Prestasjonsangst - Noen andre?

[Maren-mor]

Framlegg liker jeg fortsatt ikke noe særlig men går greit, man må igjennom det så

Snakke høyt i klassen var jeg veldig redd for før, men når jeg så hvor mye det gikk utover karakteren min bet jeg sammen tenna og begynte å snakke, karakteren økte betraktelig

Endret 7. september 2008 av Loveboat

[Gjest Slettet-1ZSK0pUMX2]

Costrato: Fikk du Valium av legen din? Jeg spurte om det i fjor, men det ble et "nei" på meg. Fikk betablokkere da, men det får meg jo ikke akkurat til å stresse mindre om den kommende fremföringa.

 

Fikk valium, men ikke for prestasjonsangst, var noe annet. Tror ikke du får Valium for sånt altså, er jo sterke beroligende.(når de funker). Angst dempende er vel mer riktig til prestasjonsangst vil jeg tro. Det er legen du får betablokkere av, eller? Litt kjipt og rote med sånt uten og snakke med legen først, kan jo ta deg av dage med bivirkningene.

Endret 8. september 2008 av Slettet-1ZSK0pUMX2

[Kristiiin]

Givende å lese alle disse innleggene. Jeg er ferdig på VGS nå, og det siste året var virkelig en påkjenning for meg.

Siden dere ikke kjenner meg, kan jeg jo fortelle om mine positive egenskaper uten at jeg føler at jeg er en skrytepave:

Jeg er godt likt, prater mye i diskusjoner(både i klassen og utenfor), har over middels god selvtillit, har godt humør, flott familie, og fantastiske venner. En medelev av meg sa en gang: Du må ha det diggeste livet i verden, siden alt er så chill i livet ditt. Lite visste hun om min dype prestasjonsangst. Min prestasjonsangst gjaldt KUN foredrag foran klassen, men til gjengjeld var den utrolig sterk. Jeg hadde akkurat de samme symptomene som trådstarter, og i minuttene før jeg skulle opp på scenen, trodde jeg hver gang jeg skulle besvime av frykt. Det som var så spesielt emd min angst er at den utviklet seg sent i 2. klasse VGS, da jeg "choket" helt under et historieforedrag og angsten for aller første gang ble reell og synlig for publikum. Jeg skulket hver gang vi hadde miniforedrag på skolen det året, konsekvent. Etter det første halvåret i 3. bestemte jeg meg for å sende en utrolig ubehagelig mail til lærerne mine, og måtte si at jeg ikke fikset å ha foredrag. Det gikk bra,og de lovte at jeg aldri mer(!) skulle ha det igjen. Da jeg mottok den mailen gråt jeg hele dagen hjemme. Var så utrolig lykkelig, for nå var livet mitt bra igjen.

 

Grunnen til at det aldri var aktuelt for meg å si det til mine venner, var/er at alle ser på meg som så utrolig komfortabel og selvsikker (har tydeligvis et godt skuespillertalent), og jeg trodde at det ville totalt snu deres syn om meg. Nå høres det kanskje litt falskt ut at jeg later som om jeg er en jeg ikke er, men er overhodet ikke falskt i mine øyne, for er akkkurat slik de oppfatter meg, KUN med unntak av presentasjoner foran klassen,noe som jeg er ferdig med og som jeg ikke vil si er relevant mtp hvordan jeg er som person.

 

Denne meldingen ble veldig lang. Til dere som sliter med det, SI IFRA TIL LÆREREN!

En annen ting en kan tenke på er at folk ikke alltid er like komfortable som de virker på utsiden.

Endret 7. september 2008 av Kristiiin

[Sidious]

Kristiiin: Höres ut som meg det der. Seriöst. Jeg liker dog ikke å snakke i klassen heller, men er ikke på langt när like redd det som fremföringer. Flott at lärerne dine tok hensyn til deg da! Hva skrev du til de, om jeg tör spörre?

 

Lurer på om man kan unngå slikt på universitet- og höyskolenivå også. Later jo som det er så mye fremföringer der. En skikkelig påkjenning for de som faktisk mister nattesövnen sin over slikt.

[Martin HaTh]

Har en tendens til å snakke veldig slurvete når jeg framfører osv. Eneste tips jeg kan gi må være, hvis du driter deg ut, noe går galt, le det bort! Og om du sier noe feil forran klassen så er det egentlig farlig? Skal de drepe deg eller noe? xD *No offence*

 

Men uansett, bare le =) Det vill antageligvis også gjøre foredraget ditt litt mer "fargerikt", men hvis det er noe annet som konserter, osv. som er større en bare klassen eller noen du ikke kjenner, konsentrer deg, ikke se på menneskene (hvis det er på en scene er det ganske lett fordi du blir blendet av lysene =D ).

Le, le og le

[TCRW]

Costrato: Fikk du Valium av legen din? Jeg spurte om det i fjor, men det ble et "nei" på meg. Fikk betablokkere da, men det får meg jo ikke akkurat til å stresse mindre om den kommende fremföringa.

 

Fikk valium, men ikke for prestasjonsangst, var noe annet. Tror ikke du får Valium for sånt altså, er jo sterke beroligende.(når de funker). Angst dempende er vel mer riktig til prestasjonsangst vil jeg tro. Det er legen du får betablokkere av, eller? Litt kjipt og rote med sånt uten og snakke med legen først, kan jo ta deg av dage med bivirkningene.

Hadde du fått valium for prestasjonangst vil jeg si at det hadde vært noe rart!

[Kristiiin]

Kristiiin: Höres ut som meg det der. Seriöst. Jeg liker dog ikke å snakke i klassen heller, men er ikke på langt när like redd det som fremföringer. Flott at lärerne dine tok hensyn til deg da! Hva skrev du til de, om jeg tör spörre?

 

Lurer på om man kan unngå slikt på universitet- og höyskolenivå også. Later jo som det er så mye fremföringer der. En skikkelig påkjenning for de som faktisk mister nattesövnen sin over slikt.

 

 

hjertet banker litt fortere når jeg rekker opp hånden, har alltid blitt litt brydd av oppmerksomhet fra større gruppe, men det er på en rar måte en deilig følelse istedenfor fæl.

 

Jeg sa noenlunde slik(husker nesten hvert ord): Hei. Dette er veldig ubehagelig for meg, men synes allikevel at jeg bør si ifra. Det har seg slik at jeg har det siste utviklet en presentasjonsangst. Er ikke redd for å delta i timen, men det er det å stå på en scene og holde foredrag alene som jeg ikke helt fikser. Er derfor jeg enda ikke har møtt opp til nyhetsfremføringen. Hilsen Kristin

 

Måtte bare svelge den fordømte stoltheten min og innse at jeg ikke var "dronningen på haugen" men at jeg, som mange andre, hadde/har et problem. Nå er det lettere for meg å godta "feil" med meg selv.

 

Gruer meg også inderlig til universitets- og høyskoleutdanning dersom det er mange presentasjoner - noe jeg selvfølgelig skal prøve å forhåndsjekke på alle linjene jeg skal søke på.

 

Til Wuvahef: Hadde det vært så enkelt hadde det ikke blitt kalt "prestasjonsangst" så er vel egentlig litt utenfor ditt territorium? Du har noen gode poenger, dog, og tror at de metodene du nevner hjelper for folk som er normalt prestasjonssjye. Jeg vet hvor dust det er, men tenker nesten på det som en uhelbredelig sykdom. Prestasjonsangsten eier ikke rasjonell tankegang og er ikke særlig samarbeidsvillig, uansett hvilke metoder en prøver å bruke.

[Sidious]

*bump*

 

Flere synspunkter, erfaringer?

 

Kan være interessant å høre om det er flere som sliter eller har tips/råd å komme med.

Endret 28. november 2009 av Sidious