Den store kjærlighetstråden v3

[Gjest Slettet-lYlo5C]

Vet ikke helt om det passer inn her men; Når man dater noen, hvor lenge bør man holde igjen på sex hvis man er interessert i forhold? Han er den typen som vil vente litt(og mener at man har sex med en gang blir det ofte bare sex). Samtidig blir han jo hard når vi kliner, så jeg vet at om jeg hadde prøvd meg så kommer vi til å ha sex. Hvor lenge bør jeg holde igjen med sex og andre ting for å ikke ødelegge noe? Er livredd for å gå for fort frem nå, selvom det er ganske vanskelig å holde igjen med han..

[AnonymDiskusjon]

Er han ute etter forhold også, eller er det at han vil vente litt bare noe han sier?

Tenker at unsett hvor lenge du holder igjen så har det vel lite å si om han allerede vet hva han vil.

 

Anonymous poster hash: 9fdde...3d3

[Gjest Slettet-lYlo5C]

Han sier iallfall at han er ute etter forhold, og at det er derfor han vil vente. Om han faktisk mener det er ikke så lett å vite..

 

Edit: Før han møtte meg ga han meg inntrykk at han kanskje ville vente noen møter, men siden det ble litt klining og klåing første gang er jeg redd jeg har gått for langt(selvom han tok initiativ). Han ble naturligvis ganske hard og virker litt mer gira på sex etter han møtte meg. Derfor jeg er litt redd for at han ser mer på meg som sexmateriale enn kjærestemateriale  

Endret 3. januar 2018 av Slettet-lYlo5C

[€uropa]

Det siste året og litt mer, er jeg blitt kjent med en fantastisk kvinne. Jeg begynner å bli helt idiot rundt henne. Jeg føler meg nesten som en usikker og hormonfull trettenåring igjen.

Så da vet dere det!

[Mr.Duklain]

Know the feel bro!

Skulle bare ønske hun syntes det samme

[€uropa]

Det er definitivt best når det er gjensidig. Når det gjelder "min" kvinne, har vi en veldig god tone, men skal jeg være ærlig med meg selv, tror jeg vel egentlig ikke at hun har den samme interessen for meg.

Det gjør uansett ingen stor forskjell for meg. Jeg har nå flyttet og skal snart til utlandet i noen måneder. Så vet jeg ikke om jeg flytter "hjem" til studiebyen, hvor hun bor, eller hvor jeg ender opp etter det.

Endret 25. januar 2018 av €uropa

[€uropa]

Her har det visst ikke vært så mye aktivitet de siste åtte månedene.

 

Når det gjelder de tankene jeg hadde i januar, flyttet jeg, som nevnt. Det var ikke naturlig for meg å ha så mye kontakt med den tidligere nevnte personen etterpå.

 

I utlandet har jeg imidlertid hatt nok av andre ting å tenke på. Jeg har kommet i kontakt med en del andre mennesker. Blant annet ei spansk jente halvveis ut i oppholdet mitt. For å gjøre en lang historie kort, falt jeg for henne.

 

Varme, strender, mat, reiser og netter. Vi hadde opplevelser man aldri glemmer. (I hvert fall ikke jeg.) Jeg introduserte henne til venner fra Norge. Likevel, uten at vi noen gang snakket om det, var jeg innstilt på å ikke innlede et forhold og at vi etter hvert kom til å gå hver til vårt.

 

Hun returnerte til Spania litt før mitt opphold var over. Omstendigheter på hver vår hånd førte til at vi ikke hadde muligheten til å møtes hennes siste dag der, som vi hadde avtalt. Det siste møtet var viktig for meg, så jeg var helt knust. Jeg spurte om jeg kunne ringe henne senere. På grunn av reisen, fungerte ikke det, men hun ville gjerne ringe meg dagen etterpå, da hun var kommet hjem til Spania.

 

Hennes forståelse av den samtalen var dog ikke at vi skulle ta avskjed.

 

Drøyt to måneder senere er situasjonen slik at vi har til dels nær og jevn kontakt. Jeg har dratt videre til et fjerde land og har ingen umiddelbare planer om å dra til Norge eller Europa. Blant annet på grunn av tidsforskjellen, må vi planlegge samtalene våre litt i forveien, men når vi først er på tråden, snakker vi gjerne lenge. På én side setter jeg stor pris på kontakten vår og å høre og se henne (i videosamtaler). På den andre siden er det vanskelig å hele tiden fôre savnet og ikke vite hva jeg skal gjøre med situasjonen på sikt. Ikke kan vi diskutere det heller, for da må jeg ta stilling til det.

 

Det skal ikke alltid være lett.

 

For den som liker Revolverheld, kan jeg kjenne meg igjen i denne.