Gå til innhold

Legger seg flat etter bildetyveri


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Joda, alle ser at det er det bildet som er brukt, men...

 

Åndsverksloven sier:

§ 4. Opphavsmannen kan ikke sette seg imot at andre benytter hans åndsverk på en slik måte at nye og selvstendige verk oppstår. Opphavsretten til det nye og selvstendige verk er ikke avhengig av opphavsretten til det verk som er benyttet.

Den som oversetter eller bearbeider et åndsverk eller overfører det til en annen litterær eller kunstnerisk form, har opphavsrett til verket i denne skikkelse, men kan ikke råde over det på en måte som gjør inngrep i opphavsretten til originalverket.

 

Denne feiltolkes hele tiden, for folk skjønner ikke den siste delen.

 

Slik jeg tolker det, har Akam rett i det de sier, men jeg kan forstå at folk kan missforstå det til at de kan bruke det fordi det er endret så mye at bare motivet er det samme, og ikke presentasjonen av det.

Endret av emero
Lenke til kommentar

Joda, alle ser at det er det bildet som er brukt, men...Åndsverksloven sier:§ 4. Opphavsmannen kan ikke sette seg imot at andre benytter hans åndsverk på en slik måte at nye og selvstendige verk oppstår. Opphavsretten til det nye og selvstendige verk er ikke avhengig av opphavsretten til det verk som er benyttet. Den som oversetter eller bearbeider et åndsverk eller overfører det til en annen litterær eller kunstnerisk form, har opphavsrett til verket i denne skikkelse, men kan ikke råde over det på en måte som gjør inngrep i opphavsretten til originalverket.Denne feiltolkes hele tiden, for folk skjønner ikke den siste delen.Slik jeg tolker det, har Akam rett i det de sier, men jeg kan forstå at folk kan missforstå det til at de kan bruke det fordi det er endret så mye at bare motivet er det samme, og ikke presentasjonen av det.

Det er vel heller ikke ensbetydende med at opphavsmannen ikke har rett på vederlag for bruk av åndsverket - uten at jeg husker hva lovgivning og rettspraksis sier på dette området.

 

 

Lenke til kommentar

Nærmere om problemstillingen emero nevner, fra rettsdata.no:

 

§ 4 første ledd retter oppmerksomheten mot plagiatspørsmålet (se derfor supplerende merknader under åvl. § 2). Hvilke elementer i verket nyter opphavsrettslig beskyttelse og når foreligger det en ulovlig bearbeidelse?

 

Utgangspunktet er at opphavsretten rekker så langt som opphavsmannens originale skaperinnsats når, men heller ikke lenger. Opphavsretten stanser der hvor nye krefter har frembrakt nye verk, selv om det har skjedd under påvirkning fra det gamle.

Hvor langt vernet rekker, må ellers fastslås etter en konkret vurdering. Loven gir liten veiledning, hvorfor det kreves både juridisk innsikt og kunstnerisk forståelse hos den som skal trekke grensen. Om den i utgangspunktet uproblematiske avgrensningen mot alminnelig ytringsfrihet, se Cohen i NIR 1985 s. 181 («The Freedom of Expression in Copyright and Media Law») og Eggen op. cit. Om kunstnerisk frihet, se Strömholm («Den könstnärliga friheten ? ett reservat med många gränskonflikter») i Feststkrift til Mogens Koktvedgaard op. cit. s. 613 flg. Om sitater, se åvl. § 22 flg.

 

§ 4 annet ledd gir særregler for oversettelser og bearbeidelser. Bearbeideren skaper her, alene og uten at originæropphavsmannen har innrettet seg på det, en ny versjon av et tidligere eksisterende verk, slik at bearbeidelsen fremtrer som resultat av en individuell og skapende innsats fra dem begge.

At bearbeideren får opphavsrett til bearbeidelsen som sådan, følger av åvl. § 1 annet ledd nr. 13. Men ettersom bearbeideren skaper sitt verk oppå eller inni et allerede eksisterende verk, begrenses hans enerett til bearbeidelsen.

Bearbeideren må rimeligvis respektere forgjengerens enerett, en enerett som også omfatter bearbeidelser, jf. åvl. § 2 første ledd. På samme måte må opphavsmannen respektere bearbeiderens rett; ingen av dem kan råde over den annens verk uten på forhånd å innhente den andres samtykke.

HR har drøftet plagiatspørsmålet i Rt. 1899 s. 339 (nissebilder); Rt. 1959 s. 275 (grensen mellom bearbeidelse og selvstendig verk, operetten Flaggermusen) og Rt. 1962 s. 964 (sybord).

Lenke til kommentar

Joda, alle ser at det er det bildet som er brukt, men...

 

Åndsverksloven sier:

§ 4. Opphavsmannen kan ikke sette seg imot at andre benytter hans åndsverk på en slik måte at nye og selvstendige verk oppstår. Opphavsretten til det nye og selvstendige verk er ikke avhengig av opphavsretten til det verk som er benyttet.

Den som oversetter eller bearbeider et åndsverk eller overfører det til en annen litterær eller kunstnerisk form, har opphavsrett til verket i denne skikkelse, men kan ikke råde over det på en måte som gjør inngrep i opphavsretten til originalverket.

 

Denne feiltolkes hele tiden, for folk skjønner ikke den siste delen.

 

Slik jeg tolker det, har Akam rett i det de sier, men jeg kan forstå at folk kan missforstå det til at de kan bruke det fordi det er endret så mye at bare motivet er det samme, og ikke presentasjonen av det.

Du har helt rett!

MEN: Da snakker vi "kunstverk"!

Her snakker vi om en REKLAMEKAMPANJE FOR Å TJENE PENGER!!!

Stor forskjell.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Slik jeg tolker det, har Akam rett i det de sier, men jeg kan forstå at folk kan missforstå det til at de kan bruke det fordi det er endret så mye at bare motivet er det samme, og ikke presentasjonen av det.

 

Fotojournalisten spurte advokat August Ringvold i Norsk Journalistlag om å kommentere sakene. Ringvold er rådgiver i denne saken, og for saken for to år siden. Slik kommenterte han saken for Fotojournalisten:

 

1. Plakaten nedenfor fremstår som en direkte etterligning av fotografiet. Hva slags teknikk eller formgivning som er brukt for å lage plakaten er uvisst, men det kan ikke være tvil om at malen for plakaten er fotografiet slik det er laget av fotografen. Gjengivelsen har samme uttrykksform, den er laget fra samme vinkel, logoer og emblemer går igjen, og den samme uttrykksfulle stemningen i fotografiet er beholdt. Det er tilnærmet identitet mellom fotografiet og plakaten. Et fotografisk bilde som ikke er et verk har vern etter åndsverkloven § 43a. Her slås fast at fotografen her “enerett til å fremstille eksemplar av det, enten det skjer ved fotografering, trykk, tegning eller på annen måte; og gjøre det tilgjengelig for allmennheten”. I en dom fra Oslo byrett i 1989 ble en tegning av en rensdyrbukk ansett å være et plagiat av et fotografi. Jeg kan vanskelig tenke meg at det vil stille seg annerledes i dette tilfelle.

2. Fotografen må i første omgang ta kontakt med den som har publisert etterligningen. Fortelle at fotografen er rettighetshaver til bildet som åpenbart er brukt som grunnlag for etterligningen og samtidig påpeke at etterligningen er publisert uten at avtale eller samtykke er gitt. Litt ettersom hvordan saken står, kan en enten be om et forslag til løsning eller kreve erstatning. Kravets størrelse vil bero på flere forhold, bl.a. om det er kommersialisert bruk og omfanget på det. Det er vanskelig å si noe bestemt om det, men fra kroner 10 000 og oppover er ikke uvanlig i saker som dette.

3. Når bilder brukes i kommersiell sammenheng kan det være et tilleggsmoment når størrelsen på erstatningen skal utredes. Særlig fordi det kan så tvil om pressefotografens integritet og troverdighet.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Skulle vel være opplagt at fotografen her bør få en kompensasjon på først et vanlig honorar, slik han ville fått dersom han var blitt spurt og hadde takket ja, dernest et saftig tillegg pga. at de har tatt seg til rette!

Passende summer her vil vel ligge på alt fra det en ny Nikon D800E kommer til å koste opp til summen for en ny Canon 1DX! ;)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...