Avtaleloven i forretningslivet

[mrkorsnes]

Jeg prøver bare å forstå avtaleloven bedre:

 

Anta at A og B har en avtale (forretningsmessig). B byter avtalen klart.

Er da A på noen som helst måte bundet av avtalen dersom det ikke

står noe spesielt i avtalen angående brudd ?

 

Jeg tenker her på f.eks. avtaler om leveranser av varer/tjenester.

 

Anta f.eks. at B ikke fullfører en vare-levering til A og som

han skulle ha gjort i følge avtalen. A finner så ut at han vil ut

av avtalen til B fortest mulig. Må da A gå via noen slags retts-innstans

for å komme ut av avtalen ?

[Plomma2]

Når det er snakk om en vare i næringslivet er det mest naturlig å se til kjøpsloven, så fremst det ikke er avtalt noe annet enn det som står i den.

Hvis varen ikke blir levert og aldri kommer til å bli levert kan A påberope seg §25 i kjøpsloven og kreve at han ikke lenger er bundet av kjøpet og kreve at B gir tilbake evt. ytelse A har hatt.

Det er en del forskjellig som skal tas hensyn til, men dette er mer eller mindre utgangspunktet.

[Frekkas]

Nå skjønner jeg ikke helt hva du vil frem til, men svaret på det siste spørsmålet er i utgangspunktet nei.

[mrkorsnes]

Nå skjønner jeg ikke helt hva du vil frem til, men svaret på det siste spørsmålet er i utgangspunktet nei.

9103710[/snapback]

 

Det jeg vil frem til er om den som bryter en avtale (i forretningslivet) fortsatt

kan hevde alle "rettigheter" angående avtalen intil en retslig kjennelse foreligger.

 

Selvsagt kan en ikke kreve betaling dersom en ikke leverer en vare,

men det finnes kanskje eksempler der en kan bryte avtaler uten at

"motparten" automatisk ikke blir bundet av avtalen lenger ?

 

Så langt jeg har forstått, så kan en ved diverse ikke-forretningsmessige

avtaler bryte/missligholde en avtale og alikevel kreve at "motparten"

holder seg til avtalen helt til en rettsinstans kommer inn. Eksempler her

er vel husleie (som jeg har en del erfaring med) ?

Endret 20. juli 2007 av rkorsnes

[Plomma2]

Selvsagt kan en ikke kreve betaling dersom en ikke leverer en vare,

men det finnes kanskje eksempler der en kan bryte avtaler uten at

"motparten" automatisk ikke blir bundet av avtalen lenger ?

 

Så langt jeg har forstått, så kan en ved diverse ikke-forretningsmessige

avtaler bryte/missligholde en avtale og alikevel kreve at "motparten"

holder seg til avtalen helt til en rettsinstans kommer inn.  Eksempler her

er vel husleie (som jeg har en del erfaring med) ?

9109020[/snapback]

Jeg var kanskje litt kort i mitt svar.

Selv om kjøpsdelen av avtalen faller bort faller ikke nødvendigvis andre plikter og rettigheter bort. En avtalt taushetsplikt vil for eksempel fortsatt være gjeldende.

[mrkorsnes]

Selvsagt kan en ikke kreve betaling dersom en ikke leverer en vare,

men det finnes kanskje eksempler der en kan bryte avtaler uten at

"motparten" automatisk ikke blir bundet av avtalen lenger ?

 

Så langt jeg har forstått, så kan en ved diverse ikke-forretningsmessige

avtaler bryte/missligholde en avtale og alikevel kreve at "motparten"

holder seg til avtalen helt til en rettsinstans kommer inn.  Eksempler her

er vel husleie (som jeg har en del erfaring med) ?

9109020[/snapback]

Jeg var kanskje litt kort i mitt svar.

Selv om kjøpsdelen av avtalen faller bort faller ikke nødvendigvis andre plikter og rettigheter bort. En avtalt taushetsplikt vil for eksempel fortsatt være gjeldende.

9109285[/snapback]

 

Kan en ikke da si at taushetsplikt er avtalt å gjelde også etter

at resten av avtalen er avsluttet (enten ved brudd/misslighold,

at en ikke klarte å holde lovnader eller på mer normal måte) ?