Jus-tråden på høyt nivå.

[Fin Skjorte]

Det var da voldsomt med antagelser av meg som person, og min intensjon da tråden ble startet.

 

For å besvare ditt ene spørsmål så ser jeg ikke helt latterliggjøringen.

Dessuten så er det som natt og dag å kommentere en enkelt person eller å omtale en negativt definert majoritetsgruppe.

Men for all del, det er jo som regel alltid rom for å gjøre ting bedre.

 

Men takk for at du likte ideen bak tråden, og jeg ser frem til å høre mer fra deg og din kunnskap.

[LivsHugo]

Foreløpig har jeg krysset av på forvaltningsrett, immaterialrett (først og fremst opphavsrett) og strafferett. Muligens også erstatningsrett. Jeg har egentlig ingen store preferanser i noen retning. Alle forslag mottas med takk

 

 

Finn den relevante strafferettslige bestemmelsen som regulerer overskridelser av en av dine favorittaktiviteter. Så forankrer du vurderingen til denne. Det gjorde jeg med med stor suksess. Fordelen er at du da kjenner mye av faktum og kan bruke din kunnskap til å gi subsumsjonen et mer troverdig preg. En avgangsstudent på samme kull var en lidenskapelig håndballspiller, og skrev derfor om erstatningsansvar relatert til overskridelser av spillets regler. Det gikk også kjempebra.

 

Bakgrunnskunnskapene hjelper deg et lite stykke på vei i slike tilfeller. Er du for eksempel en lidenskapelig frimerkesamler så skriver du om den strafferettslige bedragerivurderingen når aftenens flamme blir med hjem for å se på samlingen din, hvoretter det viser seg at han/hun aldri har hatt til hensikt å se på samlingen din, men kun er ute etter kroppen din.

 

Dette gjør deg selvsagt trist og lei og du føler deg både forledet og har måttet lide stor fare for tap ved å spandere drosje på vedkommende.

 

Noe sånt er det jeg tenker om tema for en masteravhandling....

[frevild]

Dette var sørgelig lesning! Noe mer arrogant søppel fra en jurist (student???) er det lenge siden jeg har lest. Jeg tror jeg skjønner hva du er ute etter, men det går an å presentere det på en måte som sikrer innholdet på en bedre måte enn det du presterer her.

 

Det sies om gode advokater (som jo er jurister) at de kan be deg dra til helvete og få deg til å glede deg til turen. Det klarer ikke du dessverre.

 

Etter å ha skummet tråden så er den ikke så høyverdig, som du kanskje ønsket. Den er preget av mye synsing og usikkerhet. Det var kanksje ikke det som var intensjonen? Det virker som om du var ute etter en "Cigar-Club" der du og dine ophøiede venner kunne bedrive Discurs uten innblanding.

 

Fra spøk til alvor: Jeg liker tanken om en faglig tråd, men en god jurist passer seg for å være arrogant på bekostning andre ikke-jurister. Hvordan ville du f.eks. likt det om en håndverker latterliggjorde deg med diverse karakteristikker?

 

 

 

Hilsen LivsHugo

jurist

 

Hvis du leser gjennom innlegget ditt én gang til, ser du kanskje at du holder en i overkant nedlatende tone samt kommer med påstander du ikke har belegg for, og som du etter min mening bør spare deg. Jeg sikter da spesielt til følgende: "Det virker som om du var ute etter en "Cigar-Club" der du og dine ophøiede venner kunne bedrive Discurs uten innblanding." Det er lett å falle for fristelsen i å påpeke ironien i at det nettopp er arroganse du angriper.

 

Derimot ser jeg ikke helt hvordan det sitatet fra Montgomery som du kritiserer, er det minste arrogant. Det fremstår snarere som ordentlig og saklig, spør du meg.

 

frevild

Endret 17. desember 2007 av frevild

[LivsHugo]

Dette var sørgelig lesning! Noe mer arrogant søppel fra en jurist (student???) er det lenge siden jeg har lest. Jeg tror jeg skjønner hva du er ute etter, men det går an å presentere det på en måte som sikrer innholdet på en bedre måte enn det du presterer her.

 

Det sies om gode advokater (som jo er jurister) at de kan be deg dra til helvete og få deg til å glede deg til turen. Det klarer ikke du dessverre.

 

Etter å ha skummet tråden så er den ikke så høyverdig, som du kanskje ønsket. Den er preget av mye synsing og usikkerhet. Det var kanksje ikke det som var intensjonen? Det virker som om du var ute etter en "Cigar-Club" der du og dine ophøiede venner kunne bedrive Discurs uten innblanding.

 

Fra spøk til alvor: Jeg liker tanken om en faglig tråd, men en god jurist passer seg for å være arrogant på bekostning andre ikke-jurister. Hvordan ville du f.eks. likt det om en håndverker latterliggjorde deg med diverse karakteristikker?

 

 

 

Hilsen LivsHugo

jurist

 

Hvis du leser gjennom innlegget ditt én gang til, ser du kanskje at du holder en i overkant nedlatende tone samt kommer med påstander du ikke har belegg for, og som du etter min mening bør spare deg. Jeg sikter da spesielt til følgende: "Det virker som om du var ute etter en "Cigar-Club" der du og dine ophøiede venner kunne bedrive Discurs uten innblanding." Det er lett å falle for fristelsen i å påpeke ironien i at det nettopp er arroganse du angriper.

 

Derimot ser jeg ikke helt hvordan det sitatet fra Montgomery som du kritiserer, er det minste arrogant. Det fremstår snarere som ordentlig og saklig, spør du meg.

 

frevild

 

Det var jo faktisk meningen å være blærete, som et slags tilsvar på det jeg oppfattet som et arrogant åpningsinnlegg....

 

Det er farlig å undervurdere folk og det synes jeg trådstarter gjør, men som sagt, en faglig tråd er bare av det gode.

[Aldrack]

Foreløpig har jeg krysset av på forvaltningsrett, immaterialrett (først og fremst opphavsrett) og strafferett. Muligens også erstatningsrett. Jeg har egentlig ingen store preferanser i noen retning. Alle forslag mottas med takk

Finn den relevante strafferettslige bestemmelsen som regulerer overskridelser av en av dine favorittaktiviteter. Så forankrer du vurderingen til denne. Det gjorde jeg med med stor suksess. Fordelen er at du da kjenner mye av faktum og kan bruke din kunnskap til å gi subsumsjonen et mer troverdig preg. En avgangsstudent på samme kull var en lidenskapelig håndballspiller, og skrev derfor om erstatningsansvar relatert til overskridelser av spillets regler. Det gikk også kjempebra.

Det var en veldig god ide! Takk så mye

[Gaidaros]

Fra spøk til alvor: Jeg liker tanken om en faglig tråd, men en god jurist passer seg for å være arrogant på bekostning andre ikke-jurister. Hvordan ville du f.eks. likt det om en håndverker latterliggjorde deg med diverse karakteristikker?

Hilsen LivsHugo

jurist

Hvorfor pokker kaster du deg over stakkars Montgomery? Og spesielt siden du bruker signaturen "jurist" så virker eksemplet med håndtverkeren noe malplassert. Du fremtrer jo som en noe mer viderekommen i jussfaget enn mange av oss andre og er vel som håndverker å sammenlikne. Derfor er du adskillig mer nedlatende i din kritikk enn det du beskylder Montgomery for å være. Du sier jo også selv at en god jurist skal passe seg for å være arrogant. Hvorfor ikke følge ditt eget råd. Når det er sagt, så er mange av oss mer enn takknemlige for all kompetanse som du kan tilføre oss, så velkommen skal du være.

 

Det var blant annet jeg og Montgomery (og en rekke andre) som etterlyste denne tråden. Mitt forslag denne gangen var en tråd som i enkelthet kunne foregå slik (altså ingen sigarklubb):

 

Ja, nettopp. Mine tanker var at vi kunne diskutere innenfor de rammene som jussen oppsetter. Diskutere "innenfor" loven altså med en viss grad av seriøsitet og virkelighetssans. Ikke nødvendigvis eksamensoppgaver, kan like gjerne være virkelige, aktuelle saker. Så slapp vi kanskje at en eller anne, midt i diskusjonen og drøftelsen, hiver seg inn og sier "Bare dra til dommeren du, det hadde jeg gjort ..."

Endret 19. desember 2007 av Gaidaros

[LivsHugo]

Fra spøk til alvor: Jeg liker tanken om en faglig tråd, men en god jurist passer seg for å være arrogant på bekostning andre ikke-jurister. Hvordan ville du f.eks. likt det om en håndverker latterliggjorde deg med diverse karakteristikker?

Hilsen LivsHugo

jurist

Hvorfor pokker kaster du deg over stakkars Montgomery? Og spesielt siden du bruker signaturen "jurist" så virker eksemplet med håndtverkeren noe malplassert. Du fremtrer jo som en noe mer viderekommen i jussfaget enn mange av oss andre og er vel som håndverker å sammenlikne. Derfor er du adskillig mer nedlatende i din kritikk enn det du beskylder Montgomery for å være. Du sier jo også selv at en god jurist skal passe seg for å være arrogant. Hvorfor ikke følge ditt eget råd. Når det er sagt, så er mange av oss mer enn takknemlige for all kompetanse som du kan tilføre oss, så velkommen skal du være.

 

Det var blant annet jeg og Montgomery (og en rekke andre) som etterlyste denne tråden. Mitt forslag denne gangen var en tråd som i enkelthet kunne foregå slik (altså ingen sigarklubb):

 

Ja, nettopp. Mine tanker var at vi kunne diskutere innenfor de rammene som jussen oppsetter. Diskutere "innenfor" loven altså med en viss grad av seriøsitet og virkelighetssans. Ikke nødvendigvis eksamensoppgaver, kan like gjerne være virkelige, aktuelle saker. Så slapp vi kanskje at en eller anne, midt i diskusjonen og drøftelsen, hiver seg inn og sier "Bare dra til dommeren du, det hadde jeg gjort ..."

 

Så fint! Da er vi enig i at nedlatende kommentarer er unødvendig på bekostning av andre, også dødelige ikke-jurister, i denne tråden!

 

Unnskyld, montgomery! Av og til må du knuse noen land for å lage republikansk omelett (noe sånt)! Vi kan være stolte av faget vårt men vi ikke tro at vi er så mye bedre enn andre.

 

Juss er et fag som engasjerer de fleste i samfunnet på godt og vondt. Da må vi tåle innspill som ikke nødvendigvis aksepteres av det faglige kommunikative fellesskap (siden trådstarter innførte dette begrepet)

 

Rene usakligheter er selvsagt noe annet. Det trengs ikke aksepteres, etter min mening hvert fall.

[Fin Skjorte]

Jeg vil prøve nå å avklare min mening i åpningsposten.

 

For å gjør det velger jeg å legge med et fullstendig utdrag av det jeg har blitt siterte på.

Alle er velkommen til å delta, men for å poste så kreves det at du har kjennskap til det juridiske kommunikative fellesskapet, og har en høyere evne til å bruke juridisk metode, enn hva gjennomsnitts nordmannen har.

Eller sagt på en annen måte, synsing er ikke ok, hvis du ikke kan underbygge argumentet ditt.

 

Så hva sa jeg? La oss se på det som må være tydligst å forstå, først.

• Alle er velkommen til å delta
  

• Ikke synse, men kom med argumenter som kan underbygges.
  

Ingen av disse punktene kan sies å være uklare eller eksluderende på noe som helst måte, heller mer presiserende.

 

Så litt om det jeg har blitt oppfattet som arrogant omkring, nemlig at jeg etterlyste en noe bedre kjennskap til juridisk metode hos deltakerene enn gjennomsnitts nordmann.

Sett i lys av overnevnte momenter så kan ikke dette være i nærheten av arroganse.

 

Heller ikke ved å stå alene bør det være så fryktelig oppsiktsvekkende.

En ferdigutdannet jurist har tilbrakt 5-6 år på universitet for å lære seg faget, og i all hovedsak metoden.

Denne tråden ble initiert av et ønske om å kunne diskutere juss basert på fagets standarder.

Og kunne unngå at man i omtale av avtalerett skulle få langt ut at Kristin Halvorsen er en kontraktsbryter og burde dømmes til fengsel i HR pga barnehageløftene hun avga i valgkampen.

 

Gjennomsnittsnordmenn har ikke en god kompetanse på vårt regelverk. Med at jurister har flere år på skolebenken så er ikke det rart.

Noe som er beklagelig da gjerne de som over lengre perioder i sitt private liv har et reelt behov for å ha inngående kjennskap til regelverket, ikke besitter kunnskap om hvilke rettigheter og krav de står ovenfor.

Samtidig så har gjennomsnittsnordmenn heller ikke god kompetanse på byggtekniske parameter for innemiljø i bolighus som også er viktig for et godt liv.

Og så videre innenfor, kanskje alle, andre kompetansefelt.

 

Jeg møter gjerne mine venner her og bedriver diskurs så langt min evne tillater det.

Derimot så vil ingen av de være opphøyet pga av sine jurdiske evner.

For å sitere fritt etter hukommelsen etter V.D. Norman;

Ingen yrker er bedre enn andre. Det er sammen de gjør nytte for seg.

Man kan bli så utdannet man bare vil, så full i penger man klarer.

Men det hjelper ikke om ingen sitter i kassen på Rimi og selger deg maten du trenger.

 

Med dette håper jeg at denne diskusjonen er ferdig, og at vi kan gå tilbake til det som var tanken med tråden.

[Fin Skjorte]

Så noe jeg lurer på.

Etter vekterhendelsen på Karl Johan ble det hevdet at det var nødverge.

Hva innebefatter dette begrepet, uten å gå inn på overnevnte episode?

Har man mulighet til å skade andre i en truende situasjon, om man faktisk heller bare kan løpe vekk fra stedet og da frigjør seg fra det truende momentet?

[Frekkas]

I norsk rett reguleres den juridiske siden av begrepet gjennom straffeloven § 48. I henhold til denne paragrafen vil en ellers straffbar handling være straffri dersom den er foretatt for å avverge eller forsvare seg mot et rettsstridig angrep, så sant visse nærmere angitte vilkår er oppfylt. Nødverge kan utøves både mot angrep på person og på ting, og uavhengig av om det er en selv/ens egne ting, eller andre personer/andre personers ting som blir angrepet. Nødverge kan i så henseende betegnes som en form for selvtekt.

 

Vilkårene for at nødverge lovlig skal kunne utøves er for det første at handlingen må ha vært nødvendig for å avverge eller forsvare seg mot angrepet. Dersom mindre inngripende tiltak kunne vært satt i verk med samme resultat, må dette forsøkes først. For det andre må ikke handlingen under forholdene fremtre som «ubetinget utilbørligt». Forholdene kan være slik at å ta livet av en angriper er eneste mulighet for å få avverget angrepet, men dette er likevel ikke tillatt som nødvergehandling dersom det man forhindrer for eksempel er å stoppe en mindre alvorlig forbrytelse. «Ubetinget utilbørligt» er imidlertid et strengt vilkår, og det skal således mye til for at en nødvendig avvergingshandling ikke skal være rettmessig. Å ta liv for å verne materielle verdier vil nok likevel som oftest falle utenfor det lovlige. Motiltaket må oppveies mot angriperen eller faren. Det vil for eksempel være rettsmessig forsvarlig å skyte en angripende bjørn som det ellers ikke er tillatt å felle.

 

For at nødvergehandlingen skal være lovlig er det videre et vilkår at man ikke går lenger enn det som etter forholdene fremsto som nødvendig. Man har således ikke rett til å slå til angriperen med en stokk i ansiktet dersom det hadde vært tilstrekkelig at man spente bein på vedkommende. En slik opptreden kan dog være straffri i henhold til bestemmelsens fjerde ledd, dersom den utelukkende har skjedd «paa Grund af en ved Angrebet fremkaldt Sindsbevægelse eller Bestyrtelse». Fjerde ledd åpner ikke for straffrihet dersom man fortsetter å slå løs på angriperen etter at han er uskadeliggjort, den gjelder med andre ord bare overskridelse i intensitet, ikke i tid. Ellers kan straffen nedsettes i medhold av straffeloven § 56 litra b på grunnlag av at man har vært i berettiget harme, dette kan også gjelde for overskridelser i tid.

 

Nødvergebestemmelsen brukes også som hjemmel for politiet til å bruke makt når de foretar en lovlig pågripelse, eller forhindrer at straff- eller varetektsfanger rømmer, se tredje ledd. Borgerarrest er en form for selvtekt som faller under Straffeprosessloven §173 når lovbruddet har en strafferamme på over seks måneders fengsel. Personen kan i disse tilfellene pågripes hvis vedkommende tas på fersk gjerning, eller utfra ferske spor.

 

I den nye straffeloven § 18, som ikke har trådd i kraft, er nødverge definert med et mer moderne språk, men det er ikke tilsiktet noen realitetsforskjell.

 

Bestemmelsen må ikke forveksles med nødrett-paragrafen i straffeloven § 47, som omhandler tiltak mot farer som ikke skyldes rettsstridige angrep.

 

Fra Wiki

[Gaidaros]

Så noe jeg lurer på.

Etter vekterhendelsen på Karl Johan ble det hevdet at det var nødverge.

Hva innebefatter dette begrepet, uten å gå inn på overnevnte episode?

Har man mulighet til å skade andre i en truende situasjon, om man faktisk heller bare kan løpe vekk fra stedet og da frigjør seg fra det truende momentet?

Her er litt julelektyre i tillegg til Frekkas´innlegg.

Her er et utdrag av straffefrihetsgrunner i Od.prp. nr. 90 http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/re....html?id=179595

Man har redegjort både for nødrett § 47og nødverge § 48 på en meget gri og forståelig måte. Man har også sammenlikned bestemmelsene. Reglene for selvtekt er også tatt med. Sikkert velkjent stoff for de erfarne, men kjærkomment for oss andre.

 

14.3 Straffrihetsgrunner

14.3.1 Innledning

Som nevnt foran i punkt 14.1, er ikke en handling uten videre straffbar fordi et straffebud objektivt sett er overtrådt. Det kan foreligge en straffrihetsgrunn, som gjør handlingen lovlig eller i det minste straffri. Straffrihetsgrunnene skiller seg fra regler om straffritak, straffopphør og straffnedsettelse jf. nærmere om valg av terminologi i punkt 4.2.3 foran og i delutredning V side 85-87.

 

Straffrihetsgrunnene gjelder forskjellige former for ekstraordinære forhold, og skiller seg fra den alminnelige rettsstridsreservasjonen. Samtidig er det et slektskap mellom disse reglene som gjør det naturlig å behandle dem i sammenheng, se punkt 9.2.

 

En straffrihetsgrunn kan være generell eller spesiell, lovfestet eller ulovfestet. De generelle straffrihetsgrunner gjelder i prinsippet for alle straffbare handlinger, mens spesielle straffrihetsgrunner bare knytter seg til enkeltstraffebud.

 

I kapitlet her behandles de generelle straffrihetsgrunnene. De spesielle straffrihetsgrunner vil bli behandlet i forbindelse med forslaget til ny spesiell del i straffeloven.

 

14.3.2 Nødrett

14.3.2.1 Innledning

Nødrett er retten til å begå lovbrudd for å berge seg eller andre ut av en nødsituasjon på bekostning av en annens rett, jf. straffeloven § 47.

 

Nødrett er behandlet i delutredning I side 137-138, delutredning V side 89-93 og delutredning VII side 216-217.

 

14.3.2.2 Gjeldende rett

Dersom vilkårene i § 47 er oppfylt, er handlingen lovlig og ikke bare straffri. Bestemmelsen er i praksis forstått slik at nødrett kan brukes til å berge ethvert lovlig rettsgode eller enhver interesse, og ikke bare personer eller gods, slik loven sier. For eksempel kan en utøve nødrett for å berge offentlige interesser som ikke er av økonomisk art, som statshemmeligheter.

 

Paragraf 47 oppstiller to grunnvilkår som må være oppfylt for at en nødhandling skal være lovlig. Begge vilkårene er formulert mer absolutt enn slik de er tolket i praksis.

 

For det første må det foreligge en fare som ikke kan avverges på noen annen rimelig måte. Det er uten betydning hvordan faren har oppstått. Hvis faren kan avverges på flere måter, må det minste inngrepet i andres rettsgoder velges.

 

For det andre krever loven at faren som retter seg mot rettsgodet det er tale om å redde, er særdeles betydelig i forhold til den skade som nødhandlingen volder. Det er vanlig å tolke bestemmelsen slik at det skal tas hensyn til faregraden og skaderisikoen både ved faren som truer og ved nødhandlingen. I tillegg må det legges vekt på hvor stor mulighet det er for å lykkes med redningshandlingen. Bare når en slik interesseavveining leder til at det er en særdeles betydelig interesseovervekt i favør av redningshandlingen, er handlingen lovlig.

 

Straffeloven § 47 har ikke noen egen regel om straffrihet ved overskridelse av nødrett, slik § 48 har ved overskridelse av nødverge. Straffen kan imidlertid settes ned etter reglene i § 56 nr. 1 bokstav a.

 

14.3.3 Nødverge

14.3.3.1 Gjeldende rett

Reglene om straffrihet på grunn av nødverge (straffeloven § 48) har til felles med reglene om nødrett at det må foreligge en nødsituasjon som gjør det berettiget å handle på en måte som ellers ville vært straffbar. Forskjellen fra nødrett ligger særlig i at nødverge forutsetter et ulovlig angrep fra en annen person, og at nødvergehandlingen må rette seg mot angriperen. Ved nødrett, derimot, redder en seg selv eller en annen person fra en fare på bekostning av en uskyldig tredjeperson. Det er nødverge dersom man blir angrepet og må slå til angriperen for å avverge angrepet, men nødrett dersom man blir overrasket av uvær på fjellet og må ta seg inn i en hytte for å berge livet, jf. delutredning V side 87. Forholdet mellom de to straffrihetsgrunnene blir gjerne uttrykt slik at ved nødrett står rett mot rett, ved nødverge står rett mot urett. Dette får betydning for hvordan bestemmelsene er utformet, uretten gjør at terskelen for å utøve nødverge er lavere enn ved nødrett.

 

Nødverge må også avgrenses mot lovlig selvtekt (selvtekt er behandlet i punkt 14.3.4). Hovedforskjellen er at nødverge avverger et angrep, mens selvtekt går lenger og gjenoppretter situasjonen slik den var før angrepet. Når det ulovlige angrepet er avverget, foreligger det ikke lenger noe angrep å verge seg mot. Grensene kan imidlertid være flytende: Det er nødverge dersom man overrasker tyven på fersk gjerning og tvinger ham til å slippe tyvegodset, men selvtekt dersom tyven påtreffes noen timer senere og tvinges til å levere tilbake det han har tatt.

 

Paragraf 48 første ledd slår fast at ingen kan straffes for en handling som er foretatt i nødverge. Loven må forstås slik at handlingen ikke bare er straffri, men lovlig dersom vilkårene for nødverge er oppfylt. Vilkårene går frem av annet ledd (se nedenfor). Tredje ledd bestemmer at reglene om nødverge også gjelder for handlinger som gjennomfører en lovlig pågripelse eller for å hindre at noen rømmer fra fengsel eller varetekt. Fjerde ledd regulerer hvilken betydning det skal ha at den som utøver nødverge, overskrider lovens grenser. Dersom vilkårene i fjerde ledd er oppfylt, er handlingen likevel straffri (men ikke lovlig).

 

Fire vilkår må være oppfylt for at en nødvergehandling skal være lovlig, jf. § 48 annet ledd. Det må foreligge et ulovlig (rettsstridig) angrep (1), forsvarshandlingen må være avvergende (2) og ikke gå lenger enn det som er nødvendig (3) og ikke være ubetinget utilbørlig (4).

 

Utgangspunktet er at ethvert angrep mot en rettsbeskyttet interesse er ulovlig, jf. delutredning V side 93. Et angrep vil som regel være en aktiv handling, A slår til B eller tar lommeboken hans. Men også en unnlatelse kan etter omstendighetene regnes som et angrep. Delutredning V nevner som eksempel at den som har stengt en annen inne, nekter å lukke opp. Angrepet behøver ikke å være påbegynt, men det må være så nær forestående at det er «nødvendig» å handle i nødverge for å avverge det (preventivt nødverge). Nødvendighetsvilkåret er nærmere kommentert nedenfor. Det er ikke noe krav at angrepet er rettet mot den som utøver nødvergeretten; nødverge kan utøves til fordel for andre.

 

I vilkåret om at nødvergehandlingen må være avvergende, ligger at nødvergeretten opphører når angrepet er avsluttet. Ombestemmer overfallmannen seg og løper av gårde, foreligger det ikke lenger noen nødvergesituasjon som kan avverges. Den som løper etter og slår ham ned, handler ikke i nødverge. Etter omstendighetene kan imidlertid personen som slår, få nedsatt straff etter reglene i straffeloven § 58 nr. 1 b om berettiget harme.

 

Nødvergehandlingen må ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å avverge angrepet. Kan angrepet avverges med mindre inngripende midler, må disse velges. Den som blir angrepet, kan ikke velge å slå dersom det vil være tilstrekkelig å holde angriperen fast. Lovens formulering «hva der fremstillede sig som fornødent hertil» lar det være avgjørende om det var aktsomt å oppfatte nødvergesituasjonen slik at nødvergehandlingen var nødvendig.

 

Det er ikke tilstrekkelig at nødvergehandlingen var nødvendig, i tillegg kreves det at den ikke er «ubetinget utilbørlig». I det ligger at den som handler i nødverge, ikke alltid kan ta i bruk et virkemiddel selv om det er det eneste virkemidlet som kan avverge angrepet; butikkeieren kan ikke skyte en nasker selv om det skulle være den eneste måten å stoppe ham på. Det avgjørende er om nødvergehandlingen er etisk berettiget. Annet ledd nøyer seg med å nevne enkelte forhold om det skal legges vekt på i denne vurderingen: angrepets farlighet, angriperens skyld og det angrepne rettsgode. Loven trekker en vid ramme for hva som kan tillates: Nødvergehandlingen er lovlig selv om angriperen påføres et utilbørlig onde. Det er bare når ondet er ubetinget utilbørlig at grensene for nødvergeretten overskrides. Og selv om denne grensen overskrides, kan handlingen likevel bli straffri etter reglene i § 48 fjerde ledd, se foran (overskridelsen skyldes alene en sinnsbevegelse eller bestyrtelse på grunn av angrepet).

 

14.3.4 Selvtekt

14.3.4.1 Gjeldende rett

Selvtekt har i rettslig sammenheng et mer presist innhold enn i dagligtalen. I det følgende legges det i selvtekt at den som har en rett, selv håndhever denne i stedet for å be myndighetene om hjelp (jf. delutredning V side 100). Dersom håndhevelsen bryter et straffebud, oppstår det spørsmål om handlingen er straffri på grunn av lovlig selvtekt: A ser B sykle rundt på As sykkel som ble stjålet i forrige uke, og holder B tilbake med makt og tar fra ham sykkelen. Reglene om nødverge gjelder ikke i et slikt tilfelle, fordi det rettsstridige angrepet, som begrunner nødverge, er avsluttet.

 

Den gjeldende straffeloven har ingen generell lovbestemmelse om selvtekt. Reglene er i stedet utviklet i rettspraksis og juridisk teori. Rettspraksis gir imidlertid ikke grunnlag for å stille opp klare retningslinjer for når selvtekt er lovlig.

 

Etter gjeldende rett kan selvtekt normalt ikke medføre straffrihet, jf. delutredning V side 101. Selvtekt kan bare føre til straffrihet dersom det foreligger særlig tungtveiende grunner for dette: Den som utøver selvtekt, må ha rett til det godet som selvtekten gjør at han får, og selvtekten må gjenopprette en tilstand som ulovlig har blitt forrykket. Den som har kjøpt og betalt en sykkel, men aldri fått den levert, kan ikke bryte seg inn og ta den til seg. Kjøperen har rett til sykkelen, men det er ikke tale om noen gjenopprettelse siden han aldri har hatt sykkelen tidligere. Er de to nevnte vilkårene oppfylt, er det i tillegg et spørsmål om det er rimelig at den som har retten på sin side, egenmektig gjenoppretter tilstanden uten å be om myndighetenes hjelp.

 

Edit: Kanskje denne redegjørelsen kan vær interessant nok for deg, KVTL til ditt oppsett over gjeldende rett?

Endret 22. desember 2007 av Gaidaros

[gstar]

Svaret ligger i ordlyden "til Afvergelse af eller Forsvar mod et retsstridigt Angreb". Som Augdahl så fint sier det " Flugt er det motsatte av forsvar og til feighet er man ikke forpligtet".

 

At den angregpne kan redde seg ved flukt, utelukker altså ikke i og for seg nødvergerett. Men når man kommer til spørsmålet om hvor langt den angripne kan gå, skal man vurdere fluktmuligheten.

Endret 25. februar 2008 av gstar

[Aldrack]

Noen som har noe tips til kilder angående legalitetsprinsippets vern av privatlivet?

[birdie88]

Jeg vet ikke om dette er akkurat det du spør om, men NOU2004:6 ser ut til å oppgi en god del kilder, foruten at den sikkert kan brukes som en kilde i seg selv. Det er vel det eneste jeg kan bidra med, har ikke kommet til noe slikt i studiet enda.

[Aldrack]

Har faktisk ikke tenkt på å sjekke litteraturlisten til den NOUen. Skrev ned noen navn nå som kanskje kan kaste lys over saken. Takk for tipset

[birdie88]

Sjekk den her da;

konsesjonsloven 2003

§ 19. (oversittelse av fastsatt frist)

 

Oversittes en frist som er fastsatt etter § 17^1 for avvikling av eiendomserverv eller panthavers tvangsbruk, kan departementet uten varsel la eiendommen selge gjennom namsmyndighetene etter reglene om tvangssalg så langt de passer. Bestemmelsene i tvangsfullbyrdelsesloven § 11-20 om det minste bud som kan stadfestes, gjelder ikke i slike tilfeller.

 

Oversittes en frist som er fastsatt etter § 17^1 når det gjelder rettigheter som nevnt i § 3 første ledd, kan departementet enten la rettigheten tvangsselge etter reglene i første ledd eller med bindende virkning erklære rettigheten for bortfalt.

 

^1 Skal vel være § 18.

 

"Skal vel være 18" ;PPppp det var morsomt for meg gitt

[frevild]

Kanskje Lovavdelingen tok en litt vel tidlig fredagspils?

 

Finansavtaleloven § 39:

 

§ 39. Tid og sted for betaling

 

...

(2) Dersom ikke annet er avtalt, anses dessuten en fastsatt betalingsfrist for å være avbrutt

 

a) ved betaling fra forbruker når betalerens oppdrag er mottatt av en finansinstitusjon

b) når mottakeren mottar og aksepterer sjekk eller annet betalingsmiddel. 6

...

 

6 Her menes formentlig «betalingsinstrument»

[AT1S]

Temaet er arveavgift, og oppgaven lyder som følger:

 

"Verdiene i dødsboet etter Oda utgjør 6.000.000 kroner. Oda etterlater seg mannen Knut, barna Sindre og Selma. Oda har opprettet testament hvor broren Fredrik er gjort til avring av 1.000.000 kroner.

 

Regn ut arveavgiften for arvingene"

 

Hvordan ville dere løst oppgaven?

Endret 24. april 2008 av Haute couture

[birdie88]

Jeg ville først delt arven etter reglene i arveloven for å finne ut hvor mye hver enkelt skal ha, og deretter beregnet arveavgiften ut ifra dette. Du får sikkert flere svar hvis du oppretter en egen tråd om det :-)

[AT1S]

Jeg har selv funnet svaret for lenge siden, men ville bare vekke en halvdød tråd