Gå til innhold

Mew; en albumguide


Kakofoni

Hvilket album av Mew liker du best?  

89 stemmer

  1. 1. Hvilket album av Mew liker du best?

    • 1997 - A Triumph for Man
      0
    • 2000 - Half the World is Watching Me
      0
    • 2003 - Frengers
      4
    • 2005 - And the Glass Handed Kites
      2
    • 2009 - No More Stories ...
      1


Anbefalte innlegg

Shit, nytt album. Ikke så lenge til!

 

Forresten, Mew-fans må absolutt sjekke ut Time of Orchids og albummet "Namesake Caution". Etter min mening blant 2007's beste album, og ligner veldig på Mew.

 

Sjekk også ut bandet Asobi Seksu. Fantastisk shoegaze/pop-band fra New York med japansk sangerinne.

Endret av dabbo-baze
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
  • 3 uker senere...
  • 3 uker senere...

Tenkte det kanskje var på tide å gjenopplive tråden med en gammel nyhet.

 

Thursday, June 05, 2008

Brooklyn

Current mood: amorous

 

Good morning frengers!

I am staying in the kind of place where you would expect to meet Cliff Huxtable in the early hours, scurrying out for the newspaper in his morning robe.

It's great here! There are tall trees lining the streets. I am so happy to finally be here!

Silas and Bo are arriving in a few days, and then we're going to get going! It's very exciting, we've got songs that we've spent the last two years writing, and we've got some that are really new, the mixture is refreshing and makes for additional adventurousness!

 

Early this morning the phone woke me up. I answered it and a dark voice simply said "goodbye" and hung up. What now? What is this? I thought. Is the house gonna blow up? But luckily it didn't.

 

And now I'm off into the wilderness of Brooklyn

 

- Jonas

 

 

Dette tyder på at albumet med andre ord er ferdig spilt inn. Vi kan fortsatt ikke forvente å få det straks, for det trenger en del mixing og mastring som er en helvetes jobb. Med Frengers og Kites tok det rundt et halvt år med mastring. Sånn kan det nok gå med det kommende også.

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Noen som har tenkt over den enormt varierte fanbasen til Mew? Jeg har møtt alskens forskjellige Mew fans: prog-galninger, hipstere, listepop-omfavnere, tjall-stinkende syrehuer og boyband-fans. Det er imponerende; ikke bare imponerende, det er merkelig. Noen som skjønner hva jeg mener?

 

En stor del av grunnen, spør du meg, er det utrolig solide rytmiske fundamentet. Silas og Johan har et fantastisk godt samspill, og det er få duoer i musikkverdenen på nivået til disse to. Det er kanskje en del som ikke har tenkt over hvor utrolig kompleks Mews sanger er; de tar brå vendinger i tempo, skifter taktart med synkoper så inn til det hinsidige at Dream Theater er Bob Dylan i forhold (ikke et vondt ord om Bob Dylan). Allikevel havner dette på Svisj, VG-lista og det som verre er, og jeg har møtt mange fjortiser som liker Mew selv om musikksmaken deres ikke er i nærheten av Mews gate. Det er dette som gjør Silas og Johan så viktige, for alle disse rytmiske finurlighetene klarer de å maskere med et svært tilgjengelig ytre, takket være deres, spesielt Silas', årvåkne intuisjon.

 

Ta "Eight Flew Over, One Was Destroyed" som et eksempel. Dette er blant Mews mer komplekse og finurlige sanger rytmisk sett. Taktartene svever rundt fritt, men Jonas' melodier høres fengslende ut over dette virrvarret; et virrvarr av rytmer som du ikke legger merke til før du hører godt etter. Og det er først når du hører godt etter at du legger merke til hva Silas i det hele tatt spiller; det hører ikke hjemme i en pop-sang. Det hører heller hjemme i en Farmers Market sang. Allikevel høres sangen mer ut som en nydelig popsang. Når du setter deg tilbake og bare hører denne sangen, hører du ikke Silas, men uten Silas hører du det med en gang.

 

Der har du en god trommis. Ikke en som kan slå i hjel trommesettet fortest. Det er ikke om å gjøre å bråke mest. Snarere tvert imot: du skal ligge i bakgrunnen. Det er det Silas gjør. Han ligger i bakgrunnen. Man enser ham sjelden, men allikevel er det han som har kontroll på bandet. Silas er Mews hemmelige ingrediens.

 

Nå er jo Johan ute av bandet, men jeg håper Bastian kan spille sammen med Silas slik som Johan gjorde. Uten bassist blir fundamentet veldig mye daffere, men det var heldigvis bedre at Johan stakk enn om Silas skulle gjøre det.

 

Skrivehumør idag. >_<

 

(BUMP)

Lenke til kommentar

Godt poeng. Til tross for deres eksperimentelle aspekter, ser jeg på Mew som et pop-band, så det forundrer meg ikke at de havner på Svisj, etc. Det er det god pop-musikk er, å ha litt særegenhet og det lille ekstra; musikken til Mew inneholder alt av det jeg ser etter i pop-rock pluss litt mer. Gode popmusikere klarer å skyve grensene litt og det er blant annet Silas' ukonvensjonelle rytmikk som gjør at Mew skiller seg litt ut i popverdenen.

 

Btw, jeg hører nå på Namesake Caution av Time of Orchids. Alle Mew fans må absolutt sjekke ut dette bandet. Harmoniene, arrangementene og melodiene og det hele er bare helt magisk. Avantgarde-rock blir ikke mer fengende enn Time of Orchids, og man skulle tro den ene vokalisten faktisk ER Jonas Bjerre. Jeg har en link til albumet hvis noen er interessert.

Endret av dabbo-baze
Lenke til kommentar
  • 4 måneder senere...
  • 4 uker senere...
  • 3 uker senere...
  • 1 måned senere...
  • 3 måneder senere...
  • 1 måned senere...

Det nye albumet, No More Stories er dritbra!

Jeg synes det overgår deres siste album, men Frengers er fortsatt favoritten.

I motsetning til And the Glass Handed Kites, har det nye albumet en lysere stemning, mer retning Frengers.

Inneholder mange knall-låter, og det er absolutt mitt yndlingsalbum så langt i år.

Endret av apegutt_90
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...