Gå til innhold

Foto

Posttraumatisk stresslidelse vs Flasbacks


4 svar i denne tråden

#1 AnonymDiskusjon

AnonymDiskusjon

    Anonym bruker

  • Anonym
  • 53 329 innlegg
  •   20. desember 2010

Skrevet 11. juli 2019 - 11:07

Lurer på hva som skiller det ene fra det andre, for det dreier seg vel egentlig om det samme.

Sagt på en annen måte, er usikker hva jeg skal kalle mine problemer av de to begrepene.

At jeg har flashbacks, og lider av det, er det ingen tvil om. Har alltid slitt med det, og de kommer og går, Ofte i sterke doser om gangen når jeg ligger i senga, eller det er litt dunkel stemning om kvelden.
Det er massevis av dem, som har samlet seg opp gjennom flere 10-år. 

Nå de kommer tilbake, er det som jeg gjennomgår de ubehagelige situasjonene på nytt, sånn at det kjennes fysisk på kroppen.
Det er sjelden veldig dramatiske ting, ofte er det helt ubetydelige bagateller som sitter igjen for alltid og plager meg.
Eksempel. Da jeg var på et hotell en gang, var jeg ute og kom tilbake. Hadde en del poser i hendene, og kjøpte en kopp kaffe i resepsjonen før jeg gikk mot heisen. 
Da jeg skulle trykke på heisknappen, fikk jeg ikke nok kraft til at den slo inn, fordi jeg hadde koppen i hånda, og noe tungt i andre hånda. Da så kvinnen i respesjonen det, hun sto og snakket med sin kjæreste som var der. "bare å trykke litt hardere..", og begynte gå mot meg som sto der. 
Så kom hun helt bort, trykket og snudde seg mot meg og sa "sånn vet du!".
Da jeg gikk inn i heisen, kikket jeg bort, og så han kjæresten snudde seg over skulderen og så med sånne morske "wtf?" øyne mot meg.

Dette var mange år siden. men av en eller annen grunn gikk det der sånn inn på meg, at det kommer tilbake som flashback og plager meg sånn at jeg kan svette i en halvtime.
Haugevis av slike bagellhendelser plager meg, mens større mer alvorlige ting setter seg sjelden sånn.

Andre som har det på den måten?



Anonymous poster hash: 9899a...c39
  • 0
AnonymDiskusjon er en virtuell bruker opprettet av administratorene som alle anonymiserte innlegg kobles til i stedet for den egentlige brukeren.

#2 amor patriae

amor patriae

    Bruker

  • Medlemmer
  • 104 innlegg
  •   8. oktober 2012

Skrevet 11. juli 2019 - 14:11

Så du har pådratt deg PTSD fra kleine sosiale sammenhenger? Sjukt.
  • 0

Angrip tanken, ikke mennesket


#3 BuffyAnneSummers

BuffyAnneSummers

    Bruker

  • Medlemmer
  • 12 855 innlegg
  •   5. februar 2011

Skrevet 11. juli 2019 - 14:16

Det er ett av kjennetegnene ved PTSD, som du sikkert vet. 

Skulle til å si at det høres ut som om du sliter med det, men når det gjelder flaue ting som det der så er det helt normalt at hjernen din spiller slikt om igjen, og du får den samme følelsen hvor du ønsker at bakken bare skulle åpne seg og sluke deg hel. Jeg tror dette er rett og slett hjernen din som prøver å forhindre deg fra å havne i lignende situasjoner senere siden du fant dem så ubehagelige. Helt normalt. Spesielt når du skal sove og har masse å gjøre dagen etterpå, la oss heller ligge her og tenke på det utrolig flaue som jeg klarte å få til da jeg var xx år gammel! 

Det er ikke normalt å få PTSD av flaue hendelser, PTSD kommer som følge av alvorlige, ofte kriminelle hendelser som har traumatisert deg. Langvarig PTSD som går ubehandlet kan lede til CPTSD (kompleks post-traumatisk stress lidelse (disorder))


  • 1

"In a time of universal deceit, telling the truth becomes a revolutionary act" - George Orwell


#4 AnonymDiskusjon

AnonymDiskusjon

    Anonym bruker

  • Anonym
  • 53 329 innlegg
  •   20. desember 2010

Skrevet 11. juli 2019 - 15:18

Takk "Buffy".

Tror du har rett i det der, med hvordan hjernen virker. Men jeg ( det har psykologen min også sagt) er temmelig sensitiv. Har en for for Asperger også.

Det er sånn at sekken er så full av sånne ting, at det begynner å bli tungt. Når disse tingene dukker opp, kommer de gjerne på rekke og rad etter hverandre som et system i tankebaner.
Da kan jeg bli temmelig nedstemt, og har hatt perioder der jeg var så dårlig, at jeg måtte søke hjelp. Var ikke så rare hjelpen å få, men psykologen var hvertfall grei. 

Og så er det blitt sånn, at jeg vegrer meg for å gå både her og der, være med i sosiale sammehenger og sånt, for jeg vet at det i 99 % tilfeller vil det da komme nye ting som setter meg ut, og som jeg kan være nedfor pga i en uke + etter det. Hater f. eks jul, for da er det alltid noe kluss som skjer. Så lenge jeg kan være for meg selv, er det ok nok. Untatt at jeg sliter med flashbacks da. Det gjør jeg uansett hvor jeg er, og det er sånn at folk av og til stusser på det, at jeg ikke følger med, og kanskje mumler for meg selv noe jeg må gjenta opp igjen. Blir som en tvangsgreie, at jeg av og til går att og fram og sier og gjør det som skjedde i slike situasjoner opp igjen og opp igjen, for å liksom analysere hvor galt det egentlig var eller ikke
Huff.  



Anonymous poster hash: 9899a...c39
  • 0
AnonymDiskusjon er en virtuell bruker opprettet av administratorene som alle anonymiserte innlegg kobles til i stedet for den egentlige brukeren.

#5 BuffyAnneSummers

BuffyAnneSummers

    Bruker

  • Medlemmer
  • 12 855 innlegg
  •   5. februar 2011

Skrevet 11. juli 2019 - 20:30

Hjelper det noe å lufte disse tankene? Å få andre folks perspektiv kanskje? Få dem ned på papiret? Alle sliter med det samme men du har nok noen ekstra utfordringer pga diagnosen din. Kan det være en idee å fortsette å se en psykolog som kan hjelpe deg med de tingene du tviler på?
  • 0

"In a time of universal deceit, telling the truth becomes a revolutionary act" - George Orwell



0 bruker(e) leser denne tråden

0 medlemmer, 0 gjester, 0 skjulte brukere