Min Skumleste Spillopplevelse !

[loathsome]

FUCK SE BAK DEG!!

 

Endret 28. februar 2007 av loathsome

[Coffey]

Ravenholm var et fint brett i HL2. Det var på mange måter perfekt. Det var vel egentlig hva en gjorde det til selv. Jeg ble ikke skikkelig skremt av brettet, men jeg kaldsvetta kanskje litt gjennom det. Særlig på det punktet hvor en må vente på noe, og det kommer bare flere og flere zombier. Da gjelder det å være kreativ å bruke det en finner.

 

Er egentlig ikke noe stor fan av spill som kun går inn for å skremme en. Kan ikke si jeg likte meg mens jeg spilte FEAR. Etter noen brett ble det jo litt forutsigbart, men jeg liker ikke tanken på at rundt neste hjørne, så skjer det noe helt jævlig som du skal bli skremt livskiten av.

 

Vampires: Bloodlines hadde jo et fint brett med masse skummelt. Problemet med det spiller var jo at resten av spillet var ganske dårlig.

8019355[/snapback]

 

Helt enig med Ravenholm, spesielt ved tenke på at jeg gikk tom for ammo midt inni der da var det brekkjern og gravity ftw! likte de sagblada forresten, kult å dele zombiene med

[akerlian]

Skumleste spill: Thief 3 deadly Shadows.

Skumleste nivå: Shalbridge Cradle.

 

Teksten under kan virke som en spoiler for de som ikke har spillt Theif 3.

De som har tenkt å spille det ANBEFALES DET PÅ DET STØRSTE å spille spillet først for så å lese. Skal gå greit for de som ikke kunne tenke seg det:>

 

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

The Cradle... en gang var det et galehus, så konverterte deler av byggningen til et pleiehjem/sykehus. Senere tok bygningen fyr under mystiske omstendighete og brente ned. Før oppdraget sier vår kjære venn garret, ''If there's a way to cram more misery into one building's history, I can't think of it'' Denne gangen er han litt mer nølende, selvsikkerheten i stemmen hans har forsvunnet og er istede gjengitt med en anelse frykt.

 

Når jeg har sneket rundt i byens trange gater har jeg hørt folket snakke om det, med senket stemme, nesten hvisking. De forteller til hverandre at det spøker der, huset er ondt. Også nå sender spillet meg faktisk til bygningen! :S

 

Meste parten av byggningen står igjen etter brannen, jeg kan se at den er lagd av nedslitte steinblokker og jernbjelker som stikker ut av de nakende mur veggene så skallet er der fortsatt. Noen deler er ikke helt fortært av flammene. Fortsatt har jeg ingen anelse om hva som venter meg der inne, en ting er sikkert: det er ikke vakter der.

 

Grøsser faktoren bygger seg litt etter litt opp. Jeg sniker meg inn porten, jeg står i hagen og ser meg omkring, jeg bestemmer meg for å snike litt rundt i hagen for å se etter eventuelle farer før jeg våger meg inn i huset. En og en halv time senere har jeg ennå ikke sett noe ute i hagen, raslingen og lyden av fottrinn høres alltid

ut som den kommer fra neste hjørne.

 

Regnvann flyter fritt omkring på de knirkende gulvplankene i byggningen og fyller tilværelsen med råttenhet og mugg. The cradle er i seg selv en ondsinnet tilværelse. Byggningen er et sted for lidelse og ondskap, som har satt rot og har vokst over mange år. Det er fryktlige rom der inne, fylt med så mye lidelse og ondskap at selve byggningen har blitt påvirket. Rom med bur, kraftige lenker, sprøyter, skapeller, knust gips. Steder hvor doktorene utførte umenneskelige eksperimenter på deres pasienter. Sperre folk inne i mørke rom. Tvangs trøyer. Elektroshock. Fengsels Dører. Tortur kammere. Skull-Drilling. Pine benker. Lange rustene jern rør. Knirkende dører. Store sagblad. apperater fylt med en grønn lysende veske.En hul uling i det fjerne...

 

Tidligere pasienter halter rundt i koridorene . De har rottene stråsekker dratt over hodet. Har de opstått fra døde? Gjenferd? Eller er de en del av de skremmende hukommelsen til The Cradle som jeg nå har havnet i?Hva er det meningen jeg skal gjøre med disse tingene? Jeg har ikke nervene som kreves til å prøve å slå ut en. Ikke det at jeg forventer at det skal virke. Det medisinske utstyret som er koblet til hodene deres ser mer smertefullt en noe jeg noengang kan gjøre med dem. Bakfra kan jeg se at de har diverse apperater montert i bakehodet. Jeg velger å gjemme meg.

 

Mens jeg jeg sitter på huk i et av behandlings rommene, tenket jeg på hvor langt jeg er fra de utsmykkede borgene, herskaplige husene jeg har robbet. Jeg vil dra tilbake! Jeg vil ut herfra! nå!

 

Jeg finner det jeg ser etter, som er bra . Da kan jeg endelig dra ut herfra! The Cradle ser ut til å være levende på en måte, og mens jeg sniker rundt der, unngår marerittaktige innlagte, skjønner jeg det...The Cradle holder øye med meg...det vil ha meg...det vil beholde meg...

 

Det lengere jeg blir her blir ting merkligere og merkligere. Plutselig finner jeg meg selv i minnene til bygningen selv- i fortiden. Før brannene. Jeg kan se The Cradle som det var før brannenen. Jeg kan gå i de gamle omerådene som for lenge siden hadde blitt redusert til aske. Jeg blir en av de innlagte, og jeg har ikke lenger mine våpen og mitt utstyr. Jeg har ingen ting å forsvare meg med, jeg er hjelpesløs. Alt jeg kan gjøre er å gjemme meg fra de spøkelseaktige skyggene fra den syke bemmaningen.

 

Det er utrolig hvordan dette virker. Det er mye mer skremmende en noe annet.

 

Jeg har spilt Resident Evil. Det er verre enn Doom3, som hadde store, mukeløse beist. Men å møte store beist med en over dimisjonmert hagle er ikke i nærheten av å være beskyttelse løs mot det ukjente. Å være i helvete omringet med geithoder spiddet på påler kan ikke engang sammenlignes med følelsen av å være innesperret i et galehus-pleiehjem der de bruker middel aldrende ''medisiner'' på pasientene sine for å få de til å ''roe'' seg ned, og kamp er mindre skremmende enn å være våpenløs.

 

//Mvh. Magnus

Endret 28. februar 2007 av akerlian

[lycitea]

Skumleste spill: Thief 3 deadly Shadows.

Skumleste nivå: Shalbridge Cradle.

 

Teksten under kan virke som en spoiler for de som ikke har spillt Theif 3.

De som har tenkt å spille det ANBEFALES DET PÅ DET STØRSTE å spille spillet først for så å lese. Skal gå greit for de som ikke kunne tenke seg det:>

 

//Mvh. Magnus

8048636[/snapback]

 

Signerer denne. Shalebridge Cradle fikk meg nesten til å slutte å spille Thief 3 - jeg var vettskremt selv om jeg spilte det midt på sommeren.

 

Helt klart det skumleste jeg har vært borti på spillfronten.

[henrian]

Mye artig lesing her... Er glad det ikke bare er med som blir skremt livdritten av!

 

Vi lar denne tråden rulle og gå en stund til så kan vi lagen en nominasjons tråd til den som har den beste opplevelsen!

 

Edit: typo!

Endret 1. mars 2007 av henrian

[Allt í lagi]

Eneste gangen jeg har blitt skikkelig skremt var i fear... man går ned en stige og idet man snur seg står man bokstavelig ansikt til ansikt med den blodige kjeften til kannibalen Fettel eller hva nå han het... iallefall broren til protagonisten... DA SKVATT JEG!

Ja de er sleipe utviklerne, man kan ikke gå ned en stige uten å bli skremt vettet av.

[Laffe]

heim jeg driver med sånn prosjekt å jeg lurte på om det er lyden som gjør spillet skummelt? f.eks DOOM, hvor det plutsselig kommer opp en monster.. ville du blitt skremt hvis det ikke fantes lyd på spillene;)

[AnBa]

kl 2 om natta...

jeg alene hjemme...

jeg spiller FEAR for første gang...

jeg satt å skalv mens jeg spilte!

7994494[/snapback]

Scenen hvor veggen sprenger bak deg i det du hopper ut av et hull i veggen. Ut av flammene kommer den lille jenta flyvende mot deg, alt går i sakt film, og flammene og jenta nærmer seg. Men det var sjokket over hva som skjedde som skremte meg.

 

I tillegg hadde jeg skrudd lyden sykt opp for FEAR spiller jo på lyd, og like før den scenen hadde det vær helt stille en stund, og jeg trodde det var noe gale. I tilleg så krøyp en kamerat opp bak meg og skremte livet av meg. Ikke veit jeg hvordan han kom seg inn i huset, men men.

Endret 14. mars 2007 av KristofferAG