artie

Hehehe

 

Ser ut som de har endret bestemmelsene i den endelige loven. Fant forøvrig ut at bestemmelsen er den samme som skadeerstatningsloven § 1-4 i dag. Så det løste seg.

 

Uavhengig av det, tusen takk for hjelpen :-)

 

Bra du fant ut av det. Godt gjort.

Syntes jo at det ville vært merkelig hvis du etterspurte en lov om prisfastsettelsen av en hval (eller noe liknende), men det var nå likevel det som sto i lovforslaget.

 

Er likevel nysgjerrig på hvordan du fant frem til rett paragraf og hva som sto i riktig lovtekst.

 

G

Var mer eller mindre tilfeldig at jeg fant ut av det. Spørsmålet om innholdet i paragrafen oppstod på bakgrunn av en uttalelse i en gammel dom jeg fant. Her tolker førstvoterende denne paragrafen på bakgrunn av alminnelige rettsgrunnsetninger (uanmodet forretningsførsel) og kommer frem til et annet resultat enn det som følger av ordlyden.

Jeg undersøkte dette ettersom jeg skriver master om uanmodet forretningsførsel og i dommen der denne paragrafen var nevnt var det egentlig tale om en nødrettshandling. En del av oppgaven er å se på forholdet mellom uanmodet forretningsførsel og nødrett. I den anledning leste jeg en artikkel av Nils Nygård fra 1974 eller noe der han tok for seg denne dommen og der han skriver at bestemmelsen nå er flyttet i skadeerstatningsloven § 1-4.

Jeg snublet rett og slett over løsningen :-)

Vil likevel tro at bestemmelsen står i en av paragrafene i de forarbeidene du fant, det er jo ikke uvanlig at selve nummeret på paragrafene endres i ettertid.

Nei

 

EDIT: til det før EDIT

He,he.. Kanskje du har rett, kanskje ikke...Sansynligvis ikke. Denne loven har et helt annet formål enn topic.

 

men likevel JA.. til det etter EDIT (mitt )

Det er straffebestemmelsene i straffeloven som er topic her. Og det er åndsverklovens § 45 c som regulerer retten til eget bilde.

G

 

 

Jeg orker ikke å leite, men dersom man blir filmet naken på do må det vel være en annen bestemmelse som passer bedre. Er sikkert mellom § 190 og 216 i straffeloven.

 

Det var da veldig til lede her på forumet. DJ_Evelen gidder ikke finne frem lovhjemmeler og du orker ikke.

 

Men leit så mye du vil (hvis du orker, da). Galt er det uansett.

 

For det første er DJ_Evelen sin lovhenvisning til Personopplysningsloven feil, men gir likevel nyttig analogisk informasjon. Den loven gjelder for alle offentlige og private virksomheter som behandler personopplysninger (og som altså har tillatelse til det). Ikke privates snikfotografering.

 

Og når det gjelder straffelovens bestemmelser, så er de riktig gjengitt i mitt svar ovenfor. Altså § 390 for selve fotograferingen, krenkelsen av privatlivets fred, og § 390a for å publisere den offentlig. Og det er Åndsverkslovens § 45c som regulerer om hvorvidt det er gitt samtykke til å publisere det.

 

Og hvordan kommer jeg frem til dette da?

I alle fall ikke ved å ressonnere ” det må vel være en annen bestemmelse som passer bedre. Er sikkert mellom § 190 og 216 i straffeloven.”

Dette blir for upressist her på jussforumet

 

Det finnes sikkert jussguruer iblant oss som ressonnerer slik i henhold til egendefinerte hjemmler: ”Alminnelig fornuft, The best hjemmel there is…” Men vi andre dødelige får forholde oss til den ikke fullt så spenstige og alminnelige rettskildelæren.

 

Jeg henviser til NOU 2009. Individ og integritethttp://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/nouer/2009/nou-2009-1/14/5/2.html?id=542180

 

Personvernkommisjonen ser imidlertid ikke noe behov for å innføre strengere bestemmelser på foto-området enn de som allerede eksisterer. Bestemmelsen i åndsverksloven § 45c om retten til eget bilde, innebærer at det i de fleste situasjoner vil være nødvendig med samtykke fra den avbildede før et bilde som viser en person gjengis eller vises offentlig.

………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………..

Når det gjelder bruk av «skjult kamera» i avkledningsrom og lignende rammes dette allerede av flere bestemmelser i straffeloven, i første rekke § 390a som forbyr «skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs adferd». For kommisjonen virker det uhensiktsmessig å innføre et vidtfavnende fotoforbud for å komme slik adferd til livs.

………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………..

Videre vil det å legge en slik video ut på nettet utvilsomt være et inngrep i retten til eget bilde (åndsverkloven § 45c) og en krenkelse av privatlivets fred (straffeloven § 390).

 

G

Jeg registrerer hva personvernkommisjonen mener, personlig synes jeg det ville være naturlig å få med et straffebud som tar for seg den seksuelle krenkelsen i tillegg til de øvrige.

§ 201 første ledd litra b er et godt eksempel i så måte:

§ 201. Den som i ord eller handling utviser seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd

a) på offentlig sted,

b) i nærvær av eller overfor noen som ikke har samtykket til det, eller

c) i nærvær av eller overfor barn under 16 år,

straffes med bøter eller med fengsel inntil 1 år.

Atferd som nevnt i første ledd bokstav b og c anses forøvet overfor noen også når den er forøvet gjennom bruk av telefon, Internett eller annen elektronisk kommunikasjon.

I Rt. 2010 s. 466 sier førstvoterende:

"Jeg finner det uten videre klart at nakenfotografering som den jeg her har beskrevet, må sies å ha en seksuell tilknytning og etter forholdene kan innebære en straffbar « seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd » fra fotografens side"

Kan jo umulig ha vært helt feil det jeg sa? Forøvrig er det vel bedre å gi noen form for innspill enn å ikke gi noen. Er begrenset hvor mye krefter jeg orker å bruke på gratisjuss

Hei,

 

jeg klarer ikke å finne innholdet i LOV 1918-08-14 nr 04: Lov om rettergangsordningens ikrafttræden. § 24.

 

Er det noen som har peiling på hvordan man kan finne ut av dette, når jeg tar opp loven på lovdata står det bare:

 

§§ 14-91. (Endrer prosessuelle bestemmelser i en rekke eldre lover; endringene er inntatt på sitt sted i disse lover.)

 

Vanskelig å finne. Fant Ot.Prp. nr. 32 Om den nye rettergansordningens ikrafttræden. Der står utkastet til loven. Kanskje tar jeg feil. Er det denne paragrafen du etterlyser:

§ 24.

 

I lov angaaende ret til hval av 22de mai 1869 skal § 7 lyde saaledes:

 

"Den i § 3, jfr. § 4, omhandlede bestemmelse avgives av lensmanden og to av ham opnævnte skjønsmænd, i fornødent fald efterat lensmanden har erhvervet de nærmere oplysninger, som han og mændene anser nødvendige. Utgiften ved denne forretning avholdes forlods av hvalens værdi. Hvem utgifterne ved overskjøn endelig skal falde tillast, bestemmes av overskjønsretten."

 

Hehehe

Ser ut som de har endret bestemmelsene i den endelige loven. Fant forøvrig ut at bestemmelsen er den samme som skadeerstatningsloven § 1-4 i dag. Så det løste seg.

Uavhengig av det, tusen takk for hjelpen :-)

Heisann,

 

Lurer egentlig bare på om de har en "sak".

 

http://www.pprune.org/professional-pilot-training-includes-ground-studies/427928-ventum-air.html

 

Skolesjefen her er fått nok etter litt negativ omtale om skolen og jeg fikk nettopp en e-post om at han har vært i kontakt med norske advokater og at det å dele e-poster vi har utvekslet er ulovlig. Er det noen som kan gi noe svar på dette?

 

Edit: det er forøvrig bare snakk om e-posten i innlegg. #8.

Nei.

Med mindre du har signert noen papirer som sier at du ikke skal uttale deg om intern kommunikasjon med skolen m.v. i forbindelse med reisen.

Nei

 

EDIT: til det før EDIT

He,he.. Kanskje du har rett, kanskje ikke...Sansynligvis ikke. Denne loven har et helt annet formål enn topic.

 

men likevel JA.. til det etter EDIT (mitt )

Det er straffebestemmelsene i straffeloven som er topic her. Og det er åndsverklovens § 45 c som regulerer retten til eget bilde.

G

Jeg orker ikke å leite, men dersom man blir filmet naken på do må det vel være en annen bestemmelse som passer bedre. Er sikkert mellom § 190 og 216 i straffeloven.

Fire fra kirkegården.

Om ikke IT avisen tok en skjermdump da og det er det bildet som havnet hos AFP.com

Det er en mulighet. Eller at det finnes minst en journalist i Norge som leverer stoff til AFP, som kanskje har lest bloggen din (i så fall hadde det vært OK med en referanse til deg som kilde uansett om han har lagd egen skjermdump eller brukt din) eller som kanskje tilogmed er Limewire-bruker og har oppdaget det helt av seg selv.

 

Men du kan vanskelig påberope deg noen opphavsrett på et bilde du har grabbet på nettet. Det er Limewire som har designet siden med scootergutten og tekstboksen oppå, så det vil være korrekt å kreditere Limewire og ikke deg for selve bildet.

Så om jeg tar et bilde av et bilde har ikke jeg rettighetene til det nye bildet?

Hei,

jeg klarer ikke å finne innholdet i LOV 1918-08-14 nr 04: Lov om rettergangsordningens ikrafttræden. § 24.

Er det noen som har peiling på hvordan man kan finne ut av dette, når jeg tar opp loven på lovdata står det bare:

§§ 14-91. (Endrer prosessuelle bestemmelser i en rekke eldre lover; endringene er inntatt på sitt sted i disse lover.)

Selve bedrageriet er jo en straffesak. Men du har jo et privatrettslig krav på tilbakebetaling.

Dette er et spørsmål, men kan man ikke skaffe seg utlegg på egen hånd?

Til trådstarter:

I denne saken må du være tydelig overfor håndtverkeren som har utført arbeidet. Med dette mener jeg at du må bestride kravet på 60.000. Det er viktig at du gjør dette skriftlig. Skriv en e-post eller et brev om at prisen ikke er som avtalt, og vis til at dere hadde en muntlig avtalte på 30.000 kroner pluss moms.

Så skriver du videre at du betaler i henhold til denne avtalen, også er det viktig at du betaler 30.000 + moms til håndtverkeren.

Da har du oppfylt kontrakten i henhold til avtalen, og håndverkeren selv må gå rettens vei for å få de 30.000 ekstra.

Leier en sokkelleilighet der vi får vårt internett fra huseierens router. Problemet er at routeren er veldig ustabil, går ned et par ganger i døgnet (noe vi ikke får ordnet siden routeren står i huseiers leilighet, og må vente til huseieren merket at nettet er nede og restarter routeren selv), og sliter generelt sett med lav hastighet og dårlig signal.

Det står spesifiert i leiekontrakten at internett er inkludert i husleien, men er bare oppe rundt halvparten av døgnet. Har prøvd å snakke med huseier, men han er sta og mener at routeren er bra nok som den er, og at det er vi som skaper problemet, da han ikke har hatt noen problemer før vi flyttet inn (3 flere datamaskiner på nettet). Har foreslått å spleise på en bedre router, og vi er villige til å betale litt mer hvis de oppgraderer linja si - som da er helt uaktuelt fra deres side.

 

Spørsmålet mitt da er om vi kan tegne et eget abonnement, der det må strekkes egen kabel ned til sokkel (som vi forøvrig er villige til å betale for)? Og kan vi da trekke fra en viss sum fra husleien? For eksempel tilsvarende månedsbeløpet i abonnementet?

 

Vi var også nylig uten internett i nesten 2 uker da de var på ferie og routeren døde etter samme dag som de dro. Kan vi trekke noe fra den månedens husleie, siden internett skal være inkludert?

Spennende problemstilling egentlig. Internettilgang er svært viktig for de fleste som ser etter bolig om dagene.

Hadde jeg vært dere ville jeg skrevet et brev til utleier, der jeg redegjorde for når internett er nede. Dere kan gjerne notere dette når dette skjer, kjekt å ha for ettertiden.

Der ville jeg slått fast at stadige og gjenvendende problemer med internetttilgangen utgjør en mangel i leieforholdet, da leilighet var leid ut med internett.

Så ville jeg vist til husleieloven § 2-9 og krevd at utleier skulle rette mangelen.

Dersom ikke noe skjer innen rimelig tid kan dere enten utbedre mangelen selv (altså installere nytt internett), jf. § 2-9 siste ledd, og kreve dette dekt av utleier.

Når det gjelder hastigheten har dere derimot en dårlig sak, ettersom det ikke er avtalt noe spesielt om dette blir det et spørsmål om hva man kan forvente av hastighet i et normalt leieforhold av deres type. Etter omstendighetene er det nok tilstrekkelig at internettet duger til surfing.

Kan krenking av privalivets fred være alvorlig nok?

Kan du fortelle hva slags handling du reagerer på?

Stadig vekk leser vi om personer som er idømt fengsel i så så mange måneder. F.eks her: http://www.dagbladet.no/2010/10/05/nyheter/innenriks/bedrageri/svindel/politi/13685849/

 

Men hvor mange dager er egentlig en måned i denne sammenhengen? La oss si at jeg skal sitte en måned i fengsel, fra 1. januar. Slipper jeg da ut 1. februar? Og hvis jeg settes inn 1 februar, slipper jeg da ut 1. mars? I det første tilfellet har jeg sittet 31 dager, i det andre 28. Hva hvis jeg skal sitte 13 måneder fra 29. januar? Jeg kan jo bli sittende til det blir skuddår etter denne regelen.

 

Så hvor lang er egentlig en måned i denne sammenheng? Greit nok at folk slipper ut før tida, men hva hvis man ikke gjør det?

Får man ikke dommen i dager dersom den er under ett år?

Hvis man kjøper et hus hvor noen har tinglyst livslang borett, kan denne personen kreve å bo der gratis resten av livet, eller kan man kreve leie av vedkommende? Dette bør kanskje være spesifisert i den tinglyste erklæringen?

Gratis.

haha, så det er faktisk mulig å selge en bolig der man får med en gammel dame "på kjøpet" hvis man er heldig.. Uff, ikke mye aktuelt det altså! Men jeg skal sjekke med megler og høre litt mer detaljer rundt dette.. Synes det høres veldig merkelig ut rett og slett!

 

De andre annonsene jeg har sett der det er snakk om å selge ett hus med borett har det alltid stått at den frafaller eller blir slettet ved salg. Jeg tør i hvertfall ikke kjøpe ett hus det er fare for at jeg må dele med en fremmed dame i 10 år, og kan ikke skjønne at det finnes noen andre som er det heller..

 

Blir spennende å høre hva megler svarer her!

Få svaret skriftlig

 

Og ja, sett som forutsetning for bud (hvis dere ønsker det) at dama frafaller boretten.

Evt. kan dere ta en risiko, legge inn et skambud og håpe på at dama aldri flytter inn.

Heheh. Det skulle jeg likt å se.

Forøvrig, hva er tema for masteroppgaven din?

To fra golfbanen

Jusstudent må avlegge kandidatløfte.

 

Retten uttaler bl.a: «Løftet samsvarer godt med innarbeide og helt uomtvistelige etiske minstestandarder for utøvelsen av juristyrket. Dersom man ikke kan stå inne for de krav som stilles i løftet, bør man vel egentlig ikke bli jurist».

 

Den delen av løftet kandidaten nektet å avlegge ed på var "aldri vitende at ville vike fra Rett og Rettfærdighed".

Dust han fyren der. På masterkontorene på mitt fakultet henger det en wall of shame med utklipp fra alle de (5?) årene han har forsøkt å snike seg unna kandidatløftet.

§7 er det ikke`? i avtaleloven

Nå har jeg aldri hatt rettslære og det er år og dager siden jeg hadde avtalerett. Dersom jeg skulle løst oppgaven på stående fot ville jeg vel ha gjort det slik:

Det første spørsmålet blir om tilbudet er bindende for Lyngre etter avtaleloven § 3.

Som det følger av bestemmelsen må aksepten være kommet fram til Lyngre innen utløpet av den tid, som han, da han avgav tilbudet regnet skulle gå med ettersom det ikke er satt noen akseptfrist.

Det avgjørende er altså tilbudsgiverens formål bak tilbudet. I vårt tilfelle er det snakk om rimelige, ferske reker. Tilbudet er sendt på SMS og det er naturlig å tenke at Lyngre har sendt dette til alle sine faste forretningsforbindelser. I så måte fremstår tilbudet som et kupp, og det er naturlig å anta at akseptfristen for slike tilbud etter omstendighetene kan være kort.

Etter forarbeidene til bestemmeslen fremkommer det at tilbyderen ikke kan vente at den andre part skal avsende aksepten umiddelbart etter mottak av tilbudet.

"Han maa i sin almindelighet gaa ut fra at han trænger en viss tid til at betænke sig. Hvor lang tid han kan ta hertil, kan der ikke opstilles nogen almindelig regel om. Gjælder det en kurant affære mellem handelsmænd som staar i regelmæssig forretningsforbindelse med hinanden, vil fristen i almindelighet maatte være meget kort, mens den i andre forhold, f.eks. hvor det gjælder indtrædelse i et vidtløftig og langvarig interessentskapsforhold, kan strække sig ut over et længere tidsrum".Jf. Ot.prp.nr. 63 1917 s. 28.

Det følger videre at fristens lengde beror på forholdene i det konkrete tilfellet og hva som kan ansees som rimelig tid.

"Ved bedømmelsen herav vil det særlig komme i betragtning om der har utviklet sig nogen skik og bruk i vedkommende forhold, likesom man ogsaa, hvor parterne tidligere har staat i forretningsforbindelse med hinanden, maa se hen til det som da har været vanlig mellem dem."

Det kan også være greit å påpeke at da avtaleloven ble laget måtte tilbud normalt sendes per post. Bestemmelsen må således tolkes i lys av nye kommunikasjonsmetoder som SMS. Om du ser på § 3 siste ledd om muntlige tilbud, kan det være mulig å benytte denne som en tolkningsfaktor ettersom SMS er en umiddelbar kommunikasjonsform. At tilbudet er gjort skriftlig tilsier nok likevel at man skal ha en viss akseptfrist.

Hvordan du konkluderer avhenger av hvordan du vekter ovennevnte kilder. Det tok en time før Lyngve kalte tilbake tilbudet.

Dersom du kommer til at han har gitt et tilbud og akseptfristen forstatt løper blir spørsmålet om tilbudet kan kalles tilbake.

I utgangspunktet er et tilbud bindende for den som avgir det. Etter avtl. § 7 kan tilbud likevel kalles tilbake dersom avkallingen kommer til mottakerens kunnskap før eller samtidig med tilbudet.

I vår sak hadde fisker Lyngve sendt meldingen med tilbudet tidlig på dagen, tilbakekallesen kom tidsmessig senere enn dette.

Konklusjon: Tilbudet kan ikke kalles tilbake i medhold av avtl. § 7.

I tillegg kan tilbud kalles tilbake dersom motparten ikke har innrettet seg etter det. Dette følger av en analogisk tolkning av avtl. § 39 siste ledd og kalles regelen om re integra.

Spørsmålet blir altså om kjøperen har innrettet seg etter tilbudet. I denne saken var kjøperen på vei ut til fiskeren. blalbal.

Ble lei..

Lykke til

Her har selger tilsynelatende overdrevet og kanskje bløffet. Men mye av det selger har sagt burde være lett å se, og dermed skjerpende ovenfor selger at dette ikke ble påpeket. Når han da kjøper den som den står, og skriver under på det, så virker det for meg som om han står veldig veldig svakt.

 

Hadde for eks selger sagt at eksosanlegget er som nytt, og det viser seg at det er gjennomrustet, så er det en detalj som kanskje ikke alle ser eller har kompetanse til å se.

 

Her har selger sagt, and I quote "helt og pent interiør, nylakkert bil i MEGET god stand". Kjøper har da funnet ut(i ettertid) følgende:

- Bilens interiør er totalt ødelagt.

- Bilen "nye" lakk er lakkert av en amatør, hele lakken er ødelagt (det renner lakk rundtom hele bilen.

 

Dette er ting man tydelig kan se når man prøvekjører bilen(eller ser på den), og bløffen må da være åpenbar.

Dere legger feilaktig til grunn at selger kan si nærmest hva han vil så fremt kjøper undersøker bilen før overtakelse. Dette er positivt uriktig. Selger har riktignok ingen plikt til å gi opplysninger som kjøperen selv kan oppdage, selgeren har heller ikke en plikt til å tolke mangler ved gjenstanden for selger som er ute av dagen.

Dette betyr naturligvis ikke at selger kan lyve om salgsgjenstandens gjenstand og så være fri for forpliktelser dersom kunden skriver under en som-den-er-kontrakt.

Kjøper får derimot en forventning om at gjenstanden skal være i tråd med selgers opplysninger.

Hva mener dere egentlig er beskyttelsesverdig ved selgers fremferd her?

kan noen hjelpemeg med dette rettsspørmålet?

 

 

Fisker Jon Lyngre varpåvei inn medenstor rekefangst. Hansendte derfor et tilbud på SMS til alle sine kunder i Bergen og omegn 2jeg kan idag tilby ferskerekertil 35 krper kilo . varene kan hentes vedmin kaiplassi Sandviken fra 07.00

 

da klokka var 0800var jon utsolgt hansbeste kunde , låndas fisk. hadde enda ikke vært og handler. Han sendte derfor en ny sms bare til dem og fortalte at han ikke hadde mer reker igjren denne morgenen. " jeg må desverre tilbakekalle mitt itlbud fra tideligere i morges"

 

Låndas fisk varimidlertid allerede på vei ut i Sandbviken da meldingen tikket inn på telefonen deres. Dade mættejon i fiske båten framsatte de kravom50 kg reker.Dette var de vanligvis kjøpte inn til helgen. Jon sasom sant var at han var utsolgt og heller ikke kunne skaffe mer til den oppgitte pris. Låndas Fisk holdt på sitt og krevde levering.

 

 

Drøft og løs tvisten!

 

 

Takk på forhånd

Hva tenker du burde være resultatet?

Du kan jo begynne med å se på avtaleloven § 39 siste ledd. Stikkord er analogi og re integra.

Tusen takk, dere har virkelig vært enestående. Det er jeg som har utarbeidet kontrakten. Jeg er 17år, har ikke vært bori noe som har med juss å gjøre tidligere og ja, dette syns nok på kontrakten.

Men det er ting jeg må ha et litt enklere forklart svar på. De som trekker seg, eller som vi ekskluderer. Kan disse kreve de måndtlige innbetalingene? (200kr i måneden). Selv om de har skrevet under på kontrakten om at de ikke får dette. For foreldrene mente at dette stred i mot norsk lov?

Du får fortelle dem at det er avtalefrihet i Norge. Forøvrig er det fornuftig å balansere kontrakten slik at den som ønsker seg ut har en mulighet til å få noen til å steppe inn og overta forpliktelsen, slik som Maccan skriver.

For det første er dette ikke forbrukerrett, så tråden er flyttet til juss som antatt riktig forum. Reaksjoner på dette kan tas på PM.

 

Jeg har tatt meg den frihet å gjøre noen endringer og presiseringer. Se vedlagt forslag. Ellers:

 

vi er 17 jenter som skal være russ og har derfor lagd en kontrakt. Kontrakten har vært ganske utfyllende. Legger den med så dere kan se. Denne syns så å si alle dugde lenge. Men så har det seg sånn at noen foreldre har slått seg vrange å nekter å skrive under. Den ene mammaen ville bare ha en tillegsregel, å dette var helt greit. for dette hadde jeg glemt. Men to av de andre foreldrene kom med 5 a4sider med retningslinjer på hvert punkt. Der de påpekte at jeg hadde brukt dialekt, og ord som visstnok ikke fantes. De begynte med masse regler, og kritiserte at jeg hadde brukt paragrafer, for dette kunne visstnok bare brukes i sammenheng med norske lover. Jeg hadde også brukt ordet "flertallet", men de mente dette kunne bety 3 av 17. Jeg hadde også brukt "ake videre i bussen", men dette kunne tolkes som akebrett, og det var dialekt.

 

Generelt når det gjelder norsk avtalerett er det slik at man kan bruke det språket man selv ønsker. Problemet her er at dere prøver å føre en "juridisk" tone i avtalen, noe som ikke alltid er så bra. Både fordi foreldrene dere og fordi dere selv kan misforstå. Og det er lett å si at dette er vi enige om når alle er enige - men når noen er uenige, da kommer forstørrelsesglasset frem.

 

Når man snakker om "flertall" i norsk jus mener man 51% av stemmene, såkalt alminnelig flertall. Man har ellers det som kalles "pluralitet" (eller simpelt flertall) som er det alternativet som får flest stemmer (som noen andre kaller flertall lenger opp). I tillegg har man absolutt flertall, som normalt betyr 2/3 eller 3/4.

 

Vi har også en regel, som sier at alle pengene vi betaler inn selv (ikke dugnader og arbeid), får du ikke med deg dersom du velger å trekke deg fra bussen. Men disse foreldrene mener at dette strider mot norsk lov. Nesten alle jeg kjenner som har vært russ har hatt dette?

 

Det er i utgangspunktet avtalefrihet, med det forbehold at avtalene må være rimelige. Nå vet jeg ikke hva slags pengesummer dere regner med at det kan bli snakk om, men i prinsippet er en slik "bordet fanger"-avtale i orden. I alle fall for mindre summer.

 

er det noen som kan hjelpe meg litt med hva jeg kan komme med her og hva som er lov å ikke? jeg mener, dette er en kontrakt vi skal ha oss i mellom i bussen. Dette er bare for å hjelpe oss. Mange hadde allerede skrevet under og alt var klart. Så kommer dette å det virker som om dem vil føye kontrakten etter seg selv, så den passer til dem.

 

Blir utrolig takknemlig for svar. jeg blir både provosert og sint, når vi har hatt det supert blant jentene, til noe sånn dukker opp.

 

Se vedlegget mitt for forslag.

Når man skal lage en kontrakt er det ofte greit med en formålsparagraf.

Eksempelvis.

Formålet med kontrakten er å sikre økonomisk forutsigbarhet for medlemmene av russebussen.

Forøvrig bør dere vel ha med et punkt om at medlemmene er solidarisk ansvarlig for eventuelle forpliktelser som oppstår med mindre en enkeltperson har handlet klanderverdig eller liknende.

I tillegg bør dere sørge for å ha alle forsikringer i orden.

Så kjapt på oversikten Krikkert la ved, kan nevne iallefall to regler som er vanlige i obligasjonsretten og som ikke stod på oversikten:

condictio indebiti og negotiorum gestio.

Du kan ikke sånn uten videre gå ut i fra at det er snakk om et eksigibelt gjeldsbrev, det er kun da et gjeldsbrev utgjør et særskilt tvangsgrunnlag.

 

Er det ikke et eksigibelt gjeldsbrev må du saksøke debitor før du kan drive inn pengene, eller få han til å signere et eksigibelt gjeldsbrev i etterkant.

sjekket du regelen jeg viste til? det har fuck all å si om det er et eksigibelt gjeldsbrev eller ikke etter lovendringen i 2008?

Gjeldsbrevet inneholder et avsnitt som lyder som følger:

 

Blir gjelden eller et enkelt avdrag ikke betalt til rett tid ved flere anledninger, er hele beløpet straks forfalt til betaling og kan inndrives uten søksmål etter reglene i tvangsfullb. Loven av 26. juni 1992 nr 86 § 7-2 bokstav a.

 

Gjør det brevet eksigibelt?

ja