Den store kjemi-tråden

[Prizefighter]

Var et spørsmål om endringen i pH. Formulerte meg litt feil der men hadde rett tankegang. Der var 0,1 molaritet i overskudd av hydroksidioner som gav løsningen en pH på 13. Trakk ifra pHen ved likevekt så fikk jeg endringen, men nå er det snart sengs og eksamen i kjemi i morgen.

[2bb1]

Legger du deg så tidlig når du har eksamen i morgen?

[Prizefighter]

Legger meg ikke enda. Må jeg legge meg 03:00 for å holde trenden eller?

[thamule]

Har klart å gløyme all 3KJ kjemien min og sliter derfor litt med spenningsrekka i forbindelse med eit fag som heiter vedlikehold av skip.

 

Det handalar om reduksjonspotensiale og reduksjonsevne. Er det det same? Og vil reduksjonspotensiale vere høgt sjølv om det står minus framfor?

[ManagHead]

Reduksjonsevne og reduksjonspotensiale vil vel være det motsatte. Ett stoff som kan reduseres, vil ikke være godt egnet til å redusere andre stoffer, om du skjønner.

[Prizefighter]

Reduksjonspotensiale blir målt i forhold til potensialet til hydrogen som har referanseverdi gitt 0. Verdier over dette gir altså større og større reduksjonspotensiale og således bedre oksidasjonsmiddel. Reduksjonspotensiale må alltid sees i forhold til noe annet. Vil tro at de to begrepene betyr det samme.

[GeO]

Når reduksjonspotensialet til forskjellige halvreaksjoner står listet opp, så står gjerne alle reaksjonene skrevet som reduksjoner (elektroner tas opp). Når en halvreaksjon har høyt reduksjonspotensial vil det si at reaksjonen har stor tendens til å gå den veien, altså at stoffet lett reduseres. Dette betyr samtidig at stoffet har stor evne til å oksidere andre stoffer, siden en reduksjon alltid skjer sammen med en oksidasjon. Halvreaksjoner med lavt (evt. negativt) reduksjonspotensial på samme måte stor tendens til å gå motsatt vei av slik de står, som betyr at stoffet lett oksideres.

 

I den såkalte spenningsrekken står halvreaksjonene listet opp etter stigende eller synkende reduksjonspotensial, slik at en raskt kan se hvilke stoffer som vil redusere/oksidere andre.

 

Jeg må vel også konkludere med at høyt reduksjonspotensiale vil bety lav reduksjonsevne, og omvendt.

[Prizefighter]

Ok da slenger jeg meg på den. Høyt reduksjonspotensiale gjør at stoffet har lav evne til å redusere noe annet, altså at det fungerer som et dårlig reduksjonsmiddel.

[thamule]

Ok. Tusen takk for svar

[thamule]

Eit lite spørsmål til:

 

Kva er ei korrosjonscelle?

Eg ser for meg at det er anode, katode og elektrolytt.

[ManagHead]

Eit lite spørsmål til:

 

Kva er ei korrosjonscelle?

Eg ser for meg at det er anode, katode og elektrolytt.

 

Ser ut til at det stemmer ja. Og skal du ha ei celle som "fungerer" må du samtidig ha 'elektrisk' kontakt mellom disse.

 

Jeg har et spørsmål. Jeg skulle slanka et alu-rør littegrann. Ser for meg at et syrebad er det som kommer til å gjøre den jobben best (jevnt). Skal jeg bare bruke svovelsyre, eller noen som har andre spenstige forslag?

[GeO]

Vet ikke om du har prøvd med svovelsyre ennå jeg, men jeg tror ikke du vil oppleve så voldsomt stor virkning av det. Oksidlaget på overflaten av metallet vil nok gjøre reaksjonen ganske langsom. Dessuten har jeg en følelse av at det ikke trenger å bli så fint heller, men det kommer jo litt an på hva du skal med røret, så klart.

[ManagHead]

Har ikke gjort noe enda, hehe. Hva vil du anbefale? Røret er forresten lakkert enda da. Skal ikke synes, må bare ha litt lavere vekt.

[2bb1]

Har kjemitentamen på mandag (Kjemi 2 aka 3KJ), men sliter fælt med hvor jeg skal begynne

 

Altså man er på langt nær nok forberedt bare ved å lese og kunne det som står i boka, i alle fall føler jeg det slik. Man må kunne så mye mer. Kan kort nevne hvilke emner vi skal ha om: Buffere, redoksreaksjoner, analyse av uorganiske stoff og reaksjoner i organisk kjemi. Spesielt de to siste emnene er vel de mest "komplekse".

 

Altså, jeg føler ikke at jeg kan nok bare ved å lese "tørrpraten" som står i boken. Noen som har gode anbefalinger til hva jeg bør gjøre?

[GeO]

Har ikke gjort noe enda, hehe. Hva vil du anbefale? Røret er forresten lakkert enda da. Skal ikke synes, må bare ha litt lavere vekt.

Jeg tør ikke anbefale noen "kjemiske" metoder, ihvertfall, det tror jeg nemlig blir litt vanskelig.

 

Har kjemitentamen på mandag (Kjemi 2 aka 3KJ), men sliter fælt med hvor jeg skal begynne

 

Altså man er på langt nær nok forberedt bare ved å lese og kunne det som står i boka, i alle fall føler jeg det slik. Man må kunne så mye mer. Kan kort nevne hvilke emner vi skal ha om: Buffere, redoksreaksjoner, analyse av uorganiske stoff og reaksjoner i organisk kjemi. Spesielt de to siste emnene er vel de mest "komplekse".

 

Altså, jeg føler ikke at jeg kan nok bare ved å lese "tørrpraten" som står i boken. Noen som har gode anbefalinger til hva jeg bør gjøre?

Emnene er ganske komplekse, men du kan komme langt ved å merke deg en del karakteristiske reaksjoner som ofte går igjen. Innen uorganisk analyse bør du vite hvordan den generelle fremgangsmåten fungerer ved å felle ut kationer gruppevis, pluss at det sikkert er lurt å merke seg noen av de mest typiske påvisningsreaksjonene (f.eks. at kobber danner et blått kompleks med ammoniakk, jern danner et mørkerødt med tiocyanat, nikkel danner et rosa med DMG etc.). Prøv å trekke ut slike essensielle ting som er veldig typiske for enkeltstoffer som du ofte kommer borti (dette har du forhåpentligvis en viss magefølelse for etter å ha gjort oppgaver tidligere).

 

I organisk er det egentlig mye på samme måten - noen basisreaksjoner er viktige å kunne. For eksempel bør du vite at vann, hydrogenhalider og halogener adderer til dobbeltbindinger, og det er nok greit å ha peiling på oksidasjon og oksidasjonsprodukter av alkoholer. Esterdannelse fra syre og alkohol er vel også relevant. Her er nok også det eneste tipset mitt at du må prøve å se hva som er hovedpunktene i form av ulike reaksjonstyper etc., og så bygge kunnskapen din videre på det. Jeg vet dette blir litt vagt, men å starte med å skaffe seg oversikt er iallfall lurt.

[2bb1]

Hjertelig! Har et litt småflaut spørsmål her foresten (så et bilde som gjorde meg usikker).

 

La oss ta fosfor; dette atomet har 5 elektroner i ytterste skall, og jeg tenker da automatisk at det har 3 ledige plasser, altså 3 plasser hvor andre atom kan koble seg på (elektronparbinding). Men på bildet under har det blitt tilkoblet 4 O-atom (hvorav den ene en dobbeltbinding), til sammen altså 5 "tilkoblinger". Vedkommende har også markert at de tre O-atomene som er tilkoblet via enkeltbinding er de negative delene i atomet. Akkurat dette er greit, da O-atomene har "tatt til seg" et elektron fra fosformolekylet.

 

Altså, for meg er det her en logisk brist, men det er nok noe jeg overser en plass

Endret 12. desember 2008 av 2bb1

[GeO]

Mhm, godt spørsmål som ikke er så enkelt å svare på heller. "Problemet" er jo at fosfor her har fem bindinger, når man vanligvis går ut fra at fire bindinger er det optimale i henhold til oktettregelen som sier at atomene trives best med åtte valenselektroner rundt seg. Men grunnstoffene fra og med periode 3 i periodesystemet (eks. fosfor) kan ha mer enn 8 valenselektroner rundt seg (såkalt hypervalens eller utvidet oktett), og følger derfor ikke denne regelen helt.

 

Det er visst ikke full enighet om hva grunnen til dette er - en enkel og ikke helt usannsynlig forklaring er at atomene før periode 3 rett og slett er så små at de ikke har plass til mer enn åtte elektroner rundt seg. Uansett hva årsaken er, så er poenget at fra og med periode 3 så er det greit med mer enn fire bindinger for å "bruke opp" alle elektronene når du tegner struktur. Alle oksygenatomene i strukturen din har for øvrig full oktett som vanlig, så der er det ihvertfall ikke noe mystisk på gang.

[ManagHead]

Har ikke gjort noe enda, hehe. Hva vil du anbefale? Røret er forresten lakkert enda da. Skal ikke synes, må bare ha litt lavere vekt.

Jeg tør ikke anbefale noen "kjemiske" metoder, ihvertfall, det tror jeg nemlig blir litt vanskelig.

 

Vet ikke om det tar lakken, men tror jeg skal prøve med NaOH på aluminiumen istedet. Det fungerer helt sikkert.

 

http://www.youtube.com/watch?v=Y7FmrOatEEA

[2bb1]

Når det er snakk om organisk kjemi, skal vi da se på oksidasjonstallet til C-atomet som er bundet til den funksjonelle gruppen for å avgjøre om det er en reduksjon eller oksidasjon?

 

Altså oksidasjonstallet til dette C-atomet før/etter avgjør om reaksjonen er en oksidasjon eller en reduksjon? (Hvis høyere etter reaksjonen så er det en oksidasjon, hvis lavere etter reaksjonen så er det en reduksjon).

Endret 14. desember 2008 av 2bb1

[GeO]

Det kan du gjøre, og da vil du legge merke til at oksidasjon skjer når du tilfører oksygen eller fjerner hydrogen. Reduksjon skjer dermed når du fjerner oksygen eller tilfører hydrogen (enkelt forklart). Så det er ikke egentlig behov for å beregne oksidasjonstall hver gang.