beste minner fra WoW - Post dem her

[henrik_s]

Den tiden jeg drev å questet i Stonetalon... *sukk*

Jeg husker da jeg drepte gnomen i Windshear, og da jeg grindet The Charred Vale etter krystaller fra elementals. Stonetalon Mountains er den beste plassen på spillet, etter Barrens. Du har akkurat begynt å føle spillet! At du må leve uten konstant /1 spamming. Stonetalon er en av plassene som har gitt meg mest spillerfaring.

7065247[/snapback]

 

Elsker den sonen. Selv om jeg sverger til Alliance ; )

[Sodd Ball]

Må nok bli da jeg dinga 60, og to minutter senere var jeg i MC. Var gøy og ta Nehennas og Garr...

[Nexuss]

Jeg må nok si SW, når jeg kom traskende inn der med min lvl 5 warrior for 1.5 år siden (elelr enda lenger siden..release)

 

Også når jeg var DPS MT og tok ned Baron 45 min i strat. tror kanskje dette var mitt største øyeblikk. Eller når OEB droppet for meg for ca 3 uker siden. Dama trodde jeg hadde klikket da jeg hjublet og hylte og nesten begynte å grine foran pc'en mens hun satt å hekla:) Hun kom bort å spurte om et dataspill virkelig kunne bety så mye, men hun smilte og forsto meg når hun så tårene i øynene mine og gleden i mitt ansikt.

7005626[/snapback]

 

du er en syk syk gutt ^^

7005633[/snapback]

 

Hehe, synes det var litt morsomt, jeg:) Du har nok en mer forståelsesfull kjæreste ann mange andre

[Nexuss]

Ja så lenge dere koser dere med spillet sammen så syntes jeg bare det er koselig:)

 

Tradisjonelt sett har jeg sett på det at dama spiller som en uting, men det kommer nok som en følge av mitt havarerte ekteskap og eksens følelser for dataspill.

7005854[/snapback]

 

kjøp en konto til dama de og la hu prøve seg fram litt da ^^ er gøy og spille sammen :=)

7005893[/snapback]

 

Ja, det gjorde kjæresten min, og her sitter jeg Med to lvl 60 karakterer og flere andre...men vi har det gøy sammen i alle fall.

Endret 14. oktober 2006 av Nexuss

[Rippey]

Beste minnet jeg har er før battlegrounds når all PvP skjedde i Hillsbrad. Husker kampene dro fram og tilbake mellom Tarren Mill og Alliancebyen døgnet rundt.

 

Annet godt minne er første gangen jeg var i MC, første gang vi drepte Onyxia.

 

Værste minnet må være når guilden min som jeg hadde hatt i et år emigrerte til en annen server. Joina en annen guild og ble der frem til i Mars i år og tok pause da. For en uke siden reaktiverte jeg accounten min og emigrerte til serveren som gamleguilden spiller på. Fikk fast plass med en gang og drepte Nefarion for første gang i helga.

Endret 29. november 2006 av Rippo

[Indexi]

Det er ingenting som slår den første gangen man spiller, det er rart å si at jeg ikke har opplevd noe mer "mind-blowing" en akuratt den tiden i Human begynnelse sted.

 

Alt var nytt for meg, jeg visste så vidt hvilken klasse jeg var og alt som foregikk rundt meg var rart, men jeg likte det.

 

Jeg spilte trolig 5-6 timer før jeg logget av første gangen, så gøy og så mye nytt var det WoW tok med seg. Det var rett og slett utrolig hvor gøy man kan ha det på de første 5-10 lvlene i WoW.

 

Første gang jeg kom til Goldshire og alle de lowbie folka som var der, jeg ble et par tider før jeg begynte å gjøre questene, det var så mye snakking der.

 

Når jeg senere Stormwind gikk det først opp for meg hvor stort WoW var, og jeg klarte å gå meg vill faktisk, visste ikke at man hadde en Map key

 

Første gang man begynner å se nye omgivelser, som .feks Sentinel Hill stedet og man begynner å gjøre quest...rett og slett gøy. Når jeg var i Nightelf stedene også første gang. Deadmines første gang også.

 

Vil si at de opplevelsene som man hadde første gang er best, jeg håper jeg for den følelesen når TBC kommer.

 

PS. Spiller Undead nå

Endret 29. november 2006 av cve

[Veta]

Når jeg var i WC andre gangen...

 

Vi var ca halvveis i instancet, og vi sloss mot 2 Druid of the Fang ++

så hadde plutselig alle unntat meg blitt drept, og den ene druiden var på ca 30% og den andre på 100%

 

så jeg klarte å drepte den ene (den på 30%) og etter det: DING!

Så drepte jeg den andre også begge var elite på samme lvl som meg (20)... jeg var en rogue =D

Alle lurte på hva jeg dreiv å kødda med da jeg tok begge ^^

[DaXoN]

Når jeg var i WC andre gangen...

 

Vi var ca halvveis i instancet, og vi sloss mot 2 Druid of the Fang ++

så hadde plutselig alle unntat meg blitt drept, og den ene druiden var på ca 30% og den andre på 100%

 

så jeg klarte å drepte den ene (den på 30%) og etter det: DING!

Så drepte jeg den andre også begge var elite på samme lvl som meg (20)... jeg var en rogue =D

Alle lurte på hva jeg dreiv å kødda med da jeg tok begge ^^

7383117[/snapback]

 

hehe lucky var gøy det tipper jeg ble du lvl 21 da?

*trøtt derfor orker ikke tenke på om du ble 20 eller var 20 *

Endret 29. november 2006 av DaXoN

[Veta]

Ja, jeg ble 21.

Det er det morsomste som har skjedd hittil

 

Jeg har ingen characters på high-lvl da

[Kombat-Kaare]

Først over til noe herlig som hendte meg i overigår.

Det er en noe lang historie, så jeg begynne fra starten.

 

Det hele begynnte med da jeg for en måneds tid siden var i Molten Core for første gang med guildet mitt, og etter mange timer var også selveste Ragnaros død.

En flott kveld på alle måter, selv om presten min for all del var sliten etter konstant healing gjennom hulene der.

Vel, etter kveldens lange strabaser befant jeg meg tilbake i Orgrimmar, og tenkte jeg skulle slappe av litt i Ashenvale med sine rolige omgivelser.

Jeg ankommer orceutposten og går litt afk for å hente meg noe å drikke, slappe av med en velfortjent blås og se hvem som befinner seg på msn.

Da jeg ti minutter seinere logga inn befant jeg meg på samme stedet, men sannelig var jeg DØD gitt!

 

Mine første ganker var så som så, "jaja, når jeg går vekk fra skjermen i ti minutter uti denne store skogen kan jeg ikke forvente annet", og tenkte det sikkert var en liten ulv eller noe annet rart som hadde stått i ti minutter og dengt løs på meg før jeg omsider døde.

Instinktivt sjekka jeg likevel alltid hendelsesloggen når slike ting skjer, og oppdaga til min forbauselse at en viss Alliance-warrior ved navn "Huckleberry" visstnok hadde drept meg mens jeg var borte vekk og forsvarsløs.

Og jada, er det noe jeg hater er det når folk oppfører seg som slike drittsekker på nettet, og min rolige reaksjon ble raskt om til et ønske om HEVN.

 

Heldigvis hadde Twisting Nether-trinketen min procca, noe som fortalte meg at det ikke kunne være mange minuttene siden denne "Huckleberry" hadde vært på ferde.

Jeg resurrecter, healer meg raskt opp og setter meg på ulven min.

Etter å ha saumfart området i 20 minutter (og med konstant trykking av "/tar huckle" for å se om vedkommende var i nærheten) begynner den vesle presten min å lure på om ikke denne luringen har stukket av fra området, og rir således mot Aszhara for å prøve lykken der.

 

Men akk, etter nye 20 minutter er resultatet fortsatt lik null, og jeg rir tilbake til Ashenvale.

Selv med konstant trykking av nevnte "/tar huckle" er resultatet fraværende, både i Aszhara og tilbake i Ashenvale.

Jeg mister troen, og begynner å innse at slaget er tapt.

Det har nesten gått en time siden denne warrioren lurte seg til et gratis gank.

På vei til å logge av i orceutposten rir jeg forbi en liten shaman på level 25, som kjemper hardt mot noen større demoner i området.

Nesten som en refleks over å se noe annet levende i området spør jeg med en gang om denne shamanen tilfeldigvis har sett noen ved navn "Huckleberry", og joda, han hadde visstnok det.... ja han hadde faktisk blitt drept selv av denne warrioren.

Presten min tenner på alle plugger, ja nå har vi faktisk med en massemorder av den riktig fæle sorten å gjøre med, (ja denne typen du elsker å hate) som mest av alt verdsetter å drepe andre for å øke sitt eget ego.

 

Vel, dette var for en måned siden.

 

 

For to dager siden befant presten min på nytt Orgrimmar, og siden den episoden i Ashenvale hadde han vært flere ganger innom Molten Core og Blackwing Lair, og fått tilsvarende utstyr i mellomtiden også.

Det var fortsatt noen timer til neste raid, og av ren frustrasjon over kjedsomheten og den stadige hoppingen på hustak, så bestemmerjeg meg for å ri langs elven sørover.

Flott landskap er det jo her, bevares, og ferden ender sakte med sikkert opp i Ratchet, den lille nøytrale fiskerbyen sør for Orgrimmar.

Neste skip ankommer, og jeg lurer på om ikke jeg skal ta "en tur over dammen" for å se hva som foregår i Booty Bay.

Ulven min rir i full galopp mot skipet, da noe annerledes stiger av skipet.

Det er en fra Alliance, en warrior sådan.

Alltid litt skeptisk mot medlemmer av Alliance, så klikker jeg på vedkommende for å finne ut mer om level, klasse, navn og alt det der.

Og det er da det slår meg... navnet lyser opp med store bokstaver.

Det er "Huckleberry".

 

Jahah, jeg kan love deg at hjertet begynner å slå fortere, lysten etter HEVN er sterkere enn aldri før.

Presten tar en bråstopp, Booty Bay kan vente.

Raskt rir jeg tilbake til Flight Masteren for å avskjære en eventuell flukt.

Warrioren begynner å stoppe opp litt.... kikker rundt, og går så rundt uten mål og mening.

Har han gjenkjent meg?

En ting er sikkert, Huckleberry oppfører seg ikke helt normalt, men samtidig tror jeg ikke han gjenkjenner denne presten helt ettersom han sannsynligvis ville angrepet eller stukket av før det var for seint.

Jeg fortsetter å holde meg litt i det skjulte, passer på at han ikke kommer seg på noe skip, flyr bort, eller rir ut av byen uten at jeg kan hindre det i tide.

Problemet mitt er at dersom jeg dreper Huckleberry i byen, så vil vaktene denge meg til døde raskere enn jeg kan si "Huckleberry".

Og da: Som et heldig lysglimt begynner to av mine med-horder på level 20-25 å duellere rett i nærheten.

Huckleberry (ja som den ondskapen han er) blir selvfølgelig distrahert og går bort for å drepe enda et lett bytte.

Han svinger sverdet og de små dør, men dette er øyeblikket presten rett ved har venta på.

Kokende av Hevn kastes den ene spellen etter den andre mot warrioren i et rasende tempo: Holy Fire, Shadow Word: Pain, Smite, enda en Smite, Inner Focus og Devouring Plague... ja denne warrioren SKAL dø før han kommer seg til vaktene!

Det tar litt tid før han reagerer, men så løper han.... løper mot vaktene ved kaia, mens livet hans sakte svinner hen som følge av all Painen som trekker ham ned.

Han er nesten død, nesten... men vaktene snur og kommer mot meg... en siste pain, en siste pain er det som skal til.

 

Og DER!

Han er død!!

HEVN!

 

 

PS: Presten rakk akkurat å komme vekk fra vaktene i siste liten.

Huckleberry var død, men etter fem minutter krydde det av alliance på hevntokt (samme guild) for å ta meg.

De neste to timene fikk jeg med meg flere fra mitt eget guild og vi hadde en to timer lang kamp der slagmarken var Crossroads.

Likene fløt, men vi holdt stand og vant.

 

Dagens ordtak: "What goes around, comes around".

[DaXoN]

hehe du er en syk liten prest troll?

lvl på warrioren ? og race+

Endret 29. november 2006 av DaXoN

[Kombat-Kaare]

hehe du er en syk liten mage troll?

lvl på warrioren ? og race+

7385222[/snapback]

 

Prest, ikke mage.

Undead prest faktisk (ja, en merkelig kombinasjon er det), men ikke verre enn at han er snill som et gull og hjelper enhver alliance han måtte møte på om det kreves.

Men urettferdighet, det liker han ikke!

 

Warrioren var en vemmelig Nightelf derimot, en mannlig sådan.

Ja han var tilogmed iført i epics, men kanskje det var hans nådeløse arroganse som gjorde at han ikke oppdaga at han var i ferd med å dø før det nesten var for sent?

[DaXoN]

hehe du er en syk liten mage troll?

lvl på warrioren ? og race+

7385222[/snapback]

 

Prest, ikke mage.

Undead prest faktisk (ja, en merkelig kombinasjon er det), men ikke verre enn at han er snill som et gull og hjelper enhver alliance han måtte møte på om det kreves.

Men urettferdighet, det liker han ikke!

 

Warrioren var en vemmelig Nightelf derimot, en mannlig sådan.

Ja han var tilogmed iført i epics, men kanskje det var hans nådeløse arroganse som gjorde at han ikke oppdaga at han var i ferd med å dø før det nesten var for sent?

7385280[/snapback]

 

men lvl på han ?

[Are..........]

Haha :!: Tøff historie Fikk endelig drept den jævelen!

[Lampeskjermen]

Beste minnet mitt er vårt første huhuran kill, meg og 2 irl kompiser i samme guild er igjen på 1% og vi tar henne, den dag i dag angrer jeg på at jeg hadde headset. Folk ropte noe innihelvete og jeg vel, var ganske fornøyd med looten selv om jeg ikke fikk noe.

[stekri88]

Min var første gangen jeg var i MC (på madag faktisk) jeg var lvl 58, nettopp byttet guild og de ba meg komme siden jeg var atuned, så jeg lasta ned TS i en fei og hang meg på.

 

Men våre 31man kom vi bare til magmadar ,men jeg har aldri hatt det så morsomt i wow, alle var så proffe men alikevel morsome og alle var fornøyde med meg .

Selv om jeg bare fikk 1600 xp var jeg storfornøyd.

[Kjobben]

De beste minnene mine fra WoW er selfølgelig helt fra starten. Jeg installerte spillet og gikk inn, det var en herlig følelse å logge inn. Spillet var så bra laget, alt sammen var så bra sammensatt. Lydene, textures og alt sammen var helt fantastisk! Første gang jeg kom til IF var også rått, så på alle lvl 60 folkene som hadde imba gear. Inspectet dem og så hvor tøffe de var. Helt utrolig!

 

En annen gang som er et av mine beste minner er første gang i Deadmines. Jeg var ganske noob, men vi klarte å cleare hele instancen. Det var en rå følelse å se boss etter boss ryke, og hvordan de forskjellige mekanismen og mobsene "jobbet" sammen for å skape en skikkelig "storyline" i instancen.

 

Jeg kan skjønne at folk ser på raidsituasjoner som beste minne, men for meg er det ikke det.

 

I raids så er det for eskempel når vi hadde whipet på fankriss en gang, og alle mobsa fra tunnelen kom stormende mot oss, fordi en hunter hadde feign deatha nede ved fankriss. :!:

[Paradoxo]

Da jeg og guilden Raida Ogrimmar og drepte thrall!

[PSV]

Ett av de beste minnene var når jeg var ved X-roads på level 14 eller hva det var

[Gjest Slettet-ZQr2eN]

den dagen jeg logget på for første gang. Husker mine første 10 levler som om det var i går kanskje for det var i går

Endret 30. november 2006 av Slettet-ZQr2eN