Gå til innhold

Litteratur: CraigFinns brutale lyrikksamling


Anbefalte innlegg

(EDIT;

jeg har byttet navnet på tråden,

så jeg slipper å lage flere.

Det blir ryddigere for meg,

og forhåpentligvis mindre plagsomt for dere.)

 

 

Jeg er kneblet fra resten av forumet

fordi jeg er for spesiell.

Så jeg må utnytte denne seksjonen

om jeg skal gi litt av meg selv.

 

Jeg har skrevet et dikt om en misforstått mann

som slet med å bli akseptert.

Inspirert av min egen opplevelse

av å bli hensynsløst sensurert.

 

Gregory Villemin

 

Gregory var en hyggelig gutt

som aldri var mutt eller sur.

Tvert imot var han hjelpsom mot alle,

og hadde alltid et smil på lur.

 

Gregory var en dyktig oppfinner,

og nøt hele verdens respekt.

Han bragte frem gode tanker hos alle,

og stolthet hos egen slekt.

 

Hos jentene hadde han alltid suksess,

han var jo en veldig kjekk fyr.

I tillegg var han en storsjarmør,

og kleskolleksjonen var dyr.

 

Men en dag skjedde en stor forandring

i Gregory Villemins liv.

Den ville gi ham en ensomhetsfølelse

som skar gjennom ham som en kniv.

 

Han oppfant en helt genial maskin

som leste folks tanker til ord.

Han reiste med en gang mot byen,

til et lokalt patentkontor.

 

Han ønsket maskinen sin brukt i rettssaker

mot ransmenn og kriminelle.

For en tankeleser kan avsløre

det de selv ikke ville fortelle.

 

I starten var skryten og beundringen stor.

Han ble annerkjent for sitt talent.

Og det tok ikke lange tiden

før Gregory Villemin var verdenskjent.

 

Men rettsdommerne var nølende.

De ville ha grundig bevis

på at maskinen fungerte helt perfekt,

for å sikre rettferdig justis.

 

Ingen ville bli prøvekanin,

så Gregory måtte tre inn

foran journalister og kameraer

for å vise oppfinnelsen sin.

 

Han ville vise for hele verden

at tankeleseren var genuin.

Han skulle lese sine egne tanker

ved å ta på seg sin maskin.

 

Så hele verden fikk dermed lese

Gregory Villemins tanker.

De fikk innblikk i hva han mente om dem,

og om alle hans egne skavanker.

 

Om utroskap og om arroganse,

og feil som vi alle er skyldige i.

Men resten av verden så det ikke slik,

de ble grepet av raseri.

 

Gregory Villemin mistet sin status,

sin kone og alle hans venner.

Nå bor han alene og har mistet kontakten

med absolutt alle han kjenner.

 

Han trodde verden var moden for

revolusjonerende innovasjon.

Det lå jo så gode tanker bak

hans ambisiøse visjon.

 

Hva som skjedde med Gregory Villemin

i etterkant er ikke viktig.

Men det er verdt å vie en tanke til

om det han gjorde var riktig.

 

Her hadde jeg tenkt å avslutte med

å avsløre diktets moral.

Jeg nøyer meg istedet med å fastslå

at Gregory var genial.

Endret av CraigFinn
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Tusen takk, jeg setter stor pris på

all god og dårlig kritikk.

Det er viktig for meg når jeg har skrevet et dikt

å få høre hvordan det gikk.

 

Det har vært nok en kjedelig dag på jobben,

så jeg skrev ned litt fersk lyrikk,

om skjebnen og historien til nok en person,

og mulighetene han fikk.

 

Montgomery Finn

 

I en langvarig økonomisk depresjon

på et fjernt, men velkjent sted,

starter en viktig historie,

som jeg føler jeg må skrive ned.

 

Her vokste han opp, Montgomery Finn.

Han ble kalt Monty av sine få venner.

Han var dårlig i alt teoretisk på skolen,

og ubrukelig med sine hender.

 

Det hjalp ikke stakkars Montgomery Finn

at familien var uten penger.

Hans far hadde mistet fabrikkjobben sin,

bedriftene ansatte ikke noen lenger.

 

Montgomerys oppvekst var fryktelig tøff,

men den skal vi ikke berøre.

Istedet er det langt viktigere ting

jeg føler at du må få høre.

 

Jeg kan vel avsløre allerede

at mannen er altfor ung når han dør.

Men historien nå handler først og fremst om

det som skjedde i årene før.

 

Da Monty ble voksen og flyttet ut,

var den eneste jobben han fikk

arbeid som innebar sortering og stabling

av hyllene i en butikk.

 

Men denne jobben var langt ifra nok

for Montys dårlige økonomi.

Regningspapirene hopet seg opp

selv om han var sparsommelig.

 

Han vurderte å bruke en pillemiks

for å gjøre slutt på alt,

hver gang han måtte kaste et blikk

på bunken som hadde forfalt.

 

Men en dag han ryddet i skuffene sine,

fant han noen småpenger han hadde gjemt.

De hadde han spart i en lengre periode,

og var visst bare blitt glemt.

 

Og i dette øyeblikk fikk han en idé,

som riktignok var desperat,

men Montgomery mente den var genial,

han måtte ha penger til mat.

 

Han tok med seg pengene og stormet ut,

forbi stedets kaféer og kino.

Helt til han stod foran inngangen til

byens berømte casino.

 

Lokalet var spekket av fargerik neon

og tempofylt tredvetalls-jazz.

Montgomery gikk mot et bortgjemt roulette-bord

og fant seg en ledig plass.

 

Han spilte for alt han hadde av penger,

men trodde ikke stort på seg selv.

For at småsummen hans skulle vokse noe særlig,

måtte han ha et utrolig hell.

 

Men aldri har noen hatt slik en flaks

som Montgomery opplevde den kvelden.

Han vant etter kort tid mer enn nok

til å betale ned all gjelden.

 

Men Monty ble grådig og ville ha mer,

og han fortsatte å spille.

Til slutt for så store og svimlende summer

at resten av bordet ble stille.

 

I enhver god moralsk historie,

ville nok Monty ha gått på en smell.

og endt opp i rennesteinen igjen,

dømt til et liv som kriminell.

 

Men sannheten er at han aldri tapte

noe han spilte den natten.

Da casinoet stengte og Monty gikk hjem

var han rimelig høy i hatten.

 

Det virker kanskje urealistisk

at noe så utrolig kan skje.

Men det var faktisk slik det utspilte seg,

det kan jeg ikke gjøre noe med.

 

Så Monty tjente over natten en kjempeformue

og var nå en velstående gutt.

Han levde en stund sitt liv i luksus,

men det livet skulle brått ta slutt.

 

Den virkelige tragedien i Montys historie

har jeg ennå ikke sagt noe om.

Hendelsene som endte hans liv

da den grusomme tiden kom.

 

Historien om Montgomery Finn

kan ikke oppsummeres i ett enkelt dikt.

Til det er den altfor lang og kompleks,

og bør fordøyes på lengre sikt.

 

Men den historien vil garantert bli fortalt,

om min karriere ikke blir endt.

Jeg har ihvertfall et personlig behov

for å fortelle hva som har hendt.

Lenke til kommentar

*Jeg vil legge denne tråden i "mine innlegg". *

 

Konstruktiv kritikk; Du er flink, og det vet du nok selv. Og du har en god historie før du begynner på diktene. Jeg synes likevel du kan jobbe mer med rytmen. Det blir litt for lange eller for korte stavelser enkelte ganger. Jeg skjønner du dikter alt ned på papiret i en kjempefart (og det funker veldig bra på "hverdagsformen" din), men i kunstdikt stilles det kanskje høyere krav? Jeg vil ihvertfall se mer. ;)

Lenke til kommentar

Svært hyggelig av dere,

den kritikken skal jeg ta til meg.

Jeg vil alltid forsøke å gjøre mitt beste,

og da er det godt med tips fra deg.

 

Jeg er glad og ønsker å dikte for tiden,

men dama må og få litt tid.

Bruker jeg for mye tid på å skrive

tror jeg ikke hun blir så blid.

 

Egentlig lagde jeg denne tråden

aller mest for meg selv.

Men det er hyggelig å se at andre har glede

av mine dikt likevel.

Lenke til kommentar

Du har veldig gode historier å fortelle, men som nevnt tidlegare kan du jobbe litt med rytmen. Stå på! Eg ser for meg at det her fort kan bli diskusjon.no sin mest underholdane tråd med tida!

 

(Men det er svært irriterande at du svarer på responsen i diktform atlså) :p

Lenke til kommentar

Her kommer nok et lite dikt

som jeg laget nå istad.

om du har et tips eller kritikk,

håper jeg du sier fra! :)

 

Rytmen er fortsatt langt fra perfekt.

Jeg vet jeg må jobbe med det.

Hva mer i diktarbeidet mitt

er det jeg må gjøre noe med?

 

Lotteriet

 

I en ukjent, liten landsby,

isolert fra all sivilisasjon,

blir det holdt et årlig lotteri,

en meget gammel tradisjon.

 

Alle innbyggere deltar,

her får man alltid arbeidsfri

på den ene sommerdagen

det arrangeres lotteri.

 

Menneskene samler seg

i byens hovedgate.

Men alle er for spente

eller nervøse til å prate.

 

For dette er en storslått dag,

det er det viktig at du forstår.

Denne trekningen har pågått

i mange hundre år.

 

Når folket nå har strømmet til

fra alle byens steder,

er borgermesteren raskt på plass

som seremoniens leder.

 

Han har med seg den svarte boksen

som det skal trekkes fra.

Den er så gammel som lotteriet selv,

men holder seg fortsatt bra.

 

En haug med hvite lapper

har han kastet inn i den.

Og for å skille vinnerloddet

er det merket med sort penn.

 

Neste steg i lotteriet

vil føre med seg mye stress.

For denne form for trekning

er en langvarig prosess.

 

Hver og en tar turen opp

på talerstolens trapp,

strekker hånda ned i boksen,

og trekker seg en lapp.

 

Når dette er blitt gjennomført,

og alle har trukket seg et lodd,

begynner spenningen å stige,

og toppunktet er nådd.

 

Da skal navnene leses opp en etter en,

og de oppleste bretter opp loddet sitt,

og i de aller fleste tilfeller

er selvfølgelig arket helt hvitt.

 

Men snart er alle navn ropt opp,

og ingen lodd har vært merket sort.

Den lille gjengen som fortsatt har lodd,

vil ha trekningen unnagjort fort.

 

Så ropes plutselig navnet opp

til en liten, uskyldig gutt.

Han bretter ut loddet og ser på det,

og holder det opp til slutt.

 

Moren til gutten bryter i gråt,

og scenene rundt er sterke,

for sannelig var visst loddet fylt

av et sort, lite pennemerke.

 

Da skal ritualet settes igang,

byens årlige tradisjon.

Nå som vinnerloddet er plukket ut,

og de har funnet riktig person.

 

Gutten steller seg midt på den åpne plassen,

med folket rundt i en ring.

Han er for ung til å vite hva som skal skje,

og skjønner ingenting.

 

Men innbyggerne vet hva som skal gjøres,

de har vært med på dette før.

De har allerede plukket opp en passende bit,

og steiner gutten til han dør.

 

En lang tradisjon i en isolert by,

som riktignok er morbid.

Men det er vanskelig å avskaffe noe

som har pågått i så lang tid.

Endret av CraigFinn
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Elsker diktene dine, virkelig, men unngå unødvendige ord.

 

Det blir ryddigere for meg,

og forhåpentligvis mindre plagsomt for dere.

 

kan bli

 

Det blir ryddigere for meg,

og mindre plagsomt for dere.

 

------------------------------------------------------

 

Gutten steller seg midt på den åpne plassen,

med folket rundt i en ring.

Han er for ung til å vite hva som skal skje,

og skjønner ingenting.

 

kan bli

 

Gutten steller seg midt på plassen,

med folket rundt i en ring.

Han er for ung til å vite hva som skjer,

og skjønner ingenting.

 

Også videre. :)

 

Stå på, dette er genialt, tvers igjennom!

Lenke til kommentar

Jeg vet at rytmen kan være dårlig

og bør nok jobbe mer med det.

Jeg skal ta meg noe bedre tid

på det neste diktet jeg jobber med.

 

Hittil har hvert vers stort sett vært skrevet

på ca et halvt minutt.

Og all tiden har gått til rimordene,

og til å finne på en slutt.

 

Jeg skjønner det stilles høyere krav

i "kunstverk" enn hverdagsdikt.

Og rytmen vil jeg nok klare å forbedre,

ihvertfall på lengre sikt.

 

Det er alltid hyggelig med tips,

som jeg har sagt så ofte før.

Jeg setter selvfølgelig veldig stor pris

på hjelp med det jeg gjør.

Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...