Gå til innhold

Tråden for Medisinstudenter


Vaio

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Hei, nok et innlegg av en håpløs drømmer..

 

Jeg bør vel begynne med å si at jeg gikk ut med rundt 3 i snitt fra vg3 allmennfag i 08. Har nå litt mer vett i skallen, og kunne tenke meg å forbedre noen (alle) karakterene mine, slik at jeg har muligheten til å studere medisin dersom jeg fortsatt ønsker det om 2-3 år. Mangler i tillegg en del fag da jeg valgte dem bort fordi de var "unødvendige og uinteressante" (type realfag).

 

Er for øvrig 22 år gammel, men er redd toget har gått. Mye viktig lærdom er blitt forsømt enten pga dumhet eller latskap, og jeg er fullstendig klar over at jeg på ingen måte fortjener en ny sjanse. Ettersom jeg heller ikke har en klisterhjerne, hvor mange fag er det realistisk at jeg kan ta opp pr. år? Skal ut i lære til høsten, har i tillegg to deltidsjobber.

 

Lurer også på om søkere selekteres ut på annet grunnlag enn karaktersnitt, eller om det er andre kriterier universitetene krever skal oppfylles. Blir det holdt intervjuer? Hvis nei, er dette noe som kan endre seg i tiden framover? Blir det i det hele tatt vurdert? Ang. en konkret handlingsplan for høsten tenker jeg at det kan være lurt å kontakte en rådgiver ved en (privat)skole for videre veiledning? Eller?

 

Du er i hvertfall ikke alene om å bestemme deg for medisin sent, er jo bare å se litt lenger tilbake i tråden og livet har jo ikke gått fra deg når du er 22. Om du er i stand til å ta opp alle fagene dine er det nok ingen som vet, men det er ganske mange som klarer å få medisinkarakterer når de først bestemmer seg selv om de gjorde det mindre bra på vgs.

 

Om du skal studere i Norge kommer du ikke unna karakterene.

Endret av Snillingen
Lenke til kommentar

Hadde en liten diskusjon på skolen i dag.

 

Kan noen som studerer/har studert i Norge si noe om den "akademiske prestisjen" ved å studere/ha studert i Norge, kontra det å studere/ha studert i østblokklandene?

 

Jeg tenker ikke i førsteomgang på hvordan allmennheten oppfatter det, men heller hvordan det sees på internt blant medisinstudenter/medisinere/øvrig helsepersonell.

 

Alle problemene rundt turnussaken har bidratt til å skape økt splid mellom studentgruppene, det må man si. Det går nok begge veier - innenlandsstudenter argumenter ofte med at det har gått inflasjon i antallet i utlandet, man slipper inn nesten uavhengig av karakterene fra videregående, hva går man glipp av når man nesten ikke kan kommunisere med pasientene og liknende.

 

Mange utlandsstudenter er nok lei av å bli vurdert som annenrangs medisinstudenter og at det stadig vekk stilles spørsmålstegn ved kvaliteten på deres utdanning. Tilbake stiller man spørsmålstegn ved om videregående karakterer avgjør om man er best egnet til å bli lege og at det er mange bokormer som studerer i Norge.

 

Men disse spørsmålene virker etter min mening å være mye mer i fokus blant studentene enn blant legene på sykehusene. Det er nok en oppfatning at innenlandsstudentene vil ha en fordel i et søknadsbasert system og det tror jeg nok kan stemme. Om dette vil bli et problem for utenlandsstudentene tror jeg egentlig ikke. De som virkelig vil tape på et søknadsbasert system er de nyutdannede utenlandske legene som søker seg hit, de vil nok stille helt bakerst i køen.

 

For å svare på spørsmålet ditt: Skepsisen til hverandre er primært blant studentgruppene, hos leger og i sykehusmiljøene virker ikke dette å være noe stort tema.

 

Jeg synes østblokkstudenter bør nærmest forvente å bli behandlet som annenrangsstudenter. Å komme inn på medisin i Norge krever at man jobber målrettet og hardt gjennom hele videregående. Derimot kreves det ingenting for å søke opptak i østblokk (bortsett fra en latterlig enkel opptaksprøve). Da er det naturlig at det ses ned på å ta snarveien. Man oppdager dog fort at det ikke er plankekjøring her nede; strykprosenten øker hvert år. I fjor var den på 87-88 % på førsteåret - dvs. at 1/10 klarte seg videre til andreåret.

 

Ingen har vondt av sunn konkurranse studenter/studieland seg i mellom. Hvorfor man ikke begynner å kvalitetskontrollere legestudentene før de begynner i turnus/assistentlegestillinger forstår jeg dog ikke. Jeg føler meg trygg på at studentene som klarer seg gjennom studiet her nede (Ungarn), bør være godt forberedt, men det hadde vært mye bedre å fått dette bekreftet med en prøve. Noe i samme dur som USMLE. Da vil man også luke ut de som ikke er egnet for turnus.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Høres sikkert veldig dumt ut, men er det "populære gjenger" på medisinstudiet i Oslo? Altså noe lignende det var på ungdomskolen. Har egentlig ikke hørt om noe slikt på et univestitet før, men snakket med en jente som faktisk omtalte seg selv som en del av den populære gjengen.

 

var forresten høst 2010 kullet og blant de som startet på medisin rett etter vgs.

Endret av Snillingen
Lenke til kommentar

Hadde en liten diskusjon på skolen i dag.

 

Kan noen som studerer/har studert i Norge si noe om den "akademiske prestisjen" ved å studere/ha studert i Norge, kontra det å studere/ha studert i østblokklandene?

 

Jeg tenker ikke i førsteomgang på hvordan allmennheten oppfatter det, men heller hvordan det sees på internt blant medisinstudenter/medisinere/øvrig helsepersonell.

 

Alle problemene rundt turnussaken har bidratt til å skape økt splid mellom studentgruppene, det må man si. Det går nok begge veier - innenlandsstudenter argumenter ofte med at det har gått inflasjon i antallet i utlandet, man slipper inn nesten uavhengig av karakterene fra videregående, hva går man glipp av når man nesten ikke kan kommunisere med pasientene og liknende.

 

Mange utlandsstudenter er nok lei av å bli vurdert som annenrangs medisinstudenter og at det stadig vekk stilles spørsmålstegn ved kvaliteten på deres utdanning. Tilbake stiller man spørsmålstegn ved om videregående karakterer avgjør om man er best egnet til å bli lege og at det er mange bokormer som studerer i Norge.

 

Men disse spørsmålene virker etter min mening å være mye mer i fokus blant studentene enn blant legene på sykehusene. Det er nok en oppfatning at innenlandsstudentene vil ha en fordel i et søknadsbasert system og det tror jeg nok kan stemme. Om dette vil bli et problem for utenlandsstudentene tror jeg egentlig ikke. De som virkelig vil tape på et søknadsbasert system er de nyutdannede utenlandske legene som søker seg hit, de vil nok stille helt bakerst i køen.

 

For å svare på spørsmålet ditt: Skepsisen til hverandre er primært blant studentgruppene, hos leger og i sykehusmiljøene virker ikke dette å være noe stort tema.

 

Jeg synes østblokkstudenter bør nærmest forvente å bli behandlet som annenrangsstudenter. Å komme inn på medisin i Norge krever at man jobber målrettet og hardt gjennom hele videregående. Derimot kreves det ingenting for å søke opptak i østblokk (bortsett fra en latterlig enkel opptaksprøve). Da er det naturlig at det ses ned på å ta snarveien. Man oppdager dog fort at det ikke er plankekjøring her nede; strykprosenten øker hvert år. I fjor var den på 87-88 % på førsteåret - dvs. at 1/10 klarte seg videre til andreåret.

 

Ingen har vondt av sunn konkurranse studenter/studieland seg i mellom. Hvorfor man ikke begynner å kvalitetskontrollere legestudentene før de begynner i turnus/assistentlegestillinger forstår jeg dog ikke. Jeg føler meg trygg på at studentene som klarer seg gjennom studiet her nede (Ungarn), bør være godt forberedt, men det hadde vært mye bedre å fått dette bekreftet med en prøve. Noe i samme dur som USMLE. Da vil man også luke ut de som ikke er egnet for turnus.

 

Det er bare det at hvor god man er gym, nynorsk og tysk ikke nødvendigvis sier hvor god man er som lege. Og enn så lenge studiet i norge ikke er hardere enn det er, så vil jeg tro studiet i utlandet er omtrent på samme nivå.

 

AtW

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Høres sikkert veldig dumt ut, men er det "populære gjenger" på medisinstudiet i Oslo? Altså noe lignende det var på ungdomskolen. Har egentlig ikke hørt om noe slikt på et univestitet før, men snakket med en jente som faktisk omtalte seg selv som en del av den populære gjengen.

 

var forresten høst 2010 kullet og blant de som startet på medisin rett etter vgs.

 

Denne jenta du snakket med må i så fall være ekstremt umoden. Ikke veldig rart at hun startet rett etter vgs, selv om umodenhet selvfølgelig ikke er aldersbetinget.

Endret av Gjest22
Lenke til kommentar

Høres sikkert veldig dumt ut, men er det "populære gjenger" på medisinstudiet i Oslo? Altså noe lignende det var på ungdomskolen. Har egentlig ikke hørt om noe slikt på et univestitet før, men snakket med en jente som faktisk omtalte seg selv som en del av den populære gjengen.

 

var forresten høst 2010 kullet og blant de som startet på medisin rett etter vgs.

 

Denne jenta du snakket med må i så fall være ekstremt umoden. Ikke veldig rart at hun startet rett etter vgs, selv om umodenhet selvfølgelig ikke er aldersbetinget.

 

Takk, det var vel det jeg også tenkte, men når man leser universitas så virker det jo som de har noen snåle miljøer

http://universitas.n...edisinstudenter

Endret av Snillingen
Lenke til kommentar
Høres sikkert veldig dumt ut, men er det "populære gjenger" på medisinstudiet i Oslo? Altså noe lignende det var på ungdomskolen. Har egentlig ikke hørt om noe slikt på et univestitet før, men snakket med en jente som faktisk omtalte seg selv som en del av den populære gjengen. var forresten høst 2010 kullet og blant de som startet på medisin rett etter vgs.

Jeg går på H09, startet også rett etter vgs. På kullet mitt er det så og si bare hyggelige folk og tror alle kommer godt overens. Det blir selvfølgelig dannet vennegjenger, man henger mer sammen med enkelte enn man gjør med andre, men det er langt ifra en populæritets-rangering. Vi har mye undervisning i smågrupper og disse rokkeres på ved hvert semester, så man blir veldig blandet og greit kjent med mange. Dessuten er det en del sosialt som skjer utenom studiet. Tror ikke du skal være bekymret for det. Vi er tross alt voksne. Ikke noe drama :)

Lenke til kommentar
Høres sikkert veldig dumt ut, men er det "populære gjenger" på medisinstudiet i Oslo? Altså noe lignende det var på ungdomskolen. Har egentlig ikke hørt om noe slikt på et univestitet før, men snakket med en jente som faktisk omtalte seg selv som en del av den populære gjengen. var forresten høst 2010 kullet og blant de som startet på medisin rett etter vgs.

Jeg går på H09, startet også rett etter vgs. På kullet mitt er det så og si bare hyggelige folk og tror alle kommer godt overens. Det blir selvfølgelig dannet vennegjenger, man henger mer sammen med enkelte enn man gjør med andre, men det er langt ifra en populæritets-rangering. Vi har mye undervisning i smågrupper og disse rokkeres på ved hvert semester, så man blir veldig blandet og greit kjent med mange. Dessuten er det en del sosialt som skjer utenom studiet. Tror ikke du skal være bekymret for det. Vi er tross alt voksne. Ikke noe drama :)

 

Takk, skal ikke studere medisin selv. Men ble misunnelig når du beskrev det sosiale miljøet. For min erfaring er at man ikke blir kjent med folk selv om man har deler av undervisningen i mindre grupper. For man er jo stille under undervisningen og man prater ikke så mye med de nye menneskene i pausen. Og det er ikke sånn at man tar lunch sammen. Egentlig litt rart, for man studiet gjør jo at man får ganske mye til felles. Alder eller livssituasjon har rimelig lite å si,.

 

Det som har fungert sosialt er medlemskap i diverse studentforeninger, Og når foreleseren deler oss i veldig små grupper, kanskje tre personer og vi skal levere inn et prosjekt sammen..

Dette ble veldig avsporing, men nå lurer jeg på hvordan dere får til det sosiale miljøet.

Endret av Snillingen
Lenke til kommentar

På grunn av mye obligatorisk PBL og etterhvert kliniske smågrupper, er det på medisinstudiet relativt lett å bli kjent med medstudentene. I PBL er det meningen at man skal diskutere og løse et problem sammen og dette fører til at man blir kjent med gruppen sin. I de kliniske smågruppene er det hele tiden småpauser hvor man står og venter sammen som en gruppe, og da blir det naturlig at man prater sammen.

Lenke til kommentar
Høres sikkert veldig dumt ut, men er det "populære gjenger" på medisinstudiet i Oslo? Altså noe lignende det var på ungdomskolen. Har egentlig ikke hørt om noe slikt på et univestitet før, men snakket med en jente som faktisk omtalte seg selv som en del av den populære gjengen. var forresten høst 2010 kullet og blant de som startet på medisin rett etter vgs.
Jeg går på H09, startet også rett etter vgs. På kullet mitt er det så og si bare hyggelige folk og tror alle kommer godt overens. Det blir selvfølgelig dannet vennegjenger, man henger mer sammen med enkelte enn man gjør med andre, men det er langt ifra en populæritets-rangering. Vi har mye undervisning i smågrupper og disse rokkeres på ved hvert semester, så man blir veldig blandet og greit kjent med mange. Dessuten er det en del sosialt som skjer utenom studiet. Tror ikke du skal være bekymret for det. Vi er tross alt voksne. Ikke noe drama :)
Takk, skal ikke studere medisin selv. Men ble misunnelig når du beskrev det sosiale miljøet. For min erfaring er at man ikke blir kjent med folk selv om man har deler av undervisningen i mindre grupper. For man er jo stille under undervisningen og man prater ikke så mye med de nye menneskene i pausen. Og det er ikke sånn at man tar lunch sammen. Egentlig litt rart, for man studiet gjør jo at man får ganske mye til felles. Alder eller livssituasjon har rimelig lite å si,. Det som har fungert sosialt er medlemskap i diverse studentforeninger, Og når foreleseren deler oss i veldig små grupper, kanskje tre personer og vi skal levere inn et prosjekt sammen.. Dette ble veldig avsporing, men nå lurer jeg på hvordan dere får til det sosiale miljøet.

 

Man sitter ikke stille under smågruppeundervisningen, som består av 7-8 studenter. Det er lagt opp slik Ethele skriver, at man diskuterer seg imellom og kommer frem til løsninger. Underviseren skal være mest mulig passiv under PBL. Dessuten tar vi ofte lunsj sammen, da man f.eks har pause mellom to smågruppeundervisninger eller skal samme vei til forelesning etterpå. Det faller rett og slett bare naturlig. Medisinstudiet har mye mer obligatorisk undervisning enn mange andre studier, derfor omgås vi våre medstudenter mye mer. Vi går sammen i 6 år og blir dermed godt kjent. Kanskje i motsetning til studier der man sitter stille på forelesninger et par ganger i uken og resten sv tiden stille på lesesalen eller hjemme. Studentforeninger er også som du skriver en flott mulighet til å bli kjent med folk, særlig på tvers av semestrene. Det finnes alt fra orkester og kor til akuttmedisinske studentforeninger og idrettsforeninger. Vi tilbringer mye tid sammen, så medisinstudiet er etter min mening veldig sosialt, om man vil eller ikke :) Det er også et praktisk studium med mange kurs og mye kollokvier der vi øver praktiske ferdigheter på hverandre. Det sier seg selv at man da blir greit kjent :)

Lenke til kommentar

...Man oppdager dog fort at det ikke er plankekjøring her nede; strykprosenten øker hvert år. I fjor var den på 87-88 % på førsteåret - dvs. at 1/10 klarte seg videre til andreåret.....studiet her nede (Ungarn)...

Kan jeg spør hvor du har det tallet fra?

Endret av ulfses
Lenke til kommentar

...Man oppdager dog fort at det ikke er plankekjøring her nede; strykprosenten øker hvert år. I fjor var den på 87-88 % på førsteåret - dvs. at 1/10 klarte seg videre til andreåret.....studiet her nede (Ungarn)...

Kan jeg spør hvor du har det tallet fra?

 

Visse avdelinger legger ut resultater på skriftlige eksamener. Kjemi- og biokjemieksamen er spesielt tøff i år. Man merker det selvfølgelig også på frafallet innad i klassen.

Lenke til kommentar

Om man studerer medisin i Irland, vil det være mulig å jobbe utenfor Europa uten å måtte ta noen eksamener o.l i tillegg selv om utdanningene er ulike? Og er det noen som har noe å si om å studere medisin i Irland? (:

 

En slektning av meg er overlege på UNN, han har nevnt flere ganger at han er mektig imponert over turnuslegene som har utdanningen sin fra Irland, så det er nok et godt valg. Forøvrig må du gjennom USMLE på linje med alle andre, hvis du vil jobbe i USA. Den automatiske godkjenningen gjelder vel så vidt jeg vet bare i Europa.

Lenke til kommentar

Hei, jeg er en person på 20 år(blir 21 i år) som har noen spørsmål angående medisinstudiet! ("Veien til medisinstudiet"-tråden var stengt så da spør jeg her! :) )

 

PS: Noen av disse spørsmålene har sikkert blitt besvart flere ganger før, men jeg klarte ikke finne svarene i en tråd på 233 sider(eller googling).

 

1. Jeg fullfører året 12/13 en bachelor grad i realfag, men har den siste tiden fått øynene opp for medisinstudiet. Spørsmålet mitt er; Som sagt fullfører jeg nå en 3-årig bachelor

og jeg har med andre ord allerede 3 år med studielån. Starter jeg på medisinstudiet vil jeg selvfølgelig også trenge støtte, er dette mulig?

 

2. Jeg må også forbedre karakterene i flere fag fra en 4-5er til en 6er og det er ett fag jeg ikke har hatt som er obligatorisk, og det er flere fag jeg kunne tenke meg å ta som gir meg

enkle toppkarakterer som for eksempel IT1 og IT2(Vi hadde ikke IT1 og IT2 på vår vgs). Det jeg lurer på er om det er for eksempel mulig å bytte ut noen av fagene fra mitt orginale vitnemål som for eksempel matte R2 med IT1 og fysikk2 med IT2?

Da ville jeg ikke trengt å ta disse fagene opp igjen. Eller vil nye fag bare telle som ekstra karakterer på vitnemålet?

 

3. Er maks konkuransepoeng 74? altså 60+8+4+2?

 

4. Dersom jeg bestemmer meg for å ta opp for eksempel Norsk. Jeg har karakteren 4 fra eksamen og standpunkt skriftlig, 5 i muntlig og 6 i muntlig eksamen. Vil da den nye karakteren telle som 1 karakter og de gamle karakterene mine strykes, eller forbedrer jeg for eksempel kun skriftlig?

 

Er det noe mer som jeg burde ta hensyn til? dersom dere lurer er de realfagene jeg har fra vgs (Biologi2, Kjemi1, Fysikk1,2, Matte 1T,R1,R2) disse vil dog være enkle å forbedre til en toppkarakter ettersom jeg har en realfagsbachelor.

 

Da vil jeg bare si takk for meg og håper jeg har stilt spørsmål det er mulig å svare på!

 

Sflow

Endret av Sflow
Lenke til kommentar

Hei, jeg er en person på 20 år(blir 21 i år) som har noen spørsmål angående medisinstudiet! ("Veien til medisinstudiet"-tråden var stengt så da spør jeg her! :) )

 

PS: Noen av disse spørsmålene har sikkert blitt besvart flere ganger før, men jeg klarte ikke finne svarene i en tråd på 233 sider(eller googling).

 

1. Jeg fullfører året 12/13 en bachelor grad i realfag, men har den siste tiden fått øynene opp for medisinstudiet. Spørsmålet mitt er; Som sagt fullfører jeg nå en 3-årig bachelor

og jeg har med andre ord allerede 3 år med studielån. Starter jeg på medisinstudiet vil jeg selvfølgelig også trenge støtte, er dette mulig?

 

2. Jeg må også forbedre karakterene i flere fag fra en 4-5er til en 6er og det er ett fag jeg ikke har hatt som er obligatorisk, og det er flere fag jeg kunne tenke meg å ta som gir meg

enkle toppkarakterer som for eksempel IT1 og IT2(Vi hadde ikke IT1 og IT2 på vår vgs). Det jeg lurer på er om det er for eksempel mulig å bytte ut noen av fagene fra mitt orginale vitnemål som for eksempel matte R2 med IT1 og fysikk2 med IT2?

Da ville jeg ikke trengt å ta disse fagene opp igjen. Eller vil nye fag bare telle som ekstra karakterer på vitnemålet?

 

3. Er maks konkuransepoeng 74? altså 60+8+4+2?

 

4. Dersom jeg bestemmer meg for å ta opp for eksempel Norsk. Jeg har karakteren 4 fra eksamen og standpunkt skriftlig, 5 i muntlig og 6 i muntlig eksamen. Vil da den nye karakteren telle som 1 karakter og de gamle karakterene mine strykes, eller forbedrer jeg for eksempel kun skriftlig?

 

Er det noe mer som jeg burde ta hensyn til? dersom dere lurer er de realfagene jeg har fra vgs (Biologi2, Kjemi1, Fysikk1,2, Matte 1T,R1,R2) disse vil dog være enkle å forbedre til en toppkarakter ettersom jeg har en realfagsbachelor.

 

Da vil jeg bare si takk for meg og håper jeg har stilt spørsmål det er mulig å svare på!

 

Sflow

 

1. Lånekassen gir deg støtte i inntil 8 år. Om du har fått støtte i 3 år før du startet på medisin, vil du kun få støtte for de 5 første årene på medisin. Det sjette året må du finansiere selv.

 

2. Du kan bytte ut fag, men fagene du har på vitnemålet/kompetansebeviset må dekke kravet for studiekompetanse.

 

3. Maks antall konkurransepoeng er 74 :)

 

4. Om du feks. tar eksamen i hovedmål på nytt, vil denne karakteren erstatte både tidligere standpunktkarakter og eksamenskarakter, om den gjør at du får bedre snitt. Får du feks. 5 på privatisteksamen, får du en 5-er i stedet for to 4-ere i hovedmål.

 

Og btw! Du mangler kjemi 2 fra vgs ;)

Endret av truls.
Lenke til kommentar

Takk for svar! Ja vet jeg må ta kjemi2 hehe, men det betyr jo da at jeg kan bytte ut biologi2 med kjemi2. Men skal prøve og ikke gå offtopic her nå, men hvor mye koster det å forbedre én karakter? Sett bort fra at jeg ikke vil ha undervisningen!

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...