Profesjonellt kompaktkamera med objektivfatning

[Sarge]

Noe av poenget med å slippe speil er også kostnadene det medfører. (Plass og vekt kan sikkert også brukes som argumenter men dette mener jeg er uvesentlige fordeler ved å unngå speil og pentaprismet.) Man får nå speilreflekshus til like under 5000kr. Uten speil og kompleksisteten det medfører kunne kanskje prisen kommet ned i 3-4.000 kr. En meget attraktiv pris for oss som er på vippen mellom dyre kompaktkameraer og billige speilrefleks. Fordelene som den optiske søkeren på speilrefleks gir er ikke så nøye for meg likevel. Ved bilder på avstand går det fint å bruke bruke en uavhengig optisk søker, mens på makro må man ofte holder kameraet i kinkige vinkler likevel sånn at det ikke er noe stort tap å måtte bruke LCD'en 100% av tida i stedet for f.eks 90% av tida.

 

Alt i alt når jeg skal gjøre kompromisser mellom pris, egenskaper og bildekvalitet så vil jeg gjerne ha muligheten for utskiftbare objektiver (dermed god optisk kvalitet i forhold til alt av kompakte kameraer). Samtidig blir det litt for dyrt å kjøpe både kamerahus og flere objektiver i forhold til kompakte som har alt i en pakke. De tingene jeg anser som de mest unyttige anvendte pengene på speilrefleks er nettopp speilet og kompleksisteten rundt det.

Går ut fra at du ikke har tatt en titt på f.eks. Sony Cyber-shot DSC-R1? Det defineres av enkelte som et "nesten"-speilrefleks. Jeg synes personlig at prisargumentene blir litt søkte når man samenligner med dette kameraet. Jeg er slett ikke så sikker på at den optiske søkeren og speilet fordyrer spesielt mye på en SLR når man titter på prisen på dette eller andre av de beste kompaktkameraene. Og den optiske kvaliteten i Sony-kameraet er i uavhengige tester erklært som bedre enn mange speilrefleksobjektiver, så argumentet om at utskiftbare objektiver er bedre holder heller ikke.

Men video har det ikke...

 

Tipper uansett at kameraet du etterlyser er på markedet ganske snart.

[se#]

Dette var en interessant tråd. Hadde egentlig ikke tenkt å lage noe innlegg. Dette debateres jo ukentlig på de mest brukte fotoforumene, men greide til slutt ikke å la være. Temaet er jo morsomt.

 

Pris og kompleksitet: Når man får (fikk, mulig de ikke selges lenger) de billigste speilrefleksene på Elkjøp med en 28-90mm zoom for drøye tusen kroner er det vanskelig å tro at det er speil og lukker som driver opp prisen på digitale speilrefleks, selv om de sikkert bruker litt mer avanserte versjoner.

 

Men det er jo ikke hovedpoenget med tråden. Det har den siste tiden kommet to modeller som begynner å nærme seg det Simen vil ha. Sony R1 og Olympus E330. R1 er fryktelig nærme, men har ikke utbyttbare objektiver. Olympus har utbyttbare objektiver, men har beholdt speilrefleksdesignet. Hvilken av veiene som vil føre frem er jeg ikke i tvil om. Olympus har en fordel på kort sikt fordi EVFer foreløpig ikke er gode nok på noen områder, og fordi autofokus er for treg når man bruker videosignalet for å fokusere. På lenger sikt tror jeg imidlertid at en R1 med utbyttbare objektiv blir svaret.

 

Hvorfor må speilet bort? Svaret er støy, rystelser og manglende live preview. Olympus metode med å slå opp speilet (hvis man vil unngå rystelser og se 100% av bildet) fungerer, men det er kronglete og kun for stillestående motiver. Det samme gjelder (i ennå større grad) når man slår opp speilet på vanlige speilreflekser.

 

Mitt drømmekamera har ingen bevegelige deler (bortsett fra knappene). I praskis er det vanskelig å få til (blender og lukker), men alt som kan gjøres elektronisk er mer presist, billigere og mer driftsikkert enn mekaniske løsninger.

 

Når det vil skje er et annet spørsmål. Jeg tror teknologien er bra nok i dag for de billigste speilrefleksene. Søkerene der er uansett ikke beregnet for manuell fokus slik at man i praksis er prisgitt autofokus. Å bedømme fokus på en EVF eller LCD er veldig vansklig, men når det likevel ikke funker i den optiske søkeren er ikke det noe poeng. Når det gjelder funksjonalitet i mørket, oppfriskningshastighet osv er det fortsatt mye å hente, men det er i praksis bra nok for å komponere bildet.

 

Live preview har vært et problem, men både R1 og E330 har sensorer som fikser det så også denne tekniske utfordringen er løst.

 

Det som gjenstår er autofoksuhastiughet. Det er en av R1s svake sider og helt klart ikke godt nok. Det finnes imidlertid flere eksempler på at det kan gjøres mye bedre. Ricoh Gr Digital, Nikon 8400 (tror jeg) og muligens noen andre bruker ekstern autofokussensor (sitter foran på kamerahuset) i tillegg til kontrastanalyse av videosignalet (som er det vanlige måten å fokusere et digitalkamera (tror jeg)). GR-D har utrolig rask autofokus (og det har flere andre Ricoh kameraer også), men det betyr ikke at denne metoden kan overføres direkte til et systemkamera. Problemet er at den funker godt for et vidvinkelobjktiv, men når du setter på en stor tele får du to problemer.

1. Bildevinkelen endrer seg

2. Stor diameter på objektivet "skygger for" sensoren. Tilsvarend problem får man også hvis brukeren monterer annet ekstrautstyr som filterholder, stor solblender osv på objektivet.

 

Man kan alltids bruke en ekstern sensor og la den fungere kun med enkelte objektiver. Dette vil løse problemet for mange som kun kjøper seg speilrefleks med et objektiv som 18-55mm eller lignende. Det er imidlertid ingen generell løsning, og jeg mener at her ligger den store utfordringen. Kameraer som Panasonic FZ30 og andre ultrazoomer klarer jo å fokusere med brennvidder tilsvarende over 400mm, men det tar tid og det er vanskelig å vite hvor presis den er fordi de små sensorene har veldig stor dybdeskarphet.

 

Inntil fokushastighen er vesenltig bedre er vi nok fortsatt avhengig av speilreflekser for de mest avanserte bruksområdene, men la oss håpe at det ikke tar alt for lang tid før de også kan tilby live preview og video opptakk, for ikke å snakke om lydløs operasjon. For meg virker det paradoksalt at de mest avanserte kamereane som lages også skal være de som er mest utsatt for kamerarystelser.

[Simen1]

Takk for et meget langt og informativt innlegg, se#.

Dette fikk jeg mye god informasjon ut av

[modin]

Angående tittelen "profesjonellt kompaktkamera" og plasseringen av tråden i "digitale kompaktkamera" så mener jeg det er en passende beskrivelse for et high-end kompaktkamera. Noen vil sikkert dra det så langt at alt dårligere enn Hasselblad ikke er skikkelig profesjonelle kameraer. I den konteksten ordet profesjonellt er brukt i tittelen her mener jeg det ikke er misvisende.

 

For det første så finnes det jo strengt tatt ikke profesjonelle kameraer, men skal vi alikevel snakke om profesjonelle kameraer bør det være kameraer som tilfredstiller den profesjonelle fotografer på et eller annet felt. En Hasselblad er slettes ikke mer profesjonell enn en Canon D1smk2, da Hasselbladen ikke vil kunne tilfredstille en pressefotograf, mens en portrettfotograf ville vært strålende fornøyd med den.

 

Synes ikke at ordet profesjonellt er passende bare fordi det er snakk om et High end kompakt-kamera, er jo ikke sånn at de kompaktkameraene som er nesten like bra som speilreflekser er profesjonelle kompaktkameraer (noen av dem kan sikkert være det). Det blir som å si at vi kan kalle de aller beste engangskameraene for profesjonelle enganskameraer. Bare det at det virker som du missforstår ordet profesjonell det er faktisk ikke en betegnelse for at noe er bra, bare at det er tilpasset proffer. Feks profesjonelle filmer gir ofte dusere farger enn amatør filmer, men det er hva proffene vil ha.

[Sarge]

Det vil nok fortsatt være liv laga for SLR selv om det kommer slike kameraer. En live preview vil alltid være beheftet med forsinkelse, samme hvor liten. Det vil alltid være behov for å se gjennom en søker, blant annet kommer skjermsøkeren til kort i svært sterkt sollys. Skal du ha "videosøker" i tillegg så blir det fort minst like dyrt som speilløsningen og med en enda dårligere oppløsning enn skjermen. Den som har sett gode DSLR-søkere med ekte pentaprisme og god mattskive som f.eks. Pentax *istDS vet også at det er fullt mulig å bedømme skarphet visuelt gjennom en DSLR-søker.

[se#]

Hva er egentlig poenget med å kverulere angående bruk av ordet "profesjonellt". De fleste som leser tråden forstår vel hva som er ment. Og hvem kan si hva som er egnet for profft bruk? Leser du "Luminous Landscape" noen gang? Oppfatter han som driver det nettstedet som rimelig proff. Han lever nå i hvertfall av å foto. Sjekk disse omtalene:

http://www.luminous-landscape.com/reviews/...inolta-a2.shtml

http://www.luminous-landscape.com/reviews/cameras/lx1.shtml

Hvis hvis han kan bruke high end kompaktkameraer så vil i hvertfall ikke jeg kritisere bruken av ordet profesjonellt om litt mer avanserte kameraer.

 

Og så til forsinkelse ved live preview. Enig at det aldri vil være i sync med universet. Uansett klokkefrekvens på elektronikken vil det henge litt etter. Det er jo bare å regne litt. Hvis du har en oppfriskningsrate på 30 ganger pr. sekund så vil jo forsinkelsen i beste fall (når bildet akkurat er oppfrisket) være lik forsinkelsen i videosystem. Rett før neste oppdatering vil forsinkelsen være lik forinkelsen i videosystemet + 1/30 sekund. Og selv om vi ikke bevisst kan se hakkingen ved 30bps så er vel de fleste enige om at video blir ennå bedre ved høyere frekvenser. Men hvor høyt må man? Jeg vil tro at oppfriskningsfrekvens på et 100 bilder i sekundet vil være mer enn godt nok til at ytterligere forbedringer ikke vil være synlige. Da gjenstår forsinkelsen i videosysteme (dvs tid fra bilde samples på sensoren til det er vist på skjermen. Må bare innrømme at jeg ikke aner hvor lang tid det er, men med prosessorer på noen hundre MHz antar jeg at denne tiden er svært kort.

Kommentaren over gjelder selvfølgelig kun i bra lys. I dårlig lys blir jo eksponeringstiden lenger, og selv om man øker iso en del når videosignalet genereres vil jo aldri oppfriskningshastigheten kunne bli bedre enn eksponeringstiden (så må du eksponere i 1/15 sek får du ikke mer enn 15 bilder i sekundet opfriskningshastighet). I teoreine kan man jo interpolere mellom bildene for å holde oppfriskningsfrekvensen oppe, men vet ikke om noen gjør det i praksis. På Sony R1 ble i hvertfall oppfriskningshastigheten redusert i dårlig lys, og velger man å forsterke bildet veldig for å få ned eksponeringstiden blir jo bildet dårligere pga støy med dagens sensorer.

Noen konklusjon når det gjelder forsinkelse? Egentlig ikke, dette er noe som stadig kan forbedres med kjappere elektronikk og mer lyssterke sensorer, men perfekt blir det ikke. Godt nok for de fleste tror jeg nok derimot det blir. Den enkelte må jo vurdere når man er fornøyd.

 

Om EVFer generelt: Jeg kjøpte mitt første digitalkamera i 1994. Det var en KM A2 som jo har høyest oppløsning av alle EVFer hittil. Hadde lest hvor håpløst dårlig EVFer var, men tenkte at det kan da umulig være så ille. Det var så ille, men etter å ha brukt det en stund ble jeg mer positiv. Det er en tilvenningssak. Innrømmer gjerne at det er langt igjen til en speilreflekssøker - spesielt i vanskelig lys, men for meg er ikke hovedproblemet der. Hovedproblemet (som jeg også skrev i forrige innlegg) er autofokushastighet. Gi meg perfekt autofokus så kan jeg leve med en litt mindre perfekt søker.

 

Så til manuell fokusering. Har brukt Canon speilreflekser i mange år, først med manuell fokus og så med autofokus. Mitt første med autofokus var en Eos 5 (ikke 5D) som hadde rimelig bra søker, men uten mikroprismer eller splittbilde er manuell foksuering mildt sagt omstendelig. Dessuten er objektivene ikke egnet for manuell fokusering, med dårlige fokusringer (og her er Canon kanskje verre enn andre). Bruker i øyeblikket både Canon 20D og 350D jevnlig, og fukuserer manuelt når jeg må, men det er sjelden og stort sett bare med motiver som er helt i ro hvor jeg kan bruke all verdens tid. Mulig Pentax er et hakk bedre, har ikke prøvd *istDS, men kan du virkelig fokusere manuelt på noe som beveger seg raskt med *istDSen?

 

Sprørmålet "Skal du ha videosøker i tillegg"? Svaret er ja, selvfølgelig. Noe annet vil ikke fungere. Jeg kan ikke holde et kamera med 400mm tele stødig 20cm foran ansiktet for å følge med på en LCD-skjerm. Jeg klarer det kanskje ikke når jeg bruker en søker heller, men da har jeg i hvertfall en sjanse. LCD skjermen er flott for enkelte motiv, men en EVF er helt nødvendig både for bruk i sterkt lys og for å holde kameraet stødig i endel situasjoner. EVFer har forøvrig ofte like god eller bedre oppløsning enn skjermen. Ref KM A2, Panasonic FZ30, Sony R1 og Fuji S9500. Av disse er det kun Pansonicen som har like god opplsøning på lcd-skjermen (hvis jeg husker riktig). Og ønsket om å få vekk speilet har da ingenting med pris å gjøre (ref forrige innlegg).

[Sarge]

Man trenger ikke fokusere manuelt for å ha nytte av å få en visuell bekreftelse på at de riktige tingene er i fokus. Spesielt hvis man jobber ulike motivprogrammer som bruker flere fokuspunkter for å "beregne" korrekt fokus, så vil man kunne risikere at fokus blir vektet et annet sted enn man ønsker. (Må innrømme at jeg mer og mer bruker P-innstillingen med sentrumsfokus fremfor motivprogrammer. Det blir jo en form for styrt autofokus. Unntaket er sportsprogrammet som har kontinuerlig senterfokus. )

 

Og dersom det er en viss tidsforsinkelse på autofokusen (motorisert fokus tar tid), så vil man også se når jobben er gjort. Det gir også en større andel skarpe bilder.

 

Jeg sier ikke at speilreflekssøker er svaret på alles behov. Jeg har også vært borti motiver hvor en dreibar LCD-søker hadde vært kjekt, f.eks. ved svært høye eller lave kameravinkler. Jeg tror man vil få hybrider med begge deler, der man kan velge søker med et tastetrykk. Altså en DSLR med opsjon å låse speilet oppe og bruke kameraet som et kompaktkamera. Det burde jo være mulig å få til.

Endret 11. mai 2006 av Sarge