Den store kjærlighetstråden v3

[AnonymDiskusjon]

Jeg er litt over en måned ut i et langdistanseforhold. Vi møttes i september på utveksling, og jeg ble gradvis mer forelsket i henne. I desember, før vi måtte flytte hjem til våre forskjellige land, bodde vi en uke sammen. Jeg tenkte fram til da at vi skulle gjøre det slutt fordi vi nå bor langt fra hverandre. Vi var så en måned fra hverandre, og det var noe drit. Så besøkte hun meg nylig en uke, og vi hadde det enda bedre sammen enn før. Alt har gradvis blitt bedre; samtalene, kyssingen, sexen, følelsen av å våkne med henne, jeg er alltid lykkelig med henne, og ønsker meg alltid hjem til henne når jeg må forlate henne.

 

Så er det problemet. Vi har det så jævlig bra sammen når vi er sammen, men når vi er borte fra hverandre så er det som å være singel uten å kunne møte andre jenter. Ikke at jeg vil møte andre jenter heller.

 

Hun er litt konservativ når det kommer til sosiale medier, og er normalt veldig sjeldent aktiv. Og det var ikke noe problem da vi møttes, bare deilig at hun var kun konsentrert om oss når vi er sammen, i motsetning til mange andre som konstant sitter på mobilen. Hun har riktignok blitt mer aktiv for å holde kontakten med meg, men der jeg gjerne kunne chattet og skypet med henne nesten hele dagen, så er hun kun tilgjengelig med flere timers mellomrom.

 

Jeg skjønner at jeg kan fremstå som en besatt fjortis, men jeg føler at forholdet blir så lite stimulert at det gnager på meg. Jeg vil ikke pushe for mye på henne heller, selv om jeg synes det er rart at hun ikke føler det gjensidige behovet for å være i kontakt med meg.

 

Så nå har jeg et forhold jeg ikke trives i mesteparten av tiden vi er "sammen". Om vi flytter sammen til sommeren er også usikkert, og jeg ønsker egentlig å avslutte det om vi ikke gjør det, fordi det funker så dårlig når vi er langt fra hverandre. Egentlig uansett hvor aktivt vi klarer å få avstandsforholdet vårt... men jeg har såå lite lyst til å gjøre det slutt når vi er så forbanna bra sammen. Det er egentlig mitt store mareritt, at jeg gifter meg med en annen dame en dag, og fortsatt elsker hun jeg er med nå.

 

Anonymous poster hash: 3c426...ad7

[BuffyAnneSummers]

Folk er forskjellige og har forskjellige behov. Sjangsene for at hun ikke vet at det er noe problem engang er store, så før du gjør noe som helst så anbefaler jeg at du er helt ærlig med henne og forteller hva du vil ha ut av forholdet.

[Krokanrull]

Hvis det oppstår drama i et tidlig stadium, se på det som et problem som vil følge deres releasjon senere. Det er et viktig punkt som jeg har lært av tidlige erfaringer. Krangler jeg "for raskt" med ei dame jeg liker som jeg nylig har møtt er det ofte et ekstremt dårlig tegn. Prøv å bruk disse ordene i din situasjon å se om du blir klokere.

[BuffyAnneSummers]

Hvilke ord er det han burde bruke? Drama? Det blir å be om det ?

[Krokanrull]

Noen ganger er en spade en spade.

[AnonymDiskusjon]

Blir så fort sjalu på dama.. Hun har så mange guttevenner, jeg har aldri hatt særlig med jentevenner. Satt og pratet med venninna hennes i går, og vi snakket om forrige semester når hu og dama var ute, og dama mi fikk melding av en fyr og ba han så med hjem. Hun korrigerte seg selv fort, forsnakket seg litt, men vet ikke, fortida til dama mi plager meg. Var i sykt godt humør før hun nevnte det, ble veldig betenkt etterpå. Hvordan klarer man å ikke bli så sykt sjalu?

Anonymous poster hash: a286b...442

[Krokanrull]

Blir så fort sjalu på dama.. Hun har så mange guttevenner, jeg har aldri hatt særlig med jentevenner. Satt og pratet med venninna hennes i går, og vi snakket om forrige semester når hu og dama var ute, og dama mi fikk melding av en fyr og ba han så med hjem. Hun korrigerte seg selv fort, forsnakket seg litt, men vet ikke, fortida til dama mi plager meg. Var i sykt godt humør før hun nevnte det, ble veldig betenkt etterpå. Hvordan klarer man å ikke bli så sykt sjalu?

 

 

Anonymous poster hash: a286b...442

Det var før du kom inn i livet hennes right? Nå er jo DERE TO sammen. Aka det andre betyr null og niks. Hun liker deg (åpenbart fordi hun er sammen med deg). Pronto. Finale. Slutt.

[AnonymDiskusjon]

Noen som har erfaring med å skaffe seg mange jente venner for så å skaffe seg ei som er kjæreste materiale igjennom dem?

Tanker ikke på å utnytte dem bare for det. Men lettere å få god kontakt med jenter når du har en del jente venner?

Anonymous poster hash: 81668...cb8

[Overmoden2.0]

Høres jo fryktelig unaturlig ut da? Kan du ikke finne en jente igjennom de vennene du har?

[BuffyAnneSummers]

Nå har kjæresten min vært hos meg i over en måned (for de som ikke husker det så er han amerikaner og er fra florida). Hadde aldri turt å håpe på at det skulle gå så bra. Det hjelper masse at han er ekstremt kjekk og utrolig snill. Familien elsker han. Selvsagt. Jeg kan ikke huske å ha vært så lykkelig som jeg har vært disse siste ukene. Jeg tror virkelig at han er den jeg kommer til å gifte meg med og få barn med. Skummelt men kjempegodt samtidig.

[Sebby]

Vært sammen en måned og du snakker om gifting og barn allerede? Hmm, er ikke litt tidlig?   
Har vært sammen med dama ca en måned jeg og, blir bare mer og mer glad i hu.   
Tror ikke jeg er klar for å si 'jeg elsker deg' ennå, men det kommer nok etterhvert.

[BuffyAnneSummers]

Han har vært her i norge i en måned, hos meg. Vi har vært sammen i over to år nå

Endret 9. februar 2016 av BuffyAnneSummers

[Sebby]

Ah beklager. Da blir det noe litt annet ja! Lykke til, håper dere blir lykkelige sammen.

[Muggkaare]

Jeg er nyforelsket. Hadde ikke planer om det, egentlig. Går på skyer. Blitt verdens mest positive mann. Elsker livet. Og hun er jo så jævla bra.

 

Makan.

[Overmoden2.0]

lol

[AnonymDiskusjon]

Det går så dårlig med meg og jenta for tiden Har begynt å få mer og mer følelser for henne, tenker på henne hele tiden og har lyst å være med henne hver dag, men eneste gangen jeg treffer henne er sene kvelder når hun er ferdig med planene sine for dagen, maks 2 ganger i uken.. Prøver å ta opp tema med henne, men hun svarer meg ikke. Begynner å helle mot å gjøre det slutt, for jeg kan ikke godta å bli ignorert og nedprioritert hele tiden. Ble ikke en gang noen valentines på oss, fordi hun er opptatt hele dagen, og feiring vi skulle ha i går, den droppet ut til fordel for å dra ut med venner, uten å i det hele tatt si fra til meg. Jeg/vi hadde planlagt å ha kvelden for oss selv i 3-4 dager. Faen at hun ikke kunne si fra til meg, faen at hun alltid forventer at jeg skal strekke meg for henne mens hun gjør ingenting for meg, og faen at jeg er betatt. Hatt så lyst å gjøre noe drastisk hele dagen, sende en lang melding til henne og si akkurat hva jeg syns om oppførselen hennes, for så å blokkere henne før hun får svare, men da vet jeg at det ville bare vært for å beskytte meg mot avslaget jeg vet kommer.

Anonymous poster hash: a286b...442

[AnonymDiskusjon]

 

Det går så dårlig med meg og jenta for tiden Har begynt å få mer og mer følelser for henne, tenker på henne hele tiden og har lyst å være med henne hver dag, men eneste gangen jeg treffer henne er sene kvelder når hun er ferdig med planene sine for dagen, maks 2 ganger i uken.. Prøver å ta opp tema med henne, men hun svarer meg ikke. Begynner å helle mot å gjøre det slutt, for jeg kan ikke godta å bli ignorert og nedprioritert hele tiden. Ble ikke en gang noen valentines på oss, fordi hun er opptatt hele dagen, og feiring vi skulle ha i går, den droppet ut til fordel for å dra ut med venner, uten å i det hele tatt si fra til meg. Jeg/vi hadde planlagt å ha kvelden for oss selv i 3-4 dager. Faen at hun ikke kunne si fra til meg, faen at hun alltid forventer at jeg skal strekke meg for henne mens hun gjør ingenting for meg, og faen at jeg er betatt. Hatt så lyst å gjøre noe drastisk hele dagen, sende en lang melding til henne og si akkurat hva jeg syns om oppførselen hennes, for så å blokkere henne før hun får svare, men da vet jeg at det ville bare vært for å beskytte meg mot avslaget jeg vet kommer.

 

Anonymous poster hash: a286b...442

 

..og da var jeg blitt dumpet. Traff henne i går kveld, hun sa vi måtte snakke, hun hadde ikke følelser for meg, og det har gått over 3 mnd ca siden vi møttes i oktober.. Jeg sitter her nå på morningen, er helt alene, tenker på hvor uberørt hun virket i går, hvor lite jeg må ha betydd for henne. Hun fortalte meg tidligere i uken om drømmen hun hadde om meg, hvor fantastisk herlig den var, jeg var sikker på at hun begynte å få følelser, sjeleglad for det. Jeg endte opp med å drømme om henne også, men så som lyn fra klar himmel, gikk det fra koselig overnatting med latter og glede, til tvert brudd på 24 timer. Vi holdt rundt hverandre, gråt og gråt,  men ingenting jeg sa kunne forandre på noe som helst.

 

Fjernet henne fra face, snap, alt sammen, håper å glømme henne så fort som mulig, men jeg har så lyst å ha henne tilbake. Jeg må snakke mer med henne, få svar på alt jeg lurer på. Nå sitter jeg her alene, igjen. På rommet mitt. Forrige uke var livet bra. Hadde dame, planla turer til ditt og datt, gledet meg til dama ble mer ledig etter en revy om noen uker, var begynt å bli glad i å slippe maset om å dra ut på byen for å håpe å finne seg ei jente, men heller kunne dra ut for å more seg og vite at man hadde ei kjær som venta på en, ei som man kunne betro seg til. Så plutselig tok det faen meg slutt. Vet ikke hvordan jeg skal kunne gi av meg selv så mye med fremtidige jenter, kommer til å slite med voldsomme usikkerheter etter en sånn helomvending som det her. Nå snør det ute, burde vært i forelesning, skal egentlig i møte senere ang. noe kursing, skal til legen og må jobbe i kveld.. Jeg vet ikke om jeg klarer. Har bare lyst å legge med i sengen og dø. Skalv hele går kveld, klarte sove 1 time i natt, rullet rundt og rundt hele natten. Prøvde å sende henne melding midt på natten, men ikke noe svar, får nok ikke noe heller. Føles som jeg har mistet en diamant her ass, hun hadde så mange kvaliteter jeg var ute etter, rolig, intelligent jente med samme manglende seksuelle erfaring som meg. Vet at hun er blitt svært ettertraktet etter hun begynte på mannsdominert studie her, gutter som sjekket henne opp hver uke til min store skrekk, men stolte på henne når vi var i lag og det gikk fint. Nå som det er slutt tenker jeg bare på at hun vil så fort bevege seg videre til en ny, spre beina og dele våre mest intime stunder med andre, mens jeg sitter her i sorgen. Hun trenger jo ikke gjøre annen innsats enn å ikke si nei, mens jeg må sakte bygge meg opp en gjeng av aktuelle kanditater av jenter å date. Det blir dog vanskelig å få til et forhold ettersom planen er å dra på utveksling (Blir dårlig å starte et forhold med langdistanse liksom), men vet ikke om jeg kommer til å orke den søknadsprosessen nå, så nedfor som jeg er.

 

Mitt første forhold, i alder av 22, varte i 3-4 måneder. Kan det kalles et forhold når ikke foreldre eller familie visste om det? Faen jeg er så lei meg, håpte å kunne bli en vanlig fyr med vanlige erfaringer, føles som alle rundt meg får seg kjærester uten innsats, jeg har datet 20-30 jenter siste året og dette var første hvor det virker ut som gjengjeldt interesse, men med et blunk så var hun borte.. Har så lyst å fortsette å holde rundt henne slik jeg gjorde for bare noen dager siden, stryke henne over armen, lukte på håret hennes, klemme henne inntil meg både natt og morgen. Er så himla langt nede nå.

 

Anonymous poster hash: a286b...442

[Muggkaare]

Akkurat nå og en stund fremover blir det jævla kjipt. Så blir det fett. Du har gjort det du kan, nå må du bare prøve å drite i henne.

[Gjest Bruker-245639]

Vi er mange som har vært der, og verre steder. Tro på oss når vi sier der det går over.

[BuffyAnneSummers]

Vi har forlovet oss!!!!! <3

Endret 29. februar 2016 av BuffyAnneSummers