36.000 oljejobber er kuttet: Her er tallene som varsler ny bølge med oppsigelser

[Redaksjonen.]

Venter ny topp før sommerferien.

36.000 oljejobber er kuttet: Her er tallene som varsler ny bølge med oppsigelser

[G]

Hvor mange oljerelaterte jobber har man i Norge da, slik at man får se dette i perspektiv? Slik dere framstiller det, så høres det jo omtrent ut som om at oljenæringen skal legges ned i sitt fulle. +36 tusen jobber er ganske mange.

Endret 8. juni 2016 av G

[aanundo]

Linken viser til en rapport som EU står bak, og ble laget i 2014.

Et 3-års arbeid rundt multi-use av havet.

Konkret gikk dette på en plattform de kaller H2OCEAN.

EU er kommet frem til at det blir en ny industri på havet, som representerer 5,4 mil jobber og en omsetning på 4000 mrd kroner.

http://cordis.europa.eu/result/rcn/177010_en.html

 

Hvorfor er ikke Norge mer aktiv for å nå tak i noen av disse jobbene?

Tyskland er motoren i EU industrien og ganske sikkert er Tyskland sin suksess med sol og vind malen for å ta havet i bruk.

Fornybar industrien har skaffet landet 300 000 jobber så langt, men hvorfor tror ikke norske politikere på oppskriften til Tyskland?

Tyske forbrukere har betalt 50 øre/kWh for å få disse arbeidsplassene, men i Norge skal Tord Lien ta bort de 3 ørene norske strømkunder betaler.

Har egentlig dagens norske regjering noen plan for å få flere i arbeid?

EU satser langsiktig for å nå i de nye arbeidsplassene og skal bruke 11 mrd., med delmål i 2025 og 2035.

Norge burde ha alle muligheter for å lykkes nettopp på "Havrommet", som Støre ivrer for, men for Tord Lien er det olje og gass for alle pengene.

[Håvar Bettum]

Linken viser til en rapport som EU står bak, og ble laget i 2014.

Et 3-års arbeid rundt multi-use av havet.

Konkret gikk dette på en plattform de kaller H2OCEAN.

EU er kommet frem til at det blir en ny industri på havet, som representerer 5,4 mil jobber og en omsetning på 4000 mrd kroner.

http://cordis.europa.eu/result/rcn/177010_en.html

 

Hvorfor er ikke Norge mer aktiv for å nå tak i noen av disse jobbene?

Tyskland er motoren i EU industrien og ganske sikkert er Tyskland sin suksess med sol og vind malen for å ta havet i bruk.

Fornybar industrien har skaffet landet 300 000 jobber så langt, men hvorfor tror ikke norske politikere på oppskriften til Tyskland?

Tyske forbrukere har betalt 50 øre/kWh for å få disse arbeidsplassene, men i Norge skal Tord Lien ta bort de 3 ørene norske strømkunder betaler.

Har egentlig dagens norske regjering noen plan for å få flere i arbeid?

EU satser langsiktig for å nå i de nye arbeidsplassene og skal bruke 11 mrd., med delmål i 2025 og 2035.

Norge burde ha alle muligheter for å lykkes nettopp på "Havrommet", som Støre ivrer for, men for Tord Lien er det olje og gass for alle pengene.

 

Jeg er ikke veldig tilhenger av å pøse ut subsidier til alle mulige "gode tiltak" slik Enova og sertifikatordningen fungerer, spesielt når det er tilgjengelig og utviklet teknologi hvor det er kost/nytte som avgjør. Slike subsidier ødelegger ofte mer i det lange løp enn det bidrar. Til forskning og utvikling vil det derimot ofte være nyttig for å få skapt noe nytt, altså ren risikokapital som ellers er vanskelig å oppnå.

 

Strømavgiftene er på vei oppover også i Norge, og vil høyst sannsynlig nå tysk nivå etterhvert når tapte drivstoffavgifter må veies opp på budsjettet. Vi burde egentlig justert disse allerede fremfor å bruke av sparepengene i oljefondet, mindre forbruk i hjemmene ville gitt lavere kraftpriser til industri, og samtidig økt kost/nytte av Enøk og alternativ energiproduksjon hjemme med Langt bedre resultater enn at byråkrater i Enova og OED skal vurdere hva som passer hver av oss best.

 

Jeg vet jeg derimot er svært alene i solenergibransjen om å ikke be om subsidier, alle tror vi må ha mer og mer og mer for å skape et marked. Da mener jeg de bør vurdere å heller finne bedre produkter og løsninger å tilby.

[aanundo]

 

"Jeg er ikke veldig tilhenger av å pøse ut subsidier til alle mulige "gode tiltak" slik Enova og sertifikatordningen fungerer,"

 

Når subsidiene egentlig skaffer landet inntekter, da blir uttrykket "Pøse ut subsidier" feil.

Jeg laget et regneark for å se hva økningen i arbeidsledighet fra 90 000 til 130 000 hadde å si for statsfinansene, og det overrasket eg at økningen utgjorde et tap på 20 mrd.

Dette betyr i praksis at hver ny arbeidsplass i privat sektor bedrer landets økonomi med 500 000 kr.

60% av lønnen til en industriarbeider havner i statskassen, og da blir 600 kr som de 3 ørene egentlig utgjør svært lite.

Skatten øker fra 60% til 60,12%, men er av enorm betydning for fellesskapet.

Kanskje Tyskland har oppdaget denne sammenhengen og ikke vi i Norge.

[G]

Ja vi trenger stimulans for å komme på skinner igjen. Et velkjent tiltak de foretok i USA var at når det var nedgangstider så fant de på at de skulle stimulere folk til å forbruke mer, som jo er den motsatte responsen på hva man forventer at folk gjør i nedgangstider. Det virket jo bra.

 

Men, senere utvikling har jo ført til at folk er blitt avhengig av å låne for mye penger. Finnes en ganske interessant dokumentar som man finner på Netflix blant annet.

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Inequality_for_All

 

 

Selv den har visst fått kritikere til å ytre seg:

(har ikke sett kritikken selv enda, men det vil jeg selvfølgelig også komme til å gjøre)

 

https://www.youtube.com/watch?v=wZilh5Si49g

 

[Bengt Who]

Det interessante er at folk jubler for disse 36000 jobbene, mens det ikke er måte på støtte til skarve 1000 på Rygge.

[Lab Roy]

OPEC som markedsregulator for internasjonal oljepris har brutt sammen, kanskje for godt. Norge må tilpasse seg en verden med mye større variasjoner og svingninger i oljeprisen enn tidligere, norsk oljepolitikk må tilpasse seg dette. Oljeselskapene investerer milliard beløp og forventer gevinst 10-30 år fram i tid. De er nødt til å ha stabile rammebetingelser for å kunne investere så store beløp. Norsk oljepolitikk må bli bedre til å håndtere prisfall uten at store deler av bransjen må bråstoppe (og omvendt ved prisstigning: forhindre at norsk økonomi blir blåst av hengslene når oljeprisen stiger).

[G]

Man kan jo gjøre som kineserne, bli ekstra gode på å støpe plast og alskens annen bruk av olje. Har man riktig bakteriekultur så er det vel spådd at man også kan lage dyrefôr av olje.

 

Det finnes sikkert en del andre ting man kunne lagt produksjon av her på berget, bare man fikk importert nok europeisk billig arbeidskraft. Det er godt mulig at man må innse at man må lønnstilpasse seg framtidsutsiktene, slik at hver nordmann tjener litt mindre enn før.

 

Man trenger jo ikke å kun lage lagerbokser av plast slik svenskene får til. Her i Norge har man jo en rik tradisjon på støping av båtskrog i glassfiber og plast. Glassfiberarmerte plasttanker er jo også en ting man sikkert kan få solgt.

Endret 8. juni 2016 av G

[Elkraft_mannen]

Hvor mange oljerelaterte jobber har man i Norge da, slik at man får se dette i perspektiv? Slik dere framstiller det, så høres det jo omtrent ut som om at oljenæringen skal legges ned i sitt fulle. +36 tusen jobber er ganske mange.

 

Søkte dette opp på google. fant dette: 330 000 nordmenn jobber i oljenæringen ved inngangen til 2015. En ny beregning gir 80 000 flere enn for tre år siden, ifølge Iris (International Research Institute of Stavanger)

[Stefse]

Linken viser til en rapport som EU står bak, og ble laget i 2014.

Et 3-års arbeid rundt multi-use av havet.

Konkret gikk dette på en plattform de kaller H2OCEAN.

EU er kommet frem til at det blir en ny industri på havet, som representerer 5,4 mil jobber og en omsetning på 4000 mrd kroner.

http://cordis.europa.eu/result/rcn/177010_en.html

 

Hvorfor er ikke Norge mer aktiv for å nå tak i noen av disse jobbene?

Tyskland er motoren i EU industrien og ganske sikkert er Tyskland sin suksess med sol og vind malen for å ta havet i bruk.

Fornybar industrien har skaffet landet 300 000 jobber så langt, men hvorfor tror ikke norske politikere på oppskriften til Tyskland?

Tyske forbrukere har betalt 50 øre/kWh for å få disse arbeidsplassene, men i Norge skal Tord Lien ta bort de 3 ørene norske strømkunder betaler.

Har egentlig dagens norske regjering noen plan for å få flere i arbeid?

EU satser langsiktig for å nå i de nye arbeidsplassene og skal bruke 11 mrd., med delmål i 2025 og 2035.

Norge burde ha alle muligheter for å lykkes nettopp på "Havrommet", som Støre ivrer for, men for Tord Lien er det olje og gass for alle pengene.

 

Det stemmer at vi har betalt 3 øre/kWh for å sysselsette svenskene med vindprosjekt ja. Det er ikke penger som har gått til innenlands verdiskapning.

[aanundo]

 

Linken viser til en rapport som EU står bak, og ble laget i 2014.

Et 3-års arbeid rundt multi-use av havet.

Konkret gikk dette på en plattform de kaller H2OCEAN.

EU er kommet frem til at det blir en ny industri på havet, som representerer 5,4 mil jobber og en omsetning på 4000 mrd kroner.

http://cordis.europa.eu/result/rcn/177010_en.html

 

Hvorfor er ikke Norge mer aktiv for å nå tak i noen av disse jobbene?

Tyskland er motoren i EU industrien og ganske sikkert er Tyskland sin suksess med sol og vind malen for å ta havet i bruk.

Fornybar industrien har skaffet landet 300 000 jobber så langt, men hvorfor tror ikke norske politikere på oppskriften til Tyskland?

Tyske forbrukere har betalt 50 øre/kWh for å få disse arbeidsplassene, men i Norge skal Tord Lien ta bort de 3 ørene norske strømkunder betaler.

Har egentlig dagens norske regjering noen plan for å få flere i arbeid?

EU satser langsiktig for å nå i de nye arbeidsplassene og skal bruke 11 mrd., med delmål i 2025 og 2035.

Norge burde ha alle muligheter for å lykkes nettopp på "Havrommet", som Støre ivrer for, men for Tord Lien er det olje og gass for alle pengene.

Det stemmer at vi har betalt 3 øre/kWh for å sysselsette svenskene med vindprosjekt ja. Det er ikke penger som har gått til innenlands verdiskapning.

 

Ja, pr. 1.4. var det satt i drift 15,5 TWh i El-sertifikatordningen, hvor 13,1 TWh er i Sverige og 2,4 TWh i Norge.

Egentlig ingen katastrofe etter min mening, da tilførselen av mer fornybar energi holder strømprisen lav, noe som kanskje betyr mer for meg som strømkunde enn de 3 ørene jeg betaler.

Vi slipper også alle vindturbinene i den vakre naturen vår, så for meg er det OK at svenskene får disse 3 ørene.

Hvorfor skal vi egentlig ha en ordning med Sverige og ikke satse på en nasjonal ordning etter mal fra Tyskland?

Da kunne vi brukt pengene og subsidiert utbygginger på havet, som er den beste løsningen for Norge.

[Håvar Bettum]

 

"Jeg er ikke veldig tilhenger av å pøse ut subsidier til alle mulige "gode tiltak" slik Enova og sertifikatordningen fungerer,"

 

Når subsidiene egentlig skaffer landet inntekter, da blir uttrykket "Pøse ut subsidier" feil.

Jeg laget et regneark for å se hva økningen i arbeidsledighet fra 90 000 til 130 000 hadde å si for statsfinansene, og det overrasket eg at økningen utgjorde et tap på 20 mrd.

Dette betyr i praksis at hver ny arbeidsplass i privat sektor bedrer landets økonomi med 500 000 kr.

60% av lønnen til en industriarbeider havner i statskassen, og da blir 600 kr som de 3 ørene egentlig utgjør svært lite.

Skatten øker fra 60% til 60,12%, men er av enorm betydning for fellesskapet.

Kanskje Tyskland har oppdaget denne sammenhengen og ikke vi i Norge.

 

Subsidier kan lett skape massevis av arbeidsplasser på kort sikt, men skal det bli varig og godt forretningsgrunnlag så må subsidiene sørge samtidig for å skape et betalingsvillig marked. Subsidier sørger minst like ofte for å holde liv i dårlige produkter, tjenester og løsninger som ellers ikke hadde hverken nådd markedet eller overlevd. De forsvinner også så fort subsidiene trekkes tilbake.

 

Innenfor mitt fagfelt Enøk og oppvarmingsløsninger er dette ekstremt tydelig. Enova ødela allerede i startgropen markedet for pellets i Norge. Solvarme kan fungere ekstremt godt i Norge, men det finnes mer enn nok av produkter og løsninger som beviser hvor dårlig det kan fungere også. De siste holdes liv i fortsatt og bidrar mer til å opprettholde et bilde av at solenergi ikke fungerer særlig bra i Norge fremfor å bevise hvor lønnsomt og attraktivt det kan være.

Varmepumpemarkedet er også et tilsvarende godt eksempel; subsidiene bidrar til kraftig vekst i etterspørsel, med påfølgende for mange som hiver seg med på bonanzamarkedet, også de som ikke har det minste ide om hva de driver med. Feltundersøkelser Enova har foretatt i etterkant viser tydelig statistikken på hvor mange elendige installasjoner som finnes med gjennomsnittlig cop på 1,8

 

Subsidier kan være bra for forskning og utvikling, og om det stilles tydelige resultatkrav, men slik det fungerer nå så vil det bare se kortsiktig flott ut i ulike statistikker frem til neste politiske valg.

 

Vi kan derfor innen Enøk-markedet like gjerne bare øke strømavgiftene for husholdning og enkelte næringer for å gjøre Enøk mer lønnsomt og skape et marked med tilhørende arbeidsplasser på den måten, og heller bruke inntektene på andre tiltak, kanskje aller helst spare de til den dagen det virkelig blir krise i Norge.