Gå til innhold

Osloboer

Medlemmer
  • Innlegg

    202
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Osloboer

  1. //snip

    Ut i fra ordlyden er det vanskelig å lese om det er latskap eller tiltak rettet mot ressurssvake mennesker du ikke liker.

    Jeg liker ikke hva slags tiltak som gjøres. Det burde vinkles mer mot å få folk ut i arbeidslivet, og ikke bare gi dem mat og tak over hodet for ingenting. Klart de ikke gidder å jobbe når de har det like fint uten å jobbe.

    Jeg regner med du er kjent med de tiltak NAV har for å få personer på attføring tilbake til arbeidslivet eller høyere utdanning?

     

    edit: legger ved link til Sens.

  2. Det er ikke annet å gjøre enn å gni seg i hendene og glede seg til prisen nærmest er et ikke-tema sammenlignet med platebaserte disker. Hadde jeg hatt nok penger ville jeg kjørt SSD innen utgangen av året. Tør ikke tenke på hva slags ytelse vi får med en slik disk innabords.

     

    Jeg brukte lineær regresjon for å estimere prisen på en SSD med 1.6 TB. Etter dagens prisnivå vil en slik disk koste rundt 260 000 kroner. Her følges det samme prinsippet som Ferrari og Rols Royce har hatt i mange år, må du spørre om prisen har du ikke råd. ;o)

  3. Uansett er den artikkelen trådstarter linket til latterlig. Den gir absolutt ingen forbedring i hverken sikkerhet, stabilitet eller ytelse. Vista vil bare indeksere/defragmentere når det er ingen I/O-aktivitet hos brukeren.

    Prøvde å deaktivere samtlige services som kjørte i bakgrunnen for å se om det var en reell forskjell. Det var det ikke. Det hele faller på maskinvaren din. Jo hårete maskin, jo mer verdiløs blir slike guider. Riktignok opplevde jeg en raskere Vista ved å forandre oppsettet, men da dreide det seg om å skrelle vekk det som ikke var kritisk for systemet og sette sammen en ny installasjons-dvd som var godt over 2.5 gigabyte lettere enn orginalen. Minnebruken ble redusert med 200 MB, og sier alt om hvor problemet ligger.

     

    Uansett, ingen grunn til å henge trådstarter. Ære være dem som gjør en innsats for å få Vista til å bli raskere.

     

    - en pagefil pr fysisk disk

    - ram, mellom 2 og 4 GB er bra

    - oppdater drivere, programmer og windows

    - bruk usb2-minnepinner og ReadyBoost hvis systemt har 2GB minne eller mindre

    - defragmenter med et bedre verktøy enn det som følger med

    - ikke ha 17 mellomstore programmer liggende i systray (min mor finner på slikt)

    - vær selektiv med hva du legger inn av programmer

     

    edit: Det er ikke SuperFetch som drar nytte av usb, men ReadyBoost. Jeg er veldig lei meg og skal aldri gjøre det igjen.

  4. Det er nok riktig at organisasjoner som Amnesty og Attac har flest medlemmer fra venstresiden i det politiske landskap. Det kommer av at det er der vi finner mennesker som er opptatt av å skape en bedre virkelighet for alle, mens høyresiden er mer opptatt av å skape en bedre virkelighet for seg selv.

    Dette er dine objektive observasjoner upåvirket av politisk tilhørighet?

     

    Så godt som alle rike menneskene jeg har møtt viser omtanke og engasjement for andre. Noen bidrar økonomisk til den lokale fotballklubben, andre kjøpte treningsutstyr til en pod som kom fra et hjem som hverken eide nåla i veggen eller hadde mye på tapetet. Andre gir til forskjellige organisasjoner som arbeider for å hjelpe folk.

     

    edit: har dysleksi, så det ble vel mye edit denne gangen.

  5. Både Norton Internet Security og Norton AntiVirus skal være raskere og programmene skal ta mindre plass på harddisken.

    Prøvd både NIS 2007 og 2008, og sistnevnte er en god del bedre. Først ble jeg litt optimistisk på vegne av Symantec, men så ble jeg bare irritert. NIS 2008 gjør det mildt sagt elendig. Det finnes langt bedre produkter for en billigere penge som er like enkle og tilgjengelige men med langt mindre ressursbruk. Kaspery Internet Security er ikke så halvgal, faktisk er den ganske bra. Selv kjører jeg nod32 og comodo på nesten paranoide instillinger i tillegg til den nokså greie innebygde brannmuren i routeren.

     

    Det Symantec gjør er å gi kunder falsk trygghet. Det burde finnes lover mot slikt. Eller man kan framheve alternativene mer offensivt.

     

    Hva synes dere om NOD32?

    Det beste jeg har brukt sammenlignet med samtlige versjoner og produkter fra Symantec, Kaspersky, AVG, Panda, Avast og Norman.

     

    edit: La til svar fra Lilla og leif

  6. Må bare påpeke at de testene som har aritmetikk osv ikke kan ansees om kulturfrie IQtester, selv om man oversetter dem.

    Helt korrekt. Wechler-testene og Stanford-Binet er alt annet enn kulturfrie.

     

    BTW: jeg har selv bare vært involvert i den Advanced varianten av Ravens Matrises, så jeg vet ikke om de andre er grunnleggende anderledes, men jeg går utifra at de ikke er det.

    Forskjellen ligger i gulv og tak og hvilket nivå de har best diskrimingeringsevne. Ellers er oppgavene utformet likt.

     

    edit:

    Greit, det kan være forskjeller på evnen til å gjennkjenne mønster i forskjellige kulturer, men isåfall vil det også være forskjeller kulturer og land i IQ målt på den måten. Da har man muligheten til å si at "afrikanere har lavere IQ enn Europere (målt med denne IQtesten)". (eller omvendt)

    Forskjeller innad i land kan være ganske stor, og spesielt i land som USA.

  7. Synspunkter ønskes!

    For meg går dette på å ha en konsekvent moral og holdninger i tillegg til ytringsfrihet.

     

    Så lenge vi aksepterer filmer Monty Pytons «Life of Brian», harselering av forskjellige religioner og deres guder og profeter ser jeg ingen grunn til å unnlate Islam. Hvis vi ikke skal kritisere - eller latterliggjøre - Islam kan vi heller ikke gjøre det samme med andre Guder og deres følgebud.

     

    Ja, vi burde vise slike filmer og gjerne trykke bøker og blader man ser på som blasfemiske. Å ytre seg er en av de viktigste frihetene vi har. Det betyr ikke at vi er fritatt for ansvar og at vi kan forfalte denne friheten som vi vil. Det må være en hensikt bak slike filmer, rent hat og respektløshet har jeg imidlertid ingenting til overs for.

  8. IQ for dummies.

     

    Når man lager en IQ-test går man ut i fra teorier om intelligens, dette er teorier som baserer seg på observasjon og mer tekniske studier. IQ er ikke et absolutt mål på intelligens, men et mål som har vist seg i mange sammenhenger å være nyttig og presist. Likevel er og blir det et mål som har svakheter og som gjør at vi må behandle IQ mer som en hypotese eller teori om en persons intelligens og kognitive evner framfor et faktum.

     

    IQ står for «Intelligence quotient» og stammer fra Alfred Binets glansdager. Den gang regnet man ut IQ etter formelen 100 x mental alder/kronologisk alder. Hvis et barn på 10 skåret som en gjennomsnittlig13-åring, ville barnet ha en IQ på 130. Dette er for lengst forlatt og du blir nå målt opp i mot din egen aldersgruppe.

     

    Når man lager og velger ut oppgaver som skal brukes i en IQ-test velger man ut oppgaver som viser seg å ha sammenheng med de egenskapene man prøver å måle. Oppgaver som involverer forskjellige typer visuelle oppgaver, aritmetikk, prosesseringshastighet og arbeidsminne har positivt korrelasjon med de kriteriene man har satt for intelligens som læringsevne, sosioøkonomisk suksess, evne til å forholde seg rasjonell til miljøet, logiske evner etc. De oppgavene som har høy treningseffekt, og med lav/liten diskriminerende evne (det vil si å kunne skille de som er veldig smarte fra de som er litt smarte), blir identifisert og plukket ut.

     

    IQ-testene blir selv målt opp mot de kriteriene de er ment å måle. Det er med andre ord ikke noe en har blitt enige om eller har utviklet basert på subjektive meninger.

     

    Når man bruker sosioøkonomisk suksess som mål på intelligens, er dette på gruppenivå og hvis forutsetningene ellers er like. Du kan ikke avgjøre ferdighetene til to arkitekter i en konkurranse hvor kun en av dem har fått penn og papir. Du kan heller ikke avgjøre intelligensnivået til forskjellige grupper basert på sosøko suksess hvis en av dem lever i et samfunn som trykker dem ned eller hindrer fra å nå sine akademiske eller karrieremessige mål.

     

    Et land styrt av en diktator kan derfor ikke sammenlignes med et land som lever under frie tøyler. Det er betydelig mer enn IQ som påvirker og bestemmer et lands utvikling.

     

    Når man snakker om andre måleenheter som vekt og temperatur har man nullpunkter å regne seg ut i fra. IQ-tester har ikke nullpunkter. Vi snakker om en normalfordeling basert på et mindre utvalg av befolkningen, ikke matematiske aksiomer eller altomfattende naturlover. Det er etter disse besvarelsene normene blir laget, som sier noe om hvordan en person skårer i forhold til referansegruppen. Størrelsen på en slik referansegruppe kan variere mellom underkant av 2000 til godt over 6000. Jo mer du skiller deg ut fra referansegruppen, des mer unøyaktig blir skåren. IQ-skåren blir regnet ut etter din besvarelse av et sett oppgaver, hvor i prinsippet alle oppgavene er vektet like mye. Man tar råskåre, antall korrekte besvarelser, og slår opp i en tabell med oversikt over korresponderende IQ etter aldersgruppe. Oppgavene skal løses på en viss tid, det gies ikke tids-bonus for hurtig fullførelse (bortsett fra enkelte sub-tester på større batterier).

     

    Har du tatt en IQ-test før skal du ha fratrekk for det. IQ-skåren kan trenes opp, men selv om det ikke er så mye er det nok til å gi deg en håndfull, eller to, poeng høyere. Derfor opererer man med karantenetider mellom test og re-test. Karantenetiden kan variere mellom 3 måneder og opptil et år.

     

    Kulturelle IQ-tester må, av åpenbare grunner, ha normer fra landet hvor testen blir brukt for å få det så sikkert man kan. For eksempel baserer den norske versjonen av WAIS seg på svenske normer, noe som bidrar til unøyaktighet. Ved kulturfrie IQ-tester oversetter man og håper det går bra. Man har på større tester supplerende normer fra det aktuelle landet. En oppgave fra eller til kan utgjøre rundt 3-5 IQ-poeng på kulturfrie og relativt korte tester. De enklere testene, deriblant en god del av de kulturfrie, gir ikke en like nøyaktig skåre som større testbatterier og svaret får derfor bli sånn cirka. En annen ting det er verdt å merke seg er at kulturfri betyr at oppgavene kan løses uavhengig av kjennskap til en spesifikk kultur eller et språk. Kulturfri betyr ikke fortrinnsfritt. Én test, men forskjellige nasjonale normer.

     

    Derfor er ikke IQ-tester et verktøy du kan bruke til å måle intelligensforskjeller på tvers av nasjoner eller kulturer. Derfor er nasjonal IQ absurd.

     

    Man lager testen én gang, og så oppdaterer man normene med jevne mellomrom. En nyere norm gir vanligvis en strengere bedømning. IQ-skåren har økt med 3 poeng hvert tiår, og det har det gjort siden krigen. Hvis du blir bedømt etter en foreldet norm får du en litt høyere IQ enn det du ellers ville fått.

     

    Intelligens er delvis sosialt konstruert, for de egenskapene som er interessante å måle kan variere fra landegrenser så vel som kulturer og miljøer.

     

    John Raven, som lager verdens mest brukte, anerkjente og kulturfrie IQ-test, Ravens Progressive Matrises, har avfeid premissene som blir lagt til grunne for intelligensforskjeller mellom raser, land og kulturer basert på IQ-tester for «rubbish».

     

    Så får dere gnæsje tennene deres i asfalten i bitterhet eller svare «aldri har jeg hørt noe mer guddommelig».

  9. Leste Illustrert Vitenskap i 5 klasse på barneskolen. En koselig gjeng reiv i stykker bladet og delte ut juling og spytt.

     

    Første året på ungdomsskolen gikk jeg hjem i et friminutt og prøvde å henge meg selv, var vel 14 år da. Trusler, vold og mobbing. Ellers fulgte de opp med å drive tegnestifter inn i ryggen min. Ungdom kan være så jævlige.

     

    Fortalte min mor jeg var homofil og hun skreik, bli forbannet og kalle det en sykdom som kunne kureres.

  10. Har ikke hørt på maken jeg.... Dokumentert empirisk forskning som sier at Afrikanere er dummere en folk flest? Det eneste oppsiktsvekkende med en slik påstand måtte være at noen føler seg grunnleggende bedre enn de fleste andre.... Solid faglitteratur?

     

    Det viktigste er vel at du tross alt ser ut til å være rasevekkende overlegen, ikke fordi du er så utrolig smart, bare føler deg bedre enn de fleste andre...

    Uten å sitere er det vanskelig å vite om det var meg eller Vaio innlegget ditt var ment for.

     

    Det jeg etterlyste var empirisk forskning og henvisning til solid faglitteratur som underbygger påstanden «Jeg har også vist hvorfor disse IQ-testene er useriøse, nettopp fordi det er alt for mange faktorer som spiller inn».

     

    "It's ill arguing against the use of everything from it's abuse" - Queen Elizabeth.

     

    Vi må skille mellom to ting:

    1. Evnetester i klinisk og etisk sammenheng.

    2. Misbruk for å fremme en bestemt politisk ideologi.

     

    En ting er å bruke evnetester til å stigmatisere etniske grupper på heller tvilsomt grunnlag, det andre er å stigmatisere evnetester - og de som bruker dem slik de er ment å brukes - på bakgrunn av førstnevnte. En hammer kan være et grusomt drapsvåpen, alle snekkere er derimot ikke drapsmenn.

     

    Du kan med andre ord stille deg bak den etiske siden av rundt 100 års intelligensforskning uten å ha et betenkelig menneskesyn.

     

    Nei, jeg mener nok ikke at Afrikanere er dummere eller smartere enn andre, og det er heller ingen andre etniske grupper.

  11. Intelligens henger sammen med avfyringshastigheten i prefrontal cortex, arbeidsminne, prosesseringshastighet, energieffektivitet etc. Dette er egenskaper man ikke kan påvirke igjennom utdanning, og man blir derfor ikke mer intelligent av skolegang. Hva du vet og kan økes av skolegang, håper jeg. :o)

     

    Derimot påvirker de mentale som danner grunnlaget din evne til å tilegne og nyttegjøre informasjon.

    Jeg spør deg siden du ser ut til å være en av de som har peiling på dette temaet:

    Er IQen da ekslusivt avhengig av avfyringshastigheten i prefrontal cortex, og er den delen absolutt fullstendig upåvirkelig?

     

    Jeg så nemlig for meg at intelligens, som de fleste menneskelige psykologiske trekk, var et produkt av flere innvirkende faktorer, at både medfødte og miljømessige innflytelser var med på å determinere den (selv om den medfødte delen lanskje er viktigst).

    Det var derfor jeg åpnet innlegget med å skrive Intelligens henger sammen med.

     

    Når det gjelder miljøpåvirkninger kan en komme seg igjen, såfremt skaden ikke er for omfattende. F.eks så skårte tørrlagte alkoholikere opptil 10 poeng høyere på enkelte kategorier på WAIS sammenlignet med oppnådde resultater før rehabilitering. I Norge bruker man IQ-tester primært til grovlokalisering og måle omfanget av ulike skader som følge av oksygenmangel, slag, ulykker, løsemidler og i forskjellige utredninger av diagnoser. Såfremt ikke reduksjon i kognitive evner ikke skyldes eksterne faktorer er det lite, eller ingenting, man kan gjøre for å bedre evnene sine.

  12. når du tenker på prosent delen som går på skole i den fattigere verden og samenligner den på den andre rikere delen.

    fattig=null skole

    rik=skole

    skole=blir smartere

    Intelligens henger sammen med avfyringshastigheten i prefrontal cortex, arbeidsminne, prosesseringshastighet, energieffektivitet etc. Dette er egenskaper man ikke kan påvirke igjennom utdanning, og man blir derfor ikke mer intelligent av skolegang. Hva du vet og kan økes av skolegang, håper jeg. :o)

     

    Derimot påvirker de mentale som danner grunnlaget din evne til å tilegne og nyttegjøre informasjon.

×
×
  • Opprett ny...