Gå til innhold

Tråden for utvekslingsstudenter


MartinF

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Ja, eg gjør faktisk det :!:

 

Men eg får ta meg en prat med Audun, og høre ka han mener om saken :)

Ja, snakk med Audun. Han kjem sikkert til å sei du skal søke med Explorius, men vente til du får vite om du kjem inn i Cardiff med å svare ja. Viss du gjer dette kjem du mest sannsynlig til å miste plassen din med Explorius... Så det blir opp til deg om du vil risikere å miste, eventuelt begge plassene.

Lenke til kommentar
Jeg skrev også at jeg var ateist i mitt brev, og jeg tøyser ikke da jeg sier at det var det første familien min snakked med meg om etter at vi hadde sakt hei og satt oss i bilen.

 

De var veldig urolige for det, og lurte på om jeg var helt sikker bla bla bla om jeg kanskje var agnostiker og ba meg definere min "tro" etc.

 

Såklart betyr det noe i et nokså religiøst land, spesielt med tanke på at de fleste kommer til småbyer hvor de fleste religiøse bor. Men det betyr også at det er større sjangse for å komme til noen som ikke bryr seg så mye om religion, vil jeg tro :) Lykke til

Såpass, altså. Men siden de aksepterte deg, regner jeg med at de ikke er de mest fanatisk religiøse? Jeg har ikke noe i mot religion, men jeg håper jeg ikke kommer til noen kreasjonister. Marerittet ville vel vært om jeg kom til noen som på død og liv skulle konvertere meg :fun:

 

Hvor i USA bor du? Så vidt jeg har forstått skal det være mange flere konservative hillbillies langs bibelbeltet i sørstatene og Utah, enn for eksempel California og New York (hun som intervjuet meg synes jeg burde plukke meg ut noen liberale stater og reise til, siden jeg er veldig liberal. Men jeg gjorde det ikke likevel).

 

Selv om jeg reiser for å oppleve noe annerledes, håper jeg fortsatt at jeg ikke havner i et veldig konservativt strøk.

 

Uansett er det viktig å stå for det man mener, selv om det ikke blir så godt tatt i mot av andre. :)

 

hehe viktig og få med seg at jeg flyttet fra dem i januar (var der 2007/08), fordi de pushet dop :p Jeg var i Pennsylvania :) hmm ja de finnes vel mer liberale stater, men ofte er jo samfunnet veldig gjennomboret kristent unsett. Men ja, jeg såg på det som noe å lære fra og det er jeg sikker på at du også kommer til å gjøre, og uansett, ingen kan si at du ikke 'advarte' dem. :)

Lenke til kommentar
Jeg har brukernavn og passord, men på hvilket skjema står ønskede stater? Finner det ikke noe sted.

 

Når du har logget deg inn på student-management så på toppen der er det forskjeliige kategorier bl. a "Student information", "Educational information" osv. Du skal trykke på den der det står "Inserts", da vil det komme opp en del under kategorier. Så må trykke på "Regional choice" eller "State choice" eller begge.

 

Bare si ifra om du ikke finner det :)

Lenke til kommentar

Ville bare kommentere litt på det med explorius. Det er sant at de ikke har så mye negative rykter rundt seg, men husk at ingen av selskapene er perfekte, selv ikke explorius. En av mine beste venner dro til USA med de i år, og er nå hjemme i Norge igjen. Hun hadde en veldig dårlig vertsfamilie, og en utrolig dårlig områderepresentant. Historien hennes er fæl. Explorius hjalp hun ikke på noen måte, og det har blitt en veldig stor sak av alt nå. Så husk at selvom selskapene er små, så kan ting skje uansett.

 

Har også lyst til å si at jeg for tiden koser meg her i Wisconsin! Er veldig glad for at jeg valgte å dra som utvekslingsstudent. Det har absolutt ikke på topp hele tiden, noe folk bør forberede seg på. Har måtte bytte familie en gang, men alt går veldig fint nå. Husk at ting kommer ikke av seg selv, man må presse seg selv ofte, og ikke forvent å få gode venner med en gang. Det er vanskelig (syns jeg hvertfall, har hørt om mange andre som sliter med det samme og) å få seg nære venner, og folk som man kan henge med på fritiden. Det kan til tider være hardt å være utvekslingsstudent, så alt er ikke supert hele tiden. Det er dager der jeg savner å ha venner man kan være helt seg selv med, og jeg håper at jeg en dag kan få meg slike venner her også. Ellers prøver jeg å være positivt innstilt. Håper jeg kan være litt til hjelp om folk lurer på noe her også.

 

Noen som har det samme som meg? Noen som hadde det som meg?

 

Jeg har opplevd det litt motsatt egentig, her i Australia er alle så sinnsykt åpne og lette å prate med, spesielt gutter, jenter er mer bitchy. Jeg har to guttevenner her som har blitt mine bestekompisser og er med de/snakker hver dag (de kjenner ikke hverandre, så er med en av gangen). Disse to vet mer om meg en noen som helst i norge gjør og er her jeg føler jeg kan være helt meg selv. Tanken på at jeg bare har 5 mnd left er skikkelig sad, jeg vil absolutt ikke hjem, jeg er forelsket....i landet og menneskene generelt

 

Det som dere neste år skal være litt klar over er ( vet ikke om det er sånn i USA) at jentene her er annerledes, prater ikke såååå mye med guttene. jeg er sånn som prater med absolutt alle og dømmer ingen for utseende eller noe, så når jeg prater med gutter her, bare vennelig, blir de sånn ''oh hey'' liksom for de synes det er koselig og vil prate mer, mens i norge er gutta vant med jentevenner og tenker ikke så mye over det, men når da guttene her viser interesse blir det til mye prating, tulling og spøk, men andre jenter her vil da se på det som flørting, så vær forsiktig, ikke kult å bli skolens slut, jeg har ikke blitt kalt det eller noe, men fått noen kommentarer og blikk da jeg bare har vært venn med gutter! (fra 5 forskjellige idag hvorav en gjentok det kanskje 10 ganger!) så pass på!

 

EDIT: fikk ikke helt til kvoteringen sorry :p

Endret av stine92
Lenke til kommentar
hehe viktig og få med seg at jeg flyttet fra dem i januar (var der 2007/08), fordi de pushet dop :p Jeg var i Pennsylvania :) hmm ja de finnes vel mer liberale stater, men ofte er jo samfunnet veldig gjennomboret kristent unsett. Men ja, jeg såg på det som noe å lære fra og det er jeg sikker på at du også kommer til å gjøre, og uansett, ingen kan si at du ikke 'advarte' dem. :)

Virker ikke som om du kom til drømmefamilien :p

EDIT: fikk ikke helt til kvoteringen sorry :p

Du glemte start-taggen. For at quoten skal komme opp, må du ha både en start- og en slutt-tag. Slik som det her:

[quote]
*innhold*
[/quote]

Håper det hjalp :)

Lenke til kommentar
Jeg har brukernavn og passord, men på hvilket skjema står ønskede stater? Finner det ikke noe sted.

 

Når du har logget deg inn på student-management så på toppen der er det forskjeliige kategorier bl. a "Student information", "Educational information" osv. Du skal trykke på den der det står "Inserts", da vil det komme opp en del under kategorier. Så må trykke på "Regional choice" eller "State choice" eller begge.

 

Bare si ifra om du ikke finner det :)

 

Hadde jeg bare hatt en kategori som heter Inserts :p

Lenke til kommentar

oki, Har hatt intervju med explorius og gikk ganske bra. vis jeg kommer inn så stikker jeg :) menne Dette med å få året godkjent, hvordan er det med dere? rådgivern min på skolen sa at jeg måtte, ha tilsvarende fag som matte, historie, Fransk, engelsk og gymm på nogen lunde samme nivå som i norge, hvordan vet jeg om jeg får det? Er det ett fag der borte som heter Historie? og dette med programfag, har de tilsvarende som feks sosialtrolopogi eller hva det heter der borte? bare ett eksempel x) Noen som vet litt om dette å få det godkjent?

Lenke til kommentar

Alright! Når man er utvekslingsstudent tar man veldig mange sjanser! Man kan ha det dritt dårlig, helt greit, eller så kan man ha det slik man trodde man ville ha, eller enda litt bedre! Jeg kjenner utrolig mange utvekslings studenter her, som ikke har hatt det så bra, en del har byttet familie, andre flyttet til en familie på andre siden av landet osv! Mange har det veldig vanskelig for å komme inn i det sosiale på skolen, få venner osv, og derfor er mye for seg selv som fører til ikke en så bra opplevelse! Men det viktigste er familien! Når man kommer til familien må man ikke være dømmende og for forventningsfull, at de skal være sånn og sånn, være så og så renslige, ta deg dit og dit osv! Noen kan kanskje komme med en litt "feil" instilling! USA eller andre land er ikke som i Norge! Man spiser ikke middag hjemme hver dag! Man går med sko inne, nesten helt til man går til sengs, man vasker kanskje ikke like ofte som man gjør i Norge osv, men. Det er greit for der er demses kultur! Også når det gjelder familien og venner på skolen, er det viktig at man har bra kommunikasjon! Hvis man ikke har nor til felles de første ukene man kommer, derfor ikke har noe å snakke om, så still spm! Om alt og ingenting! Folk her liker å svare på spm, og kanskje etter hvert så finner man noe som man har til felles!! Ta del i sport, bli med familien på ting de pleier å gjøre hvertfall de første ukene, enten om det er kirka eller annet! Jeg vil nok si at de første ukene her, vil avgjøre nesten hele oppholdet ditt hos den familien! Kommer du inn sjenert, og det ikke kommer seg den første uka, kan det ofte bli sånn! Det blir da en vane og ikke trenge å snakke med folk osv! Ikke tenk på språket! De liker folk med aksent, og syntes det er morsomt hvordan vi sier ting osv! Så selvom man ikke er selvsikker på språket må man ikke være flau for å snakke, det er jo tross alt derfor man kom hit! Jeg bryr meg om at utvekslingsstudenter på skolen min, eller ellers som jeg kjenner skal ha en bra tid her, så på skolen min er det utv. Studenter som noen ganger sitter alene i lunsjen, går jeg bort til han/hun selvom jeg er med mine andre venner for å snakke! Kan skjønne hvordan det er å være alene i lunsjen! It sucks!

 

Uansett! Jeg syntes det er leit når folk ikke har en bra tid her nede, og må bytte familie! Men det er vanskelig å finne familie nå i økonomikrisen! Min omr rep har aldri hatt det så vanskelig å finne familier som i år pga finanskrisen!

 

Anyway! Jeg må bare si, igjen at las vegas er et helt fantastisk sted å være! Er utrolig takknemmelig (?) frbat jeg kom hit og fikk den familien jeg fikk! Må si at hittil så har det vært mine beste 3 mnd av mitt liv! Skolen min er super, selvom det er en veldig stor skole med 3200 elever! Gode venner, vertsfamilien min er helt supre! Jeg må si at jeg ikke føler meg som en utv, student i det hele tatt til vanlig! Føler nesten at dette er familien min og at jeg bor her, og ikke skal tilbake til Norge, men må komme meg litt bort fra den tanken, for jeg skal jo tilbake til Norge, men kanskje jeg kommer tilbake hit til college eller noe sånt! Jeg og vertsbroren min har et utrolig bra forhold! Vi er bffl's, og vi erter hverandre, krangler men ikke slem krangling, men det føles som min egen bror, samme med de andre vertskap søsknene mine også! Veldig rart! Vertsmor og vertsfar kan jeg snakke med alt om! Haha

jeg har det utrolig bra! Venner, familie, skole, kjæreste osv!

 

Vil bare si at man kan også ha den beste tiden her nede, men selvom mye har å si på familien, Så har det mye å si hva du gjør det til selv også! Selvom det er ting du ikke kan gjøre noe med, som hvordan familien er!

 

Håper virkelig at det er fler som har eller vil få den samme opplevelsen som det jeg har nå! =)

 

Uansett

Lenke til kommentar

Godt innlegg Anna! Og du har helt rett i at de første ukene kan definere mye av oppholdet ditt, prøv å gjøre så mye som mulig den første tiden for å skaffe venner! Jeg spilte soccer, og de to-tre ukene før sesongen startet hadde vi trening 7 ganger i uken, det var utrolig slitsomt spesielt siden det var rimelig varmt her. Men man får så uendelig mye igjen for det!

Lenke til kommentar

Enig her. Prøv en sport, trenger ikke alle sesongene. Men da får du noen venner du kan henge med på skolen og i helgene. Livet over her er ikke enkelt, men du er den eneste som kan gjøre det beste ut av det. Så ikke sitt inne å synes synd på deg selv. Hvis du har problemer, så finn ut hva som gjør det dårlig, og så gjør du noe med det. Vet det er tungt til tider for mange, men prøv å finn ut hva som gjør det vondt, så kutter du ut dette en stund.

 

Er ikke helt enig i hva Anna-E sier. Hvis jeg hadde kommet til en familie der huset var skittent hele tiden ++. Så hadde jeg ikke bare sagt" velvel, dette er ikke Norge, så må bare finne meg i det". Da kan en enten gjøre noe med det selv (vaske etc). Eller kanskje det beste snakke med vertsfamilien sin. Det er det mest viktigste å ha en god dialog med vertsfamilien, ellers funker ingenting. Hvis ikke noe av dette funker, så ser jeg det ikke som et problem å bytte familie.

Lenke til kommentar
Mange har det veldig vanskelig for å komme inn i det sosiale på skolen, få venner osv, og derfor er mye for seg selv som fører til ikke en så bra opplevelse! ... Kommer du inn sjenert, og det ikke kommer seg den første uka, kan det ofte bli sånn!

Hvor får du alt dette fra? Tydligvis ikke selverfart, og du kan ikke basere slikt på 10-20 andre utv. studenter du har snakket med. Jeg tror at de fleste som velger å bli utv. student er i stand til å skaffe seg venner og ha det bra, med unntak av noen få som aldri burde dratt da. Men ikke kom med påstander jeg tviler på at du vet alt om. Å reise over er egentlig veldig chill. Du får det til å høres så negativt ut, selvom det kanskje får folk som aldri burde reise til å ikke dra da.

 

USA eller andre land er ikke som i Norge! Man spiser ikke middag hjemme hver dag! Man går med sko inne, nesten helt til man går til sengs, man vasker kanskje ikke like ofte som man gjør i Norge osv, men. Det er greit for der er demses kultur!

Ganske nøyaktig sånn jeg opplever amerikanske familier også, men ærlig talt, det er da ikke store greiene :p. Jeg har merket nada av det beryktede "kultursjokket" alle snakket om (joda, nå hadde jeg mitt moment ang. hygiene, men det var egentlig bare litt frustrasjon etter at ting gikk litt over the top med en episode her). Sånn jeg erfarer det er ikke USA en stor forskjell fra Norge i det hele tatt. Når folk spør meg hva som er annerledes mellom Norge og USA er det seriøst vanskelig å svare dem bortsett fra åpenbare ting som klimaet og skolesystemet. Jeg vil si USA er veldig likt Norge. Enkelte ting gjøres litt anerledes, men man befinner seg fremdeles i vesten - det er ikke noe ala Norge:utviklingsland.

 

Ikke tenk på språket! De liker folk med aksent, og syntes det er morsomt hvordan vi sier ting osv! Så selvom man ikke er selvsikker på språket må man ikke være flau for å snakke, det er jo tross alt derfor man kom hit!

Helt riktig. Hører til og med den dag i dag, at akksenten min er kul. Selvom jeg riktignok vil utvikle en "amerikansk" akksent (almost there...), sier folk at om de var meg ville de beholdt den. "Amerkansk akksent" er riktignok et vagt begrep. Vil ikke si den er definert, da folk snakker annerledes over alt. Det er sant at det er mange som snakker dårligere engelsk enn utv. studenter (spesielt her der det er mange hispanere), og de har ingen problemer med å være sjenert for å snakke. Personlig var jeg ikke redd for å snakke engelsk da jeg kom hit. Hendte noen ganger jeg uttalte et ord litt feil uten å vite det selv og folk synes det var morsomt - jeg lo med dem! Det er en vei å gjøre det på - bare sørg for å ikke bli megaflau og redd for å snakke igjen. Tviler på at et flertall av de som velger å reise er sånn da.

 

Ville ikke stresset for mye med å være utvekslingsstudent. Det er langt fra så ille som folk skulle ha det til før jeg dro, og selvom dette nå er subjektiv har jeg en god del andre medstudenter å backe opp på, hvorav alle har det kjekt.

 

Til slutt, Anna, ro ned bruken av utropstegn. Geeez... :p.

Lenke til kommentar
Alright! Når man er utvekslingsstudent tar man veldig mange sjanser! Man kan ha det dritt dårlig, helt greit, eller så kan man ha det slik man trodde man ville ha, eller enda litt bedre! Jeg kjenner utrolig mange utvekslings studenter her, som ikke har hatt det så bra, en del har byttet familie, andre flyttet til en familie på andre siden av landet osv! Mange har det veldig vanskelig for å komme inn i det sosiale på skolen, få venner osv, og derfor er mye for seg selv som fører til ikke en så bra opplevelse! Men det viktigste er familien! Når man kommer til familien må man ikke være dømmende og for forventningsfull, at de skal være sånn og sånn, være så og så renslige, ta deg dit og dit osv! Noen kan kanskje komme med en litt "feil" instilling! USA eller andre land er ikke som i Norge! Man spiser ikke middag hjemme hver dag! Man går med sko inne, nesten helt til man går til sengs, man vasker kanskje ikke like ofte som man gjør i Norge osv, men. Det er greit for der er demses kultur! Også når det gjelder familien og venner på skolen, er det viktig at man har bra kommunikasjon! Hvis man ikke har nor til felles de første ukene man kommer, derfor ikke har noe å snakke om, så still spm! Om alt og ingenting! Folk her liker å svare på spm, og kanskje etter hvert så finner man noe som man har til felles!! Ta del i sport, bli med familien på ting de pleier å gjøre hvertfall de første ukene, enten om det er kirka eller annet! Jeg vil nok si at de første ukene her, vil avgjøre nesten hele oppholdet ditt hos den familien! Kommer du inn sjenert, og det ikke kommer seg den første uka, kan det ofte bli sånn! Det blir da en vane og ikke trenge å snakke med folk osv! Ikke tenk på språket! De liker folk med aksent, og syntes det er morsomt hvordan vi sier ting osv! Så selvom man ikke er selvsikker på språket må man ikke være flau for å snakke, det er jo tross alt derfor man kom hit! Jeg bryr meg om at utvekslingsstudenter på skolen min, eller ellers som jeg kjenner skal ha en bra tid her, så på skolen min er det utv. Studenter som noen ganger sitter alene i lunsjen, går jeg bort til han/hun selvom jeg er med mine andre venner for å snakke! Kan skjønne hvordan det er å være alene i lunsjen! It sucks!

 

Uansett! Jeg syntes det er leit når folk ikke har en bra tid her nede, og må bytte familie! Men det er vanskelig å finne familie nå i økonomikrisen! Min omr rep har aldri hatt det så vanskelig å finne familier som i år pga finanskrisen!

 

Anyway! Jeg må bare si, igjen at las vegas er et helt fantastisk sted å være! Er utrolig takknemmelig (?) frbat jeg kom hit og fikk den familien jeg fikk! Må si at hittil så har det vært mine beste 3 mnd av mitt liv! Skolen min er super, selvom det er en veldig stor skole med 3200 elever! Gode venner, vertsfamilien min er helt supre! Jeg må si at jeg ikke føler meg som en utv, student i det hele tatt til vanlig! Føler nesten at dette er familien min og at jeg bor her, og ikke skal tilbake til Norge, men må komme meg litt bort fra den tanken, for jeg skal jo tilbake til Norge, men kanskje jeg kommer tilbake hit til college eller noe sånt! Jeg og vertsbroren min har et utrolig bra forhold! Vi er bffl's, og vi erter hverandre, krangler men ikke slem krangling, men det føles som min egen bror, samme med de andre vertskap søsknene mine også! Veldig rart! Vertsmor og vertsfar kan jeg snakke med alt om! Haha

jeg har det utrolig bra! Venner, familie, skole, kjæreste osv!

 

Vil bare si at man kan også ha den beste tiden her nede, men selvom mye har å si på familien, Så har det mye å si hva du gjør det til selv også! Selvom det er ting du ikke kan gjøre noe med, som hvordan familien er!

 

Håper virkelig at det er fler som har eller vil få den samme opplevelsen som det jeg har nå! =)

 

Uansett

 

Vær så snill, kutt ned på utropstegnene! :o|

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...