Gå til innhold

artie

Medlemmer
  • Innlegg

    199
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av artie

  1. Selskapsrettslig sett ligger vel myndigheten til å fastsette lønnsvilkår hos daglig leder eller styret, litt avhengig av hva slags selskap det er tale om. Generalforsamlingen er øverste myndighet i selskapet og kan likevel instruere et annet selskapsorgan - men i dette tilfellet vil det uansett være det alminnelige flertallskravet som gjelder slik at dere ikke kommer noe lengere av den grunn.

     

    Dersom lønnsvilkårene til majoritetsaksjonæerene er helt hinsides kan det foreligge brudd på noen av generalklausulene i aksjeloven - dette beror i såfall på en konkret helhetsvurdering.

     

    Hvordan er det med arbeidsforholdene for aksjonærene? Jobber alle like mye eller er det de som arbeider mest/ har mest ansvar som også får best lønn?

     

    Hvordan er det på utbyttesiden i det hypotetiske selskapet?

     

    Hvor stor forskjell er det på lønningene?

     

    Som Krikkert sier er erstatningssøksmål veien å gå ved brudd på aksjonæravtale. Er denne skriftlig forresten?

  2. Generelt sett er vel det avgjørende for om det er inngått en bindende avtale hvorvidt det er oppnådd enighet vedrørende avtalens vesentlige punkter.

     

    Det er ikke tale om forsikringssvindel slik jeg forstår det du skriver. Selskapet mener tydeligvis at det er inngått bindende avtale om reise. Derfor nevnes vel avbestillingsforsikringen.

     

    Forøvrig er det umulig å gi et godt svar uten å se all korrespondansen med firmaet. Herunder hva som er sagt på telefon. Det er ikke utenkelig at selskapet på sin side har notert hva som har blitt sagt i telefonsamtaler.

    • Liker 1
  3. Jeg er uenig, og jeg er særskilt uenig dersom det er tale om et enkeltpersonsforetak. Det lønner seg ikke å gå til en advokat, og du har heller ikke verdens beste sak. Etter min mening er den likevel prosedabel. Dersom jeg skulle skrevet et brev på dine vegne ville det beløpt seg til mer enn fakturaen fra Mamut.

     

    I henhold til avtalen er det ingen formkrav til en oppsigelse utover at denne skal være skriftlig. Samtidig er det vanskelig å se for seg et klarere uttrykk for at man ønsker å bringe et avtaleforhold til opphør enn å sende inn et angrerettsskjema. OP har her vært i kontakt med selskapet gjentatte ganger noe som kan dokumenteres med utsendt e-post, uten at selskapet har tatt saken videre.

     

    Jeg mener at innsendingen av angrerettsskjemaet kan likestilles med en oppsigelse i henhold til avtalen. Subsidiært mener jeg at selskapet ikke har overholdt sin lojalitetsplikt når de ikke har informert kunden om at han måtte si opp avtalen, og ikke kunne benytte seg av angreretten ved sine gjentatte henvendelser som utelukkende gjaldt hvordan avtaleforholdet kunne opphøre.

     

    Man kan riktignok argumentere med at OP er næringsdrivende og at det derfor stilles sterke krav til ordlyd og liknende. Jeg mener likevel at lojalitetsplikten også kan tenkes å komme til anvendelse for dette tilfellet, selv om næringsdrivende i utgangspunktet må kunne antas å vite forskjellen på å si opp en avtale og å benytte seg av en i dette tilfellet ikke eksisterende angrerett.

     

    Hva sier Mammut når du nevner dette til dem og viser til de tidligere e-postene? Og hva er greia med egenerklæringen?

     

    No-more: Ville det etter din mening vært greit dersom OP hadde sendt en e-post til Mamut der det stod: "Jeg vil ut av denne avtalen"

  4. Det er vel litt for kategorisk å fastslå at OP ikke har noen sak. Spørsmålet her er hva som er avtalt, og hvorvidt det er avtalt noe særskilt angående oppsigelse av avtalen som ikke følger av alminnelig avtalerett. Dersom det ikke er avtalt at oppsigelse skal skje på en spesiell måte blir spørsmålet hvordan innsendingen av et angrefristskjema skal tolkes i forhold til det avtalte mellom partene.

     

    Blant kontraktsparter foreligger det blant annet en lojalitetsplikt, og jeg mener at man kan argumentere for at angreskjemaet iallefall var noe selskapet burde ha fulgt opp. Problemet er at motparten bare trenger å hevde at de aldri har fått noe angrerettsskjema. Dersom det er tilfellet har du i alle fall ingen god sak.

  5. Hei, er det mulig å få en sticky med tips til hva man bør ha med i et spørsmål før man poster i jusstråden?

     

    I den grad man har lyst til å hjelpe noen er det nesten umulig fordi folk ikke skriver all vesentlig og relevant informasjon i begynnerposten. Istedtfor må man bla seg gjennom flere sider med ofte irrelevante poster. Merker iallefall på meg selv at jeg ofte bare gir opp.

     

    Juss er et skriftlig håndtverk og ofte utelates både konkrete paragrafer fra avtaler, begrunnelsen for vedtak og påtalebeslutninger osv.

     

    Det er naturligvis et problem for veldig mange å beskrive et problem på en noe objektiv og leselig måte, men et godt utgangspunkt er iallefall ikke å være for spesifikk med mindre de tror det har betydning. Eksempelvis deles gjerne hele livshistorier. I tillegg er det ryddig å beskrive hendelser i kronologisk rekkefølge.

     

    Jeg regner med at andre har ytterligere innspill og at moderatorene kan utforme en form for mal dersom de er enige i forslaget.

  6. Når jeg spiller er det alltid uten noen følgesvenn, hund eller random medhjelper. Jeg HATER medhjelpere.

     

    Har spilt i overkant av 50 timer og er lvl 34. Spiller destruction mage og conjuring er uaktuelt. Minion teller i mitt hode også som en medhjelper. Til nå har det gått helt fint med destruction og archery, sneake inn og ut osv.

     

    Det jeg lurer på er om playstylen funker hele veien inn. Jeg kommer til å bli dritsint om det ikke går.

     

    Hater forøvrig at i noen quests er man stuck med hjelpere om man vil det eller ikke (men jeg godtar det).

  7. Halla,

     

    jeg er ute etter å bygge en god gamingpc. Prisen har egentlig ikke noe å si, utover at jeg ikke vil kjøpe helt top notch, da bytter jeg heller ut deler om ett år. Det viktigste av alt er at jeg får heftig grafikk og god fps.

     

    Skal egentlig bruke den til Star Wars men det blir sikkert litt BF3 også, selv om mesteparten av gaminga skjer på PS3 om dagene. Har foreløpig plukket ut deler jeg tror blir bra. Alt av tips mottas med takk. Tenk gjerne at jeg kommer til å overklokke litt, men det er viktig at setupen er stillegående.

     

    Her er det jeg har funnet til nå:

     

    Kabinett: Fractal Design Define R3 Black Pearl

    Prossessor: i5-2500K

    Ram: Corsair Vengeance 8 gig 1600 MHz

    Skjermkort: 2 x Asus GTX 560 Ti

    Hovedkort: Gigabyte GA-Z68XP-UD3

    PSU: Chieftec Nitro Series 850 W

    Prossessorkjøling: Corsair H70 Core Hydro series

    Skjerm: BenQ 24" LCD G2420HD

    Harddisk: Corsair SSD Force GT 120 gig

     

    Diverse ekstrastash:

    Windows Home 7 (no)

    Samsung DVD/RW

    Sidewinder X4 Keyboard

    SATA kabel

     

    Ligger på 14 337 NOK atm fra MPX.

     

    Lurer veldig på om det ser ut som en grei setup for SLI og om delene passer godt sammen. Dersom noen har noen tips på hvordan jeg skal få den mer stillegående mottas også det med takk.

     

    Har ikke bygd PC på dritlenge og har ikke peiling på hva som er bra og dårlig lengere :-(

  8. Er på iphone atm, men det er normalt flertallet som bestemmer. Bofellesskapsloven har regler om dyrehold, jeg mener disse har blitt liberalisert i det siste. Kan sikkert argumenteres for at tilsvarende bør gjelde i sameieforhold, men det er langt fra sikkert.

  9. Heisann.

     

    Jeg prøver for tiden å selge bilen min, og fikk et litt underlig bud på den. Personen lurte på om jeg kunne gå med på en delebetaling der det skrives inn i kontrakt hvor mye han skal betale, til hvilket tidspunkt osv, samt bilde av han. Grunnen til at han ville gjøre det slik var pga han sitter med en betalingsanmerkning fra tidligere, som gjør at han ikke kan ta lån nå. (Høres allerede skummelt ut)

     

     

    Det høres jo forsåvidt greit ut, da han var villig til å betale prisantydning uten å prute om vi gjorde det på denne måten.

     

    Det jeg lurer på er hvilke rettigheter jeg sitter igjen med, dersom denne personen for eksempel sier han ikke har råd til å betale en mnd, eller rett og slett kutter kontakten?

     

     

    Er det noe jeg i så fall kan skrive inn i kontrakten som gjør at jeg har 100% backup dersom han ikke klarer å betale for seg?

     

     

    Takk på forhånd

     

    Hei,

     

    For det første, at det er et bilde av kjøperen i kontrakten betyr ingenting. For det andre vil du jo i dette tilfellet gi kjøperen kreditt, du går dermed glipp av renter m.m. Derfor bør du ta mer betalt enn prisantydning dersom du skal inngå denne avtalen.

     

    For det andre kan du aldri oppnå "100 % backup" som du selv sier. Som selger kan du betinge deg salgspant i bilen. Dette innebærer at dersom kjøper misligholder sine forpliktelser kan du ta bilen tilbake. Framgangsmåten fremkommer av tvangsfullbyrdelseslovens kapittel 9. Pantet må tinglyses for at du skal oppnå rettsvern (dersom kjøper selger bilen videre består pantet). Tinglysning gjøres til Brønnøysundregistrene og det koster rundt 1400 kr i tinglysningsgebyr.

     

    Ovennevnte løsning gjør deg likevel ikke helt sikker, dersom bilen eksempelvis ødelegges vil sikkerheten din eksempelvis forsvinne og om kjøperen ikke har penger vil du sitte godt i det. Problemer kan også oppstå med tanke på krav fra kjøper i nedbetalingsperioden, dersom feil eller mangler oppstår og han holder tilbake betaling eller liknende.

  10. 1) Når bot er ilagt og akseptert av deg har du akseptert skyld. Dersom du var uenig i skyldspørsmålet skulle du nektet å vedta. Dersom du nå er uenig må du anke eller påklage forelegget etter vertslandets rett.

     

    2) Opplysninger om bøter ilagt i utlandet når du bare er ilagt bot blir ikke inntatt i strafferegisteret (eller bøteregisteret), og skal derfor ikke dukke opp på vandelen din. Dette følger av forskrift til straffegjennomføringsloven § 5 som henviser til at avgjørelser som spesifisert i § 2 nummer 3 til 9 skal tas med. Bøter er listet opp i § 2 nummer 2, som ikke er med på listen.

     

     

    Dette får imidlertid ingen betydning. Finanstilsynets søknadsskjema for eiendomsmeglerbrev stiller i spørsmål 6 og 7 direkte spørsmål om du er straffet eller har vært siktet i utlandet. Jeg forutsetter at du fyller ut skjemaet korrekt, så det vil bli innhentet opplysninger om dette. Voldsdom er i henhold til forskrift om eiendomsmegling noe som skal medtas på en norsk vandelsattest, så en utenlandsk voldsdom er klart relevant.

     

    Finanstilsynet vurderer imidlertid slike saker individuelt - det er ikke et absolutt krav at du må ha plettfri vandel, jfr. tilsynets rundskriv 29/2001. Et forelegg på en voldssak er klart mye mindre relevant for tillatelsen enn økonomisk kriminalitet. Litt avhengig av hvor lenge det er til du er ferdig med utdannelsen vil saken også være gammel.

     

    For nærmere opplysninger bør du kontakte Finanstilsynet.

     

    EDIT: Jarmo, man får ikke forenklet forelegg for vold. Man får et forelegg, som åker inn i strafferegisteret. Det er dog korrekt - forenklet forelegg kommer ikke i strafferegisteret.

     

     

    Dette er et grundig svar, kudos.

  11. Etter at NAV ble klar over dødsfallet, så koster det bare et par tastetrykk på en datamaskin å finne ut hvem som er ansvarlig for skiftet og min bror tok på seg dette ansvaret kort tid etter dødsfallet.

     

    Det er mulig NAV ikke har noen undersøkningsplikt i tilfelle dødsfall for å finne ut hvem som er ansvarlig for dødsboet. Det som de vel er pliktig til, er å undersøke om det er blitt utstedt et såkalt preklusivt proklama. Dersom det ikke gjøres, så kan NAV miste retten til å innkreve pengene (slik jeg har forstått det). I min verden, så er det like enkelt å sjekke hvem som er ansvarlig for boet som å sjekke at det har blitt utstedt et prekslusivt proklama.

     

    Et annet element i dette er at vi aldri ble informert om at vi måtte utstede et preklusivt proklama. Slik jeg ser det, så burde dette heller ikke være nødvendig overfor en offentlig etat som NAV. De skal ha oversikt, og gjelden til NAV burde framkommet på selvangivelsen til min far. Men det gjorde den ikke, og spørsmålet er fremdeles: Er det noen vits i å engasjere en advokat, eller må vi bare finne oss i det og hoste opp kr. 65000 før 20. august ?

     

    Dere må nok finne dere i det. Dere har vel fått noen verdier i arv?

    • Liker 1
  12. Lippestad går langt i å prosedere at Albin Buekorps Bravur er gal gjennom mediene. Det er nok en stor utfordring å forsvare ABB, særlig ettersom påtalemyndighetene er offensive i mediene, jf. PST-sjefen som nesten roper ut at han er tilregnelig. Ettersom det er en jury som skal avsi skyldspørsmålet er det viktig at også Lippestad er aktiv i aviser o.l. Men ikke tro at han ikke gjør jobben sin, har fortsatt ikke vært et intervju der han ikke har kommet med egne tanker om klientens tilstand. Lippestads jobb er å prosedere på at ABB er gal (noe han forøvrig har sagt rett ut på engelsk, sjekk BBC)

  13. Hei alle sammen,

     

    Jeg har levert inn min PS3 til reparasjon hos en butikk i Stavangerregionen. Etter mye klabb og babb er den først sendt til feil verksted og tilbake igjen. Dette har gjort at saken har drøyd ut fra innleveringsdato (slutten av mars). Nå har jeg funnet ut at firmaet er gått konkurs for tre dager siden. Siden min playstation (som ikke er kjøpt hos de(!)) gjerne lå hos de når de stengte dørene, vil den forsvinne i konkursboet? Hva bør jeg gjøre nå? Telefonen til butikken er ute av drift naturlig nok, daglig leder tar ikke tlf, og advokaten som er bobestyrer er vekkreist...

     

    Du eier fortsatt PS3'n og har separatistrett til denne, jf. deknl. § 2-2. Kontakt bostyrer og forklar at de skulle reparere din eiendel så ordner det seg vel.

     

    Dersom gjenstanden ikke er reparert og du har betalt forskudd eller liknende vil du sannsynligvis tape det innbetalte eller deler av det. Det samme gjelder dersom de har ødelagt playstation mer eller likende. Erstatningskravet ditt vil da inngå i boet og du vil motta dividende på lik linje med andre kreditorer.

     

    GL HF

  14. Hei! Jeg og kona har leid en leilighet, men ville av forskjellige årsaker flytte. Vi fant en annen leilighet vi syns var bedre for oss, var heldige og fikk den, og sa opp leiligheten vi bodde i. Det var ifølge kontrakt 3 mnd oppsigelse. Overtagelse av ny leilighet var om 2 mnd, slik at vi sitter med 2 leiligheter nå i juli.

     

    I oppsigelsesbrevet vi sendte skrev vi at vi ønsket å komme i dialog om en løsning på den siste måneden, vi håpet at utleier kunne forsøke å leie den ut tidligere slik at vi slapp å sitte med to leiligheter en måned. Snakket også kort om dette på telefon da jeg ringte og spurte om han kunne være referanse, og da sa han at han godt kunne være fleksibel.

     

    Utleier ringer meg i midten av mai for å diskutere dette. Da tilbyr han oss å bli fristilt fra kontrakten en måned før, altså ut juni, mot at vi betaler halv leie for juli. Altså halv leie for en periode hvor vi ikke har tilgang til leiligheten, dette begrunnet med at han tar en risiko ved å fristille oss. Kan nevne at han fikk leid ut leiligheten fra 1.8 etter én visning, og til 25 % høyere leie, så den risikoen var nok fraværende.

     

    Vi har ikke bedt om å blir fristilt. Får han leid den ut tidlig ville det vært flott, hvis ikke så takker vi for forsøket og forholder oss til kontrakten. Likevel gikk vi etterhvert med på halv leie og fristillelse, som tross alt var bedre enn å betale hel leie. Han ville da at vi skulle komme hjem til han og skrive en avtale om dette, og betale den halve leien kontant. Kona ringte han opp igjen dagen etter og lurte på om vi ikke bare kunne betale dette til kontoen vi har betalt husleien til. Vi syns det virket litt snuskete med kontant betaling. (Leiligheten er eid av ett av hans eiendomsselskaper, og kontoen vi betaler til er en firmakonto.) Dette mente han var helt uaktuelt, og avlyste "tilbudet".

     

    Annonsen for leiligheten ble ikke lagt ut på finn.no før i slutten av juni, og altså straks leid ut til noen som overtar 1.8. Oppsummert så har han hatt 2 mnd på å prøve å leie ut leiligheten, men har ikke giddet siden han ikke fikk en halv leie av oss kontant. Denne leien ville han da fått ekstra, da det ikke er noen tvil om han hadde fått leid den ut med en gang.

     

    Det jeg prøver å lede frem til her er om vi har noe vi kan klage på i forhold til dette. Har lest om lojalitetsplikt i kontraktsforhold, men har ikke helt fått taket på det, og ikke sett noe konkret eksempel som kan relateres til dette. Har også lest et sted at utleier plikter å forsøke å hjelpe leietaker med den økonomiske byrden, men uten å se en hjemmel eller lignende. Utleier har her hatt god tid og anledning til å forsøke å leie ut objektet tidligere. Slik vi har opplevd det har han forsøkt å presse oss for en halv leie, og disse pengene hadde nok gått rett i lommen, da kontant var eneste mulighet.

     

    For å gi et bilde av utleier kan jeg også nevne at han mente vi skulle betale for opprettelse av depositum, "siden vi fikk rentene", og krever i tillegg til leie at vi skal betale for kabel-tv, selv om det er en del av felleskostnadene.

     

    Håper noen der ute har noe fornuftig å si til dette, vi setter pris på tilbakemeldinger.

     

     

    Bruk energien deres på noe annet, det er ingenting å hente her.

  15. Det har ingen betydning om en part har betalt depositumet så fremt begge står som leietakere i leiekontrakten. Det har heller ingen betydning for spørsmålet om leiligheten er møblert eller ikke.

     

    Såvidt jeg vet finnes det ingen lov som regulerer forholdet mellom flere leietakere. Husleieloven regulerer i hovedsak forholdet mellom eier og leietaker.

     

    Spørsmålet må dermed besvares på bakgrunn av kontraktsrett og alminnelige avtalerettslige prinsipper.

     

    På bakgrunn av kontrakten kan man nok fastslå at begge partene plikter å innbetale halvparten av leiesummen i måneden, og videre at de begge har tre måneders oppsigelsestid.

     

    Ingen av leietakerne har egentlig noen rett til å kaste den andre parten ut. Oppsigelsen må gjøres gjeldende overfor huseieren, dersom din venn ikke ønsker å bo der lengere må hun levere oppsigelsen snarest.

     

    Den tidligere kjæresten har heller ikke noe grunnlag for å kaste henne ut, dersom det avtales at hun skal flytte ut virker det jo urimelig at hun skal betale i oppsigelsestiden.

     

    I allefall hele oppsigelsestiden, kanskje hun kan betale en måned ettersom dette vil bli en stor kostnad for den som sitter igjen med leiligheten? Poenget er at det er ingen lov som regulerer dette - de må avtale en løsning.

     

    Hun har i alle omstendigheter rett til å bo i leiligheten ut oppsigelsestiden. Dersom typen nekter henne adgang eller lignende kan hun kreve erstatning.

×
×
  • Opprett ny...