SteelyD

Junior har et ønske om å kjøpe og kjøre opp til mopedbil. Jeg ser en fordel med at en mopedbil, i motsetning til moped/lett sykkel, kan brukes også på vinteren (ser bort fra piggdekk på 2-hjuling), og at en mopedbil tross alt vises mer enn en moped i trafikkbildet, selv om kollisjonssikkerheten bare er marginalt bedre. Imidlertid ser jeg at mopedbiler for det første er ganske så dyre (men mulig at man får igjen en grei slant når den selges om et par år også) og at det ser ut til å være relativt skrøpelige saker. Det baserer jeg på at i de fleste annonser for brukte mopedbiler, selv om de bare er et par år gamle, så ser det ut til at det er skiftet både drivakslinger og eksosanlegg og deler til det ene og det andre, selv om bilen har vært "godt vedlikeholdt og på årlig service". Er det jeg som leser dette feil, eller er det like mye "mekk" som kjøring med disse? Og hvordan er det å bruke en slik på vinteren? I vårt tilfelle må bilen evt stå ute hele året, uten tak over. Vil den tåle det? Er varmeapparat/defroster bra nok til å defroste bilen? Ser de fleste av disse er diesel, som vel bruker sin tid på å bli varm. (Ellers artig å lese at Ligier hevder de har brukt sin erfaring fra Formel 1 når de har designet mopedbilene sine 🙂 Litt usikker på akkurat hvor i prosessen Formel 1-biten kom inn) Er det like greit å heller gå for lett motorsykkel, og ta bussen på vinteren?

En liten oppdatering: Da har jeg kjøpt bil privat, og det ser da (så langt) ut til å ha gått bra. Hadde fin kommunikasjon med selger i forveien, via finn. Lagret annonsen under "Favoritter" i finn.no for senere referanse, tok også noen screenshots av annonsen, i tilfelle den blir slettet. Etter at prøvekjøring og litt pruting var unnagjort bestemte vi oss for å slå til, og på forslag fra selger brukte vi NAF Kjøpekontrakt Premium. Dette er en tjeneste som er gratis for NAF-medlemmer, koster kroner 299 for ikke-medlemmer. Selger starter prosessen med å fylle inn sine data og deretter kjøpers emailadresse eller mobilnummer. Kjøper får deretter tilsendt en link til kontrakten hvor hen fyller ut sin del. Kjøper og selger signerer hver sin del av kontrakten med BankID. Dermed lagres den signerte kontrakten hos NAF (i 2 år), og det blir sendt et Vipps-krav til kjøper på det beløpet som man er blitt enige om. Når kjøper sender penger via Vipps blir det automatisk sendt en salgsmelding til Vegvesenet. Kjøper må i forkant (eller på det tidspunktet) tegne en forsikring på bilen, deretter gå inn på Vegvesen.no og omregistrere den. Dermed har penger og bil skiftet eier. Sikkert ikke 100% sikker metode, men jeg opplevde det som relativt trygt, idet jeg satt sammen med selger og fylte ut punkt for punkt. Andre ting å tenke på: hvis selger har en form for oppkobling til bilen via app så må bilen slettes fra appen deres, for å unngå at selger kan komme seg inn i bilen din eller følge med på hvor du er etc. I tillegg er det sikkert lurt å tilbakestille systemet i bilen, da noen biler har koder som eier kan sette for å komme inn i bilen. Selger må huske å fjerne bombrikke fra bilen, og kjøper må henge opp sin bombrikke eller bestille ny, hvis ønskelig. Husk å få med evt. ladekabler, varseltrekant, dekkreparasjonssett og alle sett med nøkler etc som skal være med.

Ja, det er akkurat det, man vet ikke helt hva man møter, hverken som selger eller kjøper

Ja, men i begge tilfellene (både med og uten heftelser): hva hindrer selger fra å "ta pengene" etter at jeg har betalt, og bare si "takk for pengene, nå skal jeg ut og selge bilen min". Skjønner jo at dette ikke vil holde i lengden, det vil jo være vanskelig for hen å forklare hvorfor jeg har betalt inn x antall hundre tusen til kontoen eller banken, uten å forvente noe i retur, men en slik prosess kan jo ta tid, og pengene forsvinner vel i mellomtiden. Jeg har sikkert sett litt for mange svindler-filmer, men så finnes det jo litt av hvert av folk der ute også 😄 Leste om en som tok opp lån med pant i en bil samme dag som bilen ble solgt. Kjøper hadde da sjekket at det ikke var heftelser, men disse dukket opp etter overtagelse av bilen. Dette var attpåtil kjøp gjennom en forhandler. Antar at svaret her er at det er kjøpskontrakten som skrives og signeres på forhånd som dokumenterer at kjøper og selger har etablert en enighet om salg av bilen, men jeg synes liksom fortsatt det er litt "skummelt" å måke over så mye penger til en vilt fremmed 🙂

Jeg merker at jeg er litt skeptisk til å kjøpe bil av privatperson, på tross av at det er nettopp det jeg har gjort med de fleste bilene jeg har kjøpt opp gjennom tiden. Er vel blitt litt eldre og mer skeptisk/forsiktig, kanskje 🙂 Skepsisen går jo først og fremst på dette kjente "pølse og penger"-problemet: jeg vil jo ikke gi fra meg pengene før jeg har fått bilen, og selger vil naturlig nok ikke gi opp bilen før pengene er på plass. Hvordan løser man dette i praksis? Ser det er en sticky tråd om dette emnet her, men føler ikke at det helt besvarer spørsmålet mitt, delvis fordi en del av informasjonen i tråden er gammel, delvis fordi noen av svarene ser ut til å forutsette medlemskap i NAF eller lignende. Men sånn ved første øyekast ser det ut til at prosessen inneholder følgende (i denne rekkefølgen?): -Skrive salgskontrakt -Betale til selger -Tegne forsikring -Omregistrere bilen Hvordan gjør man dette på en måte som er trygg for begge parter, og som ikke forutsetter medlemskap i NAF eller annet, eller bruk av Smidig bilsalg fra Finn (som jeg antar koster noen kroner for selger) Tilleggsspørsmål: Kjøp av bil privat når bilen har heftelser.

Noen som mener å ha en kvalifisert oppfatning av hvordan markedet er for bruktbil for tiden? Har en følelse av at bensinbiler solgte som hakka møkk en stund i sommer/høst, men at det kanskje er roligere nå? Ifølge media er elbilmarkedet relativt dødt og har vært det lenge, men jeg vet ikke om jeg helt ser at det gjenspeiler seg i prisene som ligger ute (men så ser det ut til at en del biler har lang liggetid også). Er det generelt gode muligheter for pruting for tiden, spesielt på elbil? (Tenker først og fremst på kjøp fra forhandler) Nå er det ikke lenge til årsskifte. Er det vanlig at prisene på bruktbil settes ned i den forbindelse (iom. at bilen er blitt "en årsmodell gamlere"), eller er det en mer glidende/subtil overgang.

Ingen biler/merker har bare fornøyde eiere, selvsagt, men jeg følger ganske mange slike forum for diverse biler (både el-biler og annet), og jeg synes ihvertfall forum for Id.4 skiller seg ut i så måte.

Vurderte Id.4 selv, men kom fram til at jeg ikke tør. Har fulgt med på diverse forum for Id.4 og ser det er ganske mye rart som oppleves av eierne der. Det som går igjen er skjevslitte dekk, sannsynligvis pga skjev hjulstilling. Dette er noe Møller visstnok ikke dekker (ut over 6 måneder). En eier hadde fått beskjed om at han måtte regne med å kjøpe nye dekk hver sjette måned, visstnok. Ellers har det visst vært byttet en del bærearmer, og jeg har sett bytte av bremsekraftforsterker og bremseskiver rundt baut på biler som ikke er ett år gamle. Synes det virker som det er generelt mye omtale av problemer med de bilene, så jeg er skeptisk. Når det er sagt så har jeg snakket med 2 eiere av Id.4, og begge disse var strålende fornøyde (begge hadde eid bilen et års tid). Jaggu ikke lett å bli klok på bil-greier 🙂 Finnes forøvrig et norsk forum for Id.4 på Facebook som kan være greit å melde seg på hvis man er interessert i bilen ("Volkswagen ID.4 Elektrisk Norge")

Noen som har erfaring med nevnte bil og kan si noe om evt problemer disse bilene har, og ikke minst hvordan det er å ratte en bil på over 2 tonn med bakhjulsdrift på glatta på vinteren? Etter en prøvekjøring vil jeg si at jeg oppfattet bilen som veldig stiv på fjæringen, og i tillegg er jeg overrasket over liten bakkeklaring bilen har, mtp. at den skal være en slags SUV. Selger hevdet at bilen hadde 16.5cm bakkeklaring, men overalt på nettet leser jeg at det dreier seg om 14,5cm (helt ned i 13 på GT-versjonen). Men er mest spent på kvaliteten kanskje, ser feks. for meg at det kan bli en del slitasje på understell (og dekk!) på en bil som er såpass tung (skjønt det gjelder vel til en viss grad "alle" elbiler).

Skal kjøpe bruktbil, og hadde så godt som bestemt meg for at det skulle bli en Mazda 6 eller CX5, men så har man vært og prøvekjørt en Toyota RAV4 Hybrid. Trodde denne skulle være veldig "traktor", men den var jo faktisk veldig kurant å kjøre. God sittestilling, ganske gode seter og man sitter høyt, og det virket som den satt godt på veien også. Leser man litt rundt om denne og om Toyota generelt så får man jo inntrykk av at dette er "trygge kjøp", kvaliteten er storveis etc. Jeg er litt ute og renner i skog og mark både til fots, på ski og på truger, og en og annen småglatt eller ubrøytet vei skal av og til forseres. Sånn sett hadde det jo vært greit med en bil med litt bakkeklaring og med firehjulstrekk. Imidlertid har jo denne bilen firhjulstrekk kun så lenge det er strøm på batteriet. Har ingen erfaring med hybrid, så jeg vet ikke om jeg kan forvente at det "alltid" er strøm der? (er ikke plugin-hybrid det er snakk om her forøvrig) Noen som har mye erfaring med denne bilen og kan si noe om kvalitet, forventede vedlikeholdskostnader etc.? Sånn bagasjeplassmessig: får man trødd en trå-sykkel inn baki der (med setene lagt ned, selvsagt). Og ski?

SIden jeg var 7 år har jeg vært en sucker for Spitfire, så *den* skal vi ihvertfall få med oss hvis vi stikker innom. Flysimulator høres også mycket kult ut!

Minstemann her i huset (han er 15 da, så ikke så liten lenger) ønsker seg roadtrip med far opp til Nordkapp. Vet ikke om jeg klarer å innfri det ønsket, av forskjellige grunner, men tenkte nå jeg skulle gi det en sjanse. Turen må evt starte i løpet av de kommende to ukene, så det er ikke så mye tid å planlegge på, føler jeg. Er fullstendig ukjent nord for Namsskogan, så vet ikke hva som evt venter oss av severdigheter, tidsforbruk, veikvalitet og overnattingsmuligheter. Hovedsaken vil være å besøke Nordkapp, men hadde vært kjekt å "få med seg noe" på veien også. Trenger litt tips her 🙂 Min tentative plan er noe sånt som dette, men det er bare løse planer ut i fra "chunks" med kjørestrekninger som passer sånn ca: Dag 1: Trondheim - Mosjøen (39 mil) Dag 2: Mosjøen - Bodø (32 mil) (besøke Luftfartsmuseet og Forsvarsmuseet?) Dag 3: Bodø - Bardufoss (40 mil) Dag 4: Bardufoss - Olderfjord (48 mil) Dag 5: Olderfjord - Nordkapp - Olderfjord (26 mil) Dag 6: Olderfjord - Tromsø (48 mil) Dag 7: Tromsø - Fauske (48 mil) Dag 8: Fauske - Mosjøen (28 mil) Dag 9: Mosjøen - Trondheim (39 mil) Trenger ikke sette en grense på 9 dager, men jeg tenker at 9 begynner å bli nok, selv om jeg kan strekke meg til både 10 og 11 i verste fall. Tromsø vil jo forøvrig være en "avstikker", og vet ikke om det er så mye for ham å se der, så mulig det kan ofres? (skjønt *jeg* skulle jo gjerne vært innom da, men det kommer da flere turer) Skulle gjerne hatt med noen flere severdigheter, feks. sherpa-trappen i Mosjøen, og vært innom Lofoten, men da drar det fort ut en del i tid, tenker jeg (ser feks. for meg at vi da trenger en ekstra overnatting i Mosjøen). Går ferge fra Skutvik til Svolvær elns, mulig det kan spare litt tid/kjørestrekning og dermed muliggjøre et besøk i Lofoten? Ønsker meg helst ikke mer enn 50 mils kjøring per dag. Er ikke 20 år lenger, for å si det sånn 🙂 Noen som har bedre forslag til hvordan turen kan gjennomføres på en bedre måte, og gjerne med litt fine stopp underveis, samt tips til fine og rimelige steder å overnatte? Ønsker oss primært hotell/hytter, men det kan jo fort bli dyrt, så tar med telt også. (Antar at det vil komme en del forslag om å kjøre gjennom Sverige/Finland, men ønsker primært å holde oss i Norge.)

Ja, har "forelsket" meg litt i Mazda 6 og CX5 må jeg si, og stort sett så omtales de som relativt "skuddsikre" valg. Helt til man plutselig finner en kvalitetsundersøkelse som plasserer dem helt på bunn i sin klasse (men jeg mistenker at det da er diesel-problemene som spiller inn, har inntrykk av at bensinmotorene er gode). Jeg må si at tanken på en bensinmotor uten turbo er ganske fristende, sånn vedlikeholdsmessig sett, på sikt, spesielt siden det blir en del småkjøring også. Jeg er egentlig litt usikker på om Mazda faktisk HAR utbedret de diesel-problemene. Jeg har forstått det slik som at de IKKE har gjort det, men det eksisterer visstnok to typer problemer med disse motorene. Det ene er visst et problem med dårlige kamaksler. Kamakslene gir fra seg spon, som blir med oljen rundt og havner i turboen, som ryker. Dette er visstnok noe som ble/blir fikset på garanti, også utenfor garantiperiode (mener jeg å ha lest på et forum). Et helt annet problem er noe med diesel som flyter over i oljen og motor som blir nedsotet elns (dieselen blir visst brukt til å "brenne av" katalysatoren eller noe i den dur, men med mye småkjøring blir det "overflow"). Her har tiltaket hos Mazda vært, hvis jeg har forstått det korrekt, å lage nye peilepinner som har en X på seg. Hvis oljenivået kommer over X'en må man tappe/bytte olje. Dette gjør at man må bytte olje ganske ofte i verste fall, og dette er ikke noe man får refundert. Alternativet er motorhavari. (med forbehold om at jeg har forstått dette riktig). Mener også å ha lest at Mazda kommer med ny dieselmotor først i 2030 elns, noe som høres veldig rart ut. Innen da skal jo "alt" være elektrifisert... Takk for info om powershift. Veldig nyttig input.

Har et gammelt diesel-dyr som jeg tenker det begynner å bli på tide å bytte ut, en Ford Galaxy fra 2007. Sist vi tenkte på å bytte den ut endte vi opp med en bil nummer 2 isteden, en elbil, men nå har jeg lyst til å bytte ut den anldrende For'en med en bensin eller diesel-bil som kan brukes som bil nummer 2 og som vi evt kan ta de lengre turene med (vet ikke om jeg tør å ta de veldig lange turene med Galaxyen lenger, kan fort bli stående på en veiskulder). Vil helst ha noe som ikke sprenger banken, og noe som er forholdsvis rimelig å vedlikeholde, selvsagt. Må ellers ha god plass (om ikke enn så god plass som Galaxyen), og kunne ta en sykkel eller to på taket eller hengerfestet. Har reparert EN DEL på den Ford'en vår opp gjennom tiden, så det er i grunnen galskap å vurdere Ford igjen føler jeg, men når jeg leser rundtomkring så virker jo folk rett og slett fornøyd med Fordene sine, så kanskje er det bare vi som har hatt en mandagsbil. Ihvertfall, bilene jeg har vurdert (og til en viss grad kikket på) så langt er Ford Mondeo 2016-2018, mest diesel (150/180 hester), noen av dem med AWD og manuell kasse Mazda 6 2017-2019 (2.5 bensin) Mazda CX5 2016 - 2018 (2.5 bensin) KIA Optima 1.7 crd ca 2017 Så: hvordan er egentlig kvaliteten på de nevnte bilene? Må si jeg har et godt øye til Mazda. Ser ut til at CX5 har et veldig godt rykte også, men 2016-modellen (som kanskje er mest aktuell for meg sånn prismessig) ryktes å ha "flest feil" av årsmodellene (sammen med 2014). Dessverre ser jeg meg nødt til å holde meg unna diesel på Mazda, da det ser ut til at det er massive problemer med disse (de ligger da gjerne litt lavere i pris også). Ford Mondeo med AWD og manuell kasse, er det solide greier? Eller er det automatkasse som gjelder? Vet jo at svinghjulet på diesel (+ clutch etc) må byttes på et tidspunkt. Jeg innbiller meg at en bensin-Mazda kanskje gir meg minst hodepine på sikt (disse har jo heller ikke turbo), men størst driftsutgifter i form av bensin (vs "billigere" diesel). På den annen side vil en turbodiesel som også brukes til småkjøring kunne gi en del plunder og vedlikehold som koster mye penger. Når det gjelder KIA virker det som disse stiller i en egen klasse når det gjelder høye priser på service etc. Ellers gode biler?

Er ikke batteri i 15c p.t. men jeg "vet" den virker. Tastene har riktig "feeling" og klikk på begge kalkulatorene. Presumptivt fungerer begge som de skal, uten at jeg har testet mye (42s lar seg slå på ihvertfall)