Gå til innhold

Oppgitt hundepasser søker råd!


Anbefalte innlegg

Både jeg om min samboer er hundevante mennesker, og sa defor ja når vi ble spurt om vi kunne passe på en tispe for ei venninne i et par uker. I utgangspunktet var jeg skeptisk til å passe en særdeles bortskjemt tispe som kun har et forhold til sin eier, mangler sosial omgang med andre hunder og i tillegg begynner å dra på årene. I de første par dagene var hunden i hovedsak reservert og gikk rundt og ventet på at eieren skulle dukke opp. Den viste tegn til engstelse og nervøsitet, men var ellers i godt humør. Vi valgte derfor å ha den på kjøkkenet, så den kunne komme bort til oss på stua, og ellers ha fred når den ville. Vi har luftet hunden hver 4. time gjennom dagen fra 08 om morgenen til 12 om natta og gitt henne maten hun ellers får til sine faste tider. Det har hele tiden vært folk i huset. Når hun ble litt mer vant til omgivelsene, begynte hun å mase og tigge fryktelig, og ble generelt bare mer slitsom som tiden gikk. På grunn av hennes usikkerhet og nervøsitet (den begynner å skjelve voldsomt når man snakker/koser med den) valgte vi å rose den når den oppførte seg pent, fremfor å bruke nei og fy når den oppførte seg dårlig. Inatt begynte hun derimot å ule og bjeffe i 4-tiden. Jeg tok henne til døra for å se om hun skulle ut, selv om det var under fire timer siden hun hadde blitt luftet. Hun var uintressert, så jeg satt meg ned og prøvde å koseprate og berolige. Da dette ikke nyttet, ba jeg den om å legge seg. Reaksjonen var et stivt blikk etterfulgt av et fnys, for så å gå tilbake til uling og bjeffing. Jeg tok da bestemt tak i halsbåndet og dro den opp i kurven sin og gjentok: "Legg deg!" etterfulgt av et lite "brumm" for vise at jeg mente alvor. Det ble dønn stille, og jeg gikk tilbake til sengs. Så, i sjutiden imorges våkner jeg av at hun romsterer utenfor soveromsdøra. Etter et minutt går hun ned i gangen og begynner å bjeffe. Står opp for å se hva som skjer, og på vei ut av soverommet unngår jeg såvidt å tråkke i en drit hun har lagt rett foran soveromsdøra! Uten noe mer med det tar jeg henne ut så hun får luftet seg. Jeg merker hun vet at hun har gjort noe galt, men velger å ikke kjefte på henne. Inne igjen tok jeg av henne båndet mens hun skalv og virket redd. Ga henne mat og merket meg at hun til og med skalv mens hun spiste. Etterpå var det tilbake i kurven sin, og der har hun ligget og ristet og sett særdeles ulykkelig ut. Jeg blir fylt med bekymring når jeg ser hunder oppføre seg slik, og føler at jeg ikke får gjort så mye med det. Så om noen har en teori/erfaring/mulig løsning med slik atferd hadde jeg satt pris på svar :ermm:

Endret av LYStGASS
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Uten å ha gravd på nettet/i bøker/ i kilder i det hele tatt så vil jeg bare spørre/si at :

 

Dette med at de skjelver behøver da ikke være et uttrykk for at de er redde? Det kan jo være hun skjelver mye til vanlig?

Har du prøvd å gå en litt lengre tur med henne enn den vanlige luftingen?

 

Det er også riktig av deg å ikke skjenne på henne selvom hun har gjort fra seg inne... det med at den lå foran soveromsdøra tyder vel på at hun faktisk prøvde å si ifra. Dette med ulingen er vanskelig å si noe om... kanskje du må se om det skjer igjen...

Lenke til kommentar

Skjelving kan ofte forekomme spesielt på eldre hunder, men dette er psykisk. Merker pulsen øker betraktelig mens man kjenner på brystet hennes, og hun oser engstelse. (Sammenkrøket gange, skvetten, "piper" mye.)

Det som bekymrer meg mest er at denne hunden egentlig går på hjertemedisin, som jeg først får tilsendt om et par dager.

 

edit: Vil tilføye at hunden ikke er særlig utholdende. Eieren har pleid å lufte hunden i ca 10 min 3 ganger daglig. Mens vi har passet på den har den derimot blitt luftet 5 ganger i totalt 1 1/2 - 2 timer om dagen. Hvis man løper med den, kan den snuble i sine egne ben. Kan virke snålt å klage over dette på et forum, men hvis noen har erfaring med lignende eller tips vil det være til stor hjelp :yes: Det blir ikke så mye søvn for tiden..ehee

Endret av LYStGASS
Lenke til kommentar

Det er jo noen hunder som bare rett og slett er veldig nervøse av seg...

 

Ikke for å få deg til å gi opp håpet... men det er kanskje vanskelig å finne ut av en over-natten-løsning til dette?

 

Mulig den kunne blitt bedre med riktig trening osv. men det ville vel tatt litt tid?

 

(Du har antakelig mer peiling enn meg på emnet, jeg bare tenker høyt=)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...