Alt om Økonomiutdannelse tråden.

[Pjotrik]

Ja, fant det på hjemmesidene til BI, hvor jeg også fant ut at undervisningen de to siste årene foregår på engelsk. Det kan være et problem for meg, som ikke blant de stødigste på engelsk. På den annen side vil jeg jo bli ganske god i Engelsk etterhvert.

 

Hvor langt har du kommet, og hvilken spesialisering har du valgt/kommer du til å velge? For min del kommer det nok til å stå mellom samfunnsøkonomi og Finans, hvis jeg velger å gå her. Karakterene vil sansynligvis være gode nok, noe som ikke gjelder for NHH. Vil det være dumt å gå siv.øk.-studiet med spesialisering innen finans, hvis jeg på forhånd vet at jeg skal spesialisere meg innen finans, eller er siv.øk.-studie mer ettertraktet blant arbeidsgivere enn Master i Finans? Hvis jeg f.eks. skal jobbe innen bank, forvaltning eller analyse.

 

Det forventes at du deltar i timer, presenterer for klassen osv. på engelsk, så det er bare å finne seg i. Engelsk må man kunne flytende nesten uansett hvilken universitets- eller høyskoleutdanning man velger.

 

Du er ca like ettertraktet i finansjobber med en siviløkonomutdannelse med spesialisering i finans som du er med en master i finans. Jeg går selv sisteåret av siviløkonomutdannelsen med spesialisering i finans, og har inntrykk av at arbeidsgivere ikke bryr seg så mye om det står master i finans eller siviløkonom. Likevel observerer jeg at så godt som hele finansklassen min jobber i meglerhus, banker etc. allerede (inkludert meg ). Det samme stemmer ikke for de som går finansmasteren, men det kan skyldes andre forhold.

 

Det virker uansett litt tidlig å sitte å gruble på spesialisering på master før du i det hele tatt har begynt på bacheloren. Etter tre år har du vært innom alle fagretninger, og det kan tenkes du har endret preferanser til da. Om du da velger master i finans eller siviløkonomtittel (og om du kommer inn), er ting du ikke trenger å tenke så nøye gjennom akkurat nå.

[Squabble]

Vurderer også å spesialisere meg innen finans, men regner med at det blir på NHH. Du nevner at BI er så gode på finans, men jeg trodde at finans var noe av det NHH tradisjonelt var gode på, i tillegg til samfunnsøkonomi. Har NHH mistet "finanskreftene" til BI de siste årene eller hvordan står det til?

 

Lurer også på en ting angående CEMS-grad. Er det slik at bare de beste får muligheten, eller får mer eller mindre alle som melder seg muligheten? Man må vel kunne 3 språk også etter hva jeg har skjønt (regner med at nynorsk ikke teller ved siden av bokmål:P), og lurte i den forbindelse på hva slags nivå som kreves av det tredje språket. Går det forresten an å ta dansk som språk? Hvis det er skriftlig så er det jo ganske likt:D

[Pjotrik]

Vurderer også å spesialisere meg innen finans, men regner med at det blir på NHH. Du nevner at BI er så gode på finans, men jeg trodde at finans var noe av det NHH tradisjonelt var gode på, i tillegg til samfunnsøkonomi. Har NHH mistet "finanskreftene" til BI de siste årene eller hvordan står det til?

 

NHH er på ingen måte dårlige på finans, men BI er desidert best på finans blant de nordiske handelshøyskolene. Finansinstituttet er internasjonalt anerkjent og tiltrekker seg flinke akademikere fra hele verden. De ligger også et par hestehoder foran konkurrentene på forskning, og var sist gang det ble målt nest best i Europa på publisering. Det betyr også noe at BI har egne bachelor- og mastergrader i finans, som sikrer en viss pondus.

 

Finansbransjen er da også "BI-land", og mye av rekrutteringen går gjennom deltidsansettelse av BI-studenter som får jobb ved endt utdannelse. Senest i dag dumpet det inn en stillingsannonse i mailboksen min fra Arctic Securities, som skal ha seks masterstudenter fra BI til hhv. deltidsstillinger og internship.

 

Det første som slo meg da jeg begynte å jobbe i finansbransjen var at dette er en relativt homogen gruppe mennesker. Vi er stort sett fra BI hele gjengen

[Slutsky]

Det forventes at du deltar i timer, presenterer for klassen osv. på engelsk, så det er bare å finne seg i. Engelsk må man kunne flytende nesten uansett hvilken universitets- eller høyskoleutdanning man velger.

 

Mulig jeg har misforstått, men jeg trudde det var slutt på "klasser" når en kom opp på høyskolenivå? Trudde det gikk mer i forelesninger i større saler. For meg er NHH mest aktuelt. Er det slik at en fortsatt går i en klasse? Hvor store er klassene sånn ca.?

 

Hører også du sier at vi må regne med endel presentasjoner, og da ofte på engelsk. Er det slike presentasjoner som det gjerne kommer en del av i arbeidslivet, med masse tall og grafer etc.? Nå har det seg slik at det å holde presentasjoner ikke er det kjekkeste jeg gjør, spesielt ikke forran mange folk, og vertfall ikke på engelsk . Har ikke hatt engelsk siden GK, så er ikke så stødig.

[Pjotrik]

Mulig jeg har misforstått, men jeg trudde det var slutt på "klasser" når en kom opp på høyskolenivå? Trudde det gikk mer i forelesninger i større saler. For meg er NHH mest aktuelt. Er det slik at en fortsatt går i en klasse? Hvor store er klassene sånn ca.?

 

Hører også du sier at vi må regne med endel presentasjoner, og da ofte på engelsk. Er det slike presentasjoner som det gjerne kommer en del av i arbeidslivet, med masse tall og grafer etc.? Nå har det seg slik at det å holde presentasjoner ikke er det kjekkeste jeg gjør, spesielt ikke forran mange folk, og vertfall ikke på engelsk . Har ikke hatt engelsk siden GK, så er ikke så stødig.

 

Nå er jeg ikke 100% sikker på hvordan de gjør det på NHH, men jeg regner med det er omtrent det samme som på BI, dvs. stort sett forelesninger i større auditorier på bachelor og mindre klasser med 25-30 stykker på masterkurs. Det sier seg selv at det ikke er vanlig med presentasjon foran 250 stykker, selv om jeg har opplevd det også (frivillig dog). Hva presentasjonene går på avhenger naturligvis av hvilket fag det er snakk om. Å presentere tall og grafer på et publikumsvennlig vis er noe man ikke kommer unna. Presentasjoner er generelt ikke noe man kommer unna, det forventes at man mestrer dette fra dag 1 i arbeidslivet. Grilling fra klassen og foreleser er også ganske vanlig, så det gjelder å forberede seg godt

Endret 16. oktober 2007 av Pjotrik

[cybirg]

Kan bekrefte at det er (var) slik på NHH, både på bachelor og master, i de kursene med mindre grupper (>60 stk). Man blir bedt om å holde presentasjoner, fortrinnsvis på norsk, men også på engelsk dersom man tar CEMS-kurs. Presentasjoner og å kunne forklare noe på en enkel måte er noe av det viktigste man gjør i arbeidslivet så vær glad for at du får øve på det

 

Man går ikke i "klasser" på bachelordelen, det er forelesninger med 350 studenter i de fleste sentrale fag, mens det er mindre grupper i valgfag. Det er likt på master, men da med litt mindre grupper.

[parleur]

Hei!

 

Jeg lurer på om jeg skal gå noe i Økonomi. Vet ikke hva jeg skal gå enda, men ikke BI, har hørt at det er veldig dyrt. Kansje fremtid som Økonom? Jeg har kun 2Mx kommer jeg inn? Hva kan jeg bli når jeg er Økonom? Noen skoler som er bra? Takker for svar, jeg er svært rådvill

[Squabble]

Hei!

 

Jeg lurer på om jeg skal gå noe i Økonomi. Vet ikke hva jeg skal gå enda, men ikke BI, har hørt at det er veldig dyrt. Kansje fremtid som Økonom? Jeg har kun 2Mx kommer jeg inn? Hva kan jeg bli når jeg er Økonom? Noen skoler som er bra? Takker for svar, jeg er svært rådvill

 

Hvis du ikke vil gå på BI kan Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen være et godt valg(den er gratis). Hvis ikke blir det vel en av høyskolene rundt omkring (eller utlandet). Med 2MX kommer du inn på samtlige økonomiutdannelser her til lands, så sant du har mange nok poeng. Det finnes jo også forskjellige økonomiutdannelser, så du må finne ut av hva du vil. Siviløkonomutdanning eller en master vil vel være det beste. Med siviløkonomutdanning så vil du ha mye du kan bli.

 

Noen som kan svare på mine spørsmål angående CEMS-grad som er nevnt lenger oppe?

[Xabi-Alonso]

nå spør jeg muligens litt på noe som er besvart før, og muligens også dumt.

 

Men jeg er en gutt på 16 år, (går første året på videregående, "elektro"), tenker å fullføre de 2 årene + ta påbyggnings året, hvordan stiller jeg da for studier på BI?

 

Har liksom hatt planer om det lenge, i og med at jeg startet på toppidrett (allmenn + fotball), da ville jo ikke det vært noe problem med tanke på inntakskrav osv, men så bytta jeg av en del forskjellige grunner til elektro (toppidrett sugde, var ikke plass på allmenn etc).

 

Er det "lett" å få seg en jobb dersom du studerer på BI og gjør dine saker bra?

 

Hva f.eks kan jeg forvente meg av lønn som utdannet siviløkonom eller etter å ha tatt en mastergrad i noe (F.eks) ?

 

Håper jeg ikke spør for mye og dumt her nå.

 

Kan vel også nevne, at jeg ikke veit noe mer om hva jeg vil bli bestemt etter å ha studert ved BI, men planen er jo noe innenfor økonomi av noe slag, og deretter få seg en jobb (pent kledd kontormann med høy inntekt? ja takk!), hvilke studier er ta best for meg? Bryr meg ikke nevneferdig, bare jeg ikke må studere i nye evigheter.

 

På forhånd takk.

Endret 24. oktober 2007 av Xabi-Alonso

[Pjotrik]

nå spør jeg muligens litt på noe som er besvart før, og muligens også dumt.

 

Men jeg er en gutt på 16 år, (går første året på videregående, "elektro"), tenker å fullføre de 2 årene + ta påbyggnings året, hvordan stiller jeg da for studier på BI?

 

Har liksom hatt planer om det lenge, i og med at jeg startet på toppidrett (allmenn + fotball), da ville jo ikke det vært noe problem med tanke på inntakskrav osv, men så bytta jeg av en del forskjellige grunner til elektro (toppidrett sugde, var ikke plass på allmenn etc).

 

Er det "lett" å få seg en jobb dersom du studerer på BI og gjør dine saker bra?

 

Hva f.eks kan jeg forvente meg av lønn som utdannet siviløkonom eller etter å ha tatt en mastergrad i noe (F.eks) ?

 

Håper jeg ikke spør for mye og dumt her nå.

 

Kan vel også nevne, at jeg ikke veit noe mer om hva jeg vil bli bestemt etter å ha studert ved BI, men planen er jo noe innenfor økonomi av noe slag, og deretter få seg en jobb (pent kledd kontormann med høy inntekt? ja takk!), hvilke studier er ta best for meg? Bryr meg ikke nevneferdig, bare jeg ikke må studere i nye evigheter.

 

På forhånd takk.

 

Så lenge du har generell studiekompetanse og tilfredsstiller matematikkrav (undersøk!) kan du vel søke deg inn på økonomistudier.

 

Om det er lett å få jobb avhenger jo av konjunkturer, men det begynner å bli noen år siden sist det var problematisk. I dag er man überattraktiv på arbeidsmarkedet, men det kan se annet ut om ti år når du er ferdig med masteren. Startlønnen ligger i dag på rundt 450.000 etter femårig utdannelse.

 

Det er forresten ikke så voldsomt stas å gå i dress på jobben som du kanskje tror det er. Må ha en hel haug med dyre dresser, det er et jævla mas å få renset og den ukentlige skjortestrykeseansen på søndager kan jeg klare meg uten

 

Velger man å søke økonomistudier pga. sånne ting har man ofte ikke motivasjonen som trengs for å fullføre.

[Xabi-Alonso]

Takk for flott svar!

 

450.000 er vel ganske godt over gjennomsnittet for en "Ola Normann" ?

 

Regner med det samme gjelder for å bli advokat / eiendomsmegler eller lignende også da?

 

At det bør være mulig selv etter å ha gått den yrkesfaglige skolen ?

 

angåend motivasjon, er økonomistudiene noe spesielt vanskeligere / tøffere / kjedeligere eller hva du måtte kalle det enn f.eks ingeniør utdannelse eller eiendomsmegler?

 

siste spørsmål: Er det mange presentasjoner jeg selv må stå for dersom jeg velger noen år på BI ?

Endret 25. oktober 2007 av Xabi-Alonso

[cheeplix]

angåend motivasjon, er økonomistudiene noe spesielt vanskeligere / tøffere / kjedeligere eller hva du måtte kalle det enn f.eks ingeniør utdannelse eller eiendomsmegler?

Dette kommer vel helt an på dine interesser, motivasjon hva det faglige angår og stå-på-vilje. Tror ikke nødvendigvis dressjobben du skal få etter endt utdannelse er der fokuset ditt bør ligge. Jeg har forstått det slik at økonomiutdannelsen er hard, på lik linje som ingeniør, men tror ikke de lar seg helt sammenlignes utover dette. I bunn og grunn handler det vel om dine interesser.

Endret 25. oktober 2007 av smilefjes

[Euklid]

angåend motivasjon, er økonomistudiene noe spesielt vanskeligere / tøffere / kjedeligere eller hva du måtte kalle det enn f.eks ingeniør utdannelse eller eiendomsmegler?

Det finnes en hard kjerne av økonomistudenter som sitter på lesesalen til 8-10 hver kveld, akkurat som det finnes de som tilbringer dagene med øl og kantinestudier. Tilsvarende finnes det siviløkonomer i ledelsen av en masse store selskaper, akkurat som det finnes siviløkonomer med ekstremt triste regnskapsjobber.

 

Xezutal: Etter hva jeg har oppfattet slipper man ikke inn alt som kan krype og gå på CEMS-programmet, men det er ikke et utpreget eliteopplegg heller (sett i et NHH-perspektiv, that is). Det greieste alternativet for tredje språk er kanskje å ta et par språkfag i løpet av bachelor-graden, NHH lar stort sett skandinavisk telle som ett språk.

[cybirg]

Takk for flott svar!

 

450.000 er vel ganske godt over gjennomsnittet for en "Ola Normann" ?

 

Regner med det samme gjelder for å bli advokat / eiendomsmegler eller lignende også da?

 

At det bør være mulig selv etter å ha gått den yrkesfaglige skolen ?

 

angåend motivasjon, er økonomistudiene noe spesielt vanskeligere / tøffere / kjedeligere eller hva du måtte kalle det enn f.eks ingeniør utdannelse eller eiendomsmegler?

 

siste spørsmål: Er det mange presentasjoner jeg selv må stå for dersom jeg velger noen år på BI ?

 

Vanskelighetsgraden er en svært individuell vurdering, men jeg har inntrykk av at siv.ing krever forholdsvis mer realfagskunnskaper, mens siv.øk er veldig all-round når det gjelder ferdigheter.

 

Eiendomsmegler vil nok av de fleste oppfattes som en del lettere enn siv.øk.

[kj_]

Fin tråd dette. Men jeg lurer på et par ting (jeg har lest igjennom innleggene, så jeg tror ikke at lignende spørsmål er stilt tidligere, men ikke bli oppgitt om det er det!)

 

Jeg går i 10. klasse og tenker på å ta økonomiutdannelse. Jeg har planer om å gå studiespesialisering... har tenkt på noe innen økonomi siden jeg liker å drive med matematikk ol. Kanskje siviløkonom? Hva innebærer det?

- Er det lurt å gå allmennfag? (hvis ja, hva slags retning skal jeg gå når jeg kommer til vg2? Realfag eller Samfunnsfag og økonomi?)

- Hva med programfag? Hva jeg skal velge der?

- Andre ting som er lurt at jeg vet?

 

... mulig jeg tenker litt langt frem i tid nå, men når jeg kommer inn på en høyskole, er det da slik at jeg må ha et bachelorgradsstudium og et mastergradsstudium?

 

Håper på kjekke svar.

Kim Jonas.

Endret 29. oktober 2007 av kimjonas

[cybirg]

Du kan lese mer om siviløkonomgraden på sidene til NHH, BI eller Siviløkonomene. Kort sagt er siviløkonomgraden en profesjonsgrad som er skreddersydd for næringslivet og har lange tradisjoner for å utdanne de fremste næringslivslederne og fagpersonell i økonomi i Norge (Sverige og Danmark også).

 

Siviløkonomgraden gir deg en innføring i bedriftsøkonomi, samfunnsøkonomi, organisasjons- og administrasjonsfag, regnskap, matematikk, statistikk og kvantitativ metode og IT. Du kan også velge å fordype deg i en eller flere fagretninger. Utsagnet "siviløkonomen er som poteten - den kan brukes til alt" er beskrivende for kompetansen. I dag jobber siviløkonomer som gjerne revisorer, management-konsulenter, IT-konsulenter, analytikere, aksjemeglere, informasjonssjefer, porteføljeforvaltere, direktører, HR-personell, markedssjefer, produktsjefer osv. listen er lang.

 

Du bør absolutt gå allmenne fag hvis du ønsker en akademisk karriere, det vil si et kunnskapsyrke. Mitt tips er at du velger realfag med så mye matematikk du orker og mest mulig språk. Dette gjør at det er enkelt for deg å skifte til en annen utdanning dersom du finner ut at økonomi ikke er noe for deg - det er viktig å ha fleksibilitet slik at du ikke låser deg til å gå noe du ikke ønsker.

 

Siviløkonomgraden er et mastergradsstudium som nå er 5-årig.

Endret 30. oktober 2007 av cybirg

[kj_]

Ok. Takker for svaret, men hvis siviløkonomgraden er et mastergradsstudium som er 5 årig, hva med bachelorgradsstudium da,da? Er det ikke nødvendig?

Og en ting til, er det slik at hvis man gjør hele mastergradsstudiumet på engelsk, får man da en 'tillegstittel'?

[cybirg]

Et mastergradsstudium på 5 år inneholder en bachelorgrad, dvs at de 3 første årene er en bachelorgrad.

 

Nei, man får ingen tilleggstittel av å kun ta engelske fag, men det finnes noen programmer som man kan søke seg inn på når man går master, det er vel MiB eller CEMS, der fagene går på engelsk og programmet inneholder utvekslingsopphold. Disse programmene gir ikke akkurat "tilleggstitler", men er en variant av mastergraden. Særlig CEMS-programmet er anerkjent internasjonalt.

[kj_]

ok. Takk cybirg!

[Squabble]

Kunne vært interessant å høre fra noen av dere med erfaringer hvordan dere selv synes studiet og eventuelt jobben var/er. Var det vanskelig, hardt, morsomt/interessant osv? Hva var verst, hva var best osv?

Hva synes dere om nivået på lærere og studenter, og ca hvor mye jobbet dere med studiene?