Gå til innhold

Jeg er en taper


Hanzimann

Anbefalte innlegg

Hallo. Etter et friår skulle jeg nå endelig begynne på skole til høsten. Det eneste jeg måtte gjøre var å bestå en eksamen jeg hadde strøket på i fjor(en rimelig lett eksamen som jeg er 100% sikker på at jeg enkelt kunne bestått.)

 

Problemet er bare at jeg trodde søknadsfristen var senere og har nå ikke mulighet til å melde meg opp på eksamen lenger. Og det innebærer jo at jeg ikke kan gå på skole i år heller.

 

Jeg blir så jævlig deprimert når jeg tenker over hvor ubrukelig jeg er og hvilken skuffelse jeg må være for familie og venner, i alle fall om de hadde visst at jeg hadde stryk på eksamen, og glemte å melde meg opp. Jeg har et nett av løgner og opprettholder en fasade for å vise at jeg er en bedre person enn det jeg oppfører meg som. Og nå som jeg ikke har mulighet til å begynne skolegangen frykter jeg at jeg bare må legge kortene på bordet.

 

Men jeg blir så lei meg, jeg orker ikke enda et slikt år. Jeg ønsker å forlate hjembyen og få meg en jobb og en leilighet til jeg har mulighet til å begynne på skolen igjen. Jeg kan virkelig ikke være hjemme lenger. Men det virker så vanskelig. Er det noen som har forslag til hvordan jeg enklest mulig kan flytte hjemmefra og etablere meg selv?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Ja,

 

Det var litt dumt at du ordna deg slik du har, men slikt skjer. Det skjer med samtlige. Jeg har ingen psykolog, men har veldig tro på at hvorvidt man føler seg som en taper eller vinner har mye å gjøre med mestringsfølelse - legger du mye arbeid ned i noe og oppnår dine mål så reagerer hode ditt positivt, gjør du det motsatte så reagerer hode ditt motsatt.

 

Ok, så du fucka opp akkurat dette med eksamen. Finn noe annet du har lyst til å gjøre dette friåret, finn deg en hobby, lær deg noe nytt, begynn å trene. Sett deg et mål, og nå det. Sett deg mål, og gjør ditt beste for å nå de - jfr lista til Neppe. Det er ikke umulig å komme seg ut av hjembyen, og det å ta utdanning en annen plass er ikke eneste muligheten du hadde for å gjøre det.

Lenke til kommentar

Uten utdanning så vil jeg tro at du har store sjanser innen politikk iallefall, om det skulle være et ønske. :)

 

Men fra spøk til alvor, du kan trøste deg med at det lett finnes værre problembarn enn deg, sålenge du ikke bruker dop, stjeler, voldtar og dreper så er jo et friår ganske ufarlig, og det burde familien din også forstå.

Jeg var 27år før jeg tok utdanning utover videregående, så det er aldri for seint.

 

Men vær forsiktig med å ikke la 1 friår bli 2, også 3, det er fort en ond sirkel. Søk jobber, og ta jobben selv om den ikke frister, det hjelper for å motivere deg til å finne hva du har lyst til å gjøre.

 

Altså, kort versjon; Finn deg en drittjobb og jobb noen år til du finner ut hva du vil gjøre i livet.

Endret av Apox
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Eh, hvis du er en taper er jeg redd for hva jeg er. Jeg har vært syk hele livet og har ikke klart å gjøre noe med det før nylig etter flere operasjoner og intensivbehandling. Jeg kommer ikke til å gå på universitet før i en alder av 33 :tease:

 

Som Apox og andre har sagt: Finn deg en jobb i mellomtiden! Jeg tror du har krav på hjelp ifra Lånekassa om du er borteboende. Men da bør du stole på at utdanning er noe du absolutt vil.

 

Eventuelt bo hjemme et år til og spar opp pengene du tjener til bolig og andre formål.

 

Men strengt tatt trenger du ikke vente et helt år. Det finnes også halvårskurs for VGS, samt muligheter som privatist.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...