Gå til innhold

System of a Down: en albumguide [Toxicity]


TLZ

Anbefalte innlegg

Jeg er en ihuga System of a Down fan, dette er selve bandet som startet min interesse for musikk. Jeg har blitt inspirert av blant annet de fantastiske albumguidene til Ferr(Opeth) og H4ngm4N(Emperor).

 

Intro

System of a Down er et populært band som grovt kan plasseres innen for Alternative Metal/Rock, men har innflytelse fra mange forskjellige sjangere. Bandet er fra USA. Alle bandmedlemmene er av Armensk opprinnelse, men har fødested forskjellige steder i verden. Bandet er kjent for å være politisk engasjerte. Toxicity var gjennomslagsalbumet deres.

 

 

Historie

 

Begynnelsen (1993-1998)

Røttene til System of a Down har sine røtter i bandet Soil. Dette var et band som bestod av mange bandmedlemmene men hadde kort levetid. Ikke lenge etter dette bandet splittet gikk Serj Tankian på som vokal og Daron Malakian som gitarist sammen for å skape System of a Down. Navnet tok de fra et dikt Daron skrev som het ”Victims of a Down”. Dette diktet tok for seg massakren som Tyrkerne begikk på Armenerne under første verdenskrig. ”Victims” ble byttet med System. Shavo Odadjian var i utgangspunktet deres manager, men etter å ha prøvd å spille litt med dem ble han fast bassist. Sene ble Andy Khachutarian med på trommer. Han sluttet etter hvert på trommer og man finner han i dag i bandet The Apex Theory. Senere fik de John Dolmayan på trommer. Bandmedlemmene til System of a Down har etter dette vært stabilt. Det var like etter dette den kjente produsenten Rick Rubin(Slayer, Red Hot Chilli Peppers) oppdaget dem.

I California sirkulerte demoene deres blant musikkentusiaster og de fikk et godt rykte.

 

Første albumet (1998-2000)

Med Rick Rubin som produsent fikk System of a Down fått ut sitt første album. I likhet med mange band var denne jomfruplaten selvtittelert. Noen av singelene(deriblant Sugar og Spiders) ble litt populære, men det store gjennombruddet kom ikke nå.

 

Gjennomslag (2001-2004)

Bandets andre plate Toxicity debuterte på førsteplass på diverse lister. Bandet hadde utviklet seg mye fra forrige plate og mange noen av de mer rolige sangene appellerte til musikkmarkedet på tiden. Mange vil si at dette er deres mest kommersielle album, og ennda flere synes det er deres beste album. Etter September 11 angrepene ble mange av sangene deres for kontroversielle og ble forbudt å spille på radio. Under jobbingen med Toxicity ble det spilt inn over 40 sanger, under halvparten ble med på platen. Noen av disse som ikke ble med ble lekket sent 2001. Bandets reaksjon på dette ble å produsere ferdig låtene og slippe dem i et albumcover og CD som etterlignet en brenne-CD med teksten ”Steal This Album!”. Albumet ble ganske populært, men nådde ikke opp til Toxicity.

 

Mer historie kommer

 

 

Album

 

post-22017-1192922201_thumb.jpg System of a Down

Sammenlignet med andre album så er dette System of a Downs skitneste og dystrete, ikke at det er noen black metal affære. Bandet bruker nedstemte gitarer og lave metalliske riff, men en kan gjerne høre litt høyere toner som følger hovedtonene i sangene her og der. Sangene er fulle av energi, musikken er on-time, men ikke er litt løs. Dette gir CD’n en litt organisk lydbilde. Selv om det er senere i musikkarieren bandet virkelig begynte å eksperimentere så kan man allerede høre blanding av stiler her, blant annet finner mant hint av både hardcore og jazz. Selv om musikk er mye rett fram og Rock’n Roll så er det også mange detaljer som kommer mer frem etter noen gjennomhøringer. Sangen har tekster som kan tolkes både hit og dit, som for eksempel linjen ” Lie naked on the floor and let the messiah go all through our souls” fra sangen Suite-Pee. Sugar slår deg i tryne i det den begynner, etter hvert så danser den i mer rolige partier før det er full guffe igjen. Mye av musikken er aggressiv, men sanger som Spiders viser at System of a Down har en følsom og stemmningsfull side. (Uten at de nødvendigvis utrykker dette uten å bråke.) Ddevil begynner med en militær trommetakt og en lekende basslinje, etter hvert hopper hele orkesteret med på krigsleken. System of a Down er et band med humor og som ikke nødvendigvis ikke tar seg selv for alvorlig. Det er ikke uvanlig at vokalisten høres ut som en tullete klovn eller høre gitarer som har en eglende melodi. Musikken har også en del psykedelia i seg og sangen Peephole er en sang som advarer at en ikke skal bli ”stuck in the sky” når en høy. Albumet avslutter med en sang som hudfletter de som begikk folkemord og skriker revolusjon.

 

Låtliste

1. Suite-Pee

2. Know

3. Sugar

4. Suggestions

5. Spiders

6. Ddevil

7. Soil

8. War?

9. Mind

10. Peephole

11. CUBErt

12. Darts

13. P.L.U.C.K.

 

post-22017-1192922396_thumb.jpg Toxicity

 

System of a Down er kjent som alternativ metall, denne typen metall er ikke kjent som den mest harde typen, og mange mener sjangeren ikke er tung nok for å kvalifiserer som metall. Introsangen til System of a Down stemmer ikke overens med dette. Denne sangen slår deg i trynet. Det er kanskje særlig de mer rolige partiene, og hviskingen understreker brutaliteten. Deler av vokalen i sangen høres mer ut som politiske aktivisttaler enn en sang. System of a Down er riktignok ikke et knallhardt band, men ikke døm bandet på hits som Toxicity og Chop Suey alene.

 

Neste sang, Needles begynner med en lekende gitarlead som glider over i tunge riff som raser fremover. Rytmen i sangen(og i dette albumet forøvrig) er veldig fast, selv om de småfrentiske thrashrytmene fra forrige album forsatt er i behold. Albumet i sin helhet er en del sintere enn forrige album, samtidig har mer triste, melankolske øyeblikk. Merkelig nok føles hele dette albumet som en mindre mørk affære enn det forrige, muligens på grunn av at denne ikke har et like skittent lydbilde. X er en sang som er nesten like kort som tittelen. Sangen har en veldig roterende effekt skapt av trommefills som blir avbrutt av nesten-blastbeats.

 

System of a Down er kjent for å blande, og på dette albumet skrøt de av at de brukte strykere, og instrumenter de ikke visste navnet på. Det stemmer, men ikke forvent å høre pompøse instrumenter langt i forgrunnen slik man noen ganger gjør på avantgarde metallplater. SoaD bruker disse instrumentene på en mer snedig måte og har dem i bakgrunnen slik at du bare så vidt kan høre dem. Strykerne i Chop Suey gir sangen mye stemning uten at det blir symfometall.

 

System of a Down er glad i kontraster, og det kommer frem på dette albumet. Kontrast mellom faste og skiftende rytmer. Mellom tullete, politisk-sinte og mer melankolske stemninger. Kontrast mellom hardt og rolig (uten at det kommer på Opeth-nivå). Tekstene er noe spesielle, og ikke en gang bandmedlemmene selv påstår at de selv forstår meningen i alle. De er meget abstrakte, og gir stort rom for personlig tolkning. Mangen synes nok dette kan være irriterende og synes de er for ukonkrete, selv så liker jeg åpenheten i dem.

 

Forest er en sang som drar deg mer og mer innover i en skog. Den er ikke særlig svart(metallisk), men organisk, og tung nok for å si det sånn. Inn i skogen så får du glimt av lys mellom trærne, men for det meste blir du på dratt nedover dratt lengre innover i den mørke skogen. Denne sangen sammen med mye av lyrikken i dette albumet handler om hvordan vi mennesker egentlig er veldig nære naturen/moder jord, og mye av samfunnet i dag distanserer seg fra dette. (Uten at det blir natur-romantikk av det.)

 

Denne platen avslutter majestetisk med Aerials som ifølge bandet handler om ingenting (tolk selv). Dette er en storslått affære uten at det har ne som helst med power-metall å gjøre. Stemningen i sangen er vakker. Breakdown riffet er tungt, melankolsk og deilig. Rett og slett nydelig.

 

Låtliste

1. Prison Song

2. Needles

3. Deer Dance

4. Jet Pilot

5. X

6. Chop Suey!

7. Bounce

8. Forest

9. ATWA

10. Science

11. Shimmy

12. Toxicity

13. Psycho

14. Aerials

 

 

 

Det skal komme mer på denne guide etter hvert som jeg får tid.

Det skal komme bandbilde, mer historie, flere album og muligens litt mer generell info. Håper dere er talmodige, jeg anser ikke denne som ferdig ennda. Jeg håper å få en fyldig og hjelpsom guide. Er takknemmlig for forslag og all (konstruktiv) respons. :)

 

21.10.2007 - Lagt til Toxicity-review

Endret av TLZ
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Flott det du har skrevet hittil, men jeg er litt uenig i at de slo skikkelig igjennom med Toxicity. Det var vel først med BYOB-singelen at allmennheten begynte å forstå at SoaD var et band og ikke en dårlig sjekkereplikk.

 

Det kalles vel Acid Metal så vidt jeg vet.

Nei. Prog/Alternative metal. Acid metal er ingen sjanger, selv om det sikkert beskriver "Suger" godt.

Endret av -Nyhus-
Lenke til kommentar
Flott det du har skrevet hittil, men jeg er litt uenig i at de slo skikkelig igjennom med Toxicity. Det var vel først med BYOB-singelen at allmennheten begynte å forstå at SoaD var et band og ikke en dårlig sjekkereplikk.

 

Det kalles vel Acid Metal så vidt jeg vet.

Nei. Prog/Alternative metal. Acid metal er ingen sjanger, selv om det sikkert beskriver "Suger" godt.

8436579[/snapback]

 

SOAD prog!?

Lenke til kommentar
Flott det du har skrevet hittil, men jeg er litt uenig i at de slo skikkelig igjennom med Toxicity. Det var vel først med BYOB-singelen at allmennheten begynte å forstå at SoaD var et band og ikke en dårlig sjekkereplikk.

 

Det kalles vel Acid Metal så vidt jeg vet.

Nei. Prog/Alternative metal. Acid metal er ingen sjanger, selv om det sikkert beskriver "Suger" godt.

8436579[/snapback]

 

SOAD prog!?

8448256[/snapback]

Stryk prog og la alternativ stå. De hadde store endringer fra 1 skiva, til 2, til 3, derfor jeg skrev det.

Lenke til kommentar
  • 2 måneder senere...
Det er heilt sikkert B.Y.O.B. du tenker på.

8951503[/snapback]

 

Evt Chop Suey?, synes den er berømt hele tiden hos en viss aldersgruppe iallefall :!: Men, ja, sikker B.Y.O.B, er vell to år siden den var "inn". Må jo bare si at vokalisten er fantastisk, virkelig spesiel og god stemme. Dere burde sjekke ut Bucketheads album som heter Enter The Chicken, der er han gjesteartist (som vokalist) ;)

Lenke til kommentar

Hørte på SoaD før dag ut og dag inn, merkelig nok hørte jeg bare på de 3 første albumene etter jeg fikk høre B.Y.O.B. Fikk først sansen for Mezmerize/Hypnotize etter B.Y.O.B hadde ''gått av moten''.

 

Dog, godt initiativ, i tideligere SoaD blomsterer det med kvalitet, og de to nyeste albumene er slettes ikke værst heller. Bare synd Daron ikke klarer å skrive noen litt mer tradisjonelle soloer.

Lenke til kommentar
  • 3 måneder senere...
  • 2 uker senere...
  • 2 uker senere...

Jeg har skrevet ferdig det som er en slags annmeldelse av Toxicity, men vil gå litt igjennom den før jeg legger den ut her. Sorry for lite oppdateringer(har forskjellige grunner: vært lite på forumet, skjedd mye, jernteppe når jeg skal skrive, osv...). Dessuten vil jeg ikke bare "slengen sammen noe", og få det opp. Jeg vil at det skal være i i hvertfall litt kvalitet i den.

 

Dere får uansett Toxicity-annmeldelse ASAP. Jeg vil ikke love at jeg kommer til å bli mer effektiv, bla. fordi jeg skriver først og fremst på denne når jeg føler et driv for dette.

 

 

Ja. Men ingen grunn til å dele musikk inn å så utrolig mange sjangere, og sjangere som det bare finnet ett band av osv. Kall det metal :)

Synes folk er for kjappe til å anta at folk anser noe som en sjanger med en gang et adjektiv blir brukt foran et annet sjangernavn. Hvis acid-metal faktisk er beskrivende for System of a Down så er det helt kurant å kalle dem for det. Nå synes ikke jeg overhode acid metall passer til dem da acid trossalt er en elektronisk musikksjanger som ikke minner noe særlig om SoaD.

 

Dog, godt initiativ, i tideligere SoaD blomsterer det med kvalitet, og de to nyeste albumene er slettes ikke værst heller. Bare synd Daron ikke klarer å skrive noen litt mer tradisjonelle soloer.

Sterkt sterkt uenig. Det ville ikke passet SOAD i det hele tatt, det er lite som er tradisjonelt me SoaD(ei, veldig veldig sært eller spesielt). Det er akkurat så utradisjonelle eller normale(et sted mellom dette) som de passer til og bør være. Noe annet er tull. Jeg synes soloene til SoaD er kule, ikke så typisk metall men mer rock-aktige. Passer musikken fint, de er trossalt like mye alternative rock som de er metall.

 

SOAD prog!?

At de faktisk er progressive i ordets opprinlige betydning er det vel ingen tvil om?

De har også bittelitt innflytelse fra tidlig 70s prog, psykedelisk rock og fusion, men gjerne ikke så mye fra det vi i dag kaller prog. (Mao. de er ikke så tekniske)

 

De slo gjennom med Toxicity, men ikke komersiellt.

Tja... jeg vil si at de absolutt slo igjennom i undergrunnen(og vel så det) med debuten, men Toxicity ble den største komersielle suksessen, da gjerne særlig i USA. Her var det vel først og fremst de to siste som vi virkelig har merket til. Men det spørs hvordan man måler suksess, Toxicity ble ganske populær uten så mye hjelp(så vidt jeg vet?) her til lands, men de to siste hadde en del reklame bak seg.

 

Mistet forøvrig interessen da Malakian begynte å synge (?) mer... De har seriøst en av de bedre vokalistene i Tankian, så må den lille spissmusen synge. Synd.

Trenger alt være så perfekt og bra? Tromissen i bandet har selv sagt at han anser litt som sjarmen i bandet at han bommer litt på takten av og til. Samme kan sies om Malakians stemme, den er hærlig falsk. (Dette er jo smaksak selvfølgelig.)

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...
  • 3 uker senere...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...