verdensberømt.

At <ingenting> ikke er i fokus gjør det jo naturlig å anta at <ingenting> ikke skulle være i fokus.

At du ikke liker bildene er en helt annen sak.

Forøvrig er <ingenting> en svidd pizza grandiosa jeg våknet opp til rett før klokken 7 i morrest.

Personlig synes jeg bildet av <ingenting> og at <ingenting> ikke er i fokus beskriver følelsen av å våkne bakfull og jævlig til en svidd grandis på en nokså god måte.

Forøvrig trodde jeg denne tråden, i motsetning til "bildekritikken" var et sted der man kunne legge ut de bildene man ville, uten å måtte bekymre seg om man har <noe> på dem i motsetning til <ingenting> og hvorvidt dette er i fokus eller ei.

Du har forresten helt rett i at en svidd grandis er "søl".

For å gå tilbake i tid, den gang tomta vår ble delt i sin tid, fikk naboen som bor innenfor oss tinglyst bruksrett på 30 kvm av vår tomt for å bruke til parkering.

 

Regner med at det er for at hennes hus ligger innenfor vårt, og hun har ingen adkomst til sitt hus. Hun har i 30 år parkert på 30 kvm av vår tomt.

 

Nå har det seg slik at det finnes en 3. tomt innenfor våre, som på den samme tid ble tinglyst at om det bygges hus der, må vi eier av alle 3 tomtene være med på å betale vei, som da delvis skal taes av vår tomt.

 

Nå i sommer fikk vi nabovarsel om at det skal bygges en 2 mannsbolig innenfor huset til naboen, vi skrev at vi først måtte vite kostnader på veien før vi evt. godkjente tegingene. Vi fikk til svar at de skulle ta kostnadene.

 

Naboen blir dog ikke enig med de. Hun vil ha sin parkering der hun alltid har hatt den. Arkitektfirmaet forslår å lage en parkeringsplass inntil huset hennes, og hun går kun med på det - om hun samtidig får beholde plassen hun alltid har hatt på vår tomt.

 

MEN bortenfor parkeringsplassen hennes på vår tomt, er det ikke mer tomt å ta av, så det vil evt. resultere i at de må sprenge fjell som står på vår tomt - og dette vil koste MASSE - og da må i såfall vi være med på å betale for dette har vi fått beskjed om fra utbyggeren.

 

Man skulle tro at hennes tinglyste bruksrett vil forsvinne om hun får egen parkering utenfor sitt eget hus eller?

 

Arkitekt firmaet hadde også foreslått for naboen å lage en gjeste parkeringsplass på et annet sted på vår tomt, det kan de da vel ikke? Og også hadde de planer om å feste alle 4 sine postkasser på vår garasje, samt å ha alle sine 4 søplekasser på vår tomt?!

 

Vi føler oss veldig overkjørt og rådvill, kan utbygger gjøre som han vil med store deler av tomta vår - uten å høre med oss? På de opprinnelige planene er det kun en vei som er bygget i utkanten av tomta vår - på samme sted som naboen parkerer nå - inntil fjellet. Ikke noen parkeringsplass på gressplenen vår etc.

 

Hvem bør vi kontakte for å greie på vår rett oppi dette? Huseierenes Landsforbund, advokat, kommunen?

 

Hjelp

__________________

Hei,

Bruksretter reguleres av servituttloven (lov um særlege rådighetar over framand eigedom).

Dette er en komplisert sak og det ville vært en fordel å vite ordlyden som beskriver rettighetene fra de tinglyste dokumentene.

Når det gjelder nabo A's rett til parkeringsplass finnes det to personer som har mulighet til å gjøre endringer i denne. Det er dere, som eier av den tjenende eiendom og nabo A selv. Reglene for endringer av servitutter finner dere i servituttloven § 5 - 7.

Nabo B kan således ikke bygge nabo A en ny parkeringsplass på egen tomt og kreve at nabo A skal benytte denne.

Når det gjelder veiretten fremkommer det ikke om plasseringen av en eventuell vei også fremkommer av det tinglyste. Det som er klart er at nabo B har krav på adkomst til egen tomt.

Når det gjelder kostandene ved utbyggingen av veien og det ikke er avtalt et bestemt lede må det være opp til den tjenende eiendommen å bestemme hvor veien skal gå. Ettersom alle skal dekke kostandene vil det være naturlig at deres behov for en lite sjenerende vei må veies opp mot kostandene. Bygger dere eksempelvis en tunnel er det klart at dere ikke kan kreve at de øvrige eiendommene skal betale for dette.

Det følger av ovennevnte at det etter min mening ikke er mulig for nabo B å bestemme hvor veien skal gå. Dersom de vil sprenge fjell for å få en ønsket plassering må dette dekkes av nabo B.

Men dette forutsettes at det ikke er tinglyst at veien skal gå gjennom et sted der det er nødvendig med sprenging.

Spør om du lurer på noe mer.

Hei,

 

<snip>

 

Hei,

jeg leste gjennom hele innlegget ditt.

Klagene fra borettslaget er følgende:

- parkeringsplass benyttet som lagringsplass

- klager på fest og bråk

- klager på hygieneforhold (ekskrementer og søppel)

Som du helt sikkert ble informert om da du valgte å kjøpe en leilighet i et borettslag er at du ikke har full rådighet over din eiendom. Borettslaget ved generalforsamlingen kan eksempelvis bestemme seg for å renovere, bygge friarealer og liknenede, og alle andelshaverne må da være med å bidra dersom forslaget går gjennom.

På samme måten bestemmer generalforsamlingen vedtektene for borettslaget. Disse kan du be om å få utlevert og når noen klager kan du kreve å få vite hvilken vedtekt de mener du har brutt.

Uten å foreta en dyp, juridisk analyse vil jeg si at det er naturlig at parkeringsplassene i et borettslag benyttes til parkering av kjøretøy. Tenk om alle skulle ha benyttet disse som en form for midlertidig oppsamlingsplass for søppel.

Når det gjelder platene og hundebæsjen er jeg mer usikker. Dersom du har utført midlertidige husarbeider må du få lov til å lagre plater og lage litt estetisk sjenanse og om det ligger én uttørket hundebæsj på verandaen din er vel dette noe naboen må tåle.

Men alt det jeg skriver ovenfor kan ha motsatt løsning. Dette avhenger av hva dere (borettslaget) har bestemt.

Mitt råd til deg er å spørre disse folkene som kommer med klagene om hvilket grunnlag de har for påstandene sine. Dersom de kan vise til en vedtekt som sier at det du gjør er i strid med borettslagets regler må du forholde deg til dette.

Jeg forstår at du føler deg forfulgt, og det virker jo som du har rett i at dette også er tilfellet. Dessverre hjelper ikke dette, dersom du faktisk gjør noe du ikke skal gjøre.

I et tilfelle som dette har det heller ingen relevans at du har problemer. Ikke for å være kald, jeg føler med deg, men det betyr dessverre ingenting her.

Lykke til!

Forøvrig ville jeg bedt om skriftlige henvendelser fra styrelederen. Dersom de kommer med en rekke påstander på forskjellige grunnlag vil jo dette gi en sterk presumsjon på at de er ute etter å ta deg. Slik dokumentasjon kan være nyttig med tanke på mulige fremtidige konflikter.

Dersom noen lurer kan selvfølgelig ikke huseieren kreve betaling fra en samboer som ikke er kontraktspart.

Det eksisterer ikke noe rettsgrunnlag for å kreve betaling i dette tilfellet.

Dette er særlig klart i dette tilfellet der pengene har gått fra samboeren til leietakeren for så å gå til utleier.

Problemstillingen ville vært mer interessant dersom betalingen hadde gått med en halvpart fra begge beboerne til utleieren og leieforholdet hadde en viss varighet.

Lørdag 06.53, 54 og 55 heter bildene.

Finnes det noe forbud mot å foreta lydopptak av en hel hovedforhandling i en straffesak og evt. hvilken lovparagraf? Altså uten at noen av de andre aktørene er opplyst om forhandlingen blir tatt opp. Har det noe å si om man er part eller bare tilhører?

Dessuten; finnes det begrensninger i hva man evt. kan bruke et slikt opptak til? F.eks. hvis aktor serverer retten noe som beviselig er løgn, kan man da oversende lydopptaket til pressen? Vil lydopptaket kunne benyttes som bevis eller forøvrig ha noen betydning i en evt. anke eller i en ankeforhandling? Eller vil lydopptaket måtte avskjæres som bevis?

Et poeng bak tvisteloven er vel at alle hovedforhandlinger skal tas opp, både med lyd og video slik at de kan benyttes i ankeinstans.

Eksigibelt gjeldsbrev er dog en fordel, altså et gjeldsbrev der skyldner godtar at kravet pluss renter og eventuelle omkostninger ved inndrivelsen kan inndrives uten dom (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 a).

 

For at et eksigibelt gjeldsbrev skal være gyldig må skyldnerens underskrift være bekreftet av to myndige vitner, eller dommer, lensmann / lensmannsbetjent, namsmann / namsfullmektig, advokat / -fullmektig, revisor (statsautorisert eller registrert), eiendomsmegler (autorisert), inkassobevillingshaver i tjeneste, eller notarius publicus (tingretten).

Indeed, men etter vedtakelsen av tvfl. § 7-2 f er det ikke like viktig som før.

Når det gjelder selve skaden er jo ikke dette noe som du kan sette det offentlige maktapparatet bak. Du utbedrer den, så sender du regningen til foreldrene.

Dersom de ikke betaler den går du til namsmannen og får utlegg. (ansvaret deres er begrenset til beløp stort 5000 NOK)

hmmm.. får ta turen opp til verkstedet en av dagene, så se hva det vil koste. Så får jeg ringe dem og si at det er det de må betale.

 

Tror vel ikke at jeg får noe, men det er jo verdt å forsøke.

Ta med utskrift av lovhjemmelen for erstatning, overlever den i hånden på dem. Selv om de ikke forstår teksten, så får de få noen til å oversette den for dem.

 

Husk også på å minne dem på at du har et vitne som kan bekrefte at de faktisk forsøkte å unnlate seg ansvar ved å prøve å stikke av. Forsøk på å stikke av fra et biluhell er straffbart, og selv om de i ettertid skulle komme på andre tanker, så har de allerede begått lovbruddet. Og til tross for at det strengt tatt var ungen som forårsaket skaden, så var det jo foreldrene til stede og kunne (skulle) handle forsvarlig.

 

Litt tvilsom juss dette her, men du kan jo ta med utskrift av denne loven også. Det vil kanskje hjelpe på deres villighet til å gjøre opp for seg.

Jfr. Vegtrafikksloven http://www.lovdata.no/all/hl-19650618-004.html § 12, 3.ledd, siste punktum

 

 

§ 12. Plikter ved trafikkuhell.

(3.ledd, siste punktum)

Har trafikkuhell voldt materiell skade, og det ikke er noen til stede som kan vareta skadelidtes tarv, skal den som har voldt skaden, snarest mulig underrette skadelidte eller politiet om uhellet.

 

Og straffebestemmelsen kan vi lese i § 31

§ 31. Alminnelige straffebestemmelser.

(1.ledd)

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, straffes med bøter eller med fengsel inntil ett år, dersom forholdet ikke går inn under strengere straffebud.

 

 

Man kan jo også spekulere i om hvorvidt det manglet på tilbørlig tilsyn av ungen siden han klarte å kjøre inn i en parkert bil selv om foreldrene var i nærheten. I så fall er foreldrene erstatningsansvarlige for hele skaden. Kompisen din er vel den nærmeste til å bevitne det.

 

G

Mener Gaidaros at en barnesykkel er en motorvogn?

Lettøl eller alkoholfritt-øl er også øl. Prøv det i stedenfor hvis du trenger en øl til strandturen eller når du skal nyte en øl i parken.

Lovbestemmelsen som kommer til anvendelse er alkoholloven § 8-9.

Det er servering og konsum som ikke er tillatt på offentlig sted.

Svaret er at dersom politiet ikke ser deg konsumere alkoholen er det bare å unnlate å drikke når du oppdager politiet. Det er ikke ulovlig å ha en åpen ølboks i handa.

Om politiet begynner å tømme ut ølboksen din ville jeg spurt betjenten på en vennlig måte om hvor han mener han får hjemmel til å destruere min private eiendom.

Skikkelig høyt nivå her...

Om du klarer å finne svaret på spørsmålet ditt selv beviser du både at du er intelligent og at du passer som jurist.

Tatt med EOS 500D og kitobjektivet forrige helg.

Mye snø over 700 meter i Tromsø for tiden. Bildet er fra Sollidalsaksla.