artie

Jeg inngikk avtale med en nettbutikk om å selge varer for dem via "egne" sider som ble opprettet for meg. Jeg kunne ikke ha vært helt i vater da jeg gjorde dette, men det er for sent å angre. Det funket iallfall svært dårlig på alle måter å samarbeide med noen unger på andre siden av landet og som jeg aldri engang traff, så etter ikke veldig lenge sa jeg opp avtalen. Greia er at de påstår jeg skylder dem penger enda 1 1/2 år etter, og inkassobyrået sender meg stadige krav, enda jeg naturligvis har levert begrunnede innsigelser gang etter gang, og sendt dem utførlig regnestykke som bevis på at kreditor har fått sitt. Det virker som de ikke engang ser på det jeg sender, jeg mottar aldri noen respons annet enn nye inkassokrav. Nå truer de med tvangsinndrivelse. Jeg har f ikke sett makan. Hva gjør man i slike tilfeller? Det er jo som å slå hodet i veggen. Jeg kan jo ikke bare gå med på dette. Jeg hadde med meg en person som objektivt regnet på dette sammen med meg, så jeg er 100 % sikker på at jeg ikke skylder dem noe som helst, vi fant faktisk ut at jeg heller hadde betalt noen kroner for mye. Det disse personene har sendt meg som "oversikt" er som et lappekaos, de greier ikke engang å sette opp tallene oversiktlig, enda det dreier seg faktisk ikke om større regnskap enn en A4-side.

Håper en eller annen kan gi meg noen tips. På forhånd takk.

Hei, har lest gjennom diskusjonen her. Det er ikke noe formkrav til innsigelser fremsatt etter inkassloven § 17 annet ledd.Så dette med e-post bør være uproblematisk.

Har inkassoselskapet besvart dine innsigelser eller sender de kun ut et nytt krav uten å ta stilling til din påstand?

Kan man spørre hvor mye det omstridte beløpet er på?

Jeg lekte Lulus folkens og forsøkte å være morsjom.. Men takk for svarene.De tiltredes for øvrig i det vesentlige.

God lørdag <3

Nå sauser du I ALLE FALL sammen snørr og bart.

 

Men hva med sånn Nigeriamail da? Mener du at det skal være bindende for de som mottar den?

 

Utformingen av en standard Nigeriamail er som et tilbud. I hvilken jurisdiksjon er et tilbud bindende for mottakeren?

Men det er jo ingen som forstår språket og da blir det jo bindende om de svarer.

Nå sauser du I ALLE FALL sammen snørr og bart.

Men hva med sånn Nigeriamail da? Mener du at det skal være bindende for de som mottar den?

noe jeg fant på gulvet.

 

Love it, men likte det nesten bedre i farger (fargen på sko og lepper passa jævlig godt med resten imho).

Forøvrig; på forsiden din står det "modell bilder" men det heter modellbilder. Håper det går greit at jeg påpeker det.

Du har ikke rett til å ta bilde av folk uten samtykke. I alle fall ikke rett til å bruke bildene. Når det gjelder politi, så er jeg ikke forundret om det fins ytterligere innskrenkinger.

 

Uanskvett, lite klokt. Du kunne heller ha gjort som de sa og brukt de 6000 på et nytt objektiv e.l.

 

Det er vel forskjell på å ta bilde av en person og å ta bilde av en hendelse?

Det finnes ingen lov som sier at det er ulovlig å TA bilder av gjenkjennbare personer på offentlig sted.

Dersom noen jeg kjenner hadde blitt pågrepet av politiet hadde jeg tatt opp mobilkamera med engang.

Men ja, man kan PUBLISERE bilder uten samtykke i enkelte situasjoner, dette følger av åndsverkloven § 45 om jeg ikke husker fiel.

En kan jo lett forandre og jukse med en løs/ikke-signert elektronisk tekst.

 

Sender du meg en e-post med tilbud om å selge meg bilen for

150.000 kroner - så kunne jeg forandre dette til 100.000 kroner

og påstå at du tilbød dette. Hva da?

Bare for å svare på dette spørsmålet. Etter avtalelovens system ville dette vært et nytt tilbud dersom du bare svarer: " Jeg kjøper den for 100.000". Som selgeren kan akseptere eller ikke.

Om du derimot hevder at dere har truffet en avtale og at selgeren egentlig skrev 100.000 i sin opprinnelige e-post blir det et spørsmål om en slik avtale har kommet i stand.

Selgeren vil gjerne ha en kopi av den opprinnelige e-posten han skrev. Noe som vil tale for at en slik avtale ikke er inngått. Man vil se på hvilken årsmodell og hvilken type bil det er snakk om for å se om det synes naturlig/ rimelig å selge en slik bil for 100.000. ++++.

Det kreves ikke et skriftlig, signert dokument for å hevde at det er inngått en avtale.

Selvfølgelig ikke. Det må komme frem av aksepten at det er et svar på tilbudet, jfr ordlyden i § 2 "[...] svar, som antar tilbudet (akcept)". § 6 annet ledd forutsetter det samme. Gir du meg et tilbud og jeg svarer med "" er ikke det en aksept.

 

Hvor tydelig det må være avhenger av den konkrete situasjonen. Sender du meg eksempelvis en SMS med "Vil du kjøpe bilen min for 15 000?" og jeg svarer "Ja" så blir ikke det en uforbindtlig aksept bare fordi jeg ikke skrev "Ja, jeg vil kjøpe bilen din for 15 000".

 

Jeg mener at jeg en gang har hørt at e-post ikke er juridisk bindende.

Er dette riktig? Og i så fall ville vel sms heller ikke være juridisk bindene?

 

En kan jo lett forandre og jukse med en løs/ikke-signert elektronisk tekst.

Sender du meg en e-post med tilbud om å selge meg bilen for

150.000 kroner - så kunne jeg forandre dette til 100.000 kroner

og påstå at du tilbød dette. Hva da?

 

Jeg ville selv anta at sms ikke er juridisk bindene og at slike

meldinger bare kan sees på som "løst snakk" som jeg automatisk

sletter uten tanke på innhold.

 

Og har det ikke nylig kommet en regel om at en i forretningsmessig

sammenheng bare kan avtale skriftlig? Dvs muntlige forretningsmessige

"avtaler" med usikkert innhold er ikke gyldige lenger i mange sammenhenger?

Og er det ikke slik at i f.eks. amerikansk rett (USA) så er dette enda mer

presisert enn i Norge? Dvs det skal der være nesten håpløst å "hevde" at en

har avtalt noe muntlig dersom motparten bestrider dette. Dvs en er der

mer formell og muntlighet er ikke å betrakte som annet en "høflighets-snakk"

på linje med "God Jul" ?

Etter norsk rett er en muntlig avtale like bindende som en skriftlig. Du kan også godta en avtale ved en handling. Dersom du går på bussen godtar du eksempelvis busselskapets vilkår for frakt av passasjerer. I enkelte tilfeller kan du også bli bundet ved å forholde deg passiv.

Men det er en forskjell på en avtales tilblivelse, og tolkningen av en eventuell avtale.

For tilblivelsesspørsmål vil en part typisk hevde at en avtale er truffet. Dersom den er truffet muntlig vil selvfølgelig denne parten som har bevisbyrden ha en vanskelig jobb med å bevise dette. Men i denne vurderingen vil alle e-poster, smser og andre faktiske omstendigheter tjene som bevis.

Dersom man er enig om at man har kommet til en avtale, men er uenig om innholdet blir det spørsmål om avtaletolkning og her er det store forskjeller mellom USA/ England og Norge. I Norge er vi primært ute etter det subjektive, hva mente hver av partene da de skrev under denne kontrakten og hva burde de forstått at den andre parten mente, mens det i USA er spørsmål om hva som står i selve kontraktsdokumentet.

Terskelen for å gi en e-post som ble sendt fra en part for å klargjøre noe, men som ikke er en del av kontrakten, avgjørende vekt ved tolkningen er MYE lavere etter norsk rett, enn etter angloamerikansk.

EDIT: Jeg skriver forøvrig fra hofta så alle er velkommen til å arrestere meg for eventuelle feil.

Dead space? Skummelt og genial atmosfære.

Men ville det ikke være rimelig at den som sendte sms måtte måtta bekreftelse "melding mottatt" før en slik sms kan oppfattes som en aksept?

 

Jeg ville ihvertfall aldri bare sende en sms og så anta at jeg dermed hadde leidd

en hytte for helga :-)

 

Personlig sjekker jeg ikke sms på telefonen - en "aksept" av avtale i form av et røyksignal ville fungere bedre for meg :-))

Som krikkert sier vil man da kunne lure seg unna akseptens rettslige virkninger. Dessuten har den som gir tilbudet full rådighet over en eventuell akseptfrist. I den grad man kan snakke om en risiko ved å utstede tilbud synes det rart å si at risikoen er at folk kommer til å akseptere det når det presumtivt er hele formålet med å gi et tilbud.

Krikkert har gitt en god oppskrift på løsningen av oppgaven (start med ordlyden og sammenlikne med "kommet til kunnskap".

Så kan det nevnes (som også Krikkert sier) hvorvidt aksepten har kommet frem i tide. Men om oppgaven er gjengitt presist ville jeg bare nevnt dette kort ettersom den ikke legger opp til en slik drøftelse etter min mening.

Ok, jeg trodde det var en selvfølge og lot være å skrive det, men det er et avløp for vannet som skal komme ut av vaskemaskinen, men dette henger på veggen. Det som har lekki har kommet fra undersiden av vaskemaskinen.

Hadde jeg vært deg ville jeg kontaktet noen som kunne bidra til tørking av rommet sporenstreks for å minimalisere skadene og jeg ville varslet huseier.

Så får du eventuelt høre hva huseier sier før vi begynner å se på det rettslige.

Her er saken: Jeg kom ut fra en uteplass i helgen, klokken var vell rundt 1 - halv 2.

Jeg får vite at en kompis av meg har kranglet med en dørvakt og havnet bak i politibilen som også står utenfor. Jeg tar opp kamera og knipser 2 bilder. Den ene politimannen kommer da bort og spør meg hva jeg tror jeg holder på med. Jeg sier at jeg kun tar noen bilder og at jeg har full rett til å ta bilder hvis jeg vil. I samme tidspunkt kommer det bort en annen kamerat av meg, som jeg gir kamera til. han går litt vekk og tar 2 bilder av når jeg snakker med tjenestemannen. (Han står med ryggen til, umulig å se ansiktet på ham). Politimannen går så bort til kompisen min og forlanger å få bildet slettet. han tar så fatt i kamera etter at jeg har sagt klart til ham at han ikke har rett til å slette noen av bildene. han får så nok av at jeg har konfrontert ham om det, at han kaster meg inn i bilen og kjører meg til stasjonen hvor jeg tilbringer natten og får en koselig morgen med pålydende 6000 i bot.

 

Begrunnelsen var at jeg hadde hindret politiets arbeid.

 

Håper noen kan komme med noen innspill om hva som er rett og gale oppi det hele her

Nå som vi er over i det ordentlige forumet kan du jo få et ordentlig svar.

Forelegget er begrunnet i strl. § 326 første ledd:

§ 326. Med Bøder eller med Fængsel indtil 6 Maaneder straffes den, som

1. hindrer eller søger at hindre en offentlig Tjenestemand i den lovlige Udførelse af Tjenesten ]

Spørsmålet er således om det å fotografere en pågripelse kan sies å enten hindre eller søke å hindre utøvelsen av tjenesten.

Det er vel forsvarlig å si at både direkte og indirekte handlinger kan hindre tjenesteutøvelsen. Men etter min mening må det kreves noe mer enn at man dokumenterer et hendelsesforløp.

Dersom du brukte blitz og knipset svært mange bilder slik at det ble vanskelig å utøve pågripelsen heller jeg vel mot at det er riktig, men det er vanskelig å si.

Har ikke funnet noen rettspraksis som kunne veilede (men har ikke sett veldig hardt etter heller)

 

Det er tillatt å fotografere og ta bilder av politet på offentlig sted.

 

Politimannen kan likevel gi deg pålegg om å fjerne deg dersom du forstyrrer den alminnelige ro og orden.

 

Politimannen kan ikke slette bildene dine.

 

Referanser?

 

Du har ikke rett til å ta bilde av folk uten samtykke.

Joda, det er publiseringen det ligger begrensninger på.

 

Sa vel det i den andre setningen?

Behøver ikke referanser, det finnes ingen lovhjemmel som sier at det er tillatt å ta bilder av personer i det offentlige rom ettersom straffelovgivningen omhandler det som ikke er tillatt.

Jeg orker ikke å finne frem bestemmelser som viser til poliets adgang til å gi borgere pålegg og videre deres sanksjonsmyndigheter dersom disse ikke følges eller at politiet har adgang til å gi slike pålegg dersom en handling er til fortrengsel for alminnelig ro og orden. Alle vet jo det.

Om jeg mot formodning tar feil kan jo trådstarter vise til hvilke bestemmelser påtalemyndigheten evt. har begrunnet forelegget med.

Her er saken: Jeg kom ut fra en uteplass i helgen, klokken var vell rundt 1 - halv 2.

Jeg får vite at en kompis av meg har kranglet med en dørvakt og havnet bak i politibilen som også står utenfor. Jeg tar opp kamera og knipser 2 bilder. Den ene politimannen kommer da bort og spør meg hva jeg tror jeg holder på med. Jeg sier at jeg kun tar noen bilder og at jeg har full rett til å ta bilder hvis jeg vil. I samme tidspunkt kommer det bort en annen kamerat av meg, som jeg gir kamera til. han går litt vekk og tar 2 bilder av når jeg snakker med tjenestemannen. (Han står med ryggen til, umulig å se ansiktet på ham). Politimannen går så bort til kompisen min og forlanger å få bildet slettet. han tar så fatt i kamera etter at jeg har sagt klart til ham at han ikke har rett til å slette noen av bildene. han får så nok av at jeg har konfrontert ham om det, at han kaster meg inn i bilen og kjører meg til stasjonen hvor jeg tilbringer natten og får en koselig morgen med pålydende 6000 i bot.

 

Begrunnelsen var at jeg hadde hindret politiets arbeid.

 

Håper noen kan komme med noen innspill om hva som er rett og gale oppi det hele her

Det er tillatt å fotografere og ta bilder av politet på offentlig sted.

Politimannen kan likevel gi deg pålegg om å fjerne deg dersom du forstyrrer den alminnelige ro og orden.

Politimannen kan ikke slette bildene dine.

Er overtagende selskap pliktig til å oppgi en tidsfrist for å komme med innsigelse om tvangsutløsning?

 

Er overtagende selskap pliktig til å frigi grunnlaget for utregning av pris pr aksje?

Spørsmål 1: Nei, men dersom de setter en tidsfrist og følger en nærmere prosedyre (reg. på brreg, annonse i avis og skriftlig varsel til gjenværende aksjonærer) vil en oversittelse av fristen (gitt at den er over 2 måneder) gjøre at manglende innsigelse etter fristutløp ansees som aksept.

Spørsmål 2: Nei.

Det ble med noen minutter i byn. Kaldt som F"#¤..

Digger serien

Vi har tenkt å kjøpe et hus vi har leid i noen år, alt var greit men rett før kjøpet har eiierne endret på tomta. Det kan vi dessverre ikke gjøre noe med,for de sier at det kommune som har bestemt. Selv om kuttinga ser ganske rar ut. Garasjen vår og trappa ligger 4 meter fra selve veien, etter den nye planen går grensa rett fåran garasjen or rett fram videre.Altså det ble dratt inn flere meter helt inn til det er mulig. Folk parker så si rett foan huset av og til garasjen også. Siden vi leide huset, spilte det ingen rolle...

Jeg legger ut en tegning snart,litt vanskelig å forklare det her uten tegninga.

lurte bare om det er noen regler som sier at det skal være en slags avstand fra privat eiiendom elr noe lignende...for etter endringa av tomta så er ikke bilene parkert på vårt tomt.

Takker på forhånd

Det høres ut som om kommunen har ekspropriert eiendommen fra veien og 4 meter inn mot garasjen deres. Dette høres svært merkelig ut og kommunen må ha en grunn til å ekspropriere, jeg kan ikke skjønne hvorfor de har gjort det her.

Når det gjelder adgangen til å parkere på kommunal tomt vil dette følge av kommunale forskrifter.

Dersom det er slik at folk nå parkerer slik at dere ikke har adkomst til huset/ garasje lenger har dere vel en sak. Men jeg kommer ikke på noen paragraf å tufte drøftelsen på.

Hva har den seksuelle lavalderen i Norge og Europa med hva som ansees som straffbar barneporno å gjøre? Det er ingen sammenheng.

 

Og da hadde vært interessant å få vite hva du definerer som barneporno? Og i hva som gjør disse bildene med 17 - 18 årige jenter til barneporno?

Jeg behøver jo ikke å definere det ettersom loven gjør det, nedenfor følger den aktuelle bestemmelsen:

§ 204a.

Den som produserer, anskaffer, innfører, besitter, overlater til en annen eller mot vederlag eller planmessig gjør seg kjent med fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn,

Med barn menes i denne paragrafen personer som er eller fremstår som under 18 år.

Den som uaktsomt foretar handling som nevnt i første ledd, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder. På samme måte straffes den innehaver eller overordnede som forsettlig eller uaktsomt unnlater å hindre at det i en virksomhet blir foretatt handling som nevnt i første ledd.

Spørsmålet er jo om det er tale om en fremstilling som seksualiserer barn. Dette krever ikke nakenhet og også fremstillinger der barnet er påkledd omfattes av bestemmelsen.

Bestemmelsen kan til og med (som nevnt ovenfor) komme til anvendelse der modellen er over 18 år og dette kan bevises dersom modellen likevel fremstår som den er under 18 år. Eksempelvis dersom bildet er tatt med kosedyr eller liknende rundt eller modellen bruker klær eller tilbehør som forbindes med barn.

For at man skal kunne bli straffet må man i tillegg ha femstilt, produsert, oppbevart osv. med hensikt eller ha holdt det som overveiende sannsynlig at det var tale om barneporno.Men så ser man og at uaktsomhet er straffbart, da spør man om man burde skjønt i skyldvurderingen.

Når det gjelder bilder til fotooppdrag kan det vel stilles spørsmål

om dette ikke er ment å falle inn under bestemmelsen slik at den likevel ikke kommer til anvendelse.

Jeg vet ikke om jeg synes det bildet der den ene brystvorten vises er barneporno eller ikke. Domstolene praktiserer alt som har med barneporno strengt og det benyttes nesten alltid fengselsstraff. Det er etter min mening et vanskelig spørsmål.

Dersom noen systematisk tar bilder av jenter under 18 år med et seksuelt innhold synes jeg iallefall det er klart at det kan være barneporno. I forarbeidene nevnes det sider der man legger ut bilder av seg selv (jeg antar de tenker på deiligst.no) og at dette ikke er til hinder for at det er tale om barneporno.

I Norge er man, i følge loven, barn frem til fyllte 18 år, og bilder som seksualiserer barn er etter loven å regne som barneporografi. Om personen som er avbildet er naken eller påkledd har faktisk ingen verdens ting å si heller, da det er spørsmål om bildet er egnet til å gi seksuelle assosiasjoner eller ikke.

 

Bildene det linkes til i åpningsinnlegget er i mine øyne, ut fra min tolkning av loven, å regne som barnepornografi.

 

Det hadde vært greit om du visse hva du prater om.. i Norge er den seksuelle lavalderen 16 år, det er det samme som den medisinske myndighetsalderen (om noen ville vite det). Forøvrerig så spenner den seksuelle lavalderen i fra 13 - 18 år i europa. Er disse bildene barneporno? Nei, så langt i fra som det går an komme. Hadde den samme jenta vært 12 - 13 år hadde saken stilt seg annerledes!

Hva har den seksuelle lavalderen i Norge og Europa med hva som ansees som straffbar barneporno å gjøre? Det er ingen sammenheng.

Faktum er at bilder som er tatt av folk som er over 18 år også kan være barneporno dersom "modellen" fremstår som den er under 18 år.

Leste en dom fra lagmannsretten der en person ble dømt for å ha 15 videoer som inneholdt barnepornografi.

Han kunne bevise at to av disse videoene (noe han forøvrig mente var tilfellet med de øvrige også) hadde personer som var over 18 (faktisk over 20 år) på innspillingstidspunktet.

Vedkommende ble likevel dømt for 15 videoer.

I tillegg har Høyesterett uttalt at det for å skape en allmenpreventiv effekt alltid skal benyttes fengsel i slike saker.

Det er noe å tenke på all den tid bransjen tilsynelatende enten labler pornoskuespillerne som tenåringer eller MILFS.

Kult, minner meg om Kings Quest III for de som husker den klassikeren

Det foreligger vel ingen holdepunkter for at OP er huseier i dette tilfellet? Således kan man heller ikke "løse" problemet på bakgrunn av omsorgsforpliktelser (forutsetter en form for tillitsforhold), hverken ulovfestede eller lovfestede.

Personlig ville jeg utvist tilbakeholdenhet med å gjøre noe i dette tilfellet.

Dersom du likevel ønsker å foreta deg noe vil jeg anbefale deg å kontakte den tidligere nabo dersom du har dennes kontaktopplysninger og høre om han har forlatt tingene.

For at du skal kunne kaste noe må eierrettighetene være oppgitt, det er dette loven som BlueEAGLE viser til taler om når det vises til "skrot". Derelinkvert gods kan tilegnes men etter omstendighetene riskerer du jo at den tidligere eier tiltaler deg for tyveri.

Nedenfor er et sitat fra Eriksen, Kastet, mistet, glemt eller bortkommet:

I Rt-1891-83 var det tvist om eiendomsretten til en del møbler og annet innbo. En leieboer i en bygård i det gamle Kristiania ble kastet ut av leiligheten sin. 6 I forståelse med den daværende gårdeieren etterlot han en del møbler og innbo på loftet i bygården. Gården ble senere solgt. Den nye eieren engasjerte en snekker som vaktmester og bestyrer av bygården. De bortsatte møblene visste verken den nye eieren eller vaktmesteren hvem som eide. På forespørsel til gårdeieren om hva han skulle gjøre med møblene fikk snekkeren til svar at de sikkert var verdiløst skrap som sannsynligvis var etterlatt på loftet av en eller flere tidligere leieboere. Han kunne derfor få gjøre hva han ville med dem. Snekkeren rengjorde og istandsatte tingene, og begynte å selge dem enkeltvis. Da den tidligere leieboeren fant ut hva som var hendt krevde han vaktmesteren tiltalt og straffet for tyveri, gårdeieren for medvirkning, og endelig krevde han kr 272 i erstatning for møblene. Både snekkeren og gårdeieren ble frifunnet i Kristiania Byrett, og Høyesterett stadfestet byrettens dom.

Høyesterett sa at sakens utfall alene måtte bero på om de to tiltalte hadde rimelig grunn til å anta at gjenstandene var derelinkverte, noe som også Høyesterett kom til etter en helhetsvurdering. I denne vurderingen la Høyesterett særlig

vekt på at gjenstandene var i dårlig forfatning. Ifølge vitner var gjenstandene ramponerte, utslitte og ubrukelige. De hadde dessuten stått lenge på loftet uten at noen hadde spurt etter dem og det var derfor rimelig å anta at de var etterlatt av forskjellige tidligere leieboere som ikke så seg tjent med tingene lengre. Erstatningskravet ble også avvist, fordi oppussings- og istandsettelseskostnadene var større enn erstatningskravet.

Ut fra dommen får du iallefall noen vurderingsmomenter før du tar skiten :-)

Ekstingvere, faktisk ... fint, nytt ord der. Spennende

 

Men, finnes dette nedskrevet noe sted? En lov og en paragraf man kan henvise til? En forskrift, eller en dom?

Jeg regner med at dere ikke har tinglyst veiretten og jeg tar et forbehold om at det jeg sier er helt feil, er lenge siden jeg har lest 3. avdelingspensum.

I utgangspunktet må man foreta en sikringsakt for å ha sine rettigheter i behold ved overdragelse. Når det gjelder rettigheter til fast eiendom er det tinglysning som er sikringsakten. Dersom man ikke tinglyser er avtalen fortsatt gyldig inter partes, men tredjeperson som overtar eiendommen og ikke kjente til avtalen vil da ekstingvere rettigheten, dette følger av tinglysningsloven § 21 (tror det er 21, hvis ikke er det 20)

Når det gjelder arvinger følger det av et prinsipp om at ingen kan overdra større rett enn de har, slik at arvingen kan ikke ekstingvere.

Sånn ca. iallefall :-)

Avtalen gjelder fortsatt, arvinger kan ikke ekstingvere rettigheter.

Jeg registrerer hva personvernkommisjonen mener, personlig synes jeg det ville være naturlig å få med et straffebud som tar for seg den seksuelle krenkelsen i tillegg til de øvrige.

 

§ 201 første ledd litra b er et godt eksempel i så måte:

§ 201. Den som i ord eller handling utviser seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd

a) på offentlig sted,

b) i nærvær av eller overfor noen som ikke har samtykket til det, eller

c) i nærvær av eller overfor barn under 16 år,

straffes med bøter eller med fengsel inntil 1 år.

Atferd som nevnt i første ledd bokstav b og c anses forøvet overfor noen også når den er forøvet gjennom bruk av telefon, Internett eller annen elektronisk kommunikasjon.

 

I Rt. 2010 s. 466 sier førstvoterende:

 

"Jeg finner det uten videre klart at nakenfotografering som den jeg her har beskrevet, må sies å ha en seksuell tilknytning og etter forholdene kan innebære en straffbar « seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd » fra fotografens side"

 

Kan jo umulig ha vært helt feil det jeg sa? Forøvrig er det vel bedre å gi noen form for innspill enn å ikke gi noen. Er begrenset hvor mye krefter jeg orker å bruke på gratisjuss

 

Med all respekt.

Klart det finnes begrensinger i gratisjuss, men skal man levere så bør det være så korrekt som mulig. Hvis ikke man kan være korrekt og hvis man heller ikke kan bruke mer fornuftig verktøy enn et håp om at man i alle fall treffer i nærheten for å tilbakevise meddebattantenes beviselige hjemler, så er det kanskje like greit å spare kreftene.

 

Ut fra dine erfaringer burde du vite at dine rettskilder, jfr. "det må vel være" , "Er sikkert mellom" ikke engang kan regnes som reelle hensyn som jo uansett har minimal rettskildeverdi.

 

Du begrunner ikke ditt ressonnement i annet enn ønsket om at dette skal være en seksuell handling, altså en spesialisert krenkelse, i motsetning til § 390 og 390a, som lovteksten, forarbeidene og rettspraksis anser for å omfatte alle typer krenkelser, også de av seksuell karakter.

 

Joda, jeg er ikke teit. Klart at også min første tanke er at kameraet er plassert for å filme jenta i dusjen, jeg er ikke helt lobo. Men det er om å gjøre å koble denne mistanken til holdbar juss. Hvis vi hevder seksualisert handling og det viser seg annerledes, så går vedkommende fri. Men det gjør han ikke hvis vi hevder ”skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs adferd”og ”krenkelse av privatlivets fred" i § 390 og §390a.

 

I ditt siste innlegg vedlegger du både lovtekst og rettsavgjørelser for å begrunne ditt syn, og det er bra. Det blir så mye lettere å forholde seg til håndfaste rettskilder.

 

Hvis vi nå skal ta for oss Strl. § 201 som du viser til. Vi ser da bort fra pkt. a) offentlig plass og c) barn under 16 år og blir da stående igjen med:

§ 201.

Den som i ord eller handling utviser seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd

b) i nærvær av eller overfor noen som ikke har samtykket til det,

 

Dette er ingen dårlig hjemmel. Det sies jo også i mitt vedlegg at det finnes flere hjemler som kan benyttes, men at de jeg har vedlagt er de mest relevante i forhold til vårt faktum. Og din hjemmelen kan være relevant i vårt faktum forutsatt at visse vilkår er oppfylt.

 

For det første er selve begrunnelsen for å plassere kameraet fremdeles ukjent. Er dette en seksuell krenkelse slik loven oppsetter? Det har vi ikke tilstrekkelig faktum for å hevde. Det kan like gjerne være plassert for å finne ut om noen av guttene bruker de andre beboernes tannbørste som oppvaskbørste i doen eller til å klø seg i rævva. Eller kanskje for å finne ut om noen forsyner seg av de andres sjampo eller medisiner. Intet ”seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd” i denne handlingen, snarere omvendt.

 

Og hvis kameraet likevel er plassert der for å filme folk mens de går på do, så er heller ikke denne situasjonen noe særlig seksuelt relatert. Den er dog krenkende, men neppe uanstendig? Denne paragrafen er under kapitelet om seksualforbrytelser, og begrepet uanstendighet er da også sedlighetsorientert og forarbeidene forutsetter en seksuell relatering for også dette begrepet. Og kravet er jo likevel at handlingen skal ”utvises” i ”nærvær av” eller ”ovenfor noen”.

 

Sånn sett er det et poeng i at det likevel ikke er en umulighet å tolke ”ovenfor noen” til å dekke handlinger der gjerningsmannen ikke er tilstedeværende. Imidlertid, lovpraksis, slik jeg har forstått den, har dog oppsatt et ganske direkte og samtidig tilstedeværende handlingskrav for slik oppførsel. Og jeg kan ikke finne rettsavgjørelser der snikfotografering som hovedtema ble avgjort av denne regelen

 

Jada, jeg ser jo din henvisning til Rt. 2010 s. 466. Men den avgjørelsen er ikke relevant i forhold til snikfotografering som vi diskuterer. For det første skjedde selve fotograferingen i åpenhet (altså ikke snik) og i samtykke mellom partene. Dessuten gjaldt lovhenvisningen et barn under 16 år og handlingen var allerede seksuelt motivert selv uten fotograferingen

 

Men som sagt, i den grad man kan sansynliggjøre at handlingen er av seksuell karakter og at ”utvises ovenfor noen” dekker handlinger der gjerningsmannen ikke er tilstedeværende så har du rett mht. lovhjemmelen og kan med letthet overbevise meg. Men inntil videre vil jeg hevde at mine lovhenvisninger passer best til faktum.

 

For min del lar jeg dette ligge, nå. Akkurat som deg har jeg viktigere juss å jobbe med enn ”gratisjuss"

 

G

Du må gjøre deg ferdig med det, snart skal du lese korrektur på masteroppgaven min