Din hemmelighet. Her.

[Arthemax]

Jeg er medlem her men skriver som guest. er jente og 17 og har MANGE hemmligheter. Disse hemlighetene vet ikke noen av vennene mine, men familien min er klar over noen av disse.

 

Hemmlighet nr..

 

1. Jeg ble forsøkt voldtatt da jeg var 6 år gammel av naboens gutt

2. Familien hadde så dårlig råd at det gikk dager før vi kunne få noe å spise.

3. Ble seksuelt misbrukt av en familiemedlem da jeg var 5 år

4. Var en "mini mamma" som gjorde ALt arbeidet i huset fra dah jeg var 6 til 13 år gammel.

5. Jeg har flere ganger ønsket å drepe moren min for å ha gitt meg jobben som "mini mamma".

6. Ble banket til blods av min bror på grunn av en krangel.

7. Ble tatt i å "kose meg med selv".

8. Rå klinte med typen til veinnen min bak i bilen hans.

9. Ble kastet ut av skolen for ikke så lenge siden. Familien er så skamfull at de gjør alt for å skjule det for vennene sine.

10. Etter å ha klint med en fyr/typen er jeg skamfull og brekker meg bare vedt tanken på hva jeg har gjort.

11. Har problemer med å ha et fast forhold.

12. Mitt lengste forhold er 1 uke.

13. Tok moren og faren min i å ha sex.

14. Koser med meg selv 4-5 ganger på et halvt år.

15. Tanken på å bli tvunget til sex (ikke av en vilt fremmede. Det er vanligvis en skuspiller eller noe) tenner meg.

16. Har flere ganger fått store raseriannfall. Har da knust dører, vinduer, kaster ting på alt og alle. Dette er så flaut at jeg har ikke nevnt det for noen.

 

sorry datt ut...

 

17. Elsker å få oppmerksomhet fra guttene men prøver de å bli kjent så trekker jeg meg vekk så fort så mulig.

18. Har flere ganger manipulert venniner av meg.

19. Samler på kniver.

20. Har noen gjort meg noe kan jeg fantasere om å drepe/banke personen i flere uker.

21. HATER å gå til sengs for å sove. Sluke lyset å ligge der å prøve å sove er da du begynner å "tenke" ting du helst ikke vil tenke. Tanker du har ungått, hvis du skjønner hva jeg mener. Dermed tør jeg ikke å legge meg før jeg er kjempe trøtt.

22. Knytter meg ALDRI følsesmessig til mennesker mens jeg knytter meg sterkt til dyr og ting.

23. Hater å være i en sånn sitvasjon der en person griner og jeg er den som trøster og prøver å hjelpe. jeg vet ærlig talt ikke åssen jeg skal reagere.

24. Jeg er impulsiv, energisk, glad, sprudlende døgnet rundt men når det blir kveld (forklarte i nr. 21) så blir jeg toltalt en annen person.

25. jeg er veldig uansvarlig og hater å inrømme det.

26. festing, drikking, røyking har aldri vært min greie (men liker å henge ut i byen)

27. Bli veldig tiltrukket av mørke menn/gutter.

28. Jeg elsker å fantasere om sex men å gjøre det i virkeligheten tør jeg ikke. jeg bli skamfull ved tanken av en eller annen grunn. Får en slags merkelig rar ekkel følelse i magen. Den får jeg også etter å ha klint med noen.

 

Der var alle hemmlighetene mine^^ Glad man kan skrive som guest ellers hadde jeg aldri røpet noen av disse:p

 

Du burde gå til en psykolog om du ikke allerede gjør det. Det kan hjelpe deg med å behandle minnene og traumene du har fra barndommen, og som sannsynligvis også er grunnen til flere av de andre tingene du nevner, spesielt nr 21.

Gå til flere forskjellige psykologer til du finner en som du føler at du kan stole på og være åpen med - i de første møtene trenger du ikke å røpe ting du ikke vil uansett. Du sa jo selv at det var godt å få skrevet det ned. Det å snakke med en profesjonell som du stoler på kan hjelpe deg enda mer, det er ikke tilfeldig at de er der ute.

 

Skjønner godt at du har vanskelig for å knytte deg til og stole på andre mennesker - vi er en forferdelig skrudd rase...

 

Forresten, hvor gammel er du?

[Gjest Guest_Domino_*]

Du burde gå til en psykolog om du ikke allerede gjør det. Det kan hjelpe deg med å behandle minnene og traumene du har fra barndommen, og som sannsynligvis også er grunnen til flere av de andre tingene du nevner, spesielt nr 21.

Gå til flere forskjellige psykologer til du finner en som du føler at du kan stole på og være åpen med - i de første møtene trenger du ikke å røpe ting du ikke vil uansett. Du sa jo selv at det var godt å få skrevet det ned. Det å snakke med en profesjonell som du stoler på kan hjelpe deg enda mer, det er ikke tilfeldig at de er der ute.

 

Skjønner godt at du har vanskelig for å knytte deg til og stole på andre mennesker - vi er en forferdelig skrudd rase...

 

Forresten, hvor gammel er du?

 

Jeg er 17...

Tro meg jeg har tenkt på psykolog men jeg er veldig usikker på om disse tingene her som har skjedd meg er alvorlige nok, hvis du skjønner hva jeg mener. Jeg vil ikke at psykolgoen skal tenke "okey dette var jo ingeting, hva er det hun er så lei seg for??".

Og å åpne meg for noen, gråte foran noen er helt uaktuelt for meg. Da går det bare dager der jeg tenker på hvor dum jeg har vært som har oppført meg så svak.

Dessuten, jo mer jeg tenker på det og skriver det ned jo mer virkelig blir disse tingene. Jo mer jævli føles det.

Skaffer jeg meg psykolog så kommer garantert familien til å høre om det, og det vil jeg virkelig ikke.

[Erasus]

Veldig sterkt gjort av deg å skrive om såpass mange hemmeligheter, men nå kommer dette her til å spore av fra "Dine hemmeligheter"-tråden til en episode av Dr.Phil med gode råd og veiledning.

[Gjest Guest_Domino_*]

Veldig sterkt gjort av deg å skrive om såpass mange hemmeligheter, men nå kommer dette her til å spore av fra "Dine hemmeligheter"-tråden til en episode av Dr.Phil med gode råd og veiledning.

 

Det eneste jeg gjorde var å skrive ned hemmlighetene mine. Om noen kommenterer de er det da vel ikke min skyld.

[theoriginalAidskake]

men nå kommer dette her til å spore av fra "Dine hemmeligheter"-tråden til en episode av Dr.Phil med gode råd og veiledning.

 

[Dr.Phil]If you want more, you have to require more from yourself![/Dr.Phil]

[Erasus]

Veldig sterkt gjort av deg å skrive om såpass mange hemmeligheter, men nå kommer dette her til å spore av fra "Dine hemmeligheter"-tråden til en episode av Dr.Phil med gode råd og veiledning.

 

Det eneste jeg gjorde var å skrive ned hemmlighetene mine. Om noen kommenterer de er det da vel ikke min skyld.

Har ikke sagt det er din eller noen sin skyld!

[Gjest Humptydumpty]

Jeg er 17...

Tro meg jeg har tenkt på psykolog men jeg er veldig usikker på om disse tingene her som har skjedd meg er alvorlige nok, hvis du skjønner hva jeg mener. Jeg vil ikke at psykolgoen skal tenke "okey dette var jo ingeting, hva er det hun er så lei seg for??".

Og å åpne meg for noen, gråte foran noen er helt uaktuelt for meg. Da går det bare dager der jeg tenker på hvor dum jeg har vært som har oppført meg så svak.

Dessuten, jo mer jeg tenker på det og skriver det ned jo mer virkelig blir disse tingene. Jo mer jævli føles det.

Skaffer jeg meg psykolog så kommer garantert familien til å høre om det, og det vil jeg virkelig ikke.

 

Opptil flere av de tingene du skriver om er såpass traumatiske at du ikke behøver å tenke ett sekund på om det er viktig nok til å 'plage' en psykolog med.

 

Uten å ha noen sikre kilder, så har leger (og psykologer) taushetsplikt ovenfor ALLE, inkludert familien, om pasienten er over 16 år. Avtal med psykologen at du ikke vil ha noen brev sendt hjem eller noe, så trenger ikke noen å vite noe. I verste fall kan du vente til du er 18, da har psykologen 100% taushetsplikt, uansett.

 

Og jo mer 'virkelig' du gjør minnene, jo enklere er det å behandle dem og legge dem bak seg. Det å fortrenge dem gjør bare at de plager deg fra underbevisstheten din.

 

 

 

Bare for å holde meg on-topic her så deler jeg en hemmelighet:

 

Bestefaren min døde i fjor vår. Jeg klarte ikke å grine i begravelsen hans, og jeg føler fortsatt ikke noen ordentlig sorg over at han er borte. Han var en fantastisk person, men likevel klarer jeg ikke å føle noe i forhold til det.

Begravelsen var kanskje den kjipeste dagen i midt liv fordi hele slekta stod der og gråt, bortsett fra meg. Følte meg som verdens mest usensitive vesen.

[Gjest hjartesmerte]

Jeg trodde jeg hadde kommet over eksen min, som slo opp for drøye to-tre måneder siden. Det tror menneskene rundt meg og.

 

Det har jeg ikke.

 

Hvorfor skal det være verst å gi slipp på drittsekkene?!

[Eplefe]

Fordi drittsekkene som oftest har artige måter å manipulere seg forbi skjoldet ditt på.

[Cortinarius rubellus]

Og selv om personen har vært drittsekk, så har du en gang vært glad i han.

Følelser er ikke alltid like kult dessverre.

[Gjest MIGABRR2]

Jeg driver på med fire forskjellige jenter samtidig. Jeg er ikke stolt men klarer ikke slutte..

[Gjest Gjest]

Jeg er 18 og har sex med ei 14-åring. Det er frivillig fra begges sider (tro meg, hun er mest villig) og jeg føler ikke anger for det, fordi hun er like høy som meg og har kropp som minst en 17-åring!

[RaW_DeNiM]

Du får håpe hun ikke forteller det til foreldra sine da.

[Datasmurf]

Jeg ble forsøkt voldtatt av ei jente jeg egentlig ikke kjente, men som jeg tydeligvis hadde blitt sammen med i fylla for noen år siden.

Dette har tært kraftig på meg i de senere år og gjør at jeg sliter veldig med å være nær jenter, møte de, fysisk kontakt, kos og slikt.

 

Over nettet og med mobil i hånda, er jeg en mini-casanova, men når jeg er nær de, går jeg ca i stå.

De gangene jeg har møtt søte jenter fra f.eks. forumet som jeg har preika med i en liten evighet eller slikt, må jeg manne meg opp skikkelig på forhånd og det tar skikkelig mye ut av meg psykisk for å klare å være med de og nyte det. Og jeg vil det, jeg vil ikke gå rundt og være redd alle jenter og ikke klare å være nær noen, så jeg kjemper fælt med meg selv for å overvinne frykten.

 

Dette gjelder vel egentlig folk generelt, men særlig jenter.

[svenningen]

Jeg og noen kompiser kunne nå vært innlagt på sykehus, poteta satt fast i røre på potetkanona da smelte det i feil ende mens vi sto der.

Et skikkelig trykk vi brukte to hele flasker got2be hårspray og bom...

 

samme gjorde vi, brukte nesten 1 boks hårspray, jeg som holdt glapp røret litt og ladningen (flammene) kom ut av sida, og som jeg stod i shorts så svidde jeg av håra på høyrefoten og hadde flammer opp til armhulen! morro.. :S

 

redd for edderkopper

har sett altfor mye ekle ting på internett, menn fister menn, hest tar mann/dame, uirinering på hverandre, u name it.. (ikke at jeg liker det, men syns det er utrolig morsomt) ja er 14izz

 

var så dum at jeg ble lurt til og lukte på en flamme.. bye bye nosehair..

[tom waits for alice]

Moderator har slettet en gjestepost og den påfølgende diskusjonen. Det gjorde jeg uten å ta stilling til sannhetsgehalten i posten. Noen historier egner seg nok bedre i samtaleterapi enn på et forum, hvor anonyme poster av denne typen nødvendigvis vil bli møtt med trollebeskyldninger. Noen ganger er det bare profesjonell hjelp som "virker".

 

Brukeren må gjerne sende meg en PM under sitt virkelige brukernavn om vedkommende ønsker å diskutere denne avgjørelsen. Det gjelder andre som har synspunkter på dette også, ta det på PM, ikke i tråden.

 

Minner ellers om at denne kategorien heter Seksualitet. Det betyr at "hemmelighetene" som postes bør ha noe med det å gjøre, så ikke dette blir en samletråd for alle slags historier.

 

Geir

[Gjest Gjest]

Jeg har falt fullstendig for en i klassen, men tør ikke å si noe, fordi jeg vet han er opptatt.

[Datasmurf]

Jeg liker lolis og er stor fan av straight shota.

[Gjest lalalanei]

Jeg synes det er litt trist at man ikke blir tatt alvorlig når man åpner seg og forteller ting man aldri kunne fortalt andre, fordi man som gjestebruker føler seg anonym og "sikker". (Så klart, med IP-sjekk er vel ingen sikre.)

 

Å bli kalt et troll og få posten slettet fordi den ikke er troverdig ...

 

Vel, newsbreak: Ikke alle har en normal barndom, noen utsettes for ting andre helst ikke vil vite om skjer.

Jeg er glad for støtten jeg fikk fra noen her, men jeg skjønner nå at det var et feilgrep av meg å åpne meg her.

Jeg føler meg faktisk lett mobba, og det at så mange trodde jeg bare fant på og faktisk trolla, gjør meg litt trist inni meg.

 

Jeg stoler ikke på profesjonelle, og har dårlige erfaringer generelt med de ørtogførti psykologene jeg har vært hos. Det har alltid virka som om det viktigste var at de fikk betalt den sterkt overprisede (min mening) prisen en time (og den timen kunne være alt fra 10 min til 45 min, men aldri over en time, det var fyfy hos alle sammen), og at hva enn jeg sa ikke hadde noe å si.

 

Jeg har ikke tillit til noen lenger, det lille jeg fortalte her, var bare røring i overflaten av alt.

Jeg kunne aldri åpnet meg og fortalt det jeg fortalte for noen som vet hvem jeg er, vet navnet mitt og slikt.

Full lås, det går ikke. Jeg skjems for mye av mine handlinger i barndommen.

 

lalalanei

[Cortinarius rubellus]

Det var ikke et feilgrep fra deg, men mange kan ikke sette seg inn i slike settinger for det blir for rart, uforståelig at noen kan gjøre slik imot andre osv.. Jeg kan trygt si at jeg har opplevd mitt i livet og sliter selv med psykolog, fikk nettopp min ørtende brev om at jeg ikke for gå der lengre pågrunn av for lite oppmøte( såklart det er min skyld, poenget er problemet å sitte der)

Så du må aldri gi deg med å prøve å komme deg til psykolog, vet at det er vansklig...spess. når tilliten ikke er et ord hos seg selv lengre.

uansett så må du ikke gi opp. håper dette ble forståelig, lykke til uansett=)

Du kommer til å finne en psykolog som passer for deg til slutt, bare ikke gi opp der.

Endret 2. april 2008 av Fluesopp