Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

[Løst] Jeg sliter med livet mitt.


Anbefalte innlegg

Jeg føler denne posten inneholdt mye personlig informasjon, derfor redigerte jeg innlegget. Håper det er greit.

 

Tråden handlet om at jeg sliter med livet mitt/slet. Det gjelder alt fra familie og relasjoner, kjærlighet og gutter til usikkerhet angående mitt utdanningsvalg og hva det skal bli av meg til slutt. Dette er temaer og problemer mange kan kjenne seg igjen i..

Endret av Lykketroll2
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Støtter Hotel Papa.

 

Å komme seg utenlands er et fantastisk forslag. Livet er for kort til å studere på kjedelige steder. Du som er så ung og uetablert kan gjøre "hva du vil". Slik jeg forstår det så vet du ikke helt hva du vil.

 

Planen din med å vente på han du liker som bor langt unna høres veldig optimistisk ut, og det tror jeg du vet selv da du nevner at det ikke er noen garantier for at det blir dere to. Det er mange andre menn der ute som du kan forelske deg i, og hvordan og hvor er helt tilfeldig. Slik jeg forstår det har du kanskje behov for å ha en kjæreste akkurat nå, kanskje du er litt ensom? Hvis ikke dette er tilfelle, så bare vent, og ikke stress.

 

Og det er ikke bare du som synes livet er mørkt og kjedelig iblant :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Kan kjenne meg igjen i mange punkter ved ensomhet og ett lite nettverk der jeg ikke blir invitert med på noen ting.

Men siden du fremdeles studerer så har du (som resten sier) en god mulighet til å forflytte på deg, studere andre steder, i nye omgivelser og treffe nye personer. Hadde jeg hatt den muligheten hadde jeg tatt den på flekken!

Lykke til! :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Som emnetittelen sier, jeg sliter med livet mitt, jeg sliter.

Fint du innser at du sliter. Det er første steg for å ta tak i tingene. :)

...

Hva en person ønsker å bli, er veldig vanskelig. Noen treffer blink på første eller andre forsøk, og lever lykkelig videre i livet sitt (Jeg traff på andre). Andre igjen kan gjerne bruke flere tiår før de finner seg noe de liker.

Min mor tok sykepleierutdanning etter jeg ble født, og fullførte dette når hun var i tidlig 40-årene. Hun stortrives som sykepleier nå, selv om hun ikke tok den utdanningen som 20-åring.

Kort fortalt. Ta tiden du trenger. Det finnes nok av jobber som ikke trenger den store utdanningen, og som gir penger nok til å leve av. Da får du også friheten nok til å oppleve nye ting, som kanskje gir deg en bedre pekepinne på hva du faktisk ønsker ut av livet.

...

Kjærlighet er... slitsomt. At du ikke har hatt kjæreste i en alder av 22 år er ikke så fælt. Det er overraskende mange som lider samme skjebne. Du har i det minste hatt sex, så du slipper å tenke på "jeg er jo jomfru også!" som de andre i den "kjærlighetsløse"-tråden sliter med.

For å få seg kjæreste, må du jobbe med deg selv. Å vente på "Mr. Perfect" fungerer som oftest ikke. Karen du er forelsket i nå er kanskje ikke den riktige for deg, selv om du er forelsket i han. Er det verdt å vente, uten noe som helst garanti? Det vil ikke jeg tro. Hadde dere begge vært forelsket i hverandre, ville saken vært noe helt annet. Men en en-sidig kjærlighet er ikke noe å trakte etter, spesielt om du "venter" i lang tid uten å få sjekket det.

...

Du må tørre å bli mer... egoistisk. Kort fortalt, ved å elske deg selv, vil du få energi til å elske andre. Det som kanskje kan gi dårlige "følelser" på kort sikt, kan gi gode følelser på en lengre sikt. Du er nesten voksen, og du er 100% lovlig. Ta fatt i livet ditt, og gjør hva du vil mest. Det er en av de tingene barna gjør når de vokser opp. Noen forlater reiret og blir borte for alltid, og noen holder seg i nærheten.

...

Selv i det perfekte Norge, har vi en veldig høy andel depresjon og mangel på styring i livet. Det er dessverre slik samfunnet er lagt opp.

Men det er lov å "syte" selv om du lever i Norge, med penger, helse og frihet.

...

Jeg kan telle gode venner på en hånd, og facebook-lista mi er litt over hundre personer, hvor mesteparten består av tidligere klassekamerater og nåværende kolleger på jobb. Du er ikke alene om den situasjonen.

Om du ikke får "innpass" i gjengen, kan det være på tide å skaffe seg nye bekjente og venner. Her er forumet en flott kilde, da det er svært mange her som nettopp sitter i samme situasjon som deg. Ikke vær redd for å bli med på forumtreff om de skulle oppstå. (Eller enda bedre, opprett ett!)

...

Du er ikke god nok med deg selv. Vær litt egoistisk, og gjør hva du vil. Tenk litt "fuck you" mot andres følelser, og gjør ting som du føler du får nytte av. Ta et fallskjermhopp, eller en togreise i Europa, eller en fjellvandring i Jotunheimen.

Vær glad i deg selv, og finn ut hvem du er. Det er ikke alltid like lett når man plutselig blir voksen, og det er mange som går på en smell der.

 

Om du skulle føle for å prate litt med forumfolk mer løst, så har vi både en IRC-kanal, Skype-kanal eller private kanaler om du ønsker å prate med noen spesifikt.

Og de fleste er nok villig til å låne deg et øre eller to. (inkl. meg) :)

 

*edit*

 

Siteringer redigert bort etter ønske.

Endret av Slimda
  • Liker 6
Lenke til kommentar

Blablabla. Begynn å tren for å kvitte deg med dårlige tanker, samt fokuser ytterligere på skolearbeid. Du drar til utlandet, bor i en stor by og finner en stor gjeng med kule folk.

 

Og vips, der har du et helt liv med koooos foran deg :D

 

Hehe, jeg er faktisk godt trent allerede.. Men takk likevel :)

Lenke til kommentar

Lykketroll2, jeg elsker deg! Det er som du beskriver livet mitt. Eller kan legge til at jeg egentlig har ganske kjipt studentliv, man har jo en del fester, men disse er for store til at jeg trives.

 

Men dette semesteret har jeg i hvertfall meldt meg på alle mulige aktiviteter i håp om å ha et artigere studentliv(skal liksom være den beste tiden i ens liv), få en hobby og finne en kjæreste!

 

For det ser ikke ut som om jeg vil realisere meg gjennom jobb, i hvertfall ikke de jobbene jeg vil få etter studiet. Tenkt faktisk litt på å droppe ut av universitetet og kanskje ta en mer praktisk jobb, ambulansearbeider, politi eller noe sånt.

 

Anonym poster: dbe9fdc11c2e31d47ca3e143d337553f

Lenke til kommentar

Lykketroll2, hvilke typer interesser har du? Hva blir du fascinert av?

 

Liker du biler eller andre typer maskiner?

 

Liker du å omgås med barn eller ungdom?

 

Liker du å omgås med mennesker generelt?

 

Liker du å hjelpe andre?

 

 

Liker du å lage/produsere gjenstander?

Dette var spørsmål jeg fikk i mine tyngste perioder før jeg endelig fant ut hva jeg skulle bli.

 

Du skal vite en ting, du er ikke alene med å ha slike problemer! :)

Endret av Jetfighter
Lenke til kommentar

Hehe, så bra anonym. Ønsker deg lykke til, håper det hjelper :D Du får følge med i tråden, kanskje det kommer flere tips du også vil ha nytte av :)

 

 

Lykketroll2, hvilke typer interesser har du? Hva blir du fascinert av?

Liker du biler eller andre typer maskiner?

Liker du å omgås med barn eller ungdom?

Liker du å omgås med mennesker generelt?

Liker du å hjelpe andre?

Liker du å lage/produsere gjenstander?

Dette var spørsmål jeg fikk i mine tyngste perioder før jeg endelig fant ut hva jeg skulle bli.

Du skal vite en ting, du er ikke alene om dine problemer! :)

 

Jeg vet virkelig ikke svarene på spørsmålene over. Men tusen takk :D Og ja, er er ikke alene, og det hjelper faktisk veldig på å vite det :)

Lenke til kommentar

Fint skrevet Slimda, tusen takk :) Hjelper veldig å høre andre sine tanker om mine tanker.

Det dreier seg nok mest om usikkerhet: Vil jeg klare det? Vil jeg like det? Vil vi passe sammen? Liker han virkelig meg? Liker jeg virkelig han? Hva synes familien? Hva synes venner? Osv. osv. osv.Det er sikkert mange som kjenner seg igjen, og jeg må nok bare hive meg i noe uten for mange tanker i hodet. Da kommer jeg ingen vei, ser det ut til.

Åh ja, jeg kjenner meg definitivt igjen i de. Har de hele tiden. Men de holder på å forsvinne gradvis, takket være innsats fra min egen side, samt at jeg faktisk blir eldre. Er jo snart 26!

 

Kort fortalt, jeg har "hele" livet mitt gått rundt med tanker som over. Resultatet har vært en svært sjenert og stille gutt som egentlig ikke har sagt så mye eller turt å stå på sitt. Spesielt festing har vært umulig for meg. Jeg klarer ikke å drikke alkohol, av en eller annen årsak. Kanskje det er et barndomsminne som har gjort det, eller noe annet. Uansett så har jeg aldri vært full eller brisen. Så å dra på fest for meg, var faktisk svært vanskelig. Jeg var redd, turte ikke å være meg selv, og holdt meg i et hjørne.

 

Nå for tiden derimot, er jeg langt mer åpent, tullete og "full" på fest, uten hjelp. Men tankene er der fortsatt. Og de handler alltid om negative ting som "alle kommer til å håne meg" eller lignende. Men ingen har gjort det hittil (faktisk har jeg fått skryt), og derfor kjører jeg på. Så tankene skal du ikke høre på. De kommer av en negativ holdning om deg selv.

 

Jeg er ikke fornøyd med meg selv utseendemessig, men jeg bryr meg ikke noe særlig om det. Folk klarer å like meg likevel, så da ser jeg ikke vitsen i å legge så mye vekt i det.

Og takk til dere andre også, fine svar fra alle dere fine forumfolk :)

Forumfolk er kjekke dyr. ;)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det dreier seg nok mest om usikkerhet: Vil jeg klare det? Vil jeg like det? Vil vi passe sammen? Liker han virkelig meg? Liker jeg virkelig han? Hva synes familien? Hva synes venner?

 

Vil vi passe sammen?-Det finnes det ikke noe svar på før du har prøvd deg på han

 

Hva synes familien? Hva synes venner?- Dette skal du bry deg om aller sist. Først må du finne selv ut om han er den riktige. Forestill deg, du har nok akseptert foreldrene dine, tanter og onkler, naboene, kona til naboen, venners kjærester, foreleseren din på skolen osv. Alle du kjenner vil nok være positive og akseptere om du finner gutten i ditt liv :)

 

Vær litt leken. Enten vil han ha deg, eller så vil han ikke. Det er bedre om du får kontakt med han enn om du skal vente på at han gjør. Grip dagen. Kan være han finner seg en annen jente om du ikke tar initiativ.

 

Mvh Jetfighter

Lenke til kommentar

Trøster på en måte og se at vi er flere som sliter litt med livene våre.

Men jeg må si at pga av denne posten(e) så har jeg tatt initiativ og forhørt meg om dansekurs!

Har bestandig ønsket å kunne danse, men aldri fått det helt til.

Håpet er da og møte nye "vanlige" mennesker som meg selv som jeg finner interresante, og de meg. :)

 

Og trådstarter: Jeg har utdannet meg ferdig som Tømrer, MEN jeg er fremdeles ikke sikker på om jeg har lyst til å holde på med det for resten av livet. Har vært inom flere grunnkurs, så å velge seg "jobb" i så ung alder er ikke lett!

Endret av NoxRy
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...