Ingen nettskatt i USA

[VirtualBox]

Bra at USA ikke skattlegger dette. I Norge så er vi jo helt numne når det gjelder skatter og avgifter, så det virker jo litt fremmet for oss at noe skal være unntatt skatt. [uttrykket "unntatt skatt" er jo et bevis på at jeg er norsk].

[martinus]

Lavere skatter og avgifter fører til høyere offentlige inntekter i lengden. Dette vet alle som driver med økonomi. Men så kan man selfølgelig argumentere for at en sterk offentlig stat vil fordele godene bedre. Men å gå derifra til at lave skatter fører til at de med dårlig økonomi får det verre er jeg ikke helt med på.

 

De enste "som driver med økonomi" som mener den påstanden er sann i alle tilfeller, er folk som ikke kan nok om det de driver med. Slikt er avhengig av situasjonen når endringen utføres.

 

AtW

 

 

Det går jo selfølgelig ikke ann å senke nivået på skattene i det uendelige, men det er vanlig praksis og "godkjent" teori at, setter du ned skatter/avgifter/renter går økonimien bedre, og skatte-inntektene øker. Men det som var poenget her er jo hvordan dette påvirker befolkningen. At staten tar inn mer skatt vil jo utvilsomt ikke komme de fattige til gode? Jo mer de får beholde av pengene jo bedre.

 

Om du totalt ignorerer at staten også deler ut goder og penger, så er jo det rett ja. Ellers er jeg ganske skeptisk til denne "allment godkjente teorien", du innser jo selv at et sted går grensen, så hvor går den?

 

AtW

 

Det ER en allment "godkjent" teori at økonomien bedres og velstanden øker når skattene senkes. En bedrift som skattlegges hardt vil bruke mye lenger tid på å vokse enn en som ikke skattes. En privat person som tjener godt vil som regel spytte overskudd av penger inn i bedrifter som kan bruke dem til å vokse raskere etc. Det er egentlig et hav av faktorer ute og går. Konklusjonen er at knallhard skatt er sirup i økonomien. "Riktige" skatter kan derimot smøre økonomien. Dvs. skatter som går til flyplasser, veier, lov og orden osv. Det er egentlig bare å spille Sim City, så ser man hvordan det fungerer. I tillegg må man ikke glemme at det koster en formue å forvalte denne overdrevne utdelingen av goder og penger. Slik det er nå har en normal nordmann som forbruker det meste han tjener over 80 % effektiv skatt. Da regner man med 36 % inntektsskatt, 25 % moms, bensinavgift, veiavgift, bilavgift, dokumentavgift, kommunale avgifter, mange avgifter jeg ikke kommer på og til syvende og sist arveavgift når du kreperer. Det virker helt sinnsykt å tenke over at staten grafser til seg nesten alt man tjener.

 

Så du kutter allerede ute påstanden om høyere offentlig inntekter når skatteprosenten blir lavere? Du begynte jo med den påstanden, men du har nå gradvis dreid det over til den mer generelle "økonomien går bedre", som er en helt annen påstand enn "høyere offentlige inntekter". Deretter virker det som du gjør den mest grunnleggene tabben angående ntten for et samfunn, nemlig å annta at god samlet økonomi er et mål i seg selv. Det kan være et godt redskap, men er et elendig mål.

 

AtW

 

Nei, det gjorde han ikke. Hva tror du skjer med skatteinntektene når økonomien går bedre? Jo, korrekt. De øker. Visst vi ser tilbake til 11/9 2001 litt nå, så husker vi at økonomien ikke gikk så bra rett etter dette. Det som skjedde da var at, ikke bare i Norge, men globalt også, gikk skatteinntektene ned.

 

Og hva er så målet? All den tid stor del av verden lever i absolutt fattigdom, er det vel ikke et dårlig mål å forrandre på dette?

Endret 18. oktober 2007 av martinus

[ATWindsor]

Nei, det gjorde han ikke. Hva tror du skjer med skatteinntektene når økonomien går bedre? Jo, korrekt. De øker. Visst vi ser tilbake til 11/9 2001 litt nå, så husker vi at økonomien ikke gikk så bra rett etter dette. Det som skjedde da var at, ikke bare i Norge, men globalt også, gikk skatteinntektene ned.

 

Og hva er så målet? All den tid stor del av verden lever i absolutt fattigdom, er det vel ikke et dårlig mål å forrandre på dette?

 

 

Når skatteprosenten er konstant øker skatteinntektene når økonomien går bedre ja, halverer du skattene, og økonomien øker med 10% så er det ikke tilfellet.

 

AtW

[martinus]

Nei, det gjorde han ikke. Hva tror du skjer med skatteinntektene når økonomien går bedre? Jo, korrekt. De øker. Visst vi ser tilbake til 11/9 2001 litt nå, så husker vi at økonomien ikke gikk så bra rett etter dette. Det som skjedde da var at, ikke bare i Norge, men globalt også, gikk skatteinntektene ned.

 

Og hva er så målet? All den tid stor del av verden lever i absolutt fattigdom, er det vel ikke et dårlig mål å forrandre på dette?

 

 

Når skatteprosenten er konstant øker skatteinntektene når økonomien går bedre ja, halverer du skattene, og økonomien øker med 10% så er det ikke tilfellet.

 

AtW

 

 

Nå skal ikke jeg påerobre meg noen ekspertise på skatteregler, men det er det vel strengt tatt få som kan. :-P

 

MEN, det springende punktet her er at skatt er ingen konstant størrelse, og å si at skatten i Norge er på 38% går ikke. Vi har et flusst med skatter, og det er ikke alle som blir rammet av alle sammen. Og ingen ville finne på å halvere skattene, det er mer snakk om at en senking i skatter ville føre til vekst. Enhver bedrift i et hvert land vil tilpasse seg landets skatter, og vil således få det bedre, og dermed øke sine innbetalinger om skattene blir senket. Det er ikke verre.

 

Så er det som jeg har sagt før, hvor mye vil vi at staten skal gjøre, og hva skal være målet vårt?

[ATWindsor]

Nei, det gjorde han ikke. Hva tror du skjer med skatteinntektene når økonomien går bedre? Jo, korrekt. De øker. Visst vi ser tilbake til 11/9 2001 litt nå, så husker vi at økonomien ikke gikk så bra rett etter dette. Det som skjedde da var at, ikke bare i Norge, men globalt også, gikk skatteinntektene ned.

 

Og hva er så målet? All den tid stor del av verden lever i absolutt fattigdom, er det vel ikke et dårlig mål å forrandre på dette?

 

 

Når skatteprosenten er konstant øker skatteinntektene når økonomien går bedre ja, halverer du skattene, og økonomien øker med 10% så er det ikke tilfellet.

 

AtW

 

 

Nå skal ikke jeg påerobre meg noen ekspertise på skatteregler, men det er det vel strengt tatt få som kan. :-P

 

MEN, det springende punktet her er at skatt er ingen konstant størrelse, og å si at skatten i Norge er på 38% går ikke. Vi har et flusst med skatter, og det er ikke alle som blir rammet av alle sammen. Og ingen ville finne på å halvere skattene, det er mer snakk om at en senking i skatter ville føre til vekst. Enhver bedrift i et hvert land vil tilpasse seg landets skatter, og vil således få det bedre, og dermed øke sine innbetalinger om skattene blir senket. Det er ikke verre.

 

Så er det som jeg har sagt før, hvor mye vil vi at staten skal gjøre, og hva skal være målet vårt?

 

Selvsagt er det ikke konstant, men om man tar alle innbyggeres inntekt og ser oppimot skatteingangn, så får man en snittskatt, poenget er at selv om bedret økonomi øker skatteinngangen med samme snittskatt, så er det ikke sikkert bedret økonmi øker skatteinngangen med lavere snittskatt, det vil variere fra situasjon til situasjon.

 

AtW

[Simen1]

Bra at USA ikke skattlegger dette. I Norge så er vi jo helt numne når det gjelder skatter og avgifter, så det virker jo litt fremmet for oss at noe skal være unntatt skatt. [uttrykket "unntatt skatt" er jo et bevis på at jeg er norsk].

Hvis vi hadde kuttet ut skatt på netttjenester i Norge, la oss si det gir 1 milliard mindre i statskassa. Hvor ville du kuttet 1 milliard i utgifter?

 

Hvis USA hadde innført skatt på nett-tjenester, la oss si det gir 10 milliarder dollar til myndighetene, til hvilke formål ville du valgt å bruke de pengene?

[nercix]

Bra at USA ikke skattlegger dette. I Norge så er vi jo helt numne når det gjelder skatter og avgifter, så det virker jo litt fremmet for oss at noe skal være unntatt skatt. [uttrykket "unntatt skatt" er jo et bevis på at jeg er norsk].

Hvis vi hadde kuttet ut skatt på netttjenester i Norge, la oss si det gir 1 milliard mindre i statskassa. Hvor ville du kuttet 1 milliard i utgifter?

 

Hvis USA hadde innført skatt på nett-tjenester, la oss si det gir 10 milliarder dollar til myndighetene, til hvilke formål ville du valgt å bruke de pengene?

Om vi hadde kutta skatt på nettenester i Norge, som i ditt eksempel gir 1 milliard mindre utgifter til slike bedrifter vil det mest sannsynleg før til at slike bedrifter ansetter flere personer. Dette vil gi noko av pengane tilbake til staten (arbeidsgivaravgift + alle skattane til arbeidstakaren). Så reknestykket er ikkje så enkelt .

 

Har også lyst til å svare idios sitt innlegg, men har ikkje tid no

[Simen1]

Det var skivebom på spørsmålet. Hvor i det offentlige ville man kuttet ut 1 milliard kroner i utgifter om det ble nettoresultatet for staten?

[nercix]

Dersom du synest en barnehage ikkje god nok kan du ha barnet ditt i en privat barnehage.. og støtten er liket stor til en privat barnehage som til en offentlig. (har selv ett barna mine i en privat andelsbarnehage ) så der tar du feil.

Det finnes alternativer for barnehage, som ikkje er tildelt slik statlig støtte.

Staten betaler mange tusen kroner i måneden til min private barnehage (der barnet mitt går) for at jeg skal kunne betale like mye som i en offentlig barnehage. Skulle jeg betalt hele plassen selv måtte jeg ha punget ut med ca 16 til 17 000 kr pr måned. tror jeg.. (støtte + foreldrepenger på ca 2250 )

Dette er konkurransevridande.

Har ingen problemer med på betale 17 000 kr per månad.

Du må også hugse på at denne kostnaden ikkje tilsvarar den totale kostnaden til staten (arbeidstakaren skattar, dvs. staten får mykje av pengane tilbake).

 

Bare et raskt regnestykke ( i barnehagen går der 30 barn. Foreldrebetalingen er ca 2200 altså ca 66000 kr i måneden. Hvor mange ansatte får du får det.. 1,5 eller noe i den duren (husk arbeidsgivar avgift på ca 14%) og da er det ikke penger igjen til bygg, utflukter, sjukepenger til de ansatte, m.m.

Om vi hadde kutta arbeidsgivaravgifta hadde vi fått enda fleire ansatte for den summen.

 

Det samme gjelder skoler. Staten betaler en viss sum pr elev uansett om de går i private skoler eller i offentlige ( så sant skolen /tilfrestiller statens krav til opplæring.)

Det stemmer.

Så er spørsmålet.. skal private grupper (som i utgangspunktet bare er interressert i å få sugerøret sitt ned i

statskassa.

Forsto ikkje spørsmålet. Men vi kan seie at eg er interessert i å få sugerøret ut av nercixkassa

Hva koster det så å å få gå i barnehage og på skole..

 

statstøtten til private barnehager og skoler størrelse men den ligger fra 100 000 til 200 000 pr barn/elev i året.

 

la oss ta middelveien og si 150 000 i året.

Ehh... Kor blir det av dei pengane?

 

Det er null vedlikehald av skulebygget (sidan 1960).

Det er altfor mange elever per lærer.

Dårlig reinhald.

+ mange andre kritikkverdige forhold

(4+4+3+3+3)*150 000 = 2550000 kroner får "du" av staten for at du skal utdanne deg og bli til et arbeidsdyktig menneske. Skulle du nå være så uheldig å bli påkjørt eller ramle å brekke beinet.. ja eller bare at fu må til legevakten for å få pennicillin vær klar for å betale alt fra ca 3000 kroner for en resept til 40 000 for et beinbrudd.. kjører du i grøften og må på rehabillitering alt fra 1 000 000 til det ti doble.. (en gjennomsnittsulykke koster det norske samfunn ca 1000 000 kr)

Skulle berre mangle. Det er jo på den måten staten skaffer seg inntekt i framtida.

 

De andre problemene kan løysast på to måter:

1. Private forsikringsordningar

2. Legge opp kapital

Går du deg vill i fjellet og må reddes ut med helikopter.. må du belage deg på å bli gjeldssalve da også..

 

Når du som 53 åring får diabetes 2 og må til doktor jevnlig.. og du "glemte" å betale sykesforsikringen på flere tusen å måneden.. ... synd.

 

Synet ditt representerer et navlebeskuende egosentrisk syn der du hever deg selv over/foran samfunnet. Hvorfor skal jeg betale for at andre skal ligge på sykehus og så videre.. det gjør meg kvalm..

 

Det er en grunn til at Norge ligger over USA som beste land å bo i..

Kven veit best når det gjeld å bestemme over sitt eget liv. Staten eller kvar einskild? OK, det finnes unntakstilfeller der staten veit betre, men det får løysast på andre måtar. Ofte veit kvar einskild best.

 

Og for å gjere det klart: Er ikkje i mot skatter. Problemet er skattenivået, og det skattepengane blir brukt på.

 

Uansett, alt skal betalt. At alle pengane går igjennom staten er berre ein omveg. At staten betaler for dårlege løysingar er problemet.

 

Simen1: Er ikkje positiv til forskjellsbehandling når det gjeld skatt. Alt bør vel vere rettferdig? Og for å svare på spørsmålet ditt: Vi får vel kutte i godene folk som jobber i denne næringen får. Men, vi trenger absolutt ikkje å kutte. Byråkratiet kan slutte med å rote vekk penga eller vi kan auke avgifta på bensin og diesel . (Hugs å misforstå meg rett )

Endret 18. oktober 2007 av nercix

[Simen1]

Simen1: Er ikkje positiv til forskjellsbehandling når det gjeld skatt. Alt bør vel vere rettferdig? Og for å svare på spørsmålet ditt: Vi får vel kutte i godene folk som jobber i denne næringen får. Men, vi trenger absolutt ikkje å kutte. Byråkratiet kan slutte med å rote vekk penga eller vi kan auke avgifta på bensin og diesel . (Hugs å misforstå meg rett )

Hehe, det kan vi sikkert.

 

Svaret ditt virker noe unnvikende. "Byråkratiet kan slutte med å rote vekk penga" tyder på at du har kunnskap om konkrete ting som er direkte sløsing men ikke kan peke nøyaktig på hva det er. Holdningen om at det bare er å kutte ut sløsing er i bunn og grunn god men det er ikke alltid så lett å finne ut nøyaktig hva man mener er sløsing og hvordan det kan gjøres mer kostnadseffektivt. Poenget mitt er at det er litt for lettvint å foreslå kutt uten å ha noen mening om hvor det skal kuttes. Bare en slags unnvikende "en eller annen plass"-kommentar.

[Simen1]

Ehh... Kor blir det av dei pengane?

 

Det er null vedlikehald av skulebygget (sidan 1960).

Det er altfor mange elever per lærer.

Dårlig reinhald.

+ mange andre kritikkverdige forhold

Vel, lærere koster penger selv om de må ha 30 elever i stedet for f.eks 20. Skoler, skolebøker, datamaskiner, musikkinstrumenter, gymsaler, skolebuss osv koster penger. Dagens skolebudsjetter har nok neppe noen store pengesluk som går opp i byråkratisk røyk. Budsjettene er stramme allerede, du klager på et dårlig skoletilbud og mener løsningen er ennå mindre penger til skolene? Logikken henger ikke på greip. Vennligst kom med konkrete byråkratiske pengesluk i skoleverket som du mener kan kuttes.

 

De andre problemene kan løysast på to måter:

1. Private forsikringsordningar

2. Legge opp kapital

Det er slik helseveset fungerer i USA. USA har faktisk verdens dyreste helsevesen men er laaangt i fra toppen av lista i verden når det kommer til helse. De har faktisk store helseproblemer nettopp på grunn av klasseforskjellene som skapes av den sterke koblingen mellom privat økonomi og helsevesen. Har man ikke penger så blir man sendt på gata med brukne armer og ben.

Hvordan kan man legge seg opp kapital når man neppe får noen betydelig arbeidsinntekt før man har passert 20 år? Hva med alle som får skader eller sykdommer tidligere i livet? Skal man bare sette de på gata og la "naturen gå sin gang"? Eller vil det være mer samfunnsøkonomisk om helsevesnet reparerte disse menneskene gratis slik at de blir arbeidsføre mennesker resten av livet? Hva med folk som går konkurs like før pensjonsalderen? Skal man bare la de sulte i hjel eller tvinge de til å jobbe til de er 90 år? Hvem skal bygge veier, vann, kloakk, strømnett, drive politi, rettsvesen og forsvar? Mener du at hvermansen skal betale slike ting etter personlig behov fra de er født?

[idos]

Nerxis: Med 3 barn (som jeg har) i barnehage vil da DIN barnehage regning komme på : 51 000 kr pr måned.. . dette tilsvarer 612 000 i kr pr år. ?? for å få samme standard som i dag. Hva er din lønn dersom du er villig til å betale dette.. (eller fikk du ikke med deg nullene)

 

Hva vil du at ansatte i barnehagen skal ha i lønn. 66000/ 5 blir da 13200. Hvem kan leve for 13200 i måneden og det er før skatt/pensjon/m.m. (uavhengig av skattenivå)

 

Prinsippet vårt er vel på følgende måte: Vi betaler skatt/ganske mye skatt ( dette er vår form for sykeforsikring/skolepenger/barnehagepenger/ . .) For dette store beløpet som vi betaler inn får vi sykehusplass når vi trenger det. Akuttbehandling ved trafikkulykker, redningtjeneste i fjellet, og så videre ....listen er lang.

 

Og hvor har det fra at skolene ikke er pusset opp siden 60 tallet..

 

Jeg sitter på et 2 år gammelt kontor (jobber som lærer) og skolen her ble bygd om i 2002. Naboskolen ble nettopp revet og splitter nytt skolebygg er under oppføring. Barneskolen opp i bakken er under utbygging ( på grunn av oppføring av nytt byggefelt i området..) osv.

 

Det eneste jeg ser at du skriver er .. ikke ta pengene mine.. kanskje vi skulle hatt et valg her i norge.

 

Ett der vi betaler skatt på det jevne (slik som nå) og ett der en betaler for det en bruker. Og skulle du skli på glattisen og brekkebeinet er det bare å bla opp... .. blir du forkjølet og ender opp med en halsbetendelse.. bla opp..

 

du måtte selvsagt betale 17000 pr mnd pr barn i 16 år for barnehage og skole og krasjer du blir du liggende til kredittkortnummerditt er er sjekket for dekning.. men i din narcisitiske verden er vel det flott..

Endret 18. oktober 2007 av idos

[howy2000]

Lavere skatter og avgifter fører til høyere offentlige inntekter i lengden. Dette vet alle som driver med økonomi.

 

Ja, dette 'vet alle som driver med økonomi'. La oss ta personbeskatningen som eksempel. Anta at folk jobber 8 timer om dagen og betaler 30 prosent i skatt i gjennomsnitt.

 

Hvis skatten reduseres til 15 prosent, så 'vet alle som dirver med økonomi' at folk vil jobbe dobbelt så lenge, og dermed vil ikke skatteinntektene reduseres. Og reduseres skatten til 10 prosent, så 'vet alle som driver med økonomi' at folk vil jobbe 24 timer om dagen slik at heller ikke da vil skatteinntektene reduseres. Kanskje vil til og med noen jobbe enda litt mer, slik at skatteinntektene faktisk øker...

 

Kanskje burde 'alle som driver med økonomi' tenke på at det er en gitt arbeidsstyrke og arbeidsledigheten er meget lav. For at folk skal jobbe mer i enkelte næringer (f.eks. internettbransjen), må enten (i) disse komme fra andre næringer eller (ii) så må folk jobbe flere timer.

 

Hvis de kommer fra andre næringer, er det så åpenbart at det er bedre at de jobber i (f.eks.) internettbransjen? Hvis det er 'mer lønnsomt' at de jobbe i internettbransjen så kunne vel markedet klart å søre for at de ble overflyttet uten å måtte gi internettbransjen skattefordeler?

[nercix]

Mykje ting eg kan skrive og svare på, men det tar jo heile dagen.

Vel, lærere koster penger selv om de må ha 30 elever i stedet for f.eks 20. Skoler, skolebøker, datamaskiner, musikkinstrumenter, gymsaler, skolebuss osv koster penger. Dagens skolebudsjetter har nok neppe noen store pengesluk som går opp i byråkratisk røyk. Budsjettene er stramme allerede, du klager på et dårlig skoletilbud og mener løsningen er ennå mindre penger til skolene? Logikken henger ikke på greip. Vennligst kom med konkrete byråkratiske pengesluk i skoleverket som du mener kan kuttes.

 

 

Ja, lærere koster, men vi har for få. 5 år gamle datamaskiner koster ikkje så mykje. Musikkinstrumenter, er det i skulen? Gymsaler, ja men dei kunne hatt inntekter på det. Skulebuss, foreldre kan vel betale for å få elevane på skulen?

 

Har eg sagt(skrive) at eg vil ha mindre pengar inn i skulen? Har vel først og fremst hinta til privatisering, effektivisering, valgfriheit, og tenester som tilfredstiller fornuftige krav. (Blir sikkert ikke stillt med at eg skriv dette, men eg har meir og skrive om her. Har god tid på laurdag )

 

Døme på byråkratisk pengesluk:

De låner ut gymsaler uten å ta betalt. Har til og med ansatt ein person til å låse opp og låse for oss.

 

Det gir:

1 time * 6 dagar * 35 veker * x antall skuler * 250kr

 

Det blir i vår kommune:

1*6*35*5*250=262 500= ca. 1/2 årsverk i norsk skule

 

Og det berre fordi reglementet seier at skulen ikkje får gi oss nøklar til å låse opp og låse sjølv.

 

---

Dessutan må de hugse på alle ringverknadane litt lågare skattar vil gi. De sammanlikner direkte, utan å ta omsyn til dette.

[Simen1]

Om gymsal-eksemplet: Du vil altså heller betale for å bruke gymsaler direkte i stedet for å betale den samme prisen gjennom skattesystemet? Økonomisk blir det nok omtrent det samme for en gjennomsnittsnordmann, men hva er ringvirkningene i form av hvor fristende det blir å benytte seg av slike tilbud? Hvor tilgjengelige blir gymsalene for de ulike samfunnslagene? (fattig og rik) Hvilke helsemessige gevinster har vi av at flest mulig holder seg i form?

[idos]

Det er vel neppe et BYRÅKRATISK pengesluk når dere faktisk får noe igjen for tjenesten.

 

hadde vaktmesteren gått der for lut og kaldt vann uten å gjøre noe.. da hadde vært et unyttig pengesluk.

 

Dersom kommunen kan få mange i aktivitet (selvstyrt aktivitet) ved å koste dette , vil jeg tro det både er økonomisk forsvarlig og det er et gode til de som vil drive med dette. I tillegg vil sjukefravær gå NED med økt fysisk aktivitet , er da disse ansatte i kommunen vil det praktisk talt være lønnsom å låne ut alle gymsalene i kommunen.

 

Og som om det ikke skulle være nok. Holder du deg i form har du mindre sannsynlighet for å få livsstilssykdommer slik og du belaster da helsevesenet mindre.

 

(for å si det slik.. skolen der jeg jobber spanderer influensavaksine på oss.. ikke for å være snille (ok kanskje litt snille) men primært for å spare penger. Holder folk seg friske... er de billigere i drift.

 

 

Og i alt du skriver i innlegget ditt er du med på å fremme sosialeforskjeller ut fra økonomi geografisk beliggenhet o.s.v. Ditt ShangriLA finnes og det ligger over dammen...

 

PS Når det gjelder gjennomsnittlig kjøpekraft er norge neste på topp..

 

http://www.globalis.no/statistikk/bnp/bnp_per_innbygger

Endret 18. oktober 2007 av idos

[nercix]

Om gymsal-eksemplet: Du vil altså heller betale for å bruke gymsaler direkte i stedet for å betale den samme prisen gjennom skattesystemet? Økonomisk blir det nok omtrent det samme for en gjennomsnittsnordmann, men hva er ringvirkningene i form av hvor fristende det blir å benytte seg av slike tilbud? Hvor tilgjengelige blir gymsalene for de ulike samfunnslagene? (fattig og rik) Hvilke helsemessige gevinster har vi av at flest mulig holder seg i form?

 

+ idios

 

Så det handler om å sysselsette folk til ein kvar pris?

 

Har de noken problem med å betale for teneste?

 

Simen1

Her er ringverknadane organisasjonen vår får viss skulen tok set litt betalt for dette. Vi har eit stort problem med at vi ikkje får tildelt nok tid i salen (vi har også utstyr som er vanskeleg å flytte med seg). Tok skulen seg litt betalt skjer dette:

1. Vi kan betale for meir tid eller, private kan byggje ut, og vi kan leige sal med de i staden.

2. Vi treng ikkje å stille vårt utstyr til disposisjon for skulen, og vi får mindre utgifter på å kjøpe og vedlikehalde utstyret.

3. Vi kan på grunn av betre kapasitet utvide tilbodet vårt.

4. Kanskje vi får ein gymsal som er varmare enn 14 grader (målt tysdag denne veka, utetemperatur:6,5 grader)

 

Idios:

Vaktmeisteren må køyre til skulen ens ærend, berre for å låse opp døra - og det gir vel ingen klimagevinst?

 

---

Ein annan ting som kan gjere skulen betre er å leggje opp til skikkeleg undervisning. Visste de at elevar i den vidaregåande skulen har 60min kontaktmøtetid kvar veke - som ikkje blir brukt til noke konstruktivt.

 

EDIT1:leif

EDIT2:nynorsk «de» = bokmål «dere»

Endret 18. oktober 2007 av nercix

[martinus]

Lavere skatter og avgifter fører til høyere offentlige inntekter i lengden. Dette vet alle som driver med økonomi.

 

Ja, dette 'vet alle som driver med økonomi'. La oss ta personbeskatningen som eksempel. Anta at folk jobber 8 timer om dagen og betaler 30 prosent i skatt i gjennomsnitt.

 

Hvis skatten reduseres til 15 prosent, så 'vet alle som dirver med økonomi' at folk vil jobbe dobbelt så lenge, og dermed vil ikke skatteinntektene reduseres. Og reduseres skatten til 10 prosent, så 'vet alle som driver med økonomi' at folk vil jobbe 24 timer om dagen slik at heller ikke da vil skatteinntektene reduseres. Kanskje vil til og med noen jobbe enda litt mer, slik at skatteinntektene faktisk øker...

 

Kanskje burde 'alle som driver med økonomi' tenke på at det er en gitt arbeidsstyrke og arbeidsledigheten er meget lav. For at folk skal jobbe mer i enkelte næringer (f.eks. internettbransjen), må enten (i) disse komme fra andre næringer eller (ii) så må folk jobbe flere timer.

 

Hvis de kommer fra andre næringer, er det så åpenbart at det er bedre at de jobber i (f.eks.) internettbransjen? Hvis det er 'mer lønnsomt' at de jobbe i internettbransjen så kunne vel markedet klart å søre for at de ble overflyttet uten å måtte gi internettbransjen skattefordeler?

 

Det er ikke sånn de fungerer. Selskapet som ansetter personen vil få lavere skatter, de vil få flere penger til overs. Dette kan de bruke til å ansette en ny person. (Dette kan være en leiearbeider fra Polen, så arbeidsledighet spiller ingen rolle). Han tjener penger, og vips har staten fått mer skatt.

 

VELDIG FORENKLET!

 

Og en som person som får redusert sinn personbeskatning trenger ikke å øke arbeidsmengden for at staten skal få flere penger. Han vil mest sannsynlig få større forbruk, og derfor generere en _litt_ større økonomi. Og selvsagt vil ikke bare 1 person få lavere skatter, derfor vil økonomien øke.

 

Igjen veldig forenklet, men sånn er prinsippet. Er ikke verre.

 

Det er slik helseveset fungerer i USA. USA har faktisk verdens dyreste helsevesen men er laaangt i fra toppen av lista i verden når det kommer til helse. De har faktisk store helseproblemer nettopp på grunn av klasseforskjellene som skapes av den sterke koblingen mellom privat økonomi og helsevesen. Har man ikke penger så blir man sendt på gata med brukne armer og ben.

Hvordan kan man legge seg opp kapital når man neppe får noen betydelig arbeidsinntekt før man har passert 20 år? Hva med alle som får skader eller sykdommer tidligere i livet? Skal man bare sette de på gata og la "naturen gå sin gang"? Eller vil det være mer samfunnsøkonomisk om helsevesnet reparerte disse menneskene gratis slik at de blir arbeidsføre mennesker resten av livet? Hva med folk som går konkurs like før pensjonsalderen? Skal man bare la de sulte i hjel eller tvinge de til å jobbe til de er 90 år? Hvem skal bygge veier, vann, kloakk, strømnett, drive politi, rettsvesen og forsvar? Mener du at hvermansen skal betale slike ting etter personlig behov fra de er født?

 

Dette er feil. USA er nr 1 når det kommer til pasient-tilfredshet. De har et av verdens mest høyteknologiske og dyktige helsevesen. Dette har de da de er livredd for å bli utsatt for nasjonalsporten i USA. "I sue you!" Og grunnen til at de ikke når til tops på helseundersøkelser er derimot at mange der borte er litt for feite og late. Fedme er et stort problem i USA. Og ALLE sykehus er pålagt å gi akkutt behandling. Du blir ikke kastet ut om du holder på å dø. Alle fattige og eldre har også sykehusdeking fra det offentlige, fra henholdsvis medicare og medicaid (afaik) Det offentlige liger bare såvidt bak Norge når det gjelder helseutgifter av BNP.

[Simen1]

USA er nr 1 når det kommer til pasient-tilfredshet.

Det er noe annet enn å ha best helse i befolkningen generelt. Den statistikken utelukker jo de som har det verst: De uten penger. Sånn sett kan man jo sikkert si at Namibia har et fantastisk helsevesen for alle som har råd (presidenten og kona)

[martinus]

USA er nr 1 når det kommer til pasient-tilfredshet.

Det er noe annet enn å ha best helse i befolkningen generelt. Den statistikken utelukker jo de som har det verst: De uten penger. Sånn sett kan man jo sikkert si at Namibia har et fantastisk helsevesen for alle som har råd (presidenten og kona)

 

Som jeg sa, de aller fattigste har dekket helseutgifter fra det offentlige, en drøye en fjerdedel av amerikanske statsborgere er dekket av det offentlige. 60% er dekkket av forsikringer. Så vi har altså 15% uten helseforsikring, dette utgjør en ca 40 millioner. Av dette kvalifiserer om lag 14 millioner til dekning under de offentlige forsikringsordningene, men er av ulike grunner ikke innrullert. Det er rimelig å tro at dette hovedsakelig skyldes mangel på informasjon, men også fordi noen ikke gidder å gå igjennom en komplisert registreringsprosedyre, men heller går til legevakten dersom det skulle skje noe.

 

Av de uforsikrede har 18 millioner familieinntekt over $50.000 (kjøpekraftjustert nærmere en halv million kroner). Over 10 millioner uforsikrede er ikke amerikanske statsborgere.

 

Kilde

Endret 18. oktober 2007 av martinus