Solcelle-PC fra Lenovo

[Simen1]

Hvor kan jeg finne info om slike pærer, og hvor kjøpte du den?

9485781[/snapback]

Jeg kjøpte min fra Ledshoppe, men jeg regner med det er bedre kvalitet på de fra sparelys.no opplyst.no og led-lys.no

 

Men det er upraktisk med en stor strømforsyning. Blir det for mye dør de. De takler ikke 230V så veldig bra, er det grunnen til at jeg aldri har set en lampe som ikke går på 12V?

9485803[/snapback]

Det var litt rotete skrevet. Hva mener du?

[Fruktkake]

Jeg mener at det er en grunn til at vi ikke ser for samlinger av LED-lys for innebruk med 230V. Jeg så for et par måneder siden at de solgte et taklys for 12V som rett og slett var en stor samling av LED-lys. Samlingen brukte kun 1 W. Men hvis vi skal bruke dette i hjemmet må vi jo ha en strømforsyning som gjør det om til spenningen de takler - og blir det ta for mye energitap for at de skal være et alternativ til tradisjonell belysning?

 

Har du noen gang sett slike pærer som du kan bruke på 230V?

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

 

Redigert: Jeg tok visst helt feil. Det finnes jo slike pærer for 230V.

Endret 13. september 2007 av Fruktkake

[Simen1]

Redigert: Jeg tok visst helt feil. Det finnes jo slike pærer for 230V.

9488872[/snapback]

Ja, jeg linket jo en slik tidligere i tråden. Men rent teknisk så er det en ørliten omformer inni sokkelen som gjør 230V vekselspenning om til likespenning i passende styrke. Jeg er ikke sikker på om LED'ene er seriekoblet, parallellkoblet eller en kombinasjon men likespenningen er nok ganske lav uansett. Omformeren har trolig ganske høy effektivitet så den skaper neppe noe betydelige energitap/varmeproduksjon. Antageligvis er den mer effektiv enn gode PSU'er til PCer. Altså over 80% virkningsgrad. PCen i artikkelen er vist utstyrt med en PSU med hele 85% virkningsgrad (sikkert bare i et lite intervall, men likevel)

[Fruktkake]

Spurte læreren min i dag, han sa det kunne være bege deler (VG1 elektro). Seriekoblet eller paralellkoblet, altså.

[Fruktkake]

Kjedelig at denne er beregnet for bedrifter. Leveres med usle 1 års garanti "on site", og Vista Bussiness. Da finnes det vel ikke mindre miljøfiendlige PC-er til hjemmemarkedet i Norge hvis man ikke vil bygge selv?

[-alias-]

Vi bruker ofte for mye energi og må importere kullkraft fra Danmark.

Jeg vet dette er en gammel tråd, men budskapet er viktig likevel. Norge har ikke behov for å importere kraft i noen som helst form. Vi er det eneste landet i verden som er selvforsynt med fornybar energi, dvs. i vårt tilfelle snakker vi om vannkraft. Jeg er oppmerksom på at mange vil bestride min påstand, men dette er det faktisk staten Norge som er skyld i ved våre egne politikere som vi selv har valgt. Mitt poeng er at vi er selvforsynt med "ren" energi hvis vi bruker våre natur-ressurser selv og ikke faller for fristelsen til å tjene penger på konjukturer og varierende kraftpriser. Dette er hva jeg mener, sitat fra tidligere direktør ved Norges Fiskerihøgskole:

 

Trenger Norge den fornybare energien?

Av Odd Handegård, tidligere direktør ved Norges Fiskerihøgskole Publisert 16.05.2008 - 02:00 Oppdatert 16.05.2008 - 07:14

 

Kraftbransjens gamle påstand om at det lenge har vært kraftmangel i Norge, er dokumentert som et fantasifoster. Likevel har forestillingen om kraftmangel vært et viktig premiss for utviklingen av norsk energi- og klimapolitikk.

 

Myndighetene og kraftprodusentene har bl.a. brukt myten om kraftmangel som en brekkstang for å få bygd flere kraftkabler fra Norge til Europa, og dette skal i løpet av 2008 og 2009 etter planen bidra til å flerdoble strømprisen til norske forbrukere. Den offisielle begrunnelsen for utbyggingen av kabelnettet til EU, har vært at vi må importere kraft. Den egentlige hensikten har vært å sikre Norge en så stor eksportkapasitet at de som får lov til å selge kraft på den nordiske kraftbørsen (Nord Pool), skal kunne tømme de norske kraftmagasinene om sommeren og høsten, samtidig som Norge har i beredskap kraftkabler som om vinteren og våren kan hente kullkraft og atomkraft fra EU til Norge. Det er slik systemet er lagt opp, selv om produsentene og traderne bedyrer at de kun skal selge overskuddskraft.

 

Til høsten kommer tre kabler til EU i full drift, med en enorm kapasitet – en splitter ny kabel til Nederland (til 5-6 milliarder), som settes i prøvedrift i disse dager, og et par litt eldre kabler til Danmark og Sverige som har vært ute av drift i år (og delvis i fjor). Det interessante med dette, er naturligvis at økt eksport og økt strømpris ikke bare vil gi økte levekostnader for folk flest i Norge. De årlige strømutgifter for en «normal huseier», vil stige fra 10-15 tusen kroner til kanskje 30 tusen, hvis bransjen får det som den vil. Den økte strømprisen vil spise opp vesentlig mer enn tilleggene i vårens lønnsoppgjør. Men høyere strømkostnader vil også bidra til noe tilsynelatende positivt, nemlig å gjøre annen fornybar energi lønnsom (vind, pellets, småkraft, bioenergi m.m.). Med dagens energipriser, har den fornybare energien ingen mulighet til å konkurrere med vannkraft.

 

Nå kan vi naturligvis spørre hva vi egentlig skal med all den fornybare energien. Ingen norske bedrifter og ingen norske husholdninger trenger den; vi har faktisk mer enn nok billig, CO2-fri vannkraft – som kan dekke de fleste behov, med unntak av transportsektoren. Men det finnes som kjent et næringsliv i Norge som likevel ønsker å satse på vind og pellets – under én uttrykkelig forutsetning – nemlig at energiprisen i Norge generelt blir vesentlig høyere enn den er i dag. Og da forstår vi sammenhengen. Når Staten i tillegg til en høyere, markedsbasert strømpris, stiller opp med subsidier og skattelette, vil den fornybare energien etter hvert kunne bli tilstrekkelig lukrativ for de forretningsinteressene som står i kø for å gripe sjansen. – Det er dette som er kjernen i norsk miljø- og klimapolitikk: Prisen på vannkraft til norske forbrukere må kraftig opp for at produsentene av annen fornybar energi skal kunne tjene penger på produkter som ingen egentlig trenger, i alle fall ikke i Norge.

 

Den fornybare energien har altså lite eller ingenting med miljøspørsmål å gjøre – selv om den utvilsomt har hatt en viktig funksjon i den norske klimadebatten. Den fornybare energien består av produkter på linje med andre produkter vi prøver å selge, altså på linje med olje, laks, møbler, ost og akevitt. Derfor blir argumentene for fornybar energi – i et miljøpolitisk perspektiv – et slags bedrag som kan komme til å bli kostbart for folk flest. – Det er naturligvis tillatt å tjene penger i Norge, men da bør man i tilfellet kalle fortjeneste for fortjeneste og grådighet for grådighet. Den fornybare energien er i alle fall ikke noe miljøtiltak – unntatt vannkrafta. Det er litt tragisk at verken miljøbevegelsen eller de rødgrønne partiene foreløpig har skjønt disse sammenhengene. Det har utviklet seg en mystisk «allianse» mellom kraftselskaper, grunneiere, skogeiere og forretningsfolk på den ene siden og miljøvernorganisasjoner og alle de politiske partiene på den andre, inkl. Frp som kun er skuffet over at vanstyret i kraftbransjen kanaliserer det meste av kraftinntektene til det offentlige, og i mindre grad til private kontoer i innland og utland.

 

Miljøbevegelsen har lenge argumentert med at dersom Norge eksporterer enda mer vannkraft (og etter hvert vindkraft), vil mange av kullkraftverkene i EU bli stengt. Denne antakelsen er jo blitt et slags halmstrå for miljøbevegelsen, og også et argument for at vi i Norge bør droppe panelovnene, dusje mindre og fryse litt mer om vinteren. Dette er imidlertid et ufattelig naivt perspektiv. Den økte andelen av vår vannkraft som planlegges eksportert til EU, vil ikke erstatte noe som helst, den vil komme i tillegg til EUs eksisterende produksjon av kullkraft og atomkraft – den vil bidra til at alt vil fortsette som før, inkludert den til dels miljøfiendtlige forbruksveksten i EU (og Norge). Internt i Norge er miljøpolitikken også i ferd med å resultere i en økning av de økonomiske og sosiale forskjellene i landet, bl.a. fordi strømprisen og miljøavgiftene fungerer som et skattesystem uten progressive trekk. Den planlagte eksportøkningen vil føre til mangel på vannkraft i Norge, til import av enda mer kullkraft fra EU og til en flerdobling av prisen på energi til norske forbrukere. Prisstigningen kalles riktignok ikke for prisstigning, men for harmonisering til prisnivået i EU. Sluttresultatet blir at norske forbrukere skal betale urimelig mye for en energi som er blottet for positive miljømessige virkninger. Fortjenesten går til forretningsinteresser som er maksimalt interessert i penger, men minimalt interessert i klima og miljø. Taperne blir de norske husholdningene og norsk industri.

 

Sitat slutt.

 

Handegård`s betraktninger er ganske treffende for den situasjon Norge har satt seg i ved å prostituere seg fullstendig i den europeiske kraftbransjen. Hele artikkelen kan leses her:

 

http://www.rogalandsavis.no/meninger/komme...icle3541803.ece

Endret 28. mai 2008 av -alias-