Gå til innhold

Legeutdanning og jobb


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Hvor vanskelig er det å få bra utdanning som lege her i Oslo (Bergen går vel det også..), og hvor vanskelig er det å få jobber på sykehus? :hmm:

 

Hvis jeg kunne bestemt ville jeg vel gått på Rikshospitalet, men har hørt at det kan bli vanskelig.. :thumbdown:

7993343[/snapback]

Denne tråden har kommet langt fra topic, prøver å bringe den tilbake ved å svare på trådstarters spørsmål, ut fra min erfaring (er selv lege):

 

1) I Norge er det vanskelig å komme inn på legestudiet med mindre du har svært gode karakterer fra vgs. Er du virkelig motivert, uten å ha gode karakterer. løser dette seg ofte med 1-3 år med jobb og karakterforbedring etter videregående. :)

 

2) Som nyutdannet lege kan det være vansklelig å få seg jobb på Østlandet. Hvis man er heldig, får man et vikariat på 3-6 måneder. Sannsynligvis vil det bli enda verre i fremtiden. I utkantstørk er det imidlertid foreløpig lett å få jobb.

 

3) Medisinerstudenter i Oslo har sin undervisning på flere sykehus, bl a Rikshospitalet. Man velger/søker ikke sykehus, men studiested.

 

(Når det gjelder off-topic-postene (studjur) tror jeg leger stort sett er som folk flest: Noen er arrogante, noen mangler sosiale ferdigheter, noen gjør en dårlig jobb, men de aller fleste er helt greie. Vedrørende legetabber, er det svært store mørketall, jeg, i likhet med de fleste andre gjør flere større eller mindre tabber hver dag. Hvis du jobber med menneskers sikkerhet, f eks som bussjåfør, heismontør, lege osv., kan konsekvensene mhp menneskers helse bli store. Man prøver etter beste evne å gjøre minst mulig feil. Om andre inntakskrav til medisinstudiet vil påvirke antall feil, vet jeg ikke, men jeg tviler på det.)

Lenke til kommentar
Jultomten, hvordan er det å studere medisin? Jeg tenker da på hvor vanskelig det er å få jobb, eller leve på studielånet under utdanningen (tar jo over 5 år).

Er det et bra miljø på skolen(e)?

Hvor studerte du, og hvorfor?

8016134[/snapback]

Jeg studerte medisin fra 1993-1999, men tviler på at så mye har forandret seg:

1) Under studet var det lett å få seg jobb som pleiemedhjelper e.l. Etter at du er ferdig med 5 år, kan du få jobb som legevikar - dette kan være vanskelig hvis du ikke er villig til å dra til utkantstørk. Sevl jobbet jeg ca halv stilling i en RIMI-butikk de første fem årene av studiet... Det er vanskelig å leve av bare studielån :hmm: ...

2) Miljøet var bra :thumbup: - forholdsvis få studenter på hvert kull, god "skoleklassefølelse".

3) Studerte i Oslo. Valgte Oslo pga byen, det hade ingenting med kvaliteten på studiet å gjøre. Tror studiested har lite eller ingenting å si for hva skalgs lege du blir som ferdigutdannet.

 

Edit: Trykkleif

Endret av jultomten
Lenke til kommentar
Ja, mange sier at medisinstudiet er "lett" å komme igjennom dersom man først har kommet inn. Som du nevner kreves det mye pugging og ikke veldig høy grad av resonnerende evner.

 

Hvis vi da tar utgangspunkt i at medisinstudiet ikke er svært vanskelig å komme igjennom (mange vil nok hevde det motsatte), så må det vel bare være positivt at de som faktisk kommer inn har gode karakterer fra VGS? Dersom medisinstudiet "er så lett" at hvem som helst kan fullføre det, må det vel være betryggende at de som faktisk kommer inn har solide teoretiske evner?

 

Og så er jeg litt lei av denne typiske framstillingen om at folk med gode karakterer (de som kommer inn på medisinstudiet) mangler empatiske evner. Selv om det å være imøtekommende, vise empati og medmenneskelighet er viktige egenskaper å ha som lege, er det, etter mitt syn, først og fremst de teoretiske og faglige evnene som er viktigst.

8013587[/snapback]

 

Noe av det viktigste med å være lege, er å gjøre en god anamnese. For å gjøre dette må man ha gode empatiske evner, og kunne snakke med personer på en veldig god måte slik at pasienten blir komfortabel ol. Dette er etter min mening den viktigste egenskapen til legen.

Lenke til kommentar

det er klart det er vanskelig å være lege, men sånn er det med alle yrker..

 

du som studerer jus og klager på legeyrket, du burde bli advokat, også skal du vinne hver eneste rettsak hvor du er forsvarer, og hvis du ikke klarer det er du en belastning for samfunnet.

no offence, men det er sånn det føles at du fremstiller legeyrket.

 

poenget mitt er følgende:

Å redde et liv - En seier.

Å miste et liv - Et tap.

Å gjøre et forsøk på å redde et liv - Bra.

Å slurve i legeyrket - Ikke bra. Men vi er alle mennesker, vi kan alle gjøre feil.

Endret av fredrikg-ohoi
Lenke til kommentar

Jeg syns veldig mange har et slags forvrengt, urettferdig idealisert bilde av legeyrket.

 

Du er lege, du skal ikke være interessert i lønn, ferieordninger, goder og denslags! Helst skal du vie livet ditt 100% til pleien av andre mennesker og skyve all materiell/karriere-ambisjon til side.

 

Det virker som om veldig mange mener at en lege helst skal være en person som i tidlig barndom fikk et altruistisk kall og i tillegg tilstrebe et fattigdomsideal.

 

Det er få som reagerer negativt om en nyutdannet siviløkonom, jurist eller sivilingeniør legger ut om sine karrieremål og lønnsforhåpninger. Om man hører det samme fra en nyutdannet lege, tenker mange at vedkommende kan da umulig være egnet for legeyrket; en lege skal da ikke gå rundt å tenke på slikt!

 

Etter min mening er det helt greit at en lege har karriereambisjoner og et ønske om god lønn (hvem vil ikke ha det?). Den viktigste faktoren er tross alt legens faglige kompetanse og evne til å behandle pasienter riktig. En lege med overnevnte ambisjoner vil nettopp tilstrebe å være den best mulige legen, idet det er faktisk dette som gjør at legen oppnår det han i utgangspunktet ønsker. Adam Smith sa noe sånt som at det ikke bakerens godhjertethet som gir oss brød, men hans egeninteresse.

 

Hvor vil jeg med dette? Jo, jeg vil rette en liten kritikk mot jurist-studenten som synes å ha nettopp dette forvrengte, idealiserte bildet av legeyrket. Alle mennesker gjør feil av og til. I legeyrket kan feil få dramatiske konsekvenser. Men feil vil likevel begås blant leger som i alle andre yrker. Jeg forsvarer ikke feilgrep i den grad jeg mener det er akseptabelt, og jeg mener man bør absolutt arbeide aktivt for å redusere antall feil som begås, men dette gjelder alle yrker. Det jeg mener at det er naturlig at det begås feil også blant leger, og derfor syns jeg, samtidig som man i samfunnet må jobbe forebyggende, også må være litt mer ydmyk i sin kritikk.

Endret av eskihw
Lenke til kommentar

Studjur er en morsom kar. Jeg sitter med dama og har akkurat de samme diskusjonene. Jeg er godt igang med medisin, og hun med juss.

Eksemplene de _OFTE_ har i undervisning er malpractice scenarioer hos leger. Anbefaling fra våre leger går ofte ironisk nok ut på ikke å bli saksøkt i fremtiden.

Dr-Cox : Virkelig, vurder utlandet. Kanskje engelskspråklig studier er det letteste, og du får mye igjen for studietiden. Tror du vil finne ut at Tromsø ( sikkert med 0,03 poeng er letteste plassen å komme inn i Norge

 

 

--

Edit, måtte bare legge til i Norge, Utlandet er generelt mye mere inntaksvennlig.

Endret av audible
Lenke til kommentar
Studjur er en morsom kar. Jeg sitter med dama og har akkurat de samme diskusjonene. Jeg er godt igang med medisin, og hun med juss.

Eksemplene de _OFTE_ har i undervisning er malpractice scenarioer hos leger. Anbefaling fra våre leger går ofte ironisk nok ut på ikke å bli saksøkt i fremtiden.

Dr-Cox : Virkelig, vurder utlandet. Kanskje engelskspråklig studier er det letteste, og du får mye igjen for studietiden. Tror du vil finne ut at Tromsø ( sikkert med 0,03 poeng er letteste plassen å komme inn.

8094460[/snapback]

 

Søkerhåndboka 2007

 

..ta en titt på medisin i Tromsø og du finner ut at flertallet ikke kommer inn.

Lenke til kommentar

Det er nok lettere å komme inn i utlandet enn her i Norge etter hva jeg har erfart fra andre. Kjenner flere som studerer medisin i England, Irland og Tyskland, og de hadde ikke verdens beste karakterer, men et relativt godt snitt bestående av mange 5'ere (hvertfall i realfagene). Her krever de nemlig ikke at du har 5 og 6 i historie, geografi eller andre obligatoriske fag. Når du skal studere i disse landene er derimot penger stikkordet - det koster flesk å studere der. Vurderte selv å studere medisin i England/Irland, men da jeg så prisene, ombestemte jeg meg :p

Lenke til kommentar

Irland kommer man vel unna med 80-100000 NOK i året om man ikke går på RCSI hvilket er 33000 euro sist jeg hørte.

 

Polen ligger på rundt 10-11k USD avhenger av universitet. Samme tror jeg Ungarn, Tsjekkia og Slovakia ligger på.

 

Tyskland, Danmark, Sverige er gratis.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...