Kommentar: Googles søkemotor ? en femte statsmakt?

[deLVepRe]

Hvordan kan tjenester fra private aktører bidra til et bedre demokrati, spør Eirik Langås.

 

Kommentar: Googles søkemotor ? en femte statsmakt?

[TBlure]

Kjære hardware.no;

 

Disse såkalte kommentarene er idiotiske!

 

Mvh, bruflot.

Endret 29. januar 2012 av bruflot

[Aspiranten]

Kjære hardware.no;Disse såkalte kommentarene er idiotiske!Mvh, bruflot.

 

Tull, jeg liker dem. Stå på!

[havfal]

Det må om så være den sjette statsmakt, alle vet jo at det er Black Debbath som er den femte statsmakt!

[Johnny2000]

Kjære hardware.no;Disse såkalte kommentarene er idiotiske!Mvh, bruflot.

 

Kjære bruflot;

 

Kommentaren din er helt idiotisk.

 

Mvh, Johnny.

 

Hvis du ikke kan argumentere for hvorfor hardware.no skal kutte ut disse kommentarene, kan du ikke bare holde kjeft? Sånne som deg forsøpler kommentarfeltet som kan være interessant og lærerikt.

[Judgement]

Aviser og andre tradisjonelle medier vet vi etterhvert hvordan vi skal lese. De har en form for objektivitet vi kjenner til, og når de kommuniserer sine standpunkt eller sitt politiske ståsted bruker de egne formater for dette. I Googles valgtjeneste blir dette erstattet av en tilsynelatende nøytral aggregering, men med tydelig kommersiell motivasjon.

 

Jeg synes forøvrig at kommentaren var god, men dette sitatet er bare tull. Dagens medier finnes ikke objektive, blant annet pga deres tilknytning til store politiske organisasjoner som LO.

 

Jeg vil heller ha Google enn VG for å si det sånn, og i amerikanernes syn MÅ dem jo være bedre enn f. eks FOX.

[Bolson]

Aviser og andre tradisjonelle medier vet vi etterhvert hvordan vi skal lese. De har en form for objektivitet vi kjenner til, og når de kommuniserer sine standpunkt eller sitt politiske ståsted bruker de egne formater for dette. I Googles valgtjeneste blir dette erstattet av en tilsynelatende nøytral aggregering, men med tydelig kommersiell motivasjon.

 

Jeg synes forøvrig at kommentaren var god, men dette sitatet er bare tull. Dagens medier finnes ikke objektive, blant annet pga deres tilknytning til store politiske organisasjoner som LO.

 

Jeg vil heller ha Google enn VG for å si det sånn, og i amerikanernes syn MÅ dem jo være bedre enn f. eks FOX.

 

Tror du misforstod hva han mente. Han sier ikke at de er objektive - men har en form for objektivitet vi kjenner, nemlig fordi vi både kjenner den historiske tilknytningen, dagens tilknytning og hvilket eierskap som finnes til disse. I tillegg er alt som skrives/sies i tradisjonelle medier signert - dvs. vi vet hvilken person som har skrevet/sier noe og kan vurdere graden av objektivitet i forhold til det.

 

Ellers har du helt rett i at man kan alltid skal stille spørsmål til medienes objektivitet - men du viser dårlig kunnskap om hvilke endringer som er skjedd i det norske mediebildet når du tror det er pga tilknytning til store politiske organisasjoner. Går du 15 - 20 år eller lengre tilbake så stemmer nok det, men det er langt fra realiteten i dag. LO har fremdeles eierposter i A-pressen, men det er Telenor som er største eier med 45 %. Resten er mer omtrent bare kommersielle media samt en statskanal. Så objektiviteten i norsk media er nok primært påvirket av kommersielle krefter - på samme måten som den utviklingen vi har sett i de fleste andre land.

 

Problemet med Google er at vi ikke vet på hvilken måte objektiviteten er påvirket. Hvordan påvirkes hva som vises først og sist. Vi har ikke som når vi ser et FOX innslag, leser NY Times, ser på TV2 eller leser Dagsavisen en reell mulighet til å tolke objektiviteten. Om vi leser bak selve søkeresultatene så har vi nok det, men brukes bare "overskriften" i søkeresultatene kan det gi oss helt feil inntrykk.

[- Slaktarn -]

Tull og tøys.

Black Debbath er den femte statsmakt

 

http://www.youtube.com/watch?v=LyEGbgwKMpw

[Agentspoon]

Jeg kan være enig i at i noen av kommentarene virker det som om skribenten skriver bare for å skrive. I andre saker er det greit å få flere synspunkt på noe det ofte har tenkt på selv.

[Mr. Dark]

Tror du misforstod hva han mente. Han sier ikke at de er objektive - men har en form for objektivitet vi kjenner, nemlig fordi vi både kjenner den historiske tilknytningen,

 

hahahaha....

Årets vits????

 

Alle ser på avisene vi har som objektive, uten å vite at de ikke er det.

Dersom de norske avisene er objektive, så er definitivt en lada fra 1965 i stand til å fly til månen.

 

Det er en så liten del av verdens media som er objektiv at man ikke kan oppgi en prosent på dem en gang....

[desverre]

Komentaren i seg selv er av det bedre slaget og den tar opp et viktig poeng som mange glemmer, at alt er kommersialisert på en eller annen måte. Grunnen til at Google gjør dette er for og tjene penger og for og hjelpe brukerene. Den 6 startsmakt er den vell ikke enda men den kommer sakte men sikkert. Så bruk alle tjenester for hva den er hvert men husk at alt er opp til de med mest penger som kan kjøpe mest plass til markedsføring. Og da hvem bestemmer hva de skal mene?

[Bolson]

Tror du misforstod hva han mente. Han sier ikke at de er objektive - men har en form for objektivitet vi kjenner, nemlig fordi vi både kjenner den historiske tilknytningen,

 

hahahaha....

Årets vits????

 

Alle ser på avisene vi har som objektive, uten å vite at de ikke er det.

Dersom de norske avisene er objektive, så er definitivt en lada fra 1965 i stand til å fly til månen.

 

Det er en så liten del av verdens media som er objektiv at man ikke kan oppgi en prosent på dem en gang....

 

Tror ikke du har forstått hva artikkelforfatter eller undertegnede skriver (prøver å si). Jeg påstår faktisk ikke at mediene er objektive - selv om de normalt definerer at de er det - jeg vet at all journalistikk er en blanding av objektive og subjektive synspunkt og fortolkninger. Men mye som står i mediene er faktisk fakta og relativt objektivt beskrevet. Men fordi vi vet både hvem som er forfatter, hvem som eier mediet og mediets historie har vi grunnlag for å tolke objektiviteten (dvs i hvor stor grad vi tror det er objektivt og hva som eventuelt er objektivt). Akkurat det gjør at vi kanskje tror mer på fakta i en artikkel i Aftenposten enn hos VG.

 

At mange ser på det som står skrevet i aviser som objektivt er jeg ikke uenig i - men jeg opplever faktisk at folk er relativt kritiske til media sin objektivitet.

 

Ellers så finnes det langt mere media med høy grad av integritet og betydelig grad av objektivitet enn du tror.

[Dux ducis]

Kjære hardware.no;Disse såkalte kommentarene er idiotiske!Mvh, bruflot.

 

Neida, dette er kjempeflott, og det skiller HW fra ordinære nyhetssider.

 

I USA og mange andre land er regnskap og finansiell informasjon hemmelig, og dermed kan Google holde på akkurat som de vil uten at vi vet 100 % hvem som sponser dem. Google får for mye makt, og det er akkurat derfor jeg er litt imot Gmail og G+. Vi kan faktisk ikke la en aktør sitte med kontroll på så mange områder i datahverdagen vår.

[Bolson]

Kjære hardware.no;Disse såkalte kommentarene er idiotiske!Mvh, bruflot.

 

Neida, dette er kjempeflott, og det skiller HW fra ordinære nyhetssider.

 

I USA og mange andre land er regnskap og finansiell informasjon hemmelig, og dermed kan Google holde på akkurat som de vil uten at vi vet 100 % hvem som sponser dem. Google får for mye makt, og det er akkurat derfor jeg er litt imot Gmail og G+. Vi kan faktisk ikke la en aktør sitte med kontroll på så mange områder i datahverdagen vår.

 

Her tar du nok feil. Regnskapsinformasjon er akkurat like åpen (eller lukket) i USA som f.eks i Norge. Faktisk vil jeg si den er mer tilgjengelig i USA enn den er i Norge. Det er flere lover/regler som gjør at f.eks Google sin regnskapsinformasjon er lett tilgjengelig. F.eks på Google.com sine sider for investorer.

 

1. Generelle lover som gjelder aksjeselskap og at deres årberetning/regnskap er offentlig tilgjengelig. Lovverket er her omtrent identisk i alle vestlige land. Regnskapsregler er internasjonale.

2. Lover/regler knyttet til aksjer som omsettes via børs. Her er det meget strenge regler for hva som skal offentliggjøres, hvordan og hvor ofte. Delvis er dette nasjonale lover, men også regleverk på børsene. Også her er lover/regleverk omtrent identisk når det gjelder børsnoterte selskaper.

 

Handel med aksjer og verdipapirer hadde ikke kunnet eksistert uten den transparensen som finnes når det gjelder børsnoterte selskaper sine regnskap, samt like regler fra land til land. Så vi vet akkurat like mye om Google som vi gjør om VG eller TV2.

 

Lovene og regelverket blir i Norge håndtert av Finanstilsynet og i USA av SEC (U.S. Securities and Exchange Commission).

 

At det er betimelig å være skeptisk til Google sin makt over informasjon og informasjonsflyt (gjelder andre aktører også) er på sin plass - og noe man bør være. Men bruk da argumenter som er korrekte, og ikke noe som er feilinformasjon og riv ruskende galt. Da blir du bare ikke tatt seriøst.

[Dux ducis]

Kjære hardware.no;Disse såkalte kommentarene er idiotiske!Mvh, bruflot.

 

Neida, dette er kjempeflott, og det skiller HW fra ordinære nyhetssider.

 

I USA og mange andre land er regnskap og finansiell informasjon hemmelig, og dermed kan Google holde på akkurat som de vil uten at vi vet 100 % hvem som sponser dem. Google får for mye makt, og det er akkurat derfor jeg er litt imot Gmail og G+. Vi kan faktisk ikke la en aktør sitte med kontroll på så mange områder i datahverdagen vår.

 

Her tar du nok feil. Regnskapsinformasjon er akkurat like åpen (eller lukket) i USA som f.eks i Norge. Faktisk vil jeg si den er mer tilgjengelig i USA enn den er i Norge. Det er flere lover/regler som gjør at f.eks Google sin regnskapsinformasjon er lett tilgjengelig. F.eks på Google.com sine sider for investorer.

 

1. Generelle lover som gjelder aksjeselskap og at deres årberetning/regnskap er offentlig tilgjengelig. Lovverket er her omtrent identisk i alle vestlige land. Regnskapsregler er internasjonale.

2. Lover/regler knyttet til aksjer som omsettes via børs. Her er det meget strenge regler for hva som skal offentliggjøres, hvordan og hvor ofte. Delvis er dette nasjonale lover, men også regleverk på børsene. Også her er lover/regleverk omtrent identisk når det gjelder børsnoterte selskaper.

 

Handel med aksjer og verdipapirer hadde ikke kunnet eksistert uten den transparensen som finnes når det gjelder børsnoterte selskaper sine regnskap, samt like regler fra land til land. Så vi vet akkurat like mye om Google som vi gjør om VG eller TV2.

 

Lovene og regelverket blir i Norge håndtert av Finanstilsynet og i USA av SEC (U.S. Securities and Exchange Commission).

 

At det er betimelig å være skeptisk til Google sin makt over informasjon og informasjonsflyt (gjelder andre aktører også) er på sin plass - og noe man bør være. Men bruk da argumenter som er korrekte, og ikke noe som er feilinformasjon og riv ruskende galt. Da blir du bare ikke tatt seriøst.

 

Regnskapsregler er nok ikke internasjonale, nei. I det norske regnskapet er det litt større gjennomsiktighet og enklere å vite hva som er lagt til grunn ved utarbeidelsen av tallene. Norsk regnskap har f.eks strenge krav til opplysninger om nærstående parter (donerer f.eks). Men dette er ikke hovedpoenget - Tilgangen på regnskapsinformasjonen er selve poenget.

 

 

Det du henviser til heter Form 10-K og er ikke en full årsrapport. Derfor har den lite nytteverdi i denne diskusjonen, for den er ikke detaljert nok for oss. Det er godt mulig at Googles ordentlige årsregnskap har detaljert nok informasjon om donorer, men hvor får vi tak i det - uten å være aksjeeier? Du kan jo se gjennom disse rapportene til Google og se om du blir noe klokere på eventuell støtte fra personer eller organisasjoner. Det kan være i form av gode lån eller direkte pengeinnskudd. Hvis du tar en titt i en av Google sine rapporter så står det bare "Income from opertions" og "Interest and other income, net". Her kan det godt ha sneket seg inn en masse rare ting, men dette får vi ikke opplysninger om. Schibsted ASA (som eier VG) har blant annet en litt mer detaljert fremstilling av inntekter, og de opplyser f.eks at de hadde 57 mill offentlige tilskudd i 2010 og barteravtaler til en verdi av 71 mill (i note 7). Sånt er mye vanskeligere å finne for store Amerikanske selskaper. Nå skal det sies at Schibsted ASA følger en europeisk regnskapsstandard som ligger litt nærmere amerikansk standard enn norsk, så dette regnskapet er et dårlig eksempel. Om jeg hadde hatt regnskapet til bare VG (og ikke morselskapet Schibsted ASA) så hadde det vært mer interessant, men jeg orker ikke bestille det fra Brønnøysund.

[Bolson]

Alle norske børsnoterte selskaper har fra 2005 vært pålagt å føre regnskapet i henhold til IRFS. IRFS er ikke en EU-standard, men en internasjonal standard, selv om vi bruker EU sin implementering. Og den ligger klart nærmere US GAAP enn god norsk regnskapsskikk. IRFS har intet med selve årsberetningen/årsregnskapet å gjøre, men er en internasjonal standard for regnskap - blant annet prinsipper for verdsetting av eiendeler, fordring osv. Det er også slik at andre selskap som rapporterer til børsen må bruke IRFS på konsernregnskapet. Andre selskaper kan IRFS eller god norsk regnskapsskikk. Innholdet i årsregnskap med noter er ellers ikke regulert av god norsk regnskapsskikk, men regnskapsloven.

 

Opplysninger om nærstående parter har intet med regnskapsprinsipper å gjøre. Det er heller ikke interessant hva som står i NSR (da dette kun er en anbefalt standard). Hva som er interessant er hva som står i regnskapsloven kapittel 7, i dette tilfellet § 7-30b.

 

Donasjoner etc vil ikke komme med under opplysninger om nærstående parter - annet enn i særlige tilfeller (dvs om transaksjonen omfattes av regnskapsloven § 7-30b). Hva som kommer under nærstående parter er f.eks om lokaler leies av selskap kontrollert av medlem i styret.

 

Amerikanske selskap som er børsnotert er også forpliktet til å avlegge et offentlig tilgjengelig årsregnskap/årsberetning. Det inneholder dog ikke like omfattende informasjon som noteverket til årsregnskap i Norge. I tillegg må de rapportere alle transaksjoner som berører nærstående til SEC.

 

Jeg vil fastholde at man vil få tak i samme informasjon i stor grad om amerikanske børsnoterte selskaper - men man må lese litt flere kilder, dvs i større grad bruke SEC sin database (etc). Slik sett har du rett i at det er langt enklere å finne opplysningene i norske årsrapporter - men det betyr ikke at informasjonen ikke offentliggjøres i andre land heller.

 

Det var ellers din påstand om at regnskapsinformasjon er hemmelig i USA jeg reagerte på - det gjelder nemlig ikke børsnoterte selskap. At det er lite offentlighet rundt ikke børsnoterte selskaper er en annen sak.

[Judgement]

Aviser og andre tradisjonelle medier vet vi etterhvert hvordan vi skal lese. De har en form for objektivitet vi kjenner til, og når de kommuniserer sine standpunkt eller sitt politiske ståsted bruker de egne formater for dette. I Googles valgtjeneste blir dette erstattet av en tilsynelatende nøytral aggregering, men med tydelig kommersiell motivasjon.

Jeg synes forøvrig at kommentaren var god, men dette sitatet er bare tull. Dagens medier finnes ikke objektive, blant annet pga deres tilknytning til store politiske organisasjoner som LO.Jeg vil heller ha Google enn VG for å si det sånn, og i amerikanernes syn MÅ dem jo være bedre enn f. eks FOX.

Tror du misforstod hva han mente. Han sier ikke at de er objektive - men har en form for objektivitet vi kjenner, nemlig fordi vi både kjenner den historiske tilknytningen, dagens tilknytning og hvilket eierskap som finnes til disse. I tillegg er alt som skrives/sies i tradisjonelle medier signert - dvs. vi vet hvilken person som har skrevet/sier noe og kan vurdere graden av objektivitet i forhold til det.Ellers har du helt rett i at man kan alltid skal stille spørsmål til medienes objektivitet - men du viser dårlig kunnskap om hvilke endringer som er skjedd i det norske mediebildet når du tror det er pga tilknytning til store politiske organisasjoner. Går du 15 - 20 år eller lengre tilbake så stemmer nok det, men det er langt fra realiteten i dag. LO har fremdeles eierposter i A-pressen, men det er Telenor som er største eier med 45 %. Resten er mer omtrent bare kommersielle media samt en statskanal. Så objektiviteten i norsk media er nok primært påvirket av kommersielle krefter - på samme måten som den utviklingen vi har sett i de fleste andre land.Problemet med Google er at vi ikke vet på hvilken måte objektiviteten er påvirket. Hvordan påvirkes hva som vises først og sist. Vi har ikke som når vi ser et FOX innslag, leser NY Times, ser på TV2 eller leser Dagsavisen en reell mulighet til å tolke objektiviteten. Om vi leser bak selve søkeresultatene så har vi nok det, men brukes bare "overskriften" i søkeresultatene kan det gi oss helt feil inntrykk.

 

Er forsåvidt enig med deg, og er på ingen måte spesielt inne på dette. Når jeg sier "politiske" organisasjoner mener jeg i hovedsak organisasjoner eller selskap som har klare politiske mål eller er er eid av staten.

 

Telenor har eierskap i A pressen, staten har endel eierskap i Telenor og det er en god gutteklubb der.

 

Norske medier er en vits. Men er vel svært få ellers i verden heller som er spesielt objektive.

 

Når det kommer til Google tror jeg det er en case av "the lesser of two evils". Google er som selskap langt fra en helgen.

[Dux ducis]

Alle norske børsnoterte selskaper har fra 2005 vært pålagt å føre regnskapet i henhold til IRFS. IRFS er ikke en EU-standard, men en internasjonal standard, selv om vi bruker EU sin implementering. Og den ligger klart nærmere US GAAP enn god norsk regnskapsskikk. IRFS har intet med selve årsberetningen/årsregnskapet å gjøre, men er en internasjonal standard for regnskap - blant annet prinsipper for verdsetting av eiendeler, fordring osv. Det er også slik at andre selskap som rapporterer til børsen må bruke IRFS på konsernregnskapet. Andre selskaper kan IRFS eller god norsk regnskapsskikk. Innholdet i årsregnskap med noter er ellers ikke regulert av god norsk regnskapsskikk, men regnskapsloven.

 

Opplysninger om nærstående parter har intet med regnskapsprinsipper å gjøre. Det er heller ikke interessant hva som står i NSR (da dette kun er en anbefalt standard). Hva som er interessant er hva som står i regnskapsloven kapittel 7, i dette tilfellet § 7-30b.

 

Donasjoner etc vil ikke komme med under opplysninger om nærstående parter - annet enn i særlige tilfeller (dvs om transaksjonen omfattes av regnskapsloven § 7-30b). Hva som kommer under nærstående parter er f.eks om lokaler leies av selskap kontrollert av medlem i styret.

 

Amerikanske selskap som er børsnotert er også forpliktet til å avlegge et offentlig tilgjengelig årsregnskap/årsberetning. Det inneholder dog ikke like omfattende informasjon som noteverket til årsregnskap i Norge. I tillegg må de rapportere alle transaksjoner som berører nærstående til SEC.

 

Jeg vil fastholde at man vil få tak i samme informasjon i stor grad om amerikanske børsnoterte selskaper - men man må lese litt flere kilder, dvs i større grad bruke SEC sin database (etc). Slik sett har du rett i at det er langt enklere å finne opplysningene i norske årsrapporter - men det betyr ikke at informasjonen ikke offentliggjøres i andre land heller.

 

Det var ellers din påstand om at regnskapsinformasjon er hemmelig i USA jeg reagerte på - det gjelder nemlig ikke børsnoterte selskap. At det er lite offentlighet rundt ikke børsnoterte selskaper er en annen sak.

 

 

Akkurat hvilket regelsett man følger i regnskapsverdenen er ikke hovedpoenget her - tilgangen på disse regnskapene er viktigst. I Norge er det lettere å holde kontroll med bedrifter enn i f. eks USA. Ting er rett og slett mer tilgjengelig og gjennomsiktig her til lands. Hvordan kan en amerikansk borger vite om Google har mottat finansier fra en presidentkandidat i bytte mot en "snill" fremstilling på Googles valgsider? Vanlige privatpersoner har ikke tilgang til SEC sine store arkiver eller de detaljerte notene til årsregnskapet til Google.

 

Selv om det ikke er helt relevant så vil jeg påpeke at du tar feil på et punkt. Foreløpige regnskapsstandarder (NRS) følges av de aller fleste, og at de danner grunnlag for beslutninger om regnskapet. De endelige NRS-ene har flere bestemmelser man skal følge og noen man kan følge. Så NRS-er er ikke noe å kimse av. Nærstående parter er definert i den foreløpige NRS-en på denne måten: "Et forhold mellom to parter kan klassifiseres som nærstående dersom en part kan påvirke den annen parts beslutninger" - en donor kan i stor grad påvirke et selskap. Jeg vet at denne definisjonen legges til grunn i Norge, selv om du mener denne midlertidige standarden bare kan avfeies. Det er nemlig noe som heter god regnskapsskikk, og dette skal alle følge. Revisorene til de store selskapene skriver faktisk under på at regnskapet er utarbeidet i henhold med god regnskapsskikk. I god regnskapsskikk inngår den tidligere nevnte definisjonen av nærstående parter, og i følge rskl. §7-30b første ledd skal dette opplyses om.

Endret 31. januar 2012 av Dux ducis