Gå til innhold

Nå selger IKEA solcellepaneler


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

55000 kr og 3,36kW toppeffekt. Da skal man levere full effekt i 15068 timer bare for å gå i null, forutsatt at det konkurrerer mot strøm til 1 kr/kWh.

 

Toppeffekt får man bare når man har riktig vinkel og sola står rett på. Norges mest solrike sted er antagelig Kosterøyene med gjennomsnittlig 2000 soltimer i året. Hvis vi tar høyde for alle soltimene som ikke har optimal innstrålingsvinkel mot panelet og sier at stedet har tilsvarende 1500 effektive soltimer i året med full effekt så vil det altså ta rundt 10 år bare å gå i null (forutsatt null rente). Med andre ord, dette er definitivt ikke noe man investerer i for lønnsomhetens del hvis man har tilgang til fast strøm. Men det kan ha et poeng på steder uten fast strøm (der tilkobling er dyrt eller umulig).

 

Merk, solceller blir straks mindre kostbare dersom man bygger nytt og erstatter vanlig tak med solceller. Da sparer man hele kostnaden for vanlig takdekke. Det kan fort dekke inn halve kostnaden.

 

I Tromsø her jeg bor er det ca 20% lavere strømpriser enn sørpå (pga momsfritak) så her måtte anlegget stått i ca 12,5 år bare for å gå i null. Forutsatt Kosterøyene sine soltimer og solvinkler. Tar man hensyn til færre soltimer og at en større andel soltimene vil være fra ugunstige vinkler (sol fra vest, nord og øst kombinert med et sørvent panel) så kan jeg sikkert gange tida med to. Altså 25 år for å gå i null, igjen forutsatt null rente. Tar man med (normal) rente vil det aldri gå i null.

Lenke til kommentar

Hva mener du med renter Simen1? Tenker du da på renter i forhold til om man hadde plassert de 55 000 på en bankkonto? I så fall så ville nok inflasjonen ha spist opp rentene, og prisen på strøm vil nok øke i kr og øre.

 

Solcellepanel blir vel ikke så lønnsomt i Norge, men har hørt at strømprisene er mye høyere "ute i Europa" så der blir nok regnestykket litt annerledes.

Lenke til kommentar

Nei, jeg mener egentlig styringsrenten som er et minimumsmål på avkastning av sparepengene. Alternativt kan man sette pengene i f.eks pengemarkedsfond og få noe bedre avkastning. Eller banke 55 000 ned på huslånet og unngå renter og rentersrenter.

 

Strømprisen er spådd å synke på lang sikt på grunn av Tysklands egenforsyningspolitikk på energi og energieffektivisering i Skandinavia også. Allerede om ca 10 år er det spådd at Norge har mer kraft enn vi klarer å bruke selv + eksportere. Da går prisene til bunns. Med mindre vi finner noen gode måter å øke forbruket på. F.eks bygge noen flere aluminiumsverk, men det går neppe uten svært langsiktige lavprisavtaler og kraftig revisjon av næringspolitikken. Dagens politikk er i hvert fall utflaggingspolitikk og da går det som det går med energiprisene. Til bunns.

 

Ute i Europa har de som regel lavere energiforbruk på grunn av varmere og lengre somre og tettere bomønster (mer vanlig med leiligheter enn i Norge, samt mindre gjennomsnittlig boareal), men du har rett i at energikostnadene ofte er høyere pga høyere kWh-priser (og tilsvarende for gass). I Tyskland er solceller mye billigere enn i Norge siden staten subsidierer kraftig solcellene. (selvforsyningspolitikken), men det fører også til store kostnader med kraftregulering. Sol er jo ikke akkurat forutsigbart eller egnet for lagring. På solrike dager har det vært så kraftig overskudd at prisen faktisk har blitt negativ. Produsentene måtte punge ut for å bli kvitt kraften. Kullkraftverkene blitt fyrt mye mer enn de trenger fordi de må være forberedt på at tilskying gir plutselig økt kraftbehov. Gass er lettere å regulere men de har ikke hatt kapasitet nok til å kunne ta toppene. Derfor fyres det for kråka med kull. Tysklands solcellesubsidier har faktisk ført til økning i CO2-utslippene og det var ikke akkurat intensjonen.

Lenke til kommentar

Hvorfor må det man gjør være lønnsomt? Det finnes mange andre årsaker til å gjøre noe enn lønnsomhet. Dersom man kun skal se på lønnsomhet kan man sjelden eller aldri gjøre det som er riktig enten det er på forretningsnivå eller privat. Nesten uten unnak må det optimale vike for forretningsmodell og inntjening.

Der er priceless å være selvforsynt og av griden. Griden kan stenges ned mtp elektrisk kraft, valuttaflyt, påfyll av varer, eller vann i springen. Da sitter man der hjelpeløs og aner ikke råd. Noen generasjoner tilbake greide folk seg mer eller mindre på egen hånd, men nå i nyere tid, spesielt etter den digitale revolusjonen, har vi tiårsvis med trening i lært hjelpeløshet. Steng av en hvilken som helst resurs og folk greier ikke å komme hjennom hverdagen. Det optimale for etabilisementet er at alle skal betale overpris etter tilbud/etterspørsel for å bo i byen og være helt avhengig av systemet på alle mulige måter samme hva man skal foreta seg.

Privat kan man lagre energi på batterier til den mest kritiske bruken, dette går ikke i griden. Folk greier seg dager ute mat, men for mange er det utenkelig å være en hel dag uten PC.

Her er det bare å kjøre på hvis man har muligheten. Det er priceless å ha elektrisitet til å holde seg igang. Dette er faktisk en investering som har noe for seg i forhold til mye annet som folk bruker penger på. Kan dog være at man kan greie seg med et rimeligere annlegg på 1kW for å få ladet opp energi den den mest kritiske bruken.

Endret av BadCat
Lenke til kommentar

Vel, det spørs hva man prøver å oppnå. Lønnsomhet er samfunnets "tyngdekraft". Ønsker man noe annet enn dit tyngdekraften leder en så må man gjøre tiltak for å komme dit man vil. Om motivasjonen er politisk, ideologisk, juridisk, imponere naboen eller noe annet er irrelevant. Man motarbeider "tyngdekraften", altså bruker penger, på å oppnå det man ønsker. F.eks imponere naboen eller tilfredsstille egne ideologiske ønsker. Men man bør være åpen med seg selv om at dette er en merkostnad man bruker på nettopp å tilfredsstille den motivasjonen.

 

Kriselager av mat, penger, våpen etc. kan selvsagt være nyttig og det kan være lutr å bruke penger på selv om det ikke er lønnsomt på kort sikt. Dette kan man også betrakte som en slags forsikring man kjøper.

Lenke til kommentar
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...