Jeg klarer ikke være en god kjæreste, trenger råd.

[Kkkwt]

Først vil jeg starte med å forklare litt hva jeg tror grunner i mine relasjonsproblemer. Jeg har vært i 4 forhold, og i alle så var partneren enten utro, voldelig, eller opphengt i eksen sin fortsatt. Hvordan jeg har klart å ende opp med så mange problematiske forhold er en helt annen sak. Tingen er at man sitter igjen med mye baggasje, usikkerheter og blitt automatisk mer i tenkeboksen enn et menneske som er mer ‘naiv’. Både ubevisst og bevisst. Problemet er at ifølge han jeg er med nå, så gjør jeg og sier ting som er uhyggelig og sårende så ofte. Akkurat som at jeg er litt innestengt, og har en defensiv modus på veldig ofte osv. Jeg ser det ikke selv, og ofte så føler han seg såret over noe jeg ikke forstår hva er. Kommet til et punkt nå hvor han ikke orker mer og har lyst å bryte ut. Men jeg har så utrolig lyst å fikse dette, og ikke minst være god og snill på alle mulige måter! Mange mener man må gå til psykolog osv, men jeg er på venteliste som tar lang tid selv med hast og mas. Mange mener sikkert og jeg bare må la han gå av div grunner. Men er det noen som har noe konstruktiv jeg kan jobbe med?? Noen måter og redde dette på, være med åpen og kjærlig osv. Få revet ned min egen vegg? På innsiden av meg er det jo enormt mye kjærlighet og godhet å gi, men det er som at det ikke klarer å trenge igjennom..

Min nåværende kjæreste og jeg har vært sammen, og litt av og på i 1,5 år. Begges valg fra tid til annen, men hovedsakelig er det det at han ikke er like lykkelig rundt meg som før da han føler han må være forsiktig med ting og tåle mer enn han vanligvis gjør..

 

Ofte relevant for noen men vi er i 25 årene begge to.

 

Dette ble litt forvirrende da det selv er forvirrende for meg. Håper noen forstår, og håper noen har noe hjelp å gi!

Endret 9. mai 2019 av Kkkwt

[Taurean]

Ett estimat er fordi du ikke har hatt folk rundt deg i oppveksten som har tillatt å snakke åpent for å bygge ekte selvtillit. Så du må lære deg å sette ord på det du føler, og komme frem til realistiske, konkrete og bærekraftige løsninger på konflikter. Inngå kompromiss.

 

Selvtillitsproblemer henger ofte sammen med miljøer vi har vokst opp i, om vi har fått lov til å pushe grenser på en sunn måte eller ikke. Da kan man søke svar på usunne måter.

 

Klisjésvaret mitt er å skrive ned de situasjonene du er usikker på, reflektér rundt dem over tid, først for deg selv, så kan du kanskje vise (eventuelt noe av) det du har skrevet til partneren etterpå for å bygge tillit. Å bli sin egen psykolog kan være det beste du kan gjøre for deg selv. Det krever en viss mengde tid og ressurser, men klarer du å sette av 1-2 timer nesten hver dag, eller om du har mulighet til å sette av noen minutter når det kommer tanker du vil skrive om, så vil det mest sannsynlig være en god investering.

 

Hvis du vil, kan du ta (eventuelt et eksempel av) en situasjon som plager deg her, så kan du se om noen kommer med mulige løsninger.

[Kkkwt]

Problemet er at jeg ikke vet hva jeg gjør og sier ‘galt’ så klarer ikke pinpointe et eksempel. Han er selv dårlig på å komme med eksempler på det, men sier jeg fort blir sur, lei meg eller bare at det virker som om det er noe galt veldig ofte. Føler selv det ikke er sånn, men hvis jeg er vandt med å være sånn på en ubevisst måte, så er det ikke så lett å få med seg ting som måten man sier noe på og hvordan jeg iakttar meg.

 

Noe jeg tenker er at jeg må bli mer positiv og bevisst. Og også kjærlig ovenfor han. Jeg finner liksom bare ikke helt veien.. Jeg er for destruktiv i tankegangen. Tenker fort det verste, tenker mye negativt(blitt litt flinkere på å tenke positivt om meg selv og å kvitte meg med dårlige innflytelser osv), og bekymrer meg generelt mye, så er endel tankekjør - noe som kan sikkert få meg til å virke sur og lei ofte. Prøvd å forklare det til han, men forstår jo det likevel er kjipt for han uansett....

 

Kan også nevne at jeg tror jeg ubevisst sier ting for at han skal ‘krype’ etter meg, eller gi meg oppmerksomhet osv.

Endret 9. mai 2019 av Kkkwt

[Taurean]

Da er det kanskje nærliggende å tro at du ikke har lært å observere og lytte grundig nok til deg selv, som jeg skrev, å skrive og reflektere over egen situasjon. Dette krever investering av tid, og av egen erfaring anbefaler jeg deg å gjøre det. Det blir en vane etter hvert, så når man møter en stresset situasjon, lærer man å tenk at, hei, det hjelper å tenke over det her, og ikke bare reagere instinktivt hele tiden. Det kan også hende du finner ut at du har et talent for det. Du skriver jo temmelig direkte, så det kan vise seg at du begynner å finne løsninger på egne problemer ganske raskt.

 

Du skriver jo "(blitt litt flinkere på å tenke positivt om meg selv og å kvitte meg med dårlige innflytelser osv)", så det viser jo at du har begynt å tenke i disse baner. Som jeg også skrev, å ha mennesker rundt seg om fordrer det beste i en, er utslagsgivende. Men man kan gjøre veldig mye selv også. Man velger ikke alltid hvem man har rundt seg. Men man kan virkelig bestemme seg grundig for hvordan man vil reagere rundt de man har rundt seg. Tenke livslangt, og tenke at de fleste problemer har enkle løsninger, og de som krever mer jobb, finner vi kompromiss på. Det kan være så enkelt.

 

Men slike ting som humør osv henger etter min erfaring ofte sammen med manglende livsmål, som bygger langvarig og bærekraftig selvtillit, mestringsfølelse og livsglede.

 

Har du noen større mål i livet? Ambisjoner, hobbyer, karriéreplan, etc? Hva ville du gjort om du vant en veldig stor sum penger og alle muligheter ble åpne for deg?

[Kkkwt]

Da er det kanskje nærliggende å tro at du ikke har lært å observere og lytte grundig nok til deg selv, som jeg skrev, å skrive og reflektere over egen situasjon. Dette krever investering av tid, og av egen erfaring anbefaler jeg deg å gjøre det. Det blir en vane etter hvert, så når man møter en stresset situasjon, lærer man å tenk at, hei, det hjelper å tenke over det her, og ikke bare reagere instinktivt hele tiden. Det kan også hende du finner ut at du har et talent for det. Du skriver jo temmelig direkte, så det kan vise seg at du begynner å finne løsninger på egne problemer ganske raskt.

 

Du skriver jo "(blitt litt flinkere på å tenke positivt om meg selv og å kvitte meg med dårlige innflytelser osv)", så det viser jo at du har begynt å tenke i disse baner. Som jeg også skrev, å ha mennesker rundt seg om fordrer det beste i en, er utslagsgivende. Men man kan gjøre veldig mye selv også. Man velger ikke alltid hvem man har rundt seg. Men man kan virkelig bestemme seg grundig for hvordan man vil reagere rundt de man har rundt seg. Tenke livslangt, og tenke at de fleste problemer har enkle løsninger, og de som krever mer jobb, finner vi kompromiss på. Det kan være så enkelt.

 

Men slike ting som humør osv henger etter min erfaring ofte sammen med manglende livsmål, som bygger langvarig og bærekraftig selvtillit, mestringsfølelse og livsglede.

 

Har du noen større mål i livet? Ambisjoner, hobbyer, karriéreplan, etc? Hva ville du gjort om du vant en veldig stor sum penger og alle muligheter ble åpne for deg?

 

Ja jeg reagerer nok for fort på følelsene mine enn jeg burde foreksempel. Og som jeg nevnte og tenke det verste om ting veldig fort(Som i en tid vi hadde brudd og han var litt på ei annen en enkel kveld i en annen by, så i etterkant når vi pratet sammen men han var fortsatt usikker på om han orket å prøve, så steg Snapchat scoren skyhøyt på kort tid og jeg antok med engang at han hadde kontakt med hun på sosiale medier. Det gjorde meg helt panisk selvom jeg aldri sa det til han så lå jeg hjemme og bekymret meg ihjel for å bli byttet ut på ordentlig og for alltid...)

 

Jeg kan også være litt paranoid. Tro at jeg er litt til bry eller at jeg ikke må være så ‘på’ hele tiden for at han ikke skal bli lei. Foretrekker å bli selv kommet til osv. Men det er jo feil da man må gi og ta.. sitter nok mye igjen fra dårlige erfaringer som var langvarige og ble vanesaker...

 

Har hobbyer, og livsmål osv. Men føler veldig når forhold skranter så skranter det meste. Er vel litt for investert i kjærligheten og lar følelser ta overhånd. Derfor det er så rart at ikke det blir lagt merke til..

 

Jeg trives i jobbene jeg har, og ønsker å reise mye, driver med musikk og mye trening, og liker å være sosial og kreativ osv. Har mye bra gående for meg.

Pengene ville nok gått til å reise alle plasser jeg kunne da det er noe jeg setter veldig høyt, men også investere i eiendom.

[Kkkwt]

Da er det kanskje nærliggende å tro at du ikke har lært å observere og lytte grundig nok til deg selv, som jeg skrev, å skrive og reflektere over egen situasjon. Dette krever investering av tid, og av egen erfaring anbefaler jeg deg å gjøre det. Det blir en vane etter hvert, så når man møter en stresset situasjon, lærer man å tenk at, hei, det hjelper å tenke over det her, og ikke bare reagere instinktivt hele tiden. Det kan også hende du finner ut at du har et talent for det. Du skriver jo temmelig direkte, så det kan vise seg at du begynner å finne løsninger på egne problemer ganske raskt.

 

Du skriver jo "(blitt litt flinkere på å tenke positivt om meg selv og å kvitte meg med dårlige innflytelser osv)", så det viser jo at du har begynt å tenke i disse baner. Som jeg også skrev, å ha mennesker rundt seg om fordrer det beste i en, er utslagsgivende. Men man kan gjøre veldig mye selv også. Man velger ikke alltid hvem man har rundt seg. Men man kan virkelig bestemme seg grundig for hvordan man vil reagere rundt de man har rundt seg. Tenke livslangt, og tenke at de fleste problemer har enkle løsninger, og de som krever mer jobb, finner vi kompromiss på. Det kan være så enkelt.

 

Men slike ting som humør osv henger etter min erfaring ofte sammen med manglende livsmål, som bygger langvarig og bærekraftig selvtillit, mestringsfølelse og livsglede.

 

Har du noen større mål i livet? Ambisjoner, hobbyer, karriéreplan, etc? Hva ville du gjort om du vant en veldig stor sum penger og alle muligheter ble åpne for deg?

 

 

Jeg prøver vel bare å finne ut av en måte å få han med på å gi dette en reell sjanse hvor jeg bevisst jobber med meg selv. Men er ikke så lett å finne måten og ordene på. Vil ikke bare trekke meg tilbake heller som jeg pleier og å gi opp

[Taurean]

Om han er utro, så er jo ikke det helt bra. Men hvis dere har funnet ut av det, og velger å prøve videre, så kan jo det gå.

 

For min del, så er bare å være sammen nok. Jeg forventer ikke at en eventuell partner skal "please" meg og være "på" 100% av tiden. Det må være naturlig. Begge må ha sin naturlige utviklingsprosess hver for seg, og sammen som par. Hvis man glemmer seg selv, så blir man for redd for å si fra når det er friksjoner.

 

Så det virker som du har en god livsplan, mål og så vider da! Det virker som du er mer enn temmelig bra orientert i karrierelivet.

 

 

Vel, hvis jeg kan våge å tillate meg å nevne det, så er det kanskje bare slik at du har vært uheldig med partnervalg. Man kan virkelig ikke alltid analysere og kjenne en person så lett, før man begynner å leve sammen. Det er ikke uvanlig at noen er uheldige. Hvis du føler at du er den som prøver å åpne opp og finne veien sammen, du er den som strekker deg mer enn du burde, og partneren ikke lever opp til forventningene, så mener jeg det ikke er kynisk å ta egne valg. Folk har forskjellige personligheter, og hvis man finner ut med erfaring at personlighetene bare ikke passer sammen, at man får mer av det verste ut av hverandre enn det beste, da er det etter all fornuft bedre å gå hver sin vei og prøve å finne en partner man passer bedre sammen med.

 

 

Hvis jeg kan tillate meg å spørre om noe alternativt, og du behøver ikke å svare, hvilket stjernetegn er du og partneren?

[Kkkwt]

Om han er utro, så er jo ikke det helt bra. Men hvis dere har funnet ut av det, og velger å prøve videre, så kan jo det gå.

 

For min del, så er bare å være sammen nok. Jeg forventer ikke at en eventuell partner skal "please" meg og være "på" 100% av tiden. Det må være naturlig. Begge må ha sin naturlige utviklingsprosess hver for seg, og sammen som par. Hvis man glemmer seg selv, så blir man for redd for å si fra når det er friksjoner.

 

Så det virker som du har en god livsplan, mål og så vider da! Det virker som du er mer enn temmelig bra orientert i karrierelivet.

 

 

Vel, hvis jeg kan våge å tillate meg å nevne det, så er det kanskje bare slik at du har vært uheldig med partnervalg. Man kan virkelig ikke alltid analysere og kjenne en person så lett, før man begynner å leve sammen. Det er ikke uvanlig at noen er uheldige. Hvis du føler at du er den som prøver å åpne opp og finne veien sammen, du er den som strekker deg mer enn du burde, og partneren ikke lever opp til forventningene, så mener jeg det ikke er kynisk å ta egne valg. Folk har forskjellige personligheter, og hvis man finner ut med erfaring at personlighetene bare ikke passer sammen, at man får mer av det verste ut av hverandre enn det beste, da er det etter all fornuft bedre å gå hver sin vei og prøve å finne en partner man passer bedre sammen med.

 

Hvis jeg kan tillate meg å spørre om noe alternativt, og du behøver ikke å svare, hvilket stjernetegn er du og partneren?

Vi var ikke sammen i det tidsrommet, men hadde kontakt, men det var i en periode hvor ting så og si var ferdig.. og med tanke på hvor mye det tæret på han med oss, så kan jeg nesten forstå det på en syk måte, at han ble revet med en kveld hvor han ikke trengte å tenke på hva han sa og gjorde og følte seg glad og avslappet uten å måtte tenke. Men han angret på det i etterkant...

 

Har nok bare vært uheldig ja. Men alle de kjipe tilfellene og erfaringene har formet meg på veldige destruktive og kjipe måter. Gitt mye bra og såklart, men..

 

Han er flink til å gi og å strekke seg når vi prøver å finne ut av ting, men han stenger meg ute og slår av følelsene sine og prøver å unngå meg nesten når han er lei og så og si ferdig, som nå i dette øyeblikk. Da føler jeg kanskje det er på meg å strekke meg.

Jeg vil si vi passer sammen personlighetsmessig, på mange måter og er redd jeg hadde vært sånn her med uansett hvem.. Har ikke møtt en så ærlig og vidunderlig og omtenksom mann før, og vil så gjerne gi tilbake.

Er ikke lett det her nei. Trodd jeg har hatt selvinnsikt så det holder, og det har jeg oftest i alt annet og rundt alle andre, men nettopp i dette og generelt kjærlighetsliv så graver jeg meg litt dypt tror jeg....

 

Jeg er vannmann og han er tyren

Endret 9. mai 2019 av Kkkwt

[Taurean]

Ja, jeg føler jeg har dekket det jeg har mulighet til i det rent psykologiske. Jeg tror ikke jeg vil klare å lede deg inn på noe spor som kan føre til noen flere fremskritt. Anbefaler deg å reflektere over det du og jeg har skrevet, og det andre eventuelt skriver. Det er mange kloke hoder her, og flere hoder tenker ofte bedre enn ett.

 

 

Hvis jeg igjen skal våge meg utpå å kommentere videre i astrologien, så er dette klassisk, og jeg har mer enn nok erfaring med denne kombinasjonen ^^ Tyrer er naturlig innesluttede og trenger sin "seg-tid" på fritiden hvis de skal klare å fungere. Det er ikke alle Tyrer som er like interessert i å diskutere alt ihjel. Oftest har de nok med å holde hjulene i gang med livets vanlige strev.

 

Det er jo tydelig at du har mere intellektuelle behov, du skriver stort, bredt og langt, og det stresser deg at du ikke får svarene du vil ha av partneren. I astrologisk perspektiv, vil dette fortsette å bli et friksjonsmoment.

 

Men du har også veldig mye empati, og din livsoppgave er å få dette ut i konkret handling, fordi du er så intellektuelt anlagt.

 

Hvis dere skal balansere dette, er det enkelt nok, du må gi litt mer rom og finne intellektuell stimulans hos andre, og du må sette pris på når han er villig til å være åpen og diskutere om ting. Men utroskap bør du selvsagt aldri finne deg i, fra noen.

 

Din "alene-tid" kan faktisk innebære å være sammen med andre sosialt. Det gir deg antageligvis mer stimulans å prate med andre enn å være alene. Det er nok motsatt med Tyrer. Når de er alene, vil de være alene, eller bare være sammen i stillhet. Og i fare for å være for ærlig, så vil konstante spørsmål og mentale penetreringsforsøk bare virke frastøtende og være et friksjonsmoment.

 

Men hvis dere klarer å jobbe ut forskjellene, så kan det være et veldig givende forhold. Tyrer kan ha evne til analytisk innsikt, Vannmenn tenker stort og bredt, og begge kan sammen løse veldig mange problemer, hvis de klarer å holde tråden og lande på samme plass. Tyrer er jordnær, naturlig, konvensjonell og liker små, tette selskap, Vannmenn liker det avanserte, fremtidsrettede og store sosiale sammenkomster. De er humanitære på et stort nivå, og Tyrer liker å bry seg om folk, og kan ha veldig mye å gi, men de må ha sin egen sfære i fred hvor de kan planlegge og ha egne tanker helt i fred. Brudd på dette vil føre til at de trekker seg unna.

 

Karl og Nils i Mot i brøstet er denne kombinasjonen og det er klassisk ^^

 

Vet ikke om jeg treffer på noen av punktene, men dette er min erfaring gjennom hele livet og det viser seg å stemme veldig godt. Hvis det bare virker som det ikke stemmer eller svarer på spørsmål, så bare se bort fra det.

Endret 9. mai 2019 av Taurean

[BuffyAnneSummers]

Folk har forskjellige måter å vise kjærlighet på, og de har forskjellige måter de trenger å motta kjærlighet på. Lær deg de forskjellige kjærlighetsspråkene og finn ut av hva ditt er (love languages) så sett deg ned med din partner og finn ut av hva hans er. Når du vet hva hans foretrukne kjærlighetsspråk er så jobb hardt for å sørge for at du bruker deres språk også og ikke bare ditt eget. 

[hekomo]

Du sier at du sier noe "uhyggelig og sårende" ganske ofte. Men da vet du vel hva du sier som er uhyggelig og sårende? Og da kan du vel gjøre noe med det?

[Kkkwt]

Hei folkens. Setter pris på all input. Har forsøkt å forsone meg med brudd nå isteden. Etter mye tenking og reflekterende dager så har jeg forstått at jeg umulig kan være ene og alene om å være et problem og faktoren som gjør alt så vrient for han.

[Civilix]

Hei folkens. Setter pris på all input. Har forsøkt å forsone meg med brudd nå isteden. Etter mye tenking og reflekterende dager så har jeg forstått at jeg umulig kan være ene og alene om å være et problem og faktoren som gjør alt så vrient for han.

 

Er ikke nødvendigvis du som er problemet, da hadde det nok aldri blitt noe i første omgang.

 

Men før neste forhold burde du kanskje tenke gjennom hvordan du oppfører deg mot partneren din, og kanskje begynne å avlære noen dårlige vaner. Jeg kan bekrefte at det er veldig slitsomt å være sammen med en person som har tilegna seg dårlige vaner opp gjennom åra. Og for all del ikke prøv å overkompensere på ett område bare fordi du føler deg utilstrekkelig på ett annet, det er en fin måte å endre dine gode sider om til noe plagsomt.