Gå til innhold

artie

Medlemmer
  • Innlegg

    199
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av artie

  1. Hva slags arbeid utfører snekkeren?

     

    Jeg forstår at dere ikke har avtalt noe om pris - du sier derimot at dere har brukt en standardkontrakt. Kanskje du kan skrive hva som står om pris i kontrakten?

     

    Selv om dere ikke har avtalt en bestemt pris er det ikke fritt fram til å fakturere så mye som man ønsker.

     

    Hadde jeg vært deg ville jeg bedt om en beskrivelse av hvordan arbeidet har vært ført på de timene som er brukt.

     

    Du nevner blant annet at de har brukt 18 timer på bæring av materialer. Det høres dermed ut som et ganske omfattende arbeid? Kanskje du skal fortelle hva slags arbeid det er tale om?

     

    Har du noen mulighet til å vite hvorvidt det faktisk har vært folk å jobbet på hytta i det tidsrommet som de hevder? Hyttenaboer e.l.?

     

    Det kan også være greit å ringe et annet snekkerfirma for å høre hvor mye de tar for en tilsvarende jobb.

     

    Forøvrig er ~470 inkl. merverdiavgift i timen ikke noen spesiell dyr timesats for en snekker.

  2. Det er ganske mange publikasjoner etterhvert som ikke er fritatt mva. Er egentlig ingen grunn til at bøker skal være avgiftsfritt overhodet. Forøvrig er det på samme måten med e-avis/papiravis og det har vært det en stund.

     

    Ettersom det er selger som innkrever mva for staten kan du ikke nekte å betale den, da vil selger risikere etterberegning og tilleggsavgift. Så du får ytre deg i offentlige fora og drive lobbyvirksomhet

  3. Nobody?

     

    Såvidt jeg vet står ikke dette noe sted. Hvorvidt en muntlig avtale er inngått blir et bevisspørsmål. Ut fra den situasjonen du beskriver synes jeg det høres lite sannsynlig ut at du har fått andre vilkår enn standardvilkårene fordi du var student og skulle bo en plass i ti måneder.

     

    En ivrig selger kunne selvfølgelig ha sagt noe slikt, men det skal svært mye til for å bevise det. Derfor er det alltid lurt å sørge for å ha det skriftlig, evt. sende en mail til dem som gir tilbudet etter du har akseptert det eller til og med bare notere det for seg selv sammen med navnet på selger.

  4. Skulle ønske man fikk denne over på jusforumet og at noen kunne komme men en hjemmel

     

    Det finnes ingen lovhjemmel om velforeninger eller gebyr for ikke å møte på dugnad.

     

    Derimot finnes det en ordinær avtale, men denne gjelder i utgangspunktet kun mellom de som var avtaleparter på avtaletidspunktet.

     

    Har OP hørt noe om denne velforeningen før han kjøpte huset?

     

    Forøvrig kan de selvfølgelig ikke på fritt grunnlag doble innbetalingsbeløpet med 4 gangen.

  5. Den prisen du skal betale er den prisen du blir enig med utbygger å betale. Prisen i prospektet er den verdivurderingen en takstmann har gjort og prisen på Finn er et utgangspunkt for potensielle kjøperes budgiving.

     

    Jeg har forstår deg dithen at du har lagt inn bud på boligen og at byggherren vil at kjøpssummen skal indeksreguleres. Dette står dere fritt til å avtale, men det medfører at prisen kan bli større eller mindre avhengig av hvordan indeksen endrer seg. Normalt innebærer dette bare at byggherren får det som tilsvarer ditt bud i penger på overtakelsestidspunktet.

  6. Styret kan ikke gjøre akkurat som de vil, og det er jo dere som beboere som har siste ord gjennom årsmøtet/ generalforsamlingen.

     

    Sitter på mobiltelefon nå og har ikke loven tilgjengelig. Ett utgangspunkt er jo å be styret vise til kompetansen for vedtaket sitt. Sannsynligvis har dere tilkjent dem en viss handlingsadgang gjennom vedtektene. Dersom flertallet ikke ønsker dette og utgifter påløper vil jeg anbefale å ta dette opp med styrer, skaff gjerne underskrifter så tar forhåpentligvis til vett

  7. Jeg har kommet i en kingig situasjon.

     

    For mange, mange år siden lånte jeg en sum penger av kjæresten til faren min. Så langt jeg kan huske var det kun snakk om kun et lån på kr 37 500. Jeg begynte å betale tilbake dette for en stund tilbake.

     

    Nå er hun jeg lånte av død, og barna hennes vil kreve meg for pengene. Problemet er at de påstår det er to lån, et på 37 500 (som jeg erkjenner), og et på 48 000, som jeg ikke erkjenner.

     

    Det foreligger kun gjeldsbrev skrevet under av meg på det første lånet. Det andre mener de å dokumentere ved en kontoutskrift hvor man kan se at det er oveført penger fra henne til meg. Så er det skrevet med håndskrift ved siden av "lån".

     

    Jeg kan ikke huske å ha lånt disse pengene (har bestilt kontoutskrift), men husker jo at jeg fikk penger av henne ved flere anledninger (depositum etc) uten at det ble sagt at det dreide seg om lån. Jeg anså det slik at jeg fikk pengene.

     

    Da er spørsmålet: Hva sier lovverket her? Kan de kreve meg for den andre overføringen? Arvingene sier at avdøde fortalte dem at jeg hadde lånt disse pengene, og at hun gav dem kontoutskriften, men har det noe å si? Blir ikke dette bare å anse som gave, siden det ikke foreligger noe gjeldsbrev, kun en utskfrift bra banken om transaksjonen?

     

    Dette blir jo et bevisspørsmål om hva som er avtalt dere i mellom.

     

    At du har betalt ned på det lånet du mener var et lån og ikke på det andre taler jo eksempelvis for at kun den ene betalingen var ment som lån og at det var slik dere hadde forstått det.

     

    Har hun purret på noen av lånene? Om hun har purret kun på det ene taler jo dette også for at det var hennes forståelse.

     

    Så blir det jo spørsmål om hva det har å si at hun har skrevet lån på en bankutskrift. Dette er jo ikke særlig mye sikkerhet og normalt kreves det et gjeldsbrev med begge parters underskrift o.l.

     

    Har for lite erfaring til å komme med gode råd, men dersom du er sikker på at det var tale om en gave får du fortsette å bestride kravet fra motparten.

  8. Leste artikkel om logging og lagring av nordmenns internett og telefon bruk på VG i dag:

    Artikkel

     

    Jeg trodde det var sånn det var nå også jeg. Er det bare tiden for lagringen som endres? Hvordan lagres slik data i dag?

     

    Kort svar: Slik data lagres i dag ut av faktureringshensyn, dersom noen klager o.l. Ny faktureringspraksis gjør at dette ikke er nødvendig lenger. Denne dataen søker politiet innsyn i når de mistenker noen for alvorlig kriminalitet og de risikerer at den blir borte.

     

    Problemet med DLD er primært at man ikke vet helt rammene av det, og at det på høringstidspunktet ikke ble bekreftet hvor lang tid dataen skulle lagres. Noe som er håpløst teit og det var naturligvis fordi de ville øke denne tiden fra det som gjelder nå.

     

    Dessuten kan man si at plustelig blir hele befolkningen overvåket ettersom dette ikke var hensynet bak de forrige reglene der datan ble lagret av andre årsaker.

     

    Om du vil lese en god redegjørelse for problemene med DLD vil jeg anbefale deg å søke etter Advokatforeningens uttalelse, du finner den sikkert ved litt google.

     

    Søk etter riksadvokatens om du vil finne en partisk begrunnelse for DLD.

  9. Jeg eier en liten næringseiendom der en lokal entrepenør har fått lov til å ta ut steinmasser. i denne forbindelse har han av og til hatt utstyr(som f.eks gravemaskin) på eiendommen.

    Nå har denne entrepenøren gått konkurs, og bostyrer skal selge allt han hadde av maskiner og utstyr.

    så i dag når jeg er inom eiendommen min en tur, så finner jeg att hele konkursboet står på min eiendom, og intereserte hvalfarter dit for å besigtige utstyr.

    Har bostyrer uten videre rett til å ta i bruk min eiendom til dette?

     

    gravemaskinen sto der fra før, mens resten av utstyret måtte entrepenøren frakte dit etter ordre fra bostyrer da han ville ha allt på en plass.

     

    hva bør jeg gjøre? bør jeg forlange noe?

     

    det frister jo mest å bare låse av området og sette opp adgang forbudt skilt...

     

    Har entreprenøren betalt leie til deg for å bruke din eiendom?

  10. En annen ting folk må ta i betraktning når de prater om hvor billig eventuelt dyrt det er å være student er at regjeringen nå har endret reglene for utmåling av pensjon.

     

    Før telte de 20 årene man tjente mest noe som medførte at det iallefall ikke gikk ut over pensjonsinntektene å studere.

     

    Sånn er det ikke nå lenger, nå teller alle de årene der man har tjent penger slik at 7 år med studier fort blir kostbart i form av tapte pensjonsinntekter.

     

    Det er samfunnet sitt som er takknemlig det. Her bruker man flere år av livet sitt og lever for i underkant av 160.000 i året. Fordi man ønsker å bidra, fordi man vet at utdanning skaper arbeidsplasser og innovasjon. Men resultatet er at man blir royally rævkjørt.

     

    Da jeg studerte økonomi mener jeg at 56 var den alderen der en med høyere utdanning tok igjen en som hadde jobbet hele livet i inntekt. Etter endringen i pensjonssystemet kan den som har jobbet hele livet gå av med en ok pensjon rundt 65 mens de med høyere utdanning må jobbe til de er godt over 70.

     

    JOY!

    • Liker 3
  11. Kan ihvertfall love at neste år skal jeg melde meg på så fort tråden kommer opp! :thumbup:

     

    Skal vi sende gave til hverandre eveant? Jeg har dog ikke tid til å finne frem en gave før etter den 15. desember da jeg skal levere masteroppgaven min. Så da blir det en romjuls/ nyttårsgave.

     

    Forøvrig bør det kanskje stå i førsteposten at brukere som får gave må komme innom denne tråden og poste at de har mottatt gave, hvis ikke blir de bannet til neste år. De vil sannsynligvis hjelpe på en del av de problemene som oppstod i fjor. Sånn at med mindre noe postes antas det at gaven er levert. Det kan sikkert settes opp en tidsfrist også.

     

    Dette med sporingsnummer er jo svært dyrt, om man kjøper en gave i den nedre prisgrensen 100 kr kan jo portoen som norgespakke komme opp i over det dobbelte.

     

    Om gaven kommer i retur bør det være tilstrekkelig å ta bilde av pakken med returmelding og poste det her. Og at den da ansees levert ettersom det bør være mottakers risiko å sørge for riktig adresse.

  12. Skal sjekke det med youtube.

     

    Dog avisen jeg tenker på printet bildet ut etter noen få minutter så tviler på at de har betalt Facebook for bildene. Og har Facebook lov til å selge hva som helst til hvem som helst? Vet at de har rettigheter på å bruke bilder som de vil, ihvertfall i reklamer, men selge bilder som er støtende for enkelte personer til avis? :O

     

    Jeg sitter midt i innleveringen av masteravhandlingen min så jeg har ikke tid til å foreta noen inngående vurderinger, men ut fra det du sier så er det altså en konkret sak der en avis har hentet en film fra youtube og bilder fra Facebook.

     

    Flere spørsmål vil jo oppstå i en slik situasjon. Og rettighetene er kun en side av saken. Om du søker litt på nettet så innrømte bl.a. sjefsredaktøren i Dagbladet at de ikke alltid innhentet samtykke når de tok bilder fra Facebook f.eks. Jeg er også usikker hvilke rettigheter man gir Facebook til bildet. Når det gjelder youtube er jeg derimot nokså sikker på at jeg ville falt ned på at du har tillatt andre sider å vise filmen om du har allow embed på. Dersom de ikke har rettighetene til bildet kan du kreve erstatning.

     

    Uansett, en avis kan jo ikke publisere alt den får tilgang til. Så her vil det jo oppstå vanskelige avveininger mellom hensynet til ytringsfriheten og privatlivet. Det er vanskelig å si noe konkret når man ikke vet hvilke bilder og hvilken sak det er tale om. Det er skrevet en god del om dette så du kan nok søke litt på google for å se om du finner noe relevant.

     

    Om du reagerer på det kan du iallefall klage forholdet inn for PFU.

  13. Hei :)

     

    Bilder og videoer som er lastet opp på nettsider som Facebook og Youtube, kan de brukes av media uten at man kan gjøre noe med det? Altså kan media (aviser, tv osv.) bruke bilder og videoer du (og nettsiden i noen tilfeller) har opphavsrett på uten tillatelse? Spesielt når det er uønsket at media i det hele tatt ser disse bildene?

     

    Eventuelt hva kan man gjøre med det?

     

    Takk :)

     

    Når du legger filmer ut på youtube kan du velge om de skal kunne embeddes på andre sider. Dersom du svarer ja på dette må det vel være adgang til det.

     

    Når det gjelder facebook gir du FB rettighetene til bildet når du legger det ut, så media kan bruke dem om de kjøper det fra FB tror jeg.

  14. Rart hva man sloss for.

    Noen vil ha heis penger , mens vi vil ha sykehuset vi har 50km fra der vi bor,

    nå vil Jens sende oss 150km inklusiv ferje.

    Vil noen i Oslo reise til Lillehammer til akutten.

     

    Da kan dere jo flytte på dere, hvorfor skal man benytte millioner på et sted der kun et fåtall personer har nytte av det, synes du det høres rettferdig ut?

     

    Forøvrig fører små sykehus til dårligere kompetanse, sjansen for å overleve en rekke diagnoser har faktisk betydning for hvilket sykehus du er nærmest. Derfor bør dere også ønske dere gode fagmiljøer.

     

    Så får det være sånn at dersom dere bosetter dere på den ytterste steinen i den minste fjorden at dere ikke kan få alt det man får dersom man bor i en by.

     

    Tenk på andre og ikke bare på dere selv før dere bestemmer dere hva dere skal sloss for. At han som skadet seg sloss for å få tilbake sine private midler synes vel bare rimelig, men at offentlige midler skal brukes til håpløs helsepolitikk er en helt annen sak.

×
×
  • Opprett ny...