Andre enn meg som lengter tilbake?

[Canute]

Lengter tilbake til betaen selvsagt. Husker godt betaen, en kamerat av meg hadde en dverg rogue, som jeg fikk spille en del på.

 

Husker fremdeles følelsen jeg fikk av å bli ferdig med et quest, det tok gjerne opp til en halvtime å i det hele tatt finne ut hvor monsterene vi skulle drepe var, leste quest loggen opptil flere ganger. Nå derimot er det rett inn på thottbot/allakazam å se på kartet. Selv har jeg på alle mine characters grindet en del, dette var utenkelig i betaen, selvsagt var det jo de som gjorde dette også men det å gjøre quests er Roleplaying, som i og forsåvidt WoW er (iallfall bygger på å være).

 

Det var ingen sure miner. Alle var egentlig glade for å få lov til å spille betaen, det var ingen som klaget på at spillet gjerne klikket engang i blandt nettopp fordi spillet var gratis på den tiden. Er det noen som har lagt merke til at alle nå krever penger for å lage ting, f.eks. bagger? I betaen gjorde alle dette gratis og var glade for å kunne hjelpe. Ingen som krevde noe tilbake, alle var glade for å skille opp tailoring.

 

Man kunne ingen ende se, jeg kan ikke huske en ENESTE level 60, de fantest sikkert men jeg husker ingen som var det. Den høyeste i guilden, som forsåvidt kun var dverger og ved navn Drunken Dwarfs, var level 51 om jeg ikke husker feil. Han var paladin og hadde mount, dette var sykt tøft og alle vi andre så opp til ham. Vi følte vi kom et skritt nærmere hver gang vi levlet opp, men ikke langt på langt som han. Uansett hvor mye vi fikk skillet leatherworking så var det ingen ende.

 

Husker engang jeg spurte om veien til Brackenwall Village (elns), en annen dverg svarte fint at det var vest og pekte i retningen. Jeg takket og bukket, og kom tilslutt til denne landsbyen. Nå får du som regel "lol noob, thottbot it" slengt rett i trynet.

 

Første gangen i Ironforge var stort, vinterlandskapet i Dun Morogh gjorde at en nærmest kunne føle varmen på kroppen når en fikk se det. Jeg snudde kameraet og så opp i taket, gud hvor høyt det var. Byen var dessuten utrolig stor og ganske kult å tenke på hvordan dvergene hadde laget byen. Her var også første gangen jeg så en alv. Snodige personer det.

 

Pengene var så mye mer verdt på den tiden. Kameraten min hadde også spilt en beta før det, hvor han nesten hadde klart å skrape sammen en gull. Da vi da fikk en gull på roguen var det et mål som vi endelig hadde nådd. Første møtet med auksjons huset var et ganske merkelig et. Jeg skulle se etter en ny dagger (det var jo helt utenkelig med en sverd/mace rogue!) og kom i skade for å trykke bid. Der var 30 sølv vekke, kameraten min klikket så inni hampen, snakket omtrent ikke med meg for resten av dagen. I dag er jo 30s ingenting.

 

Noen andre som lengter tilbake til den gode gamle tiden?

[OscarWoHA]

Ja, WoW var mer gøyalt når alt var nytt. Husker første gangen jeg kom til Loch Modan, og jeg synes det var så sinnsykt pent. Fossen, innsjøen og stemingen i dverge-byen. På lvl 60 er det som alle MMO's; farming for bedre ting. Men, likevel underholdende.

 

Det du sier med Allakhazam og Thottbot er sant. Har ødelagt litt. :\

 

*lengte tilbake* :'(

[Knutsi]

Pioneerfølelsen er nok desverre død og begravet, og jeg savner selv det å utforske en ny verden, og ta noen øyeblikk og nye landskapet, menneskene og hele den fantastiske verdenen WoW er.

 

Men Outland kan jo endre perspektivet... (=

[argomara]

Helt enig med deg der at det er mye som har ødelagt den virkelig gode følesen av og oppdage nye steder, finne et nytt våpen som er blått og høre om ting man aldri har hørt om før.

Men den gang ei, alt er ikke som det var før.

Har selv begynt og spille på en rp server og der syns jeg du får mer igjen av spillet, ikke bare jaget etter å levle og skaffe epic's.

 

Men sånn er det blitt og vi må ta til takke med det, men men.

[Xeenon_]

Argomara, er 100% enig med deg ang RP-servere, spiller på Moonglade nå - herlig med litt lite folk, du kjenner mange, alle (for det meste) er vennlige og greie. Har også nettopp startet igjen etter 5 mnd med 56.6k modem - husker ikke quests, og det er en stor forbedring. Prøver så godt jeg kan å ikke thottbote også.

(Nå skal det også sies at jeg aldri kom meg til 60 før stoppen min, så har en god del ting å oppdage.)

[argomara]

Som Xeenon sier her, kan man også prøve å la være og bruke thottbott, ikke spørre andre spillere osv for å få litt videre spill opplevelse igjen,

Istedenfor bruke litt mere tid på å utforske quest og nye steder (hvis man ikke vet hvor de er da)

 

Man må jo ikke Bruke thottbot men dette er jo blitt et resultat av dette "jaget" etter å levle fortest mulig.

[Xeenon_]

Det er også en enorm mengde historie gjemt bak questlines osv, lev deg inn i dette hvis du ikke har gjort det før, det blir mye mer interessant. (her spiller nok en gang RP-servere inn.)

[argomara]

Utrolig mye historie som kan leses i bøker som ligger rundt omkring.

Må selv innrømme at jeg ikke akkurat har brukt mesteparten av tiden min i disse bøkene men sikkert en fin måte og få med seg hva som har skjedd i verdenen som wow innebærer.

[Pug]

Hehe, husker første gang jeg spilte WoW, det var i EU final beta Hadde en gnome mage, og var helt over meg over hvor fint det var, hvor digert og skummelt Dun Morough var osv. Jeg spilte sammen med en kamerat som hadde spilt i i US beta og korean beta (husker ikke om denne var før eller etter eu), og han må ha synes jeg var über noob Men var skikkelig gøy, føltes virkelig som jeg var en liten gnome i det svære området...

 

Husker at jeg dreiv å vendoret alt leatheret jeg skinnet Var helt villt å nå summer som 50s osv, men vedder på at jeg sikkert hadde hatt mye mer om jeg hadde visst om AH. Nådde bare lvl 20 i betaen, men var skikkelig morsomt å spille WoW for første gang. Tror ikke den følelsen kommer tilbake noen gang.

[different]

Ja, WoW var mer gøyalt når alt var nytt. Husker første gangen jeg kom til Loch Modan, og jeg synes det var så sinnsykt pent. Fossen, innsjøen og stemingen i dverge-byen. På lvl 60 er det som alle MMO's; farming for bedre ting. Men, likevel underholdende.

 

Det du sier med Allakhazam og Thottbot er sant. Har ødelagt litt. :\

 

*lengte tilbake* :'(

5271525[/snapback]

 

Jepp.. Min første karakter var Dwarf Hunter, og jeg husker godt jeg lå på senga (var syk) og travet rundt i Dun Morogh. Så fikk jeg se Loch Modan, .

 

Noe som er litt synd er at "mange" kjekke personer jeg "kjente" har slutta \ bytta server

Endret 9. desember 2005 av emes

[Ildflue]

Noen som blir med på å stikke til server senteret til Blizzard og trashe stedet? På den måten kan vi alle starte på nytt

 

Og ja, jeg savner gamle beta. Når kameraten min viste meg Ironforge for første gang så ble jeg nervøs for å gå inn og jeg ble stående en stund i det mørke inngangspartiet.

 

Alt var liksom så flott...

Nå er det bare grinding og whining som er igjen

[chokke]

kom ikke med før i betaen som kosta 100 kroner og lagde meg en dwarf hunter og tusla runt og hadde ikke hørt om quests, fikk ikke pet før level 20 fordi en dude sa at jeg kunne få det, han viste meg faktisk fra redrigde til dun morogh . Husker også at de sinnsykt høy-lvl folka var mye snillere, en lvl 30 (!) (woooooow) kunne hjelpe med et quest som tok han en ekstra time, nå er det bare, ask in guild or something noob!

[JPNord]

Husker når vi raidet Astranaar i EU beta (spilte tauren shaman)

 

Husker jeg døde 4 ganger bare på veien til astranaar, litt lav level kanskje....

 

Hadde også en level 44 troll rogue med oss, jeg husker jeg syntes han var kjeeeempehøy level

 

Det var gode tider gitt...

[Dr3as]

Glad jeg er i en guild der folk hjelper om du spør.. Vi var også på en "raidtur" 30stk som kasta seg på mounten sin og ridde rundt i et par timer.. morsom opplevelse..

 

Men seff kan jeg ikke glemme betaen.. Den første fikk jeg loggin til fordi en kamerat hadde greid å skaffe 2.. så vi var vel 3 stk som spilte på den.. Var en sinnsyk bra tid... men ting forandrer seg.. uansett.. jeg koser meg fortsatt når jeg spiller..

[jakkle]

Husker når jeg startet min druid... var i Bloodhoow village å så på mountene og drømte meg vekk. Så kom en lvl 42 tauren og skulle kjøpe mount, han spurte meg om det var min første char og ga meg 30s !! var som å vinne i lotto

[Rata101]

Hm... Joda det var kult å bli imponert over nye ting i betaen.

 

De fleste som spillte var modne entusiaster, og lvl 60 var var noe man bare hadde hørt om, men aldri sett. Tiggere var like skjeldne.

 

Det er kult å være nyforelska også, men alle vet at den følelsen ikke kan vare. Så hvorfor sutre over noe alle vet fra før?

[Fnix]

Førsteintrykket er som regel alltid det beste inntrykket.

- Nå handler det om å være best, men i betaen så handlet det om å bare 'komme seg et sted' hvor du ikke hadde så store mål og ville utforske mer av selve spillet. Dette har du rett å slett ikke tid til nå for da blir du hengenes etter alle de andre.

 

Jeg husker selv følelsen i beta hvordan det var å oppdage orgrimmar for første gang, hvor stort jeg syntes det var. Husker og veldig godt alle 'town raids' som var svært populært. Syntes og det var mye færre folk, noe som gjorde at alle holdt seg mer sammen.

- Faktisk, jo færre, jo bedre.

 

Selv hadde jeg den fine følelsen når spillet gikk Live, men da var jeg å en av de 'største' så det var veldig få som drev der jeg var og levlet. Jeg kunne hunte side om side med alliance og vi hjalp hverandre fordi vi begge visste at vi ikke ville tjene noe på a drepe hverandre. Den nysapende følelsen av å møte nye ting.

Når jeg plinga lv 60 var jeg utrolig stolt over å være den første troll roguen til 60 og første troll til å få epic mount. Selvom det var mange lv 60 undead roguer med epic. Spillet holdt vel i 5-6 uker etter jeg var lv 60 men etter de ukene begynte vel spillet bare å bli dårligere å dårligere ettersom folk blir lv 60 tilslutt. Bra at folk blir lv60 men med på kjøpet får man også med en type spillere jeg apsolutt ikke liker. Og det har vel en 'smitte-effekt' og det virker som det blir bare flere og flere.

 

Det man sitter igjen med nå er farming av instancer, gull, fraction, honor, epics osv. Spillet er ikke mer enn farming å whinere (dog unntak, men i lengden), noe som har gjort at jeg har gitt opp for flere månder siden. Men har fremdeles rl kammerater der som gjør at jeg tar meg en tur innom i ny og ne. Det som svir i øynene er å gå på public lans og se 9åringer spille, ettersom det går sport i å spille WoW.

 

Begynner man i WoW på PvP sever nå fra start, vil nok førsteintrykket bli et heller sørgelig syn.

 

Jeg hadde jublet for færre spiller pr. server, kanskje 800 pr. side. Og at man hadde hatt et max antall 'account creations' pr server. Kanskje 3000 aktive accounts pr server, så stengte de serveren. Så åpnet de nye etterhvert som de fylltes opp. Noe som hadde resultert i at de som virklig ville spille WoW hadde kasta seg på med en gang og fyllt opp de første serverene først. Noe som jeg mener og alle de som var der på min tid - de første spillerne var de mest entusiastiske helt frem til mengden ødla selve spillet.

De første er den typen spillere som hadde lest masse om WoW på forhånd, lagt ned tid og ressurser får å planlegge spillet og gleda seg som en unge til å få spille. Den typen hjelpsomme spillere, som ikke hadde brennt folk selv om de spurte et allmannsvitende spørsmål. Spillere som aldri ville ha funne på å gjøre the barrens chatten til det den er i dag. Men meg om det.

[abcd423417984]

Jeg glemmer ikke gleden av å oppdage nye områder og nye fiender i betaen. første gang jeg kom til stormwind fikk jeg hakeslepp, og den samme følelsen skjedde igjen da jeg kom til ironforge. Loch modan og lakeshire var begge utrolig artig å oppdage da jeg på det tidspunktet ikke ante at spillet var så stort engang...trodde det kun begrenset seg til elwynn forrest omtrent i begynnelsen. Eller følelsen av å løpe langs elven som grenser mellom elwynn og duskwood hvor det plutslig kommer lvl ?? edderkopper for å ta rotta på deg? En uforglemmelig opplevelse. På det tidspunktet var alle definitivt mye mer hjelpsomme, og ingen var så fokusert utelukkende på bra gear. Det aller kuleste var alikevel da jeg plutselig støter på en kompis ingame i betaen for første gang... samarbeidet og kameratskapet sto sterkt den gangen ja.

[Sponis]

Jeg savner også Betaen, jeg spilte først en dwarf hunter i closed beta, og koste meg skikkelig, leste alle questloggene, og levde meg inn i de, hadde ikke peiling på hva thottbot var. I betaen var WoW mye mer RPG, jeg kunne ikke en gang tenke tanken på å grinde eller farme, jeg gjorde kun quest og koste meg skikelig.

[Acurus]

Kom bare til lvl 7 i betan, spilte en rogue og fant ikke ut hvordan combo pointsa funka før retail. hehe. Men når retail kom hadde jeg og veldig mye morro, faktisk helt til rundt lvl 50 da kom jaget om å bli lvl 60 å få bra utstyr. Spiller på RP server så det har nok hjulpet til å gi den gode følesen. Husker jeg dro på "ferie" til Alve land i lvl 15 eller noe, ble der til lvl 20 og bestemte meg for å få katte mount. Tok alle quest jeg fant der for å bli honored med darnasuss. Tror du jeg ble skuffa når jeg fant ut at jeg måtte bli exhaled!!

 

Men følesen når man fant Stromwind og Ironforge for første gang var drit kul! For ikke og nevne når jeg tusla ned i goldshire for første gang i Betan og frosto hvor stor den verdenen faktisk var. Hadde jeg bare vist...