Alt om Økonomiutdannelse tråden.

[SebastianS]

Hei, om jeg feks tar BBA.

 

Hva bli jeg kapabel til å jobbe som senere da?

[Squabble]

Tja, et sted må en jo starte, men det er strengt tatt lite restriksjoner for hvor langt du kan nå. Vil tro det er en del lettere å få seg jobb (i hvertfall en god en) med master, men du kan jo alltids jobbe deg oppover etterhvert.

 

Erfaringen din etterhvert blir vel minst like avgjørende for hva slags jobber du kan få.

[cybirg]

Bacheloren er dessverre nokså begrensende, man bør i dag ha tilleggsutdannelse for å ikke stange i taket.

 

Kandidater med bachelor og master klatrer som oftest ikke samme karrierestige. Med dette mener jeg at man som regel ikke blir økonomisjef (CFO), direktør, styreleder i større selskaper osv med bachelorgrad.

 

Hvorvidt dette er begrensende for den enkelte avhenger imidlertid av ambisjonsnivå og hva man er komfortabel med, så lenge man er helt fornøyd med trinnet man sitter på så er det vel ingen grunn til å klatre lenger opp.

Endret 1. oktober 2007 av cybirg

[andrmor]

Det er ganske høyekrav for London school of economics, men er det noen andre skoler som har godt omdømme i Storbritannia( tenker på BBA)?

[SebastianS]

Bacheloren er dessverre nokså begrensende, man bør i dag ha tilleggsutdannelse for å ikke stange i taket.

 

Kandidater med bachelor og master klatrer som oftest ikke samme karrierestige. Med dette mener jeg at man som regel ikke blir økonomisjef (CFO), direktør, styreleder i større selskaper osv med bachelorgrad.

 

Hvorvidt dette er begrensende for den enkelte avhenger imidlertid av ambisjonsnivå og hva man er komfortabel med, så lenge man er helt fornøyd med trinnet man sitter på så er det vel ingen grunn til å klatre lenger opp.

9609992[/snapback]

 

 

Så vesentlig vil jeg nå lenger med mastergrad?

[cybirg]

Hovedregelen er ja, man når lengre med mastergrad, men det finnes faktorer som kan modifisere dette og som vanlig er det ingen regel uten unntak. Generelt er sannsynligheten for å nå langt mye høyere med en mastergrad i lomma.

 

Noen faktorer som jeg mener kan endre på hvor langt man når med master og bachelor - i begge retninger:

- Innsatsvilje

- Grunnleggende intelligens

- Lederegenskaper

- Tilpasningsevne

- Sosiale evner og holdninger

- Evne til å lære

 

Problemet med bachelor er at man ikke har tilgang til samme utvalg jobber når man er ferdig utdannet. Kunnskaps- og kompetansebedrifter som typisk satser mye på å utvikle nyutdannede tar kun inn studenter på masternivå og man får dermed en seleksjon som gjør at studenter som i teorien kan ha samme grunnleggende kvalifikasjoner (personlige egenskaper og intelligens) men som har forskjellig utdannelse (bba vs msc) får forskjellig utgangspunkt for videre læring og karriereutvikling.

[Squabble]

Har et lite spørsmål om industriell økonomi. Noen som vet hva man har av fysikk på det studiet? Er det nyttig med 3FY eller er det ikke så mye fysikk som på de andre siving. utdannelsene?

[Euklid]

Problemet med bachelor er at man ikke har tilgang til samme utvalg jobber når man er ferdig utdannet. Kunnskaps- og kompetansebedrifter som typisk satser mye på å utvikle nyutdannede tar kun inn studenter på masternivå og man får dermed en seleksjon som gjør at studenter som i teorien kan ha samme grunnleggende kvalifikasjoner (personlige egenskaper og intelligens) men som har forskjellig utdannelse (bba vs msc) får forskjellig utgangspunkt for videre læring og karriereutvikling.

9628098[/snapback]

I utgangspunktet enig i vurderingen, men det finnes tildels enkelte morsomme unntak – men det er jo her lagt opp til at man tar en master etter et par år.

[Slutsky]

Har et par spørsmål angående utdanningen på NHH:

 

Er det ofte prosjektarbeid i grupper og muntlige framføringer? Hvis ja, er det disse muntlige framføringene som er hele grunnlaget for karakteren i enkelte fag, eller er det eksamener i tillegg?

 

Hvis nei, er det bare en eksamen i slutten av semesteret som avgjør karakteren?

[cybirg]

Prosjektarbeid har vel blitt vanligere, men stortparten av evalueringene er fortsatt skriftlig eksamen. Muntlige fremføringer er som regel ikke grunnlag for karakter, kun noe man blir bedt eller plukket ut til i enkelte fag. Dette gjelder innleveringsoppgaver med eller uten karakter (bestått, ikke bestått) og ikke eksamen.

 

I de fleste fag er det kun eksamen i slutten av semesteret som avgjør karakteren. Enkelte fag har tellende innleveringer i løpet av semesteret som teller opptil 50% av karakteren. Etter min smak er en skriftlig eksamen foretrukket, det gir greiere arbeidsfordeling da innleveringer ofte krever uforholdsmessig mye arbeid i forhold til hvor mye de teller. Det er gjerne slik at de ikke krever så mye, men studentene legger ofte veldig mye i det da en A i alle innleveringer gjør at man kan få samlet karakter A ved å få B på eksamen, eller B ved å få C på eksamen - litt avhengig av vekting av innlevering.

 

Det er et godt år siden jeg gikk der, så det kan være litt annerledes nå. Jeg tipper det ikke er så fryktelig annerledes - endringer går tregt

 

Kan legge til at å holde presentasjoner og å forklare ting på en enkel og forståelig måte er noe av det viktigste man gjør i arbeidslivet, derfor bør man benytte alle anledninger til å øve på dette.

Endret 10. oktober 2007 av cybirg

[wawa]

LSE er veldig vanskelig å komme inn på, selv om man som nordmann muligens stiller noe sterkere pga. de finansielle inscentivene skolen har for å ta inn nordmenn. Det vil koste deg ca 140.000 i året i skolepenger første året, og mer deretter. Det er med andre ord ganske kostbart..

 

Jeg husker at for en tid tilbake regnet jeg ut at det faktisk i praksis er dyrere å ta en grad ved LSE enn en average søppel-grad i Australia. Lånekassen har jo spesielt ekstrastipend for gode skoler som LSE og det hjelper på de årlige kostnadene. Tar man lavere levekostnader i Australia kan det bli annerledes, men poenget er det samme. Uansett er det latterlig at man skal være nødt til å betale tre ganger mer enn svensker for å studere der - Norge er elendig.

[Barredo]

Pjotrik, eller en eller annen BI-student: Hvis man tar Bachelor etterfulgt av master, kan man da kalles siviløkonom? Hva er i så fall poenget med siv. øk. -studiet? Vurderer både siv. øk. på NHH og BI, samt Master i finans på BI. Er siv.øk på BI mer verdsatt enn Master i finans? Jeg vil ikke tro det, grunnet at finans er mer spesialisert?

[Barredo]

Og hvor i alle dager står opptakskravene til siv.øk.-linjen på BI. Mulig jeg er helt blind, men jeg finner dem faktisk ikke på Samordnaopptak.no.

[Pjotrik]

Pjotrik, eller en eller annen BI-student: Hvis man tar Bachelor etterfulgt av master, kan man da kalles siviløkonom? Hva er i så fall poenget med siv. øk. -studiet? Vurderer både siv. øk. på NHH og BI, samt Master i finans på BI. Er siv.øk på BI mer verdsatt enn Master i finans? Jeg vil ikke tro det, grunnet at finans er mer spesialisert?

 

 

Siviløkonomstudiet er jo delt inn i en bachelordel og en masterdel, og det er mulig å søke seg inn til masterdelen av siviløkonomstudiet med annen bakgrunn enn siviløkonombacheloren, men det kan til tider være ganske hardt å komme inn. Minimumskravet for å søke er B, og det er langt flere søkere enn plasser.

 

Når det gjelder sivøk vs master i finans så er det ikke så store forskjeller, bortsett fra at siviløkonomer nok kan søke litt bredere enn det kandidater med master i finans kan gjøre. Siviløkonomer med spesialisering i finans har samme fag som de som tar master i finans, bortsett fra at man på finansmasteren skal gjennom "alle" finansfag mens siviløkonomene velger en minor i noe annet enn finans. Dersom du har ambisjoner innen finans er BI absolutt skolen du bør velge, men du må være forberedt på å jobbe ræva av deg.

 

Opptakskrav finner du ikke i samordna opptak da BI ikke er med i samordna opptak. Poengkravet på siviløkonom var overkommelige 50 poeng i fjor, men det er kun de flinke som fullfører.

[Barredo]

Takk for godt svar!

 

Finans-linjen har jeg hørt det ikke er så vaskelig å komme inn på, stemmer det?

[Barredo]

Angående siv.øk.-studiet på BI: Er det slik at man må velge mellom disse fagene?:

* Strategi

* Samfunnsøkonomi

* Logistikk

* Finans

* Forretningsjus, skatt og regnskap

* Markedsføring

* Organisasjonspsykologi

 

I så fall, må man velge det første året?

[Pjotrik]

Bachelor i finans har opptakskrav på litt under 50 såvidt jeg vet, men det er en temmelig krevende utdannelse. En bør være trygg på realfag før man velger å søke seg dithen. Master i finans er ikke spesielt enkel å komme inn på. 35 plasser og 120 søkere eller noe i den leia.

 

Når det gjelder fagene du ramser opp så er det spesialiseringsretninger. Denne velger du først på master, og deretter setter du sammen fagporteføljen din med major/minor fra respektive spesialiseringer.

[Barredo]

Ja, fant det på hjemmesidene til BI, hvor jeg også fant ut at undervisningen de to siste årene foregår på engelsk. Det kan være et problem for meg, som ikke blant de stødigste på engelsk. På den annen side vil jeg jo bli ganske god i Engelsk etterhvert.

 

Hvor langt har du kommet, og hvilken spesialisering har du valgt/kommer du til å velge? For min del kommer det nok til å stå mellom samfunnsøkonomi og Finans, hvis jeg velger å gå her. Karakterene vil sansynligvis være gode nok, noe som ikke gjelder for NHH. Vil det være dumt å gå siv.øk.-studiet med spesialisering innen finans, hvis jeg på forhånd vet at jeg skal spesialisere meg innen finans, eller er siv.øk.-studie mer ettertraktet blant arbeidsgivere enn Master i Finans? Hvis jeg f.eks. skal jobbe innen bank, forvaltning eller analyse.

[cybirg]

Kan informere deg om at store deler av faglitteraturen er på engelsk så du bør bare stupe i det selv om du ikke er helt stødig. I begynnelsen blir det litt tungt, slik er det for alle som ikke kan faguttrykkene fra før, men du er raskt oppe på greit nivå.

 

Hvis eneste forskjell mellom siv.øk og master i finans er at du har større valgmuligheter mht fag og jobb så er siv.øk et safe bet. Med den mangelen det er på kandidater med høyere grads økonomiutdannelse så tror jeg ikke det er veldig stor forskjell på de to, selv om siv.øk tradisjonelt har best renommè. I tillegg vil den graden som har høyest karaktersnitt ofte være foretrukket.

 

Finans er ganske "smalt" og teknisk, hvis du mot formodning ikke skulle like dette vil siv.øk gi deg flere valgmuligheter. Om du kan hoppe mellom løpene midt i utdannelsen så kan du nesten ikke gjøre feil uansett hva du velger.

[Barredo]

-

Endret 15. oktober 2007 av Barredo