Osloboer

Det er et problem at tjenester integreres for mye i et proprietært system. Det bygger barriærer mot bytte til ikke-MS programvare eller OS. Barriærer mot konkurranse. Konkurranse er forbrukervennlig og konkurransefiendtlighet er forbrukerfiendtlighet.

Hvor stor denne barrieren i praksis viser seg å være gjenstår å se. Det spørs om det ikke dreier seg om snarveier og tilrettelegging for rask oppstart uten helt å ha den store betydningen. Kjenner jeg Microsoft rett står ikke oppmerksomheten i forkant av en utgivelse i stil med de faktiske forandringene.

Hva skjer om noen eier HELE landområdet RUNDT en by, og krever 1000 kroner per passering?

Er det helt greit?

 

Nei. For øvrig typisk sosialistisk krise-logikk å komme med slike ekstreme og totalt virkelighetsfjerne scenarioer som innvendinger mot fred.

Det er godt du minner oss på at krise-maksimering er en dårlig debatteknikk når vi hører alt det grusomme som kan skje når vi har en velferdsstat.

Hva er egentlig så spesielt med denne "Onar Åm"? Hvorfor slutter ikke etterdilterne seg til "Chris Joy" i stedet? Han er jo enda mer dogmatisk.

Onar Åm er en av de få innad i DLF og laizzes-fair miljøet i Norge som aktivt skriver blogger og deltar i debatter, blant annet her på diskusjon.no, og har derfor fått en høy stjerne blant sine meningsfeller.

Det forteller en hel del om deg at du omtaler ordene til en av Norges klart beste tenkere som "ranting".

 

Godt mulig han er en stor tenker

Etter å ha lest på ulike forum og blogger er Onar Åm regnet for en slags guru innad i sitt miljø. De som beskriver han som en stor tenker er i all hovedsak en krets innad i Det Liberale Folkeparti og partiets tilhengere. Resten stusser over merkelige sammenlikninger (som å snakke om gruppevoldtekt og nazisme når man beskriver skatt), tolkning av data og et voldsomt ordbruk og retorikk.

Måteholdenheten er en av flere verdiene har jeg tro på

 

Måtehold er bra når du spiser kake, men ikke når du har sjansen til å grafse tilbake litt av det du har blitt frastjålet.

Denne «grafsingen» er ikke for å presse de rike ned, for å gi til de som ikke trenger det eller for å hinder deg i tenke og handle fritt, men som en stabil og forutsigbar garanti for de svakeste og blant annet for å sikre barn skolegang og medisinsk behandling. Samt å finansiere et byråkrati som skal sikre at dine rettigheter blir ivaretatt: fattig som rik.

Denne voldsomme motstanden mot dette er ikke oppløftende. De som forsvarer laissez-fair snakker om seg og sitt, som jo er vel og flott innenfor innenfor visse grenser. Ikke én tanke blir gitt til de svake eller trengende, som blir omtalt på ulike ikke-flatterende måter (voldtektsmenn, ranere, facister, snyltere.. Jeg skal stopper her). Om det resulterer i sult, analfabetisme eller barnearbeid virker uinteressant i forhold til verdien av å kraftig redusere skatter, avgifter og statens oppgaver. At disse rasjonelle egoistene som kjemper for laizzes-fair skal gi av sin overflod hvis statsvelferden forsvant virker for meg relativt usannsynlig, når de har så sterke negative følelser knyttet til det å reduserer noen av sine goder med formål å hjelpe andre. Det virker som en ikke har sosialt ansvar eller er villig til å vurdere andres behov opp mot sitt.

Troen på at mennesker får det bedre i et laissez-fair samfunn forsvinner raskt hvis måteholdenhet ikke er verdsatt.

Hvis du ikke har tro på mennesket, er det veldig lite lurt å konsentrere masse makt hos noen få slike.

Jeg har troen på menneskeheten men ikke laizzes-fair som bygger på rasjonell egoisme - som du beskriver om å ta i mot alt man kan. Måteholdenheten er en av flere verdiene har jeg tro på og som jeg ser på som nødvendig for å iverta de mindre heldige, men fremstår ikke som en utbredt tanke i enkelte liberale kretser.

Generelt vil jeg anbefale alle å lese: The Curious Enlightenment of Professor Caritat

Enten man identifiserer seg med den ene eller andre ismen.

Som en rasjonell egoist bør man ta imot alt man kan.

Da vil jeg si at argumentasjonen om at rasjonelle egoister sørger for bedre levevilkår for de svakeste ikke holder mål. Med frihet følger ansvar. Troen på at mennesker får det bedre i et laissez-fair samfunn forsvinner raskt hvis måteholdenhet ikke er verdsatt.

aksepter forskjeller i oppfatning uten å tolke dette som tegn på at man ikke verdsetter de samme verdier en selv gjør.

Kollektivister og individualister har vidt forskjellige oppfatninger av rett og galt. Hvorfor late som noe annet?

Dette blir beste forklart i svaret nedenfor.

Ha større toleranse for at det finnes flere måter å tilegne seg en problemstilling på.

 

Ville du sagt det samme til de homofile i Norge før 1972?

Nå er du inne på sosiale rettigheter og ikke økonomisk frihet. Hvis en kollektivist og individualist satte seg ned og gikk gjennom sosial frihet og situasjoner ville de ha funnet mye felles grunn. Både kollektivister og individualister kan uten problemer kjempe for kvinners rett til abort, legalisering av rusmidler, homofiles rettigheter og ytringsfrihet, for å nevne noe.

Jeg forstår ikke helt A_R_I, jeg er selv for å benytte de sosialistiske godene, men likevel skal vi vell ikke føre en gerilja-virksomhet mot vårt eget land. Uansett hvor mye jeg hater den norske sosialismen/sosialdemokratiet, elsker jeg fortsatt nordmenn, og ønsker dem alt godt.

 

Hvorfor skal du ønske mennesker alt godt som ikke respekterer din rett til eget liv? Hvorfor skulle du ikke forsøke å tynee ut så mye penger som mulig av systemet som er pådyttet deg mot din vilje?

For min del: Det er mye en kan oppleve som urettferdig. Hvis alle som mener de er urettferdig behandlet skulle utnytte systemet ville det blitt vanskelig å få til noe som helst og det ville gått hardt utover de som systemet er ment å beskytte og ivareta. Å vise måtehold selv om man har muligheten til å utnytte, selv om man er uenig, er en viktig egenskap. Enten du er for statlig eller private løsninger.

Igjen er nok dette meningsløst hvis du har et svart/hvitt «alt eller ingenting» syn når det gjelder frihet.

Jeg forstår ikke helt A_R_I

En av utfordringene er at A_R_I baserer sin moral og sin politikk på et svart/hvitt inntrykk, og dermed forsvinner nyanser som skiller velferd fra ran og ulike overgrep. Det er ikke den beste forutsetningen for en diskusjon og som oftest alltid ender opp som en meningsløs ordkrig som fjerner all interesse for emnet.

Slik jeg ser A_R_I argumenterer h*n ut i fra et ideal og en forestilling om hvordan verden burde ha fungert. Frustrasjonen og skuffelsen over umoralske handlinger blir så sterk at man opplever at gode idealer blir meningsløse. Hvis man først må fire på kravet om frihet, så kan man like fjerne forkaste alt.

Aller helst vil jeg si til A_R_I: ikke krisemaksimer, aksepter forskjeller i oppfatning uten å tolke dette som tegn på at man ikke verdsetter de samme verdier en selv gjør. Ha større toleranse for at det finnes flere måter å tilegne seg en problemstilling på.

Men jeg tror ikke det hjelper.

Når du mener velferdssystemet er et overgrep burde du vel være forpliktet til å bruke det minst mulig for å forhindre og ikke støtte oppunder overgrep.

 

Jeg tror du har misforstått litt: Velferdsstaten er kun et overgrep mot oss liberalister som er mot den.

Du finner ingen støtte for å utnytte et system ved å legge beslag på så mye ressurser som mulig. De holdningene du gir uttrykk for er noe du selv må stå til ansvar for uten å kunne bruke velferdsstatens tilhengere som alibi. Derimot er dette holdninger som jeg ser kan være utbredt innad i enkelte liberalistmiljøer hvor man ser på velferd som «alt eller ingenting» og hvor et statlig tilbud er til for å utnyttes.

Vi liberalister tar imot det vi kan få av velferdsstaten. Det er ingenting galt i å tyne ut så mye man klarer av systemet, som jo er opprettet av folk som er tilhengere av legalisert plyndring.

Når du mener velferdssystemet er et overgrep burde du vel være forpliktet til å bruke det minst mulig for å forhindre og ikke støtte oppunder overgrep. I stedet snur du helt om og sier at du har rett til å tyne mest mulig ut av en system som er laget for å beskytte og ivareta de svakeste eller være en krykke i en vanskelig situasjon fordi du paradoksalt mener det er umoralskt.

* Innført kritisk tenkning, statistikk og forskningsmetoder og etikk i læreplanen fra barneskolen av.

 

Kan du forklare litt mer detaljert hva det skulle inneholde?

Hvordan tolke tabeller, vurdere troverdighet til kilder og utsagn, hva er det som egentlig blir sagt kontra hva du oppfatter blir sagt og så videre. I etikk kan det være å diskutere ulike dilemmaer som aktiv dødshjelp, ulike former for lojalitet, når det er riktig å nekte å utføre ordre fordi man synes det er galt og når man må gjøre det man får beskjed om selv om man ikke liker det - men det vil være mer omfattende enn dette og innvolvere mange andre temaer. Gjerne ta tak i dagsaktuelle problemstillinger hvor det er gråsoner mellom rett og galt.

Det er var noe av dette på ungdoms- og videregående skole, vi så filmen «The wave», men ikke så mye mer.

* Heve det faglige nivået i aviser og medier. I stedet for å sette parter opp mot hverandre kan man heller ha et mer faglig fokus. Underholdningen forsvinner og du får ikke de store overskriftene, men du motvirker fordummende holdninger og overforenklinger.

 

 

Hvordan vil du få til det? Fint med intensjoner, men kan bli verre i praksis?

Godt spørsmål. Det er to ting: Pressen skal være fri og jeg vil heve kvaliteten på artikler. Derfor er det viktig at virkemidler ikke er dikterende og føles som en klam hånd. Virkemidler kan være å lette tilgangen til oppslagsverk og ulike ressurser, gi midler til mer omfattende og dyptgående journalistikk og rose de som gjør en god jobb.

Kan du bevise EN feil med objektivistisk tankegang?

Nei, ti.

1. En særdeles kreativ forståelse av bevisbyrde. Det er de som er uenige som må bevise at de tar feil. En objektivist har alltid rett inntil det motsatte er bevist.

2. At noen kan komme opp med forklaringer på hvorfor og hvordan en ideologi eller en ide virker, betyr ikke at det virker. Alle kan konstruere tilsynelatende valide «forklaringer» hvis de bare blir gitt god nok tid.

3. Det at ingen kan bevise at du tar feil gjør hverken idéen din god eller sann. Det er en alvorlig logisk brist. Bare fordi du ikke kan motbevise en idés suverenitet, la oss si et pengeløst samfunn i moderne tid, betyr ikke det at det er gjennomførbart eller vil bringe noe godt med seg. Fordi du ikke kan motbevise at jeg ikke er den ekte kronprinsen av Norge betyr ikke at jeg er det.

4. Alle samfunn må forholde seg til store variasjoner i holdninger, grunnleggende verdier, handlinger og egenskaper til sine innbyggere. Store uoverstemmelser vil gå ut over stabilitet til et system med strenge krav til adferd og tenkning.

5. Det er ikke blitt bevist og dermed kan man naturlig nok ikke si at det virker. Vi snakker om politikk og filosofi, ikke matematiske aksiomer eller en perfekt korrelasjon mellom to faktorer som vi er vant med fra fysikken.

6. Den systematiske og gjennomgående ignoreringen av viktigheten for sosiale rettigheter og velferdsordningen gjennom historien.

7. Grunntanken om at mennesker er rasjonelle nok til ta ansvar for alle deler av livet sitt, og at vi dermed ikke trenger en velferdsstat.

8. En moralsk begrunnelse av en handling betyr ikke at handlingen fremmer stabilitet eller at et prinsipp bidrar til velferd eller tilfredsstiller menneskelige behov. Spesielt ikke når alle er frie til å skape sine egne moralske systemer og at vår individuelle nevrologiske kobling mer eller mindre spontant kan generere veldig ulike moralske systemer og sosiale perspektiver.

9. Forestillingen om at en dråpe gjør hele havet skittent ved at tilstedeværelsen av statlige insitusjoner gjør et system «sosialistisk», «facistisk» eller andre varianter av ulike ismer, er svada. Dette kan tolkes som ikke bare grov mangel på kunnskap men en arroganse ovenfor de som lider under facistiske regimer og andre forbrytelser og overgrep.

10. Den religiøse tilnærmingen.

* Innført kritisk tenkning, statistikk og forskningsmetoder og etikk i læreplanen fra barneskolen av.

* Bruk av personlighetstester og generelle evnetester ved ansettelse i offentlige etater. Det er dokumentert at statens inntjeninger vil være enorme.

* Føre en nokså nådeløs «virker det?» holdning til sosiale tiltak som u-hjelp og ulike nasjonale støtteordninger. Det som beviselig er det mest effektive kan ligge fjernt fra ideologi og hva man tror. Hvorfor følge en ideologi hvis den er feil?

* Heve det faglige nivået i aviser og medier. I stedet for å sette parter opp mot hverandre kan man heller ha et mer faglig fokus. Underholdningen forsvinner og du får ikke de store overskriftene, men du motvirker fordummende holdninger og overforenklinger.

* Vurdere muligheten for retts-tv (hvor alle blir anonymisert). Det er viktig å formidle til folket hvordan deres interesser blir ivaretatt og for å bedre få innblikk i de prosesser og premisser som ligger til grunn for en dom.

* Bedre tilrettelegge for undervisning etter evnenivå. Det er viktig at elever så langt det lar seg gjøre får utvikle sine akademiske ferdigheter. Både med tanke på de som yter bedre enn det er vanlig og de som har et redusert læringstempo.

* Ta det rolig. Pent og rolig. Ingen store omveltninger.

1. I hvilken grad må den part som ønsker erstatning dokumentere tap eller skadeomfang? Jeg tok utgangspunkt i, men ikke begrenset til, erstatningskrav fra film og platebransjen hvor det kan være vanskelig eller umulig å beregne tap grunnet for mange usikkerhetsfaktorer.

2. Sammenheng impliserer ikke årsak. Selv om to hendelser oppstår etter hverandre, kan vi ikke si at den første hendelsen utløste den andre. Hvordan blir dette tolket i Norsk lov?

Vi skal være glad ting testes med skikkelige rutiner uansett hva man anntar i forkant.

Det er jeg enig i. Jeg er glad for at det skjer, men vet ikke om det er mer eller mindre viktigere enn ved ordinære oppdateringer.

Lanseringskandidaten til Windows 7 er klar for testing.

Hvor mye testing er det som er nødvendig for en slik oppdatering som, etter det vi har fått vite, består av eksisterende sikkerhetsoppdateringer og knapt noe mer?

Siden vi nå snakker om en ny serie, ikke en ny generasjon, referer navnet til nøyaktig det samme punktet i markedet, ikke til et høyere punkt slik man ville forventet. Det er faktisk meningen at HD 6870 skal prestere hakket dårligere enn HD 5870.

Rent intuitivt reagerer jeg negativt på dette. Det kan være at AMD ønsker å skape et bedre skille mellom de ulike ytelsesklassene med tilsvarende prising. Det kan også være at AMD ønsker å øve press på kundene slik at de velger det dyreste kortet i de tilfeller hvor 5870 kunne gjort en grei jobb.

@Drola: På alle: Gir faen og laster ned. Det du vil høre? Ikke det?

Hva du mener er rett og galt og velger å gjøre i slike situasjoner er opp til deg. Dette er problemstillinger hvor din moralske overbevisning kan samsvare med hva majoriteten ser på som «sunn fornuft» og oppfatter som berettighet uten å være tillatt av lovverket. Jon Lech Johansen hadde noen runder i retten, det var ikke lett å si hva utfallet av saken var selv om man ikke ser problemet med å kopiere en lovlig kjøpt film til egen harddisk.

Det er lett å forsvare det ulovlige og uetiske med at en tenåring deler et grovt ubeskjedent antall terabyte med opphavbeskyttet materiale, men jeg tviler på om det er representativt for den gjennomsnittlige fildeler. De fleste kan finne formildende omstendigheter med det de gjør, det er dette som er interessant å diskutere, for fildeling er jo blitt en folkesport, eller noe sånt, hvor jeg mistenker at det er ganske mange som laster ned siste episode av Futurama fredag morgen uten å bry seg et fnugg om programvare eller serier som går på norsk tv. Hvorvidt noe er galt kan ikke besvares ut i fra moralske overbevisninger eller prinsipper alene, om man gjør det er det nok ikke slik verden er skrudd sammen. Man ser på ulike konsekvenser og hvordan du vil balansere dette med det moralske, det er dette som er interessant.

Hva med om du for eksempel sniker deg inn på en konsert/kino/fotballkamp fordi det er ledige plasser der..?

Hva når du sniker på toget? De har jo masse av ledige plasser og må jo kjøre uansett om du betaler eller ikke..

 

De taper vel strengt tatt ikke noe på det, ergo burde dette være helt i orden og samfunnsmessig akseptert?

De taper ingenting og kan ikke uten videre bruke økonomiske motiver som begrunnelse for at det du gjorde var galt. Moralsk sett kan det være galt avhengig av omstendighetene. Hvis du har kjøpt billett til en fotballkamp, men mistet den og den eneste måten er å snike seg inn er det vel helt greit? Økonomisk og moralsk. Tipper de fleste sier ja.

Neste spørsmål.

1. Du vil gjerne prøve et spill før du kjøper det, men demoen er sterkt begrensende og du får ikke et reellt inntrykk av spillet. Er det da greit å laste ned den kopi, prøve det og så kjøpe det hvis det falt i smak, eller slette det hvis du ikke likte det? Er det greit å måtte kjøpe en CD i en butikk uten først å få høre på hele CDen eller kjøpe en genser uten først å få prøve den skikkelig (bare en arm eller noe)?

2. Er det greit å laste ned en kopi av spill/program/musikk/film hvis du lovlig har kjøpt et eksemplar men orginalen er ødelagt?

3. Kan du bryte en kopisperre for å ta sikkerhetskopi av et program eller et spill?

4. Er det greit å ta en kopi av en sang på Spotify for å spille av på din mp3-spiller? Er det forskjell på om du har betalt 50 eller 100 kroner i måneden eller om du bare har gratisversjonen som er reklamefinansiert?

5. Bytt ut Spotify med radio.

Dette kan sees på som annerledes enn å laste ned uten å betale men prinsippet er det samme. Loven ser nok ikke forskjell på dette, og det gjør heller ikke RIAA & Co hvis de banker på døren din, selv om man moralsk sett mener noe annet. Når er det greit å bryte loven? Ikke noe gitt svar på det.

Ikke Islam i seg selv, men Koranen og Bibelen kan gjerne forbys ettersom de oppfordrer til drap på andre mennesker. Man gjør forskjell på religion og politiske bevegelser. Sannheten er at hvem som helst kan dikte opp guder og hellige tekster. Hvis politiske partier gjorde sitt parti om til en religion kunne de kreve beskyttelse fra forfølgelse og hets samt kreve at skoler underviste i deres politikk, for eksmpel. Et absurd eksempel, men igjen, hva er forskjellen om noe ble diktet opp for 1600 år siden eller i går? En løgn er en løgn uansett hvor lenge den har levd.

Jeg kom over en side som trolig er interessant for flere her: http://www.futuretimeline.net/

Men vi mennesker har jo kontrollen, mer eller mindre.. Jeg er fortsatt mer redd for at det ikke er noe "vi" om 10.000 år, våpenteknologien går jo for fulle mugger.. Vi trenger jo altså bare én gærning med ett super dupert våpen som kan pulverisere jorden med en liten rød knapp

Samtidig er tiden vi lever i svært stabil og fredelig sammenliknet med tidligere perioder. Terskelen for å definere noe som voldelig blir stadig lavere.

Ingen fobier men noen tvangstanker.

- Alle rotasjoner og bevegelser må gå med klokken. Hvis ikke klumpes rom-tiden og ting tettes igjen slik at det blir liggende og slenge og jeg kan ikke gå videre i livet mitt, eller noe sånt.

- Musepekeren MÅ innom høyre hjørne på skjermen samtidig som venstre museknapp blir trykket inn gjentatte ganger og prøve å skrape opp det som enn måtte finnes der i ytterkanten. Jeg sliter med problemet at jeg lukker vinduer mens jeg arbeider med noe viktig. Dette har medført at jeg har gode rutiner for lagring og mulighet for å fortsette hvor jeg slapp. Hvis jeg har en dårlig dag må jeg også ta på høyre skjermhjørne og la fingrene gli ned langs kanten.

- Min Wall-E Pez-dispenser MÅ stå oppreist i en helt spesiell posisjon i forhold til høyre høytaler.

- Scrolling skjer alltid NEDOVER. Hvis ikke skjer det samme som hvis ting roterer feil vei.

- Volum må være et oddetall.

- Tall! Partall som 14 og 16 bør unngåes, jeg blir uvell bare å skrive dem. 79 er barskheten selv og minner meg om soldater som kjemper i røft terreng. 119 er også bra, det er i den harmoniske fjerdedelen som er behagelig. Ikke for høyt og ikke for lavt. Ting som innebærer 119 vil nå langt her i livet. 128 og 133 er unntak i begge verdner. 128 er bra og 133 blir bare feil. 136 gjør meg frustrert, sint og lei meg. Det er som om noe sitter fast mellom tennene dine kun på kødd og bidrar til tannstein og bakterievekst. 179 er nydelig, alt er bedre med 179 men det er bare for de heldige. Så har vi 186 og 188, som er eksentriske og misforstått.

- DVD-samlingen er alfabetisert og alle filmene er skjøvet helt inntil veggen. Hvis en DVD stikker ut blir jeg følelsesmessig oppskaket og vil som oftest alltid medføre at vedkommende blir skrevet opp på min liste over potensielle nemesiser.