Gå til innhold

Hvorfor gir foreldre små barn kjæledyr?


Anbefalte innlegg

Til tider har jeg vansker med å se hva noen foreldre tenker med. Er ikke sjeldent voksende kjøper smågnagere som kaniner, hamstere og marsvin til barn som helt klart ikke klarer å ta vare på disse dyrene. Det finnes selvfølgelig unntak, og det finnes voksende som heller ikke klarer ta vare på slike dyr(annen debatt), men generelt - hva tenker slike mennesker med? Forstår de ikke at smågnagere og dyr også har følelser som smerte, redsel, sult, osv?

 

Kan ta et lite eksempel på hvordan slik ofte ender(sann historie dessverre).

Et vennepar av moren min har en jente på 5år. Som alle andre småjenter ønsket hun seg et kjæledyr, så foreldrene valgte til slutt å kjøpe et marsvin til henne. Marsvinet var morsomt, men selvfølgelig var den lille marsvinungen pissredd og hadde det ikke noe bra. En lørdagsmorgen ble de da vekt av at jentungen ville de skulle bytte batteri* i marsvinet. Hun hadde nemlig mistet det i kjøkkengulvet. Marsvinet hadde på dette tidspunktet vært i familiens varetekt i ei uke.

 

Da jeg hørte dette første gang ble jeg kvalm hinnsides beinmargen. Stakkars lille marsvinbabyen ble ikke gammel akkurat, og det kun pga ansvarsløse foreldre.

 

Hva mener folk om det her?

 

 

*Den døde, for de som ikke forsto det

Endret av Nyhus
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Bare det du skrev der, med skifte batteri, sier egentlig alt om hvor liten forståelse barn har for at det er levende vesner de har mellom hendene. De har ikke noe begrep om hvor forsiktige de må være og hva slags hensyn og behov som må tas i forhold til dyret.

Jeg så i en dyrebutikk på Lørenskog, der var det aldersgrense 16 år på å kjøpe dyr :) det syns jeg var fint. Det holder kanskje de verste unna, selv om det sikkert er noen foreldre som går og kjøper til barna sine. Da har hvertfall butikken tatt et standpunkt.

Lenke til kommentar

Familien vår har hatt katter så lenge jeg har levd. Jeg lærte tidlig at dyr er levende. Vær snill med dyrene sa mamma og pappa da jeg var liten. Dette har med oppdragelse å gjøre. Det går fint å la en 4-åring leke med dyr hvis denne 4-åringen har en normal intelligens og oppdragelse. Hvis foreldrene ikke har lært ungen at dyr er levende vesner så er det ikke ungens feil.

 

At unger bør ha ansvaret for dyr sier seg vel selv at det ikke går an.

Lenke til kommentar
Familien vår har hatt katter så lenge jeg har levd. Jeg lærte tidlig at dyr er levende. Vær snill med dyrene sa mamma og pappa da jeg var liten. Dette har med oppdragelse å gjøre. Det går fint å la en 4-åring leke med dyr hvis denne 4-åringen har en normal intelligens og oppdragelse. Hvis foreldrene ikke har lært ungen at dyr er levende vesner så er det ikke ungens feil.

 

At unger bør ha ansvaret for dyr sier seg vel selv at det ikke går an.

8887739[/snapback]

At barn skal få leke med de og lære, er det ingenting galt med. Men å la de herje fritt rundt og skulle ha ansvar for dyret. Det er galt.

Lenke til kommentar

Å gi et lite barn ansvaret for et dyr er uansvarlig. En som gikk i klassen min på barneskolen hadde en hamster før han begynte på skolen. Det var stas i begynnelsen, men etterhvert ble han lei og det endte med at han klemte det stakkars dyret i hjel med hendene... Ikke gi små barn et slikt ansvar, sier nå jeg. Det er tross alt snakk om et liv, ikke et leketøy...

Lenke til kommentar
Kjaeledyr er bra for barna, og laerer dem aa vise omsorg.

8894059[/snapback]

Det er forutsatt at de forstår hva et dyr er og hva det innebærer. Dette med å skifte batteri viser jo at dette barnet åpenbart ikke hadde noe begrep om at det var et levende vesen hun hadde mellom hendene. Foreldrene må være sikre på at denne meldingen er mottatt og forstått før de tenker på å la et barn være alene med et kjæledyr. Noen femåringer forstår sikkert dette, men det er nok en god del tiåringer som ikke forstår det, og som egentlig aldri burde vært alene med dyr.

Lenke til kommentar
Kjaeledyr er bra for barna, og laerer dem aa vise omsorg.

8894059[/snapback]

Sant, men de burde lære sånt med katter, hunder, hester, kuer elns, dyr de ikke klarer å skade noe særlig.

8896110[/snapback]

Jeg er sikker på at små barn lett kan skade katter og (små til mellomstore) hunder. Kyr, derimot...men da skulle man nesten bodd på gård.

Endret av Me sjøl
Lenke til kommentar
bytte batteri

 

Trodde du mente at ungen hadde revet opp undersiden av marsvinet for å skifte batteri, men det gikk ikke så ungen ropte på foreldrene og for å be dem skifte batteri på marsvinet. :dontgetit:

 

Uansett så burde ikke en unge så et kjæledyr før ungen har vist at han klarer å ta ansvar for et egg i ei uke :thumbup: Gå rundt med egget osv.

Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...
aa gi saanne smaadyr til barn er uansvarlig ja, men saann som katter og saant er helt OK mener da jeg.

 

 

Kjaeledyr er bra for barna, og laerer dem aa vise omsorg.

8894059[/snapback]

 

Jasså? Min historie:

 

Jeg bodde i et borettslag i mine yngre dager. I det borettslaget var det en DRITTunge som var noen år yngre enn meg. Han likte å leke med dyrene. Det vil si at han la ut feller for ender (ja, han klarte faktisk å ta noen og drepe dem. Kjempegøy), og drog katter han fikk tak i i halen og slengte dem vekk. Blandt annet.. Men jeg har alltid sett på dette som "ytterste konsekvens" og et ekstremtilfelle. Men jeg husker selv at jeg likte å dra i halen til hunden til min tante. Men gjør liksom ikke så jævla vondt for en diger collie å bli dradd i halen av en tre-fireåring..

Lenke til kommentar
aa gi saanne smaadyr til barn er uansvarlig ja, men saann som katter og saant er helt OK mener da jeg.

 

 

Kjaeledyr er bra for barna, og laerer dem aa vise omsorg.

8894059[/snapback]

 

Jasså? Min historie:

 

Jeg bodde i et borettslag i mine yngre dager. I det borettslaget var det en DRITTunge som var noen år yngre enn meg. Han likte å leke med dyrene. Det vil si at han la ut feller for ender (ja, han klarte faktisk å ta noen og drepe dem. Kjempegøy), og drog katter han fikk tak i i halen og slengte dem vekk. Blandt annet.. Men jeg har alltid sett på dette som "ytterste konsekvens" og et ekstremtilfelle. Men jeg husker selv at jeg likte å dra i halen til hunden til min tante. Men gjør liksom ikke så jævla vondt for en diger collie å bli dradd i halen av en tre-fireåring..

9006025[/snapback]

 

 

Hadde hunden forsvart seg så hadde den blitt avlivet. Det er faen meg mange unger som fortjener å bli bitt av hunder. Jeg er ikke noen hundeelsker, snarere tvert imot, men hunder og andre kjæledyr blir utsatt for mye faenskap. Djevelunger som terger på seg en hunds vrede skulle blitt avlivet før hunden etter min mening.

Lenke til kommentar
Til tider har jeg vansker med å se hva noen foreldre tenker med. Er ikke sjeldent voksende kjøper smågnagere som kaniner, hamstere og marsvin til barn som helt klart ikke klarer å ta vare på disse dyrene. Det finnes selvfølgelig unntak, og det finnes voksende som heller ikke klarer ta vare på slike dyr(annen debatt), men generelt - hva tenker slike mennesker med? Forstår de ikke at smågnagere og dyr også har følelser som smerte, redsel, sult, osv?

 

Kan ta et lite eksempel på hvordan slik ofte ender(sann historie dessverre).

Et vennepar av moren min har en jente på 5år. Som alle andre småjenter ønsket hun seg et kjæledyr, så foreldrene valgte til slutt å kjøpe et marsvin til henne. Marsvinet var morsomt, men selvfølgelig var den lille marsvinungen pissredd og hadde det ikke noe bra. En lørdagsmorgen ble de da vekt av at jentungen ville de skulle bytte batteri* i marsvinet. Hun hadde nemlig mistet det i kjøkkengulvet. Marsvinet hadde på dette tidspunktet vært i familiens varetekt i ei uke.

 

Da jeg hørte dette første gang ble jeg kvalm hinnsides beinmargen. Stakkars lille marsvinbabyen ble ikke gammel akkurat, og det kun pga ansvarsløse foreldre.

 

Hva mener folk om det her?

 

 

*Den døde, for de som ikke forsto det

8885846[/snapback]

 

 

:sick::blink::yucky:

 

Ungene må ha lært seg forskjell på liv og død før man gir dem et slikt ansvar.

Og snakke med dem om hvordan man faktisk skal behandle slike dyr.

Og selvfølgelig må foreldre følge dem opp og delta de også.

Selv var jeg rundt seks år da jeg fikk Pelle, mitt eget marsvin og var aldri noe herjete eller ubetenksom med ham.

 

han var en god kompis :D Bare så synd at jeg etter 3-4 år ble alergisk mot ham :no:

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...