Gå til innhold

Smakebit på Kingdoms of Amalur: Reckoning (PC/PS3/X360)


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Sitter egentlig med et stort gjesp her , ser ut som spillet kommer til å fokusere kraftig på kamp og jeg håper virkelig at det ikke er tilfellet.

Ønsker meg litt klassiske rpg elementer , som for eksempel gåter , riddlemouths, anti-magi soner , fiender som må brukes kløkt og forskjellige våpner mot , illusjoner som falske vegger , hemmelige rom , skjulte feller , muligheter for å klatre vegger og fjellsider , mekaniske innrettninger som må løses (knapper, brytere , etc etc).

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Sent oppe så jeg sjekket litt videre både på de offisielle websidene og press releasen som Ea kom ut med.

Hvis dere leser litt i FAQ'en så er det tydelig at utviklerne kommer med mange flotte ord : Epic, Visceral , fluid combat etc etc , noe som faktisk forsterker følelsen av at utviklinga går helt feil vei her.

 

Joda, kidsa har sikkert lyst på kule kampscener der man kutter av hoder på fiender, men ærlig talt, etter du har tatt knekken på ørtenhundre og noen fiender blir kampscenene uansett kjedelige med mindre disse krever taktisk tenking eller visse forutsettninger for at du skal greie deg igjennom.

 

Dette er vel hovedsakelig hvorfor jeg personlig elsket AD&D regelsett 2.0 , nettop fordi det var relativt enkelt men komplett for det meste og kampene var alltid utfordrende og utrolig spennende på brett og fungerte bra på pc (eksempel, baldurs gate på pc).

 

Selvsagt, mange av oss veteraner har jo vært mange ganger igjennom det at man må plukke opp feks en sølvdolk / sølvsverd for å kunne ta knekken på en varulv , ha sørget for å beskytte seg mot "petrifisering" når man kjemper mot en basilisk eller medusa (som regel vet man jo når dette kommer om man følger med ) eller rett og slett finne ut hvem som stod bak komplottet som drepte smeden Cristopher i Trinsic...

 

Nei, man kan vel fortsette å håpe på at dette blir en større opplevelse en kun denging av monstre, men jeg har desverre lave forhåpninger og mye tvil.

Lenke til kommentar

Skal det først komme et spill med alle disse elementene skal det gjøres riktig. Mange av disse "gåtespillene" jeg har prøvd som er litt mindre kjente fungerer bare dårlig når oppdrag tekst, osv ikke henger på greip.

 

Utenom det er jeg helt enig i at fokuset blir tatt vekk fra RPG elementene og mer over på action og kamp.

Lenke til kommentar

Venter mere på det andre spillet 38 Studios har på gang. Det heter vell bare Project Copernicus inntil vidre. Etter det ryktene sier så skal Copernicus se veldig bra ut selv om det er tidlig i produksjons prossense da.

 

Etter det jeg veit så jobber R. A. Salvatore for 38 så regner med handlingene kommer til å være bra i det de lager. (For dere som ikke veit hvem R. A. Salvatore er så gjør et wiki search)

Lenke til kommentar

umm, oblivion er et av tidenes spill. Om du ikke har fått med deg det.

 

Elder Scrolls: Arena: Jeg måtte inn i en dør i en dungeon, men den var låst med en gåte. For å åpne den måtte jeg skrive inn svaret på tastaturet. Dette var lenge før internett, så noen FAQ kunne jeg bare glemme. Men jeg fant aldri noe svar, så jeg brukte heller magi for å ødelegge veggen rundt døren. :p Husker vi fikk velge hvilken rase vi ville starte med, men hver eneste rase startet i sitt eget hjemland. Nå var verden ikke akkurat den største, men det var helt klart suverent overlegent origin-greia til Dragon Age.

 

Elder Scrolls: Morrowind: Første gang jeg kom ut av båten og så verden var det noe av det vakreste jeg har sett. Selv Oblivion var ingenting i forhold. Vi hadde gigantiske biller for å hurtig reise frem og tilbake, men jeg foretrakk å bare gå frem og tilbake i stedet og nye den vakre verden rundt meg. Og hvem kan glemme han fjotten som ramlet ned fra himmelen i starten? :p Fiendene var flinke til å følge levelet mitt, men da jeg kom litt opp i level ble en del av dem plutselig veldig høyt level... Legg til de to expansionene Tribunal og Bloodmoon, så har du noe å gjøre en stund.

 

Elder Scrolls: Oblivion: Gå dit, bank dem, gjenta til du går lei. Joda, det var morsomt å utforske, men etter å ha sett alle tre stedene var det bare gjentagelse etter gjentagelse. Og da jeg endelig kom inn i portalen til helvete og møtte "demoner" fant jeg nøyaktig samme "demon" jeg møtte til stadighet i Morrowind, bortsett fra at der var de bare vanlige monstre. Fiendene fulgte levelet mitt hele veien, så våpen og rustning var meningsløst. Får du bedre våpen får de bedre armor. Det er bra for kidsa som bare vil denge løs på ting og tror bra grafikk og bra spill er det samme, men vi som er litt oppe i årene vet bedre.

 

Har aldri prøvd Daggerfall, men har hørt mye positivt om det.

Lenke til kommentar

Da har du tydeligvis ikke fått noe ut av oblivion. Jeg spilte main story som jeg syntes var noe av det beste jeg har kommet over. Etter main story gjorde jeg forskjellige side quest som omhandlet andre ting. Så startet jeg på den første tilleggpakka. Denne historien var mye bedre enn main story og du fikk utforske, løse problemer og se morsomme hendelser.

 

Så nei. Oblivion er ikke et hackn'smash spill.

Lenke til kommentar
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...