kkt1986

...

Her er en liten oppklaring på stoff.

 

Hvordan er utviklingen for en narkotikamisbruker?

 

Det finnes enda flere alvorlige bivirkninger av ecstasy. Du kan lese mer på www.rusdir.no

 

Der står det viktigste om narkotika.

 

Så håper jeg ting er oppklart.

Skal du fortsette på denne måten gidder jeg ikke engang å svare deg. Og det tror jeg ikke det er mange andre som gidder heller. Det er mye å si på kildebruken din (og kan du ikke oppgi hvor de ulike tekstene kommer fra?), og hvis du bare kunne klargjøre hva det er du er ute etter skulle jeg gjerne plukket "argumentene" dine fra hverandre ett for ett, men dette gidder jeg ikke å sløse bort tida mi på.

kkt1986: Det virker som du kan litt av hvert om emnet, så jeg lurte på om du kunne besvare noen spørsmål, og eventuelt dele dine meninger?

(...)

Har egentlig flere spørsmål, men blir så frustrert av å skrive (nettopp bytta til dvorak) . Fint om du kunne svare!

Med den største glede!

-Hva prøver myndighetene å oppnå med forbudet? Hvorfor skal ikke folk få bruke cannabis hvis de ønsker\trenger det? Hva er politikerenes argumenter?

Som du nok har merket er forbudet eldre enn de fleste politikernes karriere. På starten av 1900-tallet var det mange av dem som kaltes "prohibisjonister," som mente at hvis staten forbyr folk å gjøre umoralske handlinger, som å drikke alkohol eller bedrive umoralsk sex, så ville folk lære å oppføre seg etterhvert. Bare vær streng nok og sett mange nok mennesker i fengsel, så skjønner de etter hvert at staten har rett. Mange mener også at da forbudet mot det vi i dag kaller "narkotika" først trådde i kraft i USA, var det i alle fall delvis rasistisk motivert. De fleste amerikanere hadde for eksempel aldri hørt om cannabis - det var et stoff som ble brukt først og fremst av meksikanere, og som fikk rykte på seg for å gjøre brukeren til en blodtørstig morder. Se dokumentaren Grass - du finner den med et torrentprogram. Før lå den på video.google.com. Jeg skulle gjerne anbefalt en kokaindokumentar også, men husker ikke navnet på den, og linken jeg hadde ser ikke ut til å virke - men du kan jo prøve:

www.tv-links.co.uk/video/9/5568/8303/70749/98632

I dag tror jeg nok at svaret på spørsmålet ditt er at politikerne ikke vet noe særlig om "narkotika" - de har lært fra fødselen av at det må være forbudt fordi det er skadelig, uten noen forsikring for om det nytter å forby dem, og uten noen forklaring på hvorfor andre skadelige handlinger bør behandles på andre måter enn ved straff.

Politikernes argumenter for at visse rusmidler bør være forbudt, er akkurat de samme som du vil møte på i en diskusjon om saken på internett: Det er farlig. Vi trenger ikke å innføre "enda et" rusmiddel i samfunnet.

-Hvilke fordeler fører forbudet med seg? Det er jo ikke slik at folk slutter fordi det er ulovlig, men jeg ser for meg at forbudet og dets tilhørende skremselspropaganda kanskje gir grunnlag for fordommer (spesielt hos trangsynte individer), slik at disse aldri prøver "et trekk", og samtidig blir sterkt mot cannabis. Om dette er en fordel er en annen sak.

Jeg tror det er viktig at du tok med "og dets tilhørende skremselspropaganda," for de jeg har hørt om som hevder at de lar være å bruke cannabis først og fremst på grunn av at det er forbudt, også er offer for skremselspropagandaen. - Unntaket er noen få som gjerne kunne tenke seg å bruke stoffet for dets medisinske egenskaper mot bl.a. hyperaktivitet eller MS.

Og svar meg på dette: Er det greit å spre fordommer ved hjelp av skremselspropaganda bare fordi vi mener det er galt å bruke cannabis?

Ut fra det perspektivet jeg har utviklet klarer jeg ikke å se noen sikre fordeler ved forbudet. Det er mulig at noen holdes fra å bruke cannabis, men det er også mulig at flere mindreårige vil holdes fra det om vi kan angripe problemet på en mer fornuftig måte. Og hvis vi kan skape et tryggere miljø for dem som bruker rusmidler, er det kanskje verdt det selv om noen flere begynner å bruke rusmidler som de ellers ikke ville ha bruk.

-Hva var egentlig grunnen til at cannabis ble forbudt, i norge og resten av verden? Ble det brukt som rusmiddel i norge før forbudet?

Akkurat når det gjelder verden uten for USA, tror jeg faktisk det hadde mest med USAs dominerende posisjon å gjøre. Jeg tror de fleste land ikke stilte noe særlig spørsmål ved saken, og det virket sikkert logisk å forby det som mange forbandt med problemer som oppstod i sammenheng med at mange nye rusmidler ble populære - først med jazzen tidlig på 1900-tallet og senere med hippiekulturen og rocken på femti- og sekstitallet. Det var først med FNs narkotikakonvensjon i 1961 at over femti land signerte en traktat for å totalforby bruk av narkotika. Dette var selvsagt USAs verk. Jeg kjenner ikke til at de såkalte "narkotiske" stoffene var forbudt i Norge før dette, men alkohol var forbudt fra 1919-1926 (tror jeg). Det var forbudt rett før denne perioden i USA. Resultatet av alkoholforbudet var heller ikke pent.

http://blogs.salon.com/0002762/stories/200...anaIllegal.html

-Ser du for deg et statsregulert cannabisutsalg, type vinmonopol, med de regler og straffer som vi i dag har på alkohol? Hvorfor\hvorfor ikke? Hvilke motargumenter har politikerene ang. en slik løsning?

Ja, det er nettopp det jeg ser for meg! Personlig syns jeg det kunne være like greit å utvide vinmonopolet og kanskje lage et avlukke for salg av ulike andre stoffer. Enkelte stoffer, som heroin, bør nok forbeholdes leger, behandlingsapparat og apotek. Det er også et praktisk spørsmål - personlig ville jeg ikke hatt noe problem med å se marihuanapakninger nedenfor vinhyllene, men mange ville ha reagert på det, og hensikten med å legalisere er ikke å provosere.

Det er dessverre vanskelig å få politikerne i tale i denne debatten, så jeg kan ikke si at jeg har hørt noen slags fornuftig analyse og avslag på en slik problemstilling. Politikerne er mer opptatt av å si klart fra om at de er mot legalisering, fordi de ikke vil ha "fri flyt."

Jeg vil si litt mer om reguleringer, selv om den viktigste oppgaven i dag er å skape aksept for reguleringstanken. Kanskje bør vi ikke låse oss til bestemte og konkrete løsninger, men overlate det til de som faktisk skal vedta lovene når den tiden kommer. Men spør du meg personlig, mener jeg at attenårsgrense er rimelig på cannabis. Det er relativt allment akseptert (blant oss som klarer å se på problemstillingen med fatning) at cannabis ikke er skadeligere enn alkohol, og like viktig: Det er svært mange unge som bruker cannabis. Dersom vi regulerer et rusmiddel for strengt, vil det ikke fungere i praksis. Dersom man for eksempel satte 25-årsgrense, ville det åpne for et ganske omfattende ulovlig marked for dem som er yngre. De fleste attenåringer vil klare å få tak i cannabis hvis de prøver i dag, selv om det er ulovlig. Personlig mener jeg at det bør legges til vinmonopolet eller noe tilsvarende, og det mener jeg også om øl. Aldersgrenser blir ikke sjekket særlig strengt i dagligvarebutikker, og det bør de. Det er mange trettenåringer som kan tas for å være atten, og mange attenåringer som kan tas for å være tretten. Selv blir jeg bedt om legitimasjon hver gang jeg tar skjegget, men aldri ellers, og slik har det vært siden jeg var 18 (jeg prøvde meg aldri på å kjøpe røyk eller alkohol før jeg ble 18, jeg fikk tak i på andre måter).

Det har blitt foreslått å innføre 21 års aldersgrense på kokain, og det virker logisk for meg. Ja: Det er i omsetning også for yngre mennesker, men i de kulturelle kretser og lignende der kokain er relativt vanlig, tror jeg folk begynner senere. Det er dessuten viktig å gi visse signaler gjennom lovgivningen, og kokain ér mer skadelig enn cannabis. De fleste foreslår at heroin bare burde deles ut (gratis) til folk som allerede er avhengige og ikke gjøres tilgjengelig for noen andre. Fordelen med dette er at all heroinen som omsettes til de avhengige på markedet forsvinner, slik at det kan bli vanskeligere å få tak i for debutanter, men det er nok urealistisk å tro at det forsvinner fullstendig på denne måten. Stein Hoftvedt i FHN la en gang fram forslag om at alle over 18 kunne få prøve heroin én gang etter en full legesjekk og under kontrollerte forhold. Det er mange som er nysgjerrige på heroin, men de fleste vet at det er et farlig stoff og at det antakeligvis er et helvete å være avhengig av det. Stoffet reduserer immunforsvaret ganske kraftig. De få personene jeg kjenner som har prøvd heroin én eller et fåtall ganger, har sagt at de fikk utrolig vondt for det minste dunk i flere dager etterpå og at det slett ikke var verdt det.

Det viktigste poenget er i alle fall å tenke praktisk og innse at alle rusmidler er forskjellige. Uansett hva loven blir for cannabis, alkohol og kokain, kan det være lurt å se på andre regulerende ordninger for amfetamin eller LSD.

Na er ikke cannabis like sterkt som heroin heller da.

Det gir ikke mening å snakke om hvilket stoff som er "sterkest" fordi de er så ulike. Det vil være omtrent som å spørre hva som er sterkest på smak av rent sukker og chilipepper. Jeg kan anbefale sukker og fraråde chilipepper, selv om jeg skulle mene at de er omtrent like sterke på smak, for jeg selv foretrekker søtsaker framfor sterk mat.

Men det er nok ingen tvil om at cannabis er farligere enn heroin på mange måter.

Men det jeg har fatt med meg, sa blir ikke folk som tar cannabis like vodelige som folk som drikker. Er ikke det sant?

Cannabisbrukere har en tendens til å bli sløve og vil i de fleste tilfeller aldri orke/gidde å løfte en hånd for å slå. Stoffet har også en tendens til å skape en vennlig atmosfære, ettersom man blir i godt humør av å bruke det.

Men det betyr ikke nødvendigvis at man umulig kan bli voldelig av å bruke cannabis. Enkelte steder brukes cannabis som unnskyldning for slåssing og andre "umoralske" handlinger, akkurat som alkohol i vår egen kultur, men da er det også noe med kulturen og forventningene til stoffet. Alkohol er også sløvende, men folk havner ofte i slåsskamp likevel. Jeg foretrekker å nyte en pils i fred og ro (men gjerne sammen med venner og folk, ikke misforstå) og skjønner faktisk ikke helt den sjauende kulturen vi har rundt alkoholbruk her i Vesten.

Nå har ikke jeg så mye peiling på heroin, men om det bare skader din kropp og du ikke blir aggressiv mot andre, synes jeg det skal være lov. Ting som kan skade andre, f.eks. metamfetamin, skal selvfølgelig ikke bli lov.

Men om du får problemer med ditt rusmiddelbruk går det jo også ut over de som står deg nærmest, selv om du ikke gjør noe mot dem. Dersom du snakker om at ting "går ut over andre" må samme måte som andre lovbrudd ville gå ut over andre (vold og slikt), gir det ingen mening med resonnementet å totalforby noe som helst rusmiddelbruk. Da burde man kunne bruke metamfetamin (som du nevner konkret) og heller blitt arrestert for den ugjerningen man eventuelt gjør i påvirket tilstand. Det er ikke slik at man alltid, uten unntak, bruker amfetamin for så å gå ut på gata og drepe for forlystelsens skyld. Det er riktig at man lettere kan bli aggressiv av kokain, amfetaminer med flere stoffer, og det gjelder også alkohol, men stoffene brukes i ulike sammenhenger, og resultatene av at folk bruker dem blir ikke alltid de samme. Dette siste gjelder for så vidt alle rusmidler.

Ja, jeg synes vi skal legalisere cannabis. Hvorfor skal ikke folk få lov til å røyke noe som ikke er like farlig som alkohol. Og om det hadde vært veldig farlig. Hva så? Man må da få lov til å gjøre hva man vil med kroppen sin.

Om du trekker dette argumentet langt nok må du vel være motstander av reguleringer. Mener du at heroin i fritt, døgnåpent utsalg er en god ide?

Så om en vaskehjelp og en bedriftsleder tjener det samme uansett, vil få gidde å ta flerårig og dyr utdannelse for å få en jobb man uansett ikke tjener mer på en om man hadde droppet ut etter ungdomsskolen og fått seg jobb på BurgerKing.

Prøv å si dét til lærerne i dagens norge. Eller bedriftstopper som tjener miliarder uten å ha måttet studere i særlig mange år for å gjøre seg fortjent til det. De fleste norske unge studerer i dag, til tross for at mange av dem ender opp med tilnærmet lik lønn som en industriarbeider, eller til og med lavere. Det er åpenbart litt andre drivkrefter som styrer disse valgene våre. Rett til utdannelse, for eksempel? Eller relativt billig utdannelse (selve utdannelsen koster vel bare semesteravgiften og litteraturen - noe som selvsagt også BURDE bli gratis).

Jeg svarte ikke i undersøkelsen. Mitt svar på spørsmål nr. 2 ville vært "kommer an på," og jeg får ikke svare på bare ett av spørsmålene. I programmer som f.eks. "holmgang" (og den slags møkkaprogrammer) burde det ikke være nødvendig, men når programlederne misforstår oppgaven sin eller ikke klarer å holde seg i skinnet og kanalen er for blind til å gjøre noe med det, frister det jo likevel å få flagget om programlederens politiske orientering. På andre (politiske) TV-programmer er det helt greit at en programleder utfyller rollen sin som programleder med det politiske utgangspunktet vedkommende har.

Jeg sier altså ikke at det er positivt eller negativt at seerne vet om det, og jeg sier ikke at det er irrelevant for seeren, men at det under gitte forutsetninger (programmet må f.eks. ikke gi seg ut for å være nøytralt og passivt i forhold til deltakerne) er greit at programlederen farges av sitt syn.

Carl Ivar som programleder ville blitt norges svar på Fox' Bill O'Reilly, og lite kunne smertet meg mer enn om dét skjedde på et populært "politisk" program.

LCD er en slags skjerm. LSD er et hallusinogen

hadet bra

Det jeg prater om, er hvordan det egentlig henger ihop.

Jøss, du har sannelig høye tanker om deg selv...

Og ja, LSD ER dødelig. Men er jo ganske lite poeng i og diskutere med personer som står fast på noe som regelrett ikke engang stemmer med fakta.

For noe tøv! Vis meg ett tilfelle av LSD-overdose, så bøyer jeg meg i støvet

Bevisbyrden er din! Ikke bare avvis utfordringen min ved å insinuere at jeg bare ikke vet hva jeg snakker om, noe du åpenbart har en tendens til å gjøre når du tror du vet noe annet enn dine diskusjonspartnere.

Jeg har lest at cannabis svekker den kognitive delen av hjernen med 20%. Er dette faktum?

Nei, det har jeg vanskelig for å tro. Har aldri sett noe forskning som kommer med en konkret prosent.

 

Det gjelder uansett ikke hvis du røyker en gang i blandt (moderat bruk). Men hvis du røyker hver dag (misbruk) vil nok den kognitive evnen bli svekket litt mtp hukommelse og konsentrasjon, men ikke så mye som 20% tror jeg. Skadene er heller ikke permanente og man blir normal så fort man slutter med misbruket.

Ja, jeg kan ikke se at det står noe annet enn det jeg skrev. Man får nok svekket kognitive funksjoner av regelmessig og langvarig bruk (misbruk), men ikke ved moderat bruk. De er også reversible.

Jeg tror ikke at det gir mening å sette et tall på hvor sterkt de kognitive evnene svekkes, for det avhenger av styrkegrad og mengden som brukes, og det gjelder først og fremst mens man er påvirket. Man kan være sløv dagen etterpå, og avhengig av bruksmønsteret kan noen være trege i tankegangen flere dager etter siste bruk, men virkningene er reversible (dvs. de forsvinner etter hvert).

Har litt for og imot feeling på legalisering. Argumenter for er jo at man slipper smuglingen, og at kartellsjefer sitter igjen med alle pengene. Argumenter mot er jo at folk blir sløvere og sløvere om de røyker mye. Men det er jo i og for seg en fordel for meg, siden jeg ikke driver med det.

Siden alkohol er lovlig hvorfor ikke cannabis?

er nå det jeg tenker, er imot begge deler men hvis det ene er lovlig hvorfor ikke det andre?

i mine øyne er de like skadlige!!

staten vet det at om de gir slavene tilgang på slike rusmidler slutter mange av de å gå på jobb.

Kom igjen! Bruken av cannabis og andre rusmidler kommer til å øke med årene i det store bildet uavhengig av hva straffemålingene tilsier og uavhengig av om det blir lovlig å bruke eller om det forblir forbudt. Til en viss grad vil bruken påvirkes av flere ulike faktorer, men ikke innbild dere at valget mellom forbud/lovlighet er den eneste eller aller mest sentrale faktoren som påvirker dette. Om et lovlig cannabismarked kommer til å føre til større forbruk enn dagens narkotikapolitikk avhenger av hvilke reguleringstiltak vi treffer, hvilke kulturelle faktorer som påvirker rusvanene til folk, hvor flinke vi i samfunnet er til å formidle skadevirkningene av stoffene til barn, og mange andre faktorer. På samme måte: Om fortsatt forbud vil forverre situasjonen mer enn en situasjon der det blir legalisert og regulert, vil avhenge av hvilke endringer vi gjør i forhold til politisatsing på problemet, hvilke sosiale tiltak vi setter i gang politisk, og samtidig av kulturelle faktorer. Det vil til og med til en eller annen grad avhenge av hvordan legaliseringsbevegelsen utvikler seg som en reaksjon på de politiske endringene som skjer. Verden er jævlig sammensatt, og vi kan i beste fall bare trekke noen hovedlinjer fra noen få faktorer som vi tror er viktige for å spå hva som vil påvirke hvor fort utviklingen mot mer rusmiddelbruk vil gå. Skal vi klare å reversere utviklingen betraktelig er det nødvendig med en radikal politisk omveltning. Årsakene til at folk bruker rusmidler har med ALT å gjøre. Det har med livene våre å gjøre, akkurat som alle andre valg vi tar.

Men, og dette er det sentrale poenget mitt i denne diskusjonen: Om vi kan være enige om at rusmiddelbruk antakeligvis alltid vil forekomme i samfunnet og at det er et bredt og vanskelig ansvarsområde å sørge for at rusmiddelbruken holder seg på et minimum i den grad vi er i stand til å kontrollere det --- Burde vi ikke også tenke på hvordan folk som bruker rusmidler blir behandlet og hvordan de/vi bør bli behandlet?

Det finnes virkelig både bedre og snillere måter å hjelpe folk med rusmiddelproblemer enn å straffe dem og sende dem på tvangsavrusning. Det finnes bedre, snillere og mer effektive måter å sørge for at rusmiddelbrukere fortsetter som produktive samfunnsborgere enn å gi oss bøter eller annen form for straff på bakgrunn av en vag og uvitenskapelig begrunnelse om at noen har bestemt at det ene rusmiddelet skal kalles "farligere" eller "mindre farlig" enn et annet.

Egentlig kan ikke skadevirkningene sammenlignes med hvor lovlig det skal være, for det burde ikke ha noe å si.

Kanskje folk en gang for alle kan fra nå av gi faen å sammenligne det med alkohol.

Takk!

Nå sitter jeg å lurer fælt på hva du har røyka, for det vil ikke jeg ha i meg.

 

ROFL!

 

@ kkt1986: Ekstremt interessante innlegg den siste siden her! Det er sånn det skal være!

Eksperimentelle, kan man kanskje si. Jeg er alltid ute etter nye og bedre måter å forbedre framstillingen av budskapet mitt på (og det er vel litt derfor jeg holder ut så lenge og så aktivt som jeg har gjort med å diskutere denne saken på internett ). Jeg er ikke kvalitativt kjempefornøyd med de siste innleggene mine her, men jeg prøver på sett og vis å favne om problemstillingen i sin helhet, og det gleder meg uansett at du får noe ut av dem Takk.

ArmenMinAu: Min moral sier jo såklart at jeg skal respektere reglene som er satt, uavhengig om jeg er enig eller uenig med dem.

Mulig jeg formulerte meg litt dårlig, det er ikke slik at "jeg ikke vil fordi det ikke er lov", men at jeg ikke gjør det, fordi det ikke er lov.

 

Ellers var det et meget interessant innlegg du kom med, kkt1986!

Takk.

Dersom det er moralen din som er den aller viktigste rettleder i slike spørsmål, og moralen sier at du "selvsagt" må følge lovene, tillater du deg ikke å stille spørsmål ved de verste og groveste lovene, men følger dem uten å mukke. Personlig har jeg veldig vanskelig for å forstå en slik posisjon.

Den dagen du finner deg i min situasjon og ser på en lov som du kan spy av, og som for eksempel etter din mening er et alvorlig overgrep mot mennesker i samfunnet - som The Patriot Act i USA eller de gamle tyske angiverlovene (som faktisk krevde at du skulle spionere for staten) - hva skjer da?

Jeg foretrekker fornuften. Jeg mener at vi må gi oss selv et fnugg av selvbestemmelse og autoritet til å vurdere hva som er best for oss. Og likevel er jeg ingen anarkist eller individualist. Min rett til å protestere og å være uenig er en viktig del av demokratiet og av et velfungerende samfunn. Men om jeg vurderer lover i lys av min fornuft, vil det selvsagt si at jeg avstår fra å bryte loven, selv om jeg har lyst til det, hvis jeg vurderer de negative konsekvensene (straff, skade) som større enn gleden jeg får ut av det. Og når det gjelder rusmiddelpolitikken, ville jeg nok ikke engasjere meg for å endre loven dersom jeg vurderte det slik at loven bare hindret de som er uegnet for rusmiddelbruk fra å bruke rusmidlene. Slik vurderer jeg det ikke. Jeg ser mange titalls eller kanskje hundre tusenvis av brukere som fungerer godt i samfunnet, og noen få av dem blir plukket ut vilkårlig og blir uheldige offer for forbudet. Og likevel hindrer det dem ikke fra å bruke rusmidler.

På den andre siden ser jeg at rusmiddelavhengige blir plaget og jaget av politiet, brutalt anholdt for de minste lovbrudd, sover på gata, og tyr til vinningskriminalitet eller prostituerer seg for å finansiere avhengigheten sin. Er det noen i verden som syns det virker logisk at terroren de møter på grunn av forbudet hjelper dem med å bli kvitt avhengigheten sin? Enkelte tror at man gjør det mindre fristende for andre å begynne med narkotika ved å lage et helvete for dem som gjør dette dumme valget. Men må ikke det forutsette at de som starter med rusmiddelbruk ikke er klare over hvor farlige stoffene er, hvis vi føler vi må overdrive problemene for å skremme ytterligere? Jeg tror folk er klare over at rusmidler er skadelige - også de som starter med heroin. En del av dem har andre problemer som spiser dem opp og bruker rusmidler av den årsaken. Andre starter fordi de skjønner at også omstendighetene og ens egen innstilling spiller inn på hvor farlig det er å bruke et rusmiddel.

Dette er tabu å si, men det finnes faktisk mange mennesker som kan bruke både heroin, kokain, ecstasy en helg iblant eller oftere og likevel være produktive i samfunnet. Men de har penger nok, og gode nok kontakter, til å sikre seg tilgang fra tryggere steder. De bruker ikke rusmidlene for å slippe uverdslige smerter og klarer å la det ligge på hylla om de vil. De er nok klare over at stoffene i seg selv også er skadelige, kanskje til og med ved én gangs bruk, men de er i den situasjonen at de har råd til å betale prisen og syns det er verdt det.

Jeg må vel skrive noe om cannabis også, for å holde meg til temaet så innlegget ikke blir slettet

Cannabis er ikke funnet å være fysisk avhengighetsskapende, alt tyder på at det er ett av de aller minst skadelige rusmidlene i samfunnet og det er langt billigere å bruke enn de fleste farligere rusmidlene. Det gjør det lettere å bruke "på fornuftig vis," og det forklarer nok langt på vei hvorfor det er så langt mange flere som bruker cannabis i samfunnet enn andre stoffer. Selv om alkohol nok er farligere på mange måter, kan vi på en måte bruke den samme forklaringsmodellen for å forklare at alkohol er så mye mer utbredt enn de ulovlige stoffene: Med stabil tilgang slipper brukerne å hamstre drive med salg for å sikre seg store mengder og betale sitt eget forbruk uten det store tapet. I den grad folk føler de "trenger" å sløve sansene av en eller annen grunn, er det akseptert for en alkoholbruker, og vedkommende kan gjøre det på en pub sammen med venner som bryr seg, og med andre som passer på. En (lovlig) alkoholbruker vet alltid hvor mye alkohol det er i drikken, og kan lettere unngå overdoser.

Cannabisbrukere har grunn til å være mer bekymret for forbudets konsekvenser (som f.eks. forurenset stoff, glasspartikler i marihuanaen, risiko for straff, dårlig omgangskrets, osv) enn stoffet i seg selv - akkurat som brukere av andre stoff. Men cannabisbrukere er i en bedre posisjon til å engasjere seg og forsvare seg. Det ér unektelig mer akseptert å bruke cannabis enn andre stoff, og dermed er det også flere cannabisbrukere enn f.eks. kokainbrukere som står fram (i tillegg til at det finnes flere cannabisbrukere). Men dette gir også et lite troverdighetsproblem, for mange, kanskje de fleste, som forfekter legalisering av cannabis nærmest på heltid framstilles som sutrete "luksusbrukere" som bruker rusmiddelavhengige i retorikken for å rettferdiggjøre sitt eget rusmiddelbruk. Derfor syns jeg det er viktig å utvide perspektivet og se at forbudspolitikken i seg selv er destruktiv, uavhengig av hvilke rusmidler vi bruker. Det er ikke noe guddommelig annerledes ved cannabis som gjør det så mye mer verdig en legalisering enn andre stoffer. Cannabislegalister (som ikke forsvarer legalisering av andre stoffer) er ulver i fåreklær - de forsvarer forbudspolitikken, men vil bare ikke at de selv skal kunne rammes av den.

Jeg personlig har aldri benyttet meg av cannabis, og tviler på at jeg kommer til å gjøre det.

Grunnene er:

1. Jeg syns det er skummelt å putte i seg et stoff, veldig mange mener er farlig.

2. Det er ulovlig i følge den store røde boken.

3. Dessuten vet jeg om noen som driver på med dette, og jeg er litt redd dem.

Gode grunner. Jeg la inn tall bak hvert av dem i sitatet fra ditt innlegg, for å vise til de enkelte i mine kommentarer:

1. Jeg for min del ble engasjert via en debatt på start.no sine gamle forum (nedlagt nå). Derfra fant jeg veien til noen hyggelige, kunnskapsrike (og erfarne) personer på området, samt norsk cannabisforum (norcan.org) - et år eller to senere debuterte jeg. Jeg hadde nokså god teoretisk peiling, men manglet erfaringen.

Jeg fant ut at: Det er ikke på noen måte slik at stoffet tar kontroll over deg om du prøver en gang eller to, eller takker ja til en joint ved spesielle anledninger. Det går an å si stopp etter den første turen om man ikke liker det, hvis det er det en bestemmer seg for. Skal jeg nå svare ut fra kunnskapene mine (litteratur, uttalelser fra forskere/autoriteter, erfaring) om cannabis, gir ikke cannabis noen ugjenopprettelige skader, særlig ikke ved sporadisk bruk. Fra slik sporadisk bruk har jeg følt meg fram (men også vært påvirket av ustabil tilgang mot min vilje) til et nivå som jeg ikke føler gjør meg noen skade. Fremdeles har jeg ikke noe fast brukermønster, og så langt bare røykt én feit en siden sommerferien. Før den tid hadde jeg derimot en (relativt kort) periode med ganske regelmessig bruk.

2. Det er vanskelig å anslå hvor mange som bruker cannabis, ettersom det er forbudt. Men ifølge en undersøkelse på bestilling av Dagsavisen i 2003, hadde rundt én av tre osloborgere prøvd cannabis, og én av fire på landsbasis (overskriften sa "en av tre nordmenn," men resultatet er presentert bittelitt forskjellig ulike steder, også i Dagsavisen; januar 2004 refererte de til undersøkelsen og sa "en av fire nordmenn"). Jeg leser ofte i avisene at de som blir tatt for cannabisforbrytelser (eller narkotikasaker generelt) er "kjenninger av politiet." Det blir også ofte lagt større beslag på flere ulike stoffer (selv om andre stoffer er langt mindre utbredt enn cannabis). Politiet tar vanligvis rundt 2 tonn cannabis ved grensen hvert år, og anslo en gang dette til å være ca. 10% av den totale mengden som kommer inn.

Jeg legger også merke til at avisene er interessert i alle "narkosaker" - selv om en mann blir tatt med f.eks. et halvt gram hasj (dette er bare rester etter en sosial røykekveld, omtrent som en litt over halvfull ølflaske som står på bordet dagen derpå og som man tømmer ut i vasken), og ellers er "the same old story," blir det ofte notis av det. Dette sier meg at det er svært få som faktisk blir tatt for sitt cannabisbruk. Disse erfaringene, sammen med det vi kjenner som allmenne fordommer, gir også en pekepinn mot hvem forbudet rammer hardest. Ungdom som tiltrekkes ulovlige aktiviteter, økonomisk svake, rusmiddelavhengige, uforsiktige og dårlig bemidlede mennesker. Så, hvor ofte hører man om businessfolk, politikere, musikere og andre vellykkede grupper i samfunnet, som blir straffet for sin omgang med ulovlige rusmidler? Det er selvsagt vanskelig å si hvor mange i slike grupper som bruker cannabis, men jeg kjenner selv flere vellykkede personer som bruker cannabis, både sporadisk og opptil hverdagslig. En sjelden gang iblant får offentligheten til og med vite om det, selv om ikke alle fortsatt bruker cannabis: Jens Stoltenberg, Kristoffer Joner, Ronnie Le Tekrø, Ingvar Ambjørnsen, med flere. Man kan tenke seg til langt flere. Og de fleste sitter ikke i fengsel.

Så, greit nok: Forbudet er urettferdig, risikoen er liten for å bli tatt for en oppegående, moden og forsiktig person, men hvorfor i alle dager skal man bruke cannabis, kan du spørre. Det er jo fortsatt ulovlig og skadelig, og man bør ikke støtte smuglerne. Det siste kan løses ved å holde seg til egenprodusert eller gode omgangskretser, for dem som har muligheten til det. At cannabis er skadelig og distribueres av profittjegere på kant med loven, er argumenter mot bruk, men for legalisering. Med mindre du syns det er verdt det, bør selvsagt skadeargumentet holde lenge, men jeg finner glede og interesse i å bruke cannabis.

Jeg kunne sagt at jeg trosser lovforbudet som en politisk "statement," for å rettferdiggjøre bruken min. Martin Luther King sa en gang at det ikke bare er menneskers plikt å adlyde rettferdige lover, men det er også vår plikt ikke å adlyde urettferdige lover. Men det skal jeg ikke si. Jeg føler ikke for å rettferdiggjøre at jeg bryter loven. For meg holder det at all logikk taler imot forbudspolitikken, og hvor arrogant det kan høres ut, stiller jeg min egen autoritet på akkurat dette feltet over lovmakernes. Enten du tror det eller ei: Lovmakerne og myndighetene i dette landet er ikke i stand til å forklare på en logisk konsistent måte hvorfor de såkalte "narkotiske" stoffene er ulovlige. De kommer med påskudd som er diktet opp i ettertid eller kommer fra fordommene deres, og de varierer fra person til person. Man kan ikke identifisere noen gruppe med en konsistent begrunnelse og som kan representere loven.

Jeg klarer ikke å grave opp respekt for denne loven. Jeg mener at den er ødeleggende og skadelig for samfunnet og for den enkelte som har befatning med ulovlige rusmidler, og til og med for pårørende i en del tilfeller. Jeg kan oppsummere det slik:

Jeg bruker ikke cannabis FORDI jeg er imot loven, men jeg ignorerer loven fordi jeg ikke oppfatter den som legitim, men faktisk heller farlig og skadelig. På den bakgrunnen må jeg ta mine valg basert på andre vurderinger. Jeg kan selvsagt velge å ignorere loven og likevel velge å avstå fra rusmiddelbruk. Men jeg liker cannabis. Så enkelt er det

3. En god personlig grunn. Selvsagt bør du ikke rote deg bort i miljøer du er ukomfortabel i dersom du skulle være interessert i å prøve stoffet for stoffets egen del. Men ikke tro at det er cannabis som gjør mennesker til noe du ikke liker. Det har nok mer med kultur å gjøre. Jeg har vært borti folk jeg ikke liker både i cannabismiljøer og rusfrie miljøer, og jeg velger dem bort.

Hvem er det som vil legalisere cannabis? Er det i hovedsak de som har prøvd, eller, er det mange som aldri har prøvd som er for legalisering?

 

Godt spørsmål

Du illustrerer godt kunnskapsnivået til folk flest når det gjelder disse stoffene, så det er bare naturlig at de fleste som er for legalisering er mennesker som er åpne for refleksjon og ny informasjon. I mange tilfeller er dette folk som er villige til å prøve rusmidlene av nysgjerrighet.

Synest litt synd på deg igrunn.

Den replikken bør du legge fra deg før du begynner å skrive hvis du ønsker en hyggelig tone i debatten. Men noe sier meg at det ikke er det du er ute etter her...

Du har brukt mange tid og krefter på og prøve og overbevise alle her hvor bra narkotika er, og hvor "givende" det er. Men når jeg spør deg et så enkelt spørsmål som "hva er det som er så givende med narkotika" så klarer du ikke å svare på det, men tvert imot forteller meg at når man ikke vet om man har klær på seg eller ikke, at det blir kalt blodforgiftning.

Det var alkoholforgiftning, ikke blodforgiftning, og det var et svar på den fantastisk innsiktsrike beskrivelsen din av et stoff som gjør at du "ikke vet om du har klær på deg eller ei." For å si det veldig direkte: Du driter deg ut.

T.o.m en person som aldri har inntatt narkotika vet hva det heter: hallisunasjon.

Igjen: Det er stor forskjell på hvordan de såkalte "narkotiske" stoffene virker. Stoffer som LSD, fleinsopp, DMT og ibogain, er hallusinogener, og forårsaker altså hallusinasjoner. Andre stoffer derimot, fungerer ikke på samme måte. En del snakker om "hallusinering" på cannabis, men det er nok litt mer problematisk. Jeg har aldri hørt direkte om noen som har fått så sterke sanseforvrengninger av cannabis at de har hatt problemer med å oppfatte verden rundt seg riktig, og aldri opplevd det selv av store doser. Men ja: Det er riktig at cannabis gjør noe med sansene, og noen syns det er god nok grunn til å kalle det en hallusinasjon. Men etter en slik definisjon, må man kunne si at alkohol også skaper hallusinasjoner.

Synest det er litt pinlig, at du som startet denne tråden ikke engang vet såpass om narkotika og dens effekter.

Jeg tror ikke kapittelet om rusmidler i naturfagboka di er så veldig mye bedre. Les deg litt mer opp. Uten å ta side med noen i spørsmålet om skadeligheten av "narkotika," må du i alle fall akseptere at det faktisk finnes ganske motstridende forskning på rusfeltet. Det finnes svært få fasitsvar i disse spørsmålene. Det finnes faktisk mange forskningsrapporter som konkluderer med at bilkjøring under cannabispåvirkning reduserer faren for ulykker. Det finnes forskningsrapporter som antyder at cannabis er bra for vekstvilkårene til hjernecellene våre. Og det finnes dusinvis med forskningsrapporter som viser at cannabis er mindre skadelig enn de lovlige rusmidlene våre. Denne realiteten må du bare innse. Om du avskriver alt dette som tøv, påstår at dem du diskuterer med ikke vet noe, og samtidig fortsetter med å servere feiloppfatningene dine som sannhet, må du dessverre regne med å bli ledd ut.

Hvorfor skal ikke mennesker ruse seg på hva de vil?

1. Fordi ikke alle vet sitt eget beste. Derfor har vi f.eks. aldersgrenser på alkohol og tobakk, fordi vi mener at barn ikke har forutsetninger for å ta slike valg.

2. Fordi rusmiddelbruk ofte går ut over andre enn selve brukeren. Derfor har vi røykeloven for å verne de ansatte på serveringssteder, og derfor har vi forbud mot offentlig beruselse og begrensende regler for åpningstidene på utestedene, fordi fulle folk er til sjenanse for andre, kan være voldelige og gjøre skade, og for all del skal holdes borte fra barn.

det er jo forsjell på bruker og missbruker, og jeg tror at legalisering og kriminaliseringen av stoffene er grunnen til at det finnes missbrukere.

Den der forstår jeg ikke. Man kan da "misbruke" både lovlige og ulovlige stoffer? Jeg liker ikke ordet "misbruker" - for det første kan det lett bli stigmatiserende, og for det andre er det like innsiktsløst å dele det inn slik, i to forenklede kategorier, som det er å skille mellom "ødeleggende" og "givende" rusmidler, eller "farlige" og "ufarlige."

ALLE rusmidler er skadelige - på forskjellige måter. Det vil si at ALLE rusmiddelbrukere har et "problem" av ett eller annet slag, men de trenger ikke å være alvorlige. Det er et problem for meg at jeg sitter med bøyd rygg når jeg skriver dette innlegget mitt, men ikke så alvorlig at jeg oppsøker hjelp for det. Cannabisbruk gir meg (personlig) det "problemet" at jeg liker å bruke det - jeg får lyst på cannabis i bestemte sammenhenger, og cannabis koster jo penger og kan være vanskelig å få tak i. Andre cannabisbrukere sliter med større problemer, og noen av dem blir kanskje kalt "misbrukere" - men det er da forskjell på en som røyker flere jointer til dagen og fungerer godt i samfunnet og på en som "bare" røyker annenhver dag men ikke gjør annet enn å spille TV-spill og selge stoff. Og det er forskjell på studenter (eller russ) som er ute på fylla hver eneste lørdag og onsdag, og en mindreårig eller en godt voksen mann som drikker alkohol akkurat like ofte som studentene, på grunn av sosiale problemer.

Vil du ta på deg oppgaven å lage et skjema der man fyller inn informasjon om alder, sosiale problemer, bruk av rusmidler, økonomisk situasjon, følelser, aktiviteter og livssituasjon, som gjør at vi kan bestemme hvem som er "misbrukere" eller bare "vanlige brukere"? Og hva i alle dager skulle "vanlig" bety?

Ja cannabis kan fucke deg i hodet og du kanskje kan ta selvmord etter et par år på løpetur.

Men hvor mye mer blir ikke jenter pinslet dag ut og dag inn av press på kropp, klær og reklame.

Det der holder ikke. At det finnes ting som er verre, gjør ikke rusmiddelproblemene mindre alvorlige. Skal vi da trekke det videre og si: "det er verre at kvinner blir voldtatt, så drit i motepresset, fordi det er et lite problem i den store sammenhengen"?

Noe som virkelig skremmer meg er å se hvor lett dere tar det. Dere er jo ikke akkurat redd for narkotika. Og der igjen tror dere vel det er bare fryd og gammen med og ruse seg..

"Dere" er ikke definert nærmere i innlegget ditt, så jeg vet ikke helt hvem du sikter til. Jeg kan lett stille meg selv utenfor "dere"-kategorien, ettersom jeg mener at narkotikapolitikken vår (forbudet, altså) aldeles ikke fungerer verken forebyggende eller nyttig for dem som får problemer med rusmiddelbruk. Jeg vet at de fleste, om ikke alle, som deltar i denne tråden aktivt og som er for "legalisering" er med på det samme resonnementet, i alle fall delvis og som en del av argumentasjonsgrunnlaget.

Legalisering handler ikke (for meg) om verken å snu ryggen til rusmiddelproblemene, å godta at folk skader seg selv ved å bruke rusmidler eller noe annet sånt, men tvert imot å forme en måte å håndtere rusmiddelbruken i samfunnet på en måte som minimerer skadene som følger med det. Dagens politikk gjør det stikk motsatte og forverrer problemet. Dette er en veldig generell oppsummering av standpunktet vårt, men du finner nok masse lesestoff her som utdyper de enkelte aspektene ved det - og du er svært velkommen til å delta i debatten lenger under overflaten.

Jeg krever ikke noe av deg i diskusjonen, men vær snill og ta med deg én forutsetning: De ulovlige rusmidlene - også kalt "narkotika" eller "dop" - er svært forskjellige både i selve rusens virkning og kulturene rundt dem. Du kommer ikke langt dersom du fortsetter å snakke om "narkotika" som én ting eller ett stoff, med definitive skadevirkninger som ikke gjelder de lovlige rusmidlene, som alkohol, kaffe, tobakk eller apotekmedisiner. Slik er det ikke. Alkohol passer bedre inn i narkotika-kategorien enn flere stoffer som blir regnet som narkotika, og mange steder er det - hvis jeg ikke tar feil - slik at alkoholholdig drikke med over en viss prosentandel alkohol i seg, faktisk BLIR regnet som "narkotika." Ordet narkotika i medisinsk betydning kan for eksempel brukes om alkohol, cannabis eller heroin, men ikke om f.eks. kokain eller ecstasy.

Kultur: Du har rett i én ting: Svært mange rusmiddelbrukere (kanskje særlig cannabisbrukere, kanskje ikke) "tar lett på" saken og kan gå langt i å ufarliggjøre rusmiddelbruk. Men dersom vi ser på konsekvensene av feilinformasjon - økt bruk, usunn og uhygienisk bruk, pengeproblemer, psykiske problemer osv. - så vil jeg påstå at feilinformasjonen fra forbudstilhengere kan være minst like farlig. Det ER faktisk sant at mange rusmidler er en god del mindre skadelig enn det myndighetene vil ha deg til å tro, så det er kanskje ikke så rart at mange rusmiddelkulturer setter seg litt på bakbeina og hevder det motsatte? Folk som bruker ulovlige rusmidler har tatt et valg, og rusmidlene knyttes ofte til bestemte kulturer. Da er det naturlig at de som setter pris på stoffet sitt er opptatt av å gi et annet bilde enn politikerne vil servere deg. Men som du påpeker: Av og til går de for langt.

Skjønner ikke hvordan dere forsvarer det heller. Dere sier at alkohol skader mer, men skader hva? De få hjernecellene som kommer tilbake? Tenkt på hva narkotika kan gjøre med deg? Om du ser bort ifra de "stakkars" cellene deres, som faktisk har det bedre når de kommer tilbake som nye, enn blir sløve ved stoff, så kan dere vel forklare meg hvorfor dere sier alkohol er verre? For la oss være ærlige, det er vel egentlig narkotika som påvirker psyken din i det store og hele..

Alkohol er altså ikke verken verre eller bedre enn "narkotika." Det er "verre" enn noen stoffer på noen områder, og "bedre" enn andre stoff på andre områder. Selv mener jeg at det ikke gir så mye mening å sammenligne stoffene på den måten, selv om det er enkelt og greit å kunne "gradere" stoffene og si f.eks. at alkohol er mer avhengighetsskapende enn cannabis men mindre avhengighetsskapende enn f.eks. heroin eller kokain - og dette er også problematisk å bevege seg inn på, for da bør vi nesten presisere at det er forskjell på fysisk og psykisk avhengighet, og da blir det mer komplisert. Det går an å slå fast noen få skadevirkninger der stoffene skiller seg fra hverandre - for eksempel skader alkohol leveren, mens røyking (cannabis, tobakk, heroin eller andre stoffer) er skadelig for lungene - men det gir dårlig grunnlag for å sammenlikne stoffene som "bedre" eller "verre" i forhold til hverandre. Er det for eksempel "bedre" eller "verre" å være dårlig i magen og ha hodepine dagen derpå, enn å ha dårlig hukommelse en dag eller to? Er lungeskader bedre eller verre enn leverskader? Er det "verre" eller "bedre" å ha varige søvnproblemer (kokain, kaffe) enn å få "black-out" og få en time av livet sitt slettet fra hukommelsen (alkohol)? Er psykiske problemer alltid verre enn fysiske abstinenser, eller kommer det an på hvor alvorlig diagnosen er? Eller er det viktigste hvordan vi som bruker rusmidler opplever problemene?

Rusmiddeldebatten er temmelig sammensatt. Mye av det jeg snakker om, er ting som jeg savner i diskusjonene av og til. En del av det andre er ting som er viktige å ha i bakhodet når vi diskuterer, men som ikke trenger dype diskusjoner på siden. Men budskapet mitt er svært enkelt: Ikke tenk svart-hvitt! Og det er det flere som kanskje trenger å ta til seg i en eller annen grad. Ett eksempel er teflonpanne, to innlegg foran dette, der stoffene svært forenklet blir delt inn i "ødeleggende" og "givende." En slik kategorisering er like unyttig (og provoserende forenklende) som alle andre innbyrdes logiske todelinger jeg har sett fra både forbudssiden og legaliseringstilhengere - den er bare basert på et annet subjektivt grunnlag enn de andre, nemlig teflonpannes egne erfaringer (enten gjennom lesing eller bruk av rusmidlene).

Narkotika er sakte og sikkert selvmord. Skal narkotika legaliseres, så kan vel de like godt legalisere at alle kan gå og ta selvmord.

Dersom en person gjør et selvmordsforsøk, mener du da altså at å straffe vedkommende med fengsel eller bøter hjelper på noen som helst måte?

Narkotika og selvmord er jo et fett: destruktivt.

Det er ikke mulig å ta en overdose på cannabis, LSD, m.fl.. Alkohol er langt mer destruktivt både for bruker og samfunn enn mange andre stoffer. Dersom det er et poeng at alt som er "destruktivt" må være forbudt, må vi lage oss et Matrix - sove i kuvøser og la alle aktiviteter foregå i en virtuell virkelighet. Tenk deg om én gang til, og skriv et nytt innlegg

Ved en legalisering, vil man bli kvitt det leddet der cannabisen er gateway drugget.

Men så kommer spørsmålet, om det er et annet rusmiddel som vil ta over den plassen cannabis har i dag...

Ja, det vil det nok til en viss grad, men cannabis utmerker seg både som langt mindre skadelig enn de fleste andre stoffer og som langt mer utbredt enn alle de andre stoffene. Det spørs vel om ikke bildet heller vil se litt mer komplisert ut.

Jeg syns ikke vi trenger å sløse bort verdifulle bokstaver på å snakke om noe "gateway drug" uansett. Begrepet er konstruert og bidrar bare til å forenkle bildet unødvendig.

Det er ingen motsetning i å være mot narkotika og samtidig for legalisering av narkotika. Jeg er ikke for legalisering først og fremst fordi jeg mener at folk må få lov til å skade seg selv, men fordi jeg mener at rusmiddelmarkedene bør reguleres - nettopp fordi rusmiddelbruk er skadelig.

Det er sant: Cannabis er et av de desidert minst skadelige rusmidlene vi har i samfunnet, inkludert de lovlige stoffene og medisinske preparater som kan fås på resept. Men irriterende nok bidrar dette ofte til å tåkelegge debatten. Det er ikke derfor cannabis bør legaliseres, men for å bekjempe svartebørsen og få kontroll over den cannabisomsetningen som vil foregå uansett. Vi trenger aldersgrenser på cannabis. Vi trenger kvalitetskontroll slik at brukerne slipper å risikere å komme ut for "falsk" cannabis, eller marihuana med glasspartikler i. Og de av oss som velger å bruke cannabis (selv om vi vet at det har sine skadeeffekter) bør kunne kjøpe det uten å måtte oppsøke miljøer som vi ikke egentlig ønsker å ta del i. Dette gjelder spesielt oss unge brukere, som ikke er så etablerte at vi har en stabil omgangskrets og fast "dealer."

Det har seg slik: Forbudspolitikken skal liksom fungere slik at den "skremmer" oss fra å bruke cannabis. Med flere hundre tusen cannabisbrukere her til lands alene, økende popularitet, uhyrlig lønnsomhet i smugling, og mange som kan vitne om at risikoen for å bli tatt faktisk er ganske liten, sier det seg selv at det er utopisk å klare å bekjempe cannabisbruken (eller bruk av andre stoffer, for den del) gjennom "krigen mot narkotika."

Straffesystemet fungerer ikke som folkeopplysning: Vi som bruker cannabis, vi som bruker alkohol, dere som bruker kokain, og så videre, VET da at stoffene har visse skadevirkninger allerede før vi prøver dem! Så hvilken hensikt med forbudet sitter vi da igjen med når folk likevel i økende grad bruker slike stoffer? Vi "lærer" ingenting av forbudet, og vi lar oss tydeligvis ikke skremme av moralismen i det. En femtenåring kan gjennomskue løgnapparatet. Da er det ikke særlig effektivt.

Og hvorfor må man lyve? Kan man ikke akseptere at voksne mennesker er i stand til å ta sine egne valg - eller at de som ikke er i stand til det, er hjelpetrengende, og ikke samfunnsfiender? Kan ikke skolen og helsevesenet lære barn hvorfor rusmidler er en voksen-greie, og skadelig, basert på fakta heller enn skremselspropaganda? Stoler vi virkelig så lite på forskningsmaterialet som dokumenterer skadevirkningene at vi føler vi må "spe på" for å rettferdiggjøre at vi straffeforfølger voksne mennesker for de "gale" valgene de tar?

Men hva om man da legaliserer cannabis i Norge, er man da helt sikre på at færre vil prøve tyngre stoffer?

Det er vel mye derfor mange vil legalisere cannabis? Fordi det er et helt annet narkotika enn andre stoffer.

Ja, mange bruker dette argumentet, men i de europeiske land som har avkriminalisert cannabis (jeg kjenner ikke til noen som har legalisert det), bl.a. Sveits og nederland, har også reformert heroinpolitikken - de gir behandling heller enn straff til de som roter seg borti heroin. Så det er vanskelig å påstå at det er cannabisliberaliseringen som er hovedårsaken til at det har blitt så mange færre heroinavhengige. I USA har man derimot i flere stater liberalisert cannabislovverket uten å røre de andre stoffene med reformer, men jeg kjenner ikke til statistikk som beviser eller motbeviser påstanden der.

Men en cannabislegalisering ville kunne få svært gode følger for cannabisstatistikken. De fleste problemene knyttet til rusmiddelavhengighet er forårsaket av selve forbudet: Det er for eksempel lettere å "havne på kjøret," eller i en vond sirkel dersom man som tenåring starter med cannabissalg fordi man gjør så gode penger på det. Og er det pengene som er motivet, kan man lett la seg friste til å selge andre stoff, bare man er umoden og/eller kynisk nok. Det er forbudet som skaper den kollektive forakten mot politiet, helsevern og andre som "forteller oss hva som er best for oss" - fordi forbudet er ikke basert på fakta, men svak argumentasjon, og det kan enhver femtenåring skjønne om han/hun kommer i kontakt med de rette personene eller informasjonen.

kkt1986: Da burde det vel ikke være noe problem å avtjene i militæret? Du kommer jo kun i kamp hvis vi blir anngrepet med mindre du vil noe annet. Og har du mye i mot å slåss da også finnes det vell mange mindre kamporienterte måter å avtjene i militæret på. Mekaniker, kokk, data osv.

For meg var det en prinsippiell avgjørelse, for å vise at jeg ikke støttet ordningen. Jeg mener fremdeles uansett at siviltjenesten bør være et fullverdig og likestilt alternativ til militæret, og at plikten eller adgangen til begge institusjoner bør være for begge kjønn. Men i og med at vi ikke akkurat er/var i noen særlig umiddelbar trussel er/var det også andre, mer personlige - men likevel politiske - aspekter ved valget mitt: Jeg er ikke noen typisk gutte-gutt eller manne-mann og trodde ikke at jeg ville komme til å trives i det miljøet jeg så for meg at dominerte i militæret. Jeg mistrivdes i guttemiljøet gjennom skolegangen og ble mobbet (selvsagt av de samme typene gutter som senere har avtjent militærtjeneste - de er jo "menn," må vite!), og omgav meg etter hvert mest med jentevenner. Jeg har også et noe motvillig forhold til hierarkiske strukturer og autoritet. Jeg visste jo ikke hvordan det ville være å gå i militæret uten å ha vært der, men jeg visste heller ikke hvordan det ville være å avtjene siviltjeneste i stedet, og det viste seg å være strålende

Og til slutt, på et mer filosofisk plan: I enkelte sammenhenger bør vi heller spørre "hvorfor?" enn "hvorfor ikke?".

Question authority

Hva har jeg i vente?

Gode minner!

edit: nå ja... jeg selv har brukt cannabis i mindre enn 4 år, og ikke daglig, annet enn i perioder på kanskje opptil en måned eller to. Og pausene har også ofte vart i mer enn to uker. Mine erfaringer etter lengre pauser er gode minner fra noen av de første erfaringene mine på cannabis, men det kan selvsagt godt tenkes at det oppleves annerledes for deg Gi oss en rapport da! Om det ikke kan flettes inn på en saklig måte etter forumets regelverk, slik at posten din evt. blir slettet, får du ta kontakt på PM

Jeg er i grunnen interessert i å lese om alle erfaringer, om jeg ikke får erfart det selv.

-hilsen fra Jerusalem.

Jeg har lest mange forskjellige erfaringer, advarsler og lignende i forhold til det med cannabis og paranoia (eller "noia" som det heter på slang), og de varierer veldig mye. Jeg har måttet *lese* om dette fenomenet, for jeg tror ikke jeg kjenner noen som ville sagt at de har "noiet" noe særlig på cannabis. Som regel har det i så fall vært i forbindelse med frykt for at foreldre, politi eller andre uvedkommende skal oppdage bruken deres, eventuelt andre faktorer som naturlig ville kunne føles litt ubehagelige når man gjør noe man ikke har lov til, uavhengig av om man er påvirket av noe stoff.

Men når man bruker et rusmiddel med en (bevisst eller ubevisst) forventning om at stoffet gjør noe med hjernen, kroppen, bedømmelseskraften eller for den del noe mer abstrakt, kan jeg forstå at denne frykten blir forsterket, eller kan opptre oftere enn ellers. Det er jo en uvant tilstand for kroppen (det er jo noe som kan forklare at noiaen forsvinner ved økt bruk eller lengre tids bruk).

Så er det også et faktum at cannabis gjør noe med oss. Det kan være vanskelig, eller ta tid, å finne ut hva det er stoffet gjør med oss, eller hvordan vi eventuelt kan kontrollere opplevelsen mens vi er påvirket. Even Ganja ynder å si at "cannabis er hva du vil det skal være," og det kan saktens være en tiltalende beskrivelse. Leger, organisasjoner som jobber med "rusmisbruk" og liknende sier det på en litt annen måte: Opplevelsen av rusmiddelet fungerer forskjellig for forskjellige personer og er avhengig av både erfaring, omgivelser og styrkegrad/type rusmiddel. Jeg tror nok at noen overvurderer og andre undervurderer mulighetene for å "styre" rusopplevelsen i ulik grad, men likevel tror jeg det er trygt å konstatere at våre forventninger til rusopplevelsen spiller inn på hva som faktisk vil skje, enten disse forventningene tar form av håp eller frykt, eller om de er basert på historier fra andre, eller tidligere erfaringer.

For å være direkte, tror jeg faktisk det at vennegrupper og andre sosiale grupper der cannabis brukes og er noe man snakker om, bygger opp forventninger til bestemte opplevelser av rusen, spesielt opplevelser som kan oppsummeres i ett eller få velkjente ord, og som skaper assosiasjoner. Dersom vennene dine forteller at du får "noia" når du bruker cannabis, vil du kanskje oppleve det slik. Kanskje er det faktisk paranoia, kanskje forveksler man det med noe annet, som for eksempel en nervøsitet for noe uventet, at man sitter og kjenner på blodtrykket eller opplever noe nytt og intenst. En bekjent av meg, som hadde et noe selvdestruktivt atferdsmønster og måte å tenke på, ble veldig urolig til sinns den første gangen hun brukte så mye cannabis at hun gikk i bakken og ikke klarte å røre seg. Den gangen kom det uforberedt og var nok betraktelig mer intenst enn det hun hadde opplevd før, men senere var det til det stadiet hun ønsket seg. Da røyket hun en solid porsjon, la seg tilbake i lenestolen, og sa at hun var på vei til helvete og ikke ville forstyrres. Våken hele tiden, men helt for seg selv. Om det var en positiv opplevelse for henne kan jeg umulig sette meg inn i, men hun ønsket seg dit i alle fall, og det betyr jo at hun klarte å kanalisere en svært intens cannabisopplevelse på en annen måte enn en som ikke ville ønsket seg dit - som ville angret på at han/hun røykte så masse og som ble engstelig fordi vedkommende ikke kunne gjøre noe med situasjonen.

Derfor forholder jeg meg ikke til paranoia eller "noia" som en slags diagnose eller tilstand som kan settes i bås. Jeg føler aldri noen sterkere frykt for noe rundt meg som følge av at jeg røyker, og jeg antar det har sammenheng med at jeg har hatt en interesse for og bevissthet rundt cannabisbruk siden før jeg begynte, samt at jeg begynte relativt sent (18 år gammel, så jeg var nok modnere enn mange andre er når de debuterer). Men det betyr ikke at jeg ikke har opplevd mer og mindre intense følelser og saker og ting under påvirkning, som kanskje kan virke skremmende for noen og tiltalende for andre.