Dødsstraff for kriminelle, allmennpreventivt

[Decline]

Han skriver da ikke mer nynorsk enn meg!

 

"grupp"

"mangen"

"kem"

"paste"

 

Virker mer som en rogalandsk dialekt for meg...

Men jeg skal ikke pirke sånn på det da, nevnte det bare, men måtte altså følge opp Geirs kommentar...

[ⅵdar]

Dødstraff er beire enn livstid fordi de kåner samfunnet for mangen påkjenningar...vi slepp og ha svære fengsel for alle fangane (for det er veldig mangen fangar)

 

Vi må jo soklart begrense kem som får denne straffa...burde derfor ha ei eiga grupp i politiet som paste på at bevisa ikkje var fingra me o.s.v.

 

Eg meiner desse forbrytelsane burde vert nesten automatisk dødsstraff

 

Konemishandling

Valdtekt

Drap

Dødsstraff skåner ikke samfunnet på noen måte. Det er en dyr affære å gi dødsstraff. Man kunne istedet ha råd til å låse de inne mange ganger hvor lenge det er mulig å leve.

[howzer]

Det der er ikke mye nynorsk!

 

Uansett, dødsstraff er barbarisk, og løser ingen problemer. Det virker ikke mer avskrekkende enn annen straff, og skaper flere ofre enn det var i utgangspunktet. Dessuten kan det ikke reverseres.

[Manuel]

Det der er ikke mye nynorsk!

 

Uansett, dødsstraff er barbarisk, og løser ingen problemer. Det virker ikke mer avskrekkende enn annen straff, og skaper flere ofre enn det var i utgangspunktet. Dessuten kan det ikke reverseres.

5128273[/snapback]

Barbari er et ord som beskriver noe som er usivilisert eller hensynsløst. Dødsstraff er ikke barbarisk siden kriteriene for hvilke handlinger som er straffbart med døden, skal fremstå tydelig i loven. Dessuten skal det gå i hånd med begrepene rettferdighet, noe som tross alt er staten sin eneste oppgave å opprettholde.

 

Hensikten er ikke å være avskrekkende. En slik begrunnelse har rot i primitive stammesamfunn hvor individet ble redusert til en tankeløs, uselvstendig og offervillig del av en anonym folkemasse. Således er denne begrunnelsen barbarisk.

 

For meg har motivet for dødsstraff aldri vært den evt. allmennpreventive effekten.

[Superior]

Dødsstraff er for steinaldersamfunn.

[ⅵdar]

Barbari er et ord som beskriver noe som er usivilisert eller hensynsløst. Dødsstraff er ikke barbarisk siden kriteriene for hvilke handlinger som er straffbart med døden, skal fremstå tydelig i loven. Dessuten skal det gå i hånd med begrepene rettferdighet, noe som tross alt er staten sin eneste oppgave å opprettholde.

Så det er ikke barbarisk fordi det står kriterier i loven? Det blir ikke mindre usivilisert og hensynsløst av den grunn.

Uansett beskriver også barbari hjerteløshet og råskap. Det mener jeg en slik hevn er. Statens oppgave er ikke å opprettholde rettferdighet. Rettferdighet er subjektivt og kan bety mye rart.

 

Hensikten er ikke å være avskrekkende. En slik begrunnelse har rot i primitive stammesamfunn hvor individet ble redusert til en tankeløs, uselvstendig og offervillig del av en anonym folkemasse. Således er denne begrunnelsen barbarisk.

 

Det vil jeg påstå dødsstraff er uansett om hensikten skal være avskrekking eller hevn.

[Jon@s]

Jeg er imot dødsstraff. Ikke fordi jeg synes så forferdelig synd på gjerningsmannen, men fordi denne formen for straff har noen alvorlige svakheter.

 

For det første vil muligheten alltid være til stede for at uskyldige henrettes, og jo større omfang man velger å benytte dødsstraffen, jo større er sjansen for at dette skal skje.

 

For det andre er dødsstraffen urettferdig. Det er vel nærmere 20.000 drap i USA hvert år, men bare et fåtall av gjerningsmennene blir idømt dødsstraff. Hvor er rettferdigheten i at noen gjerningsmenn som har gjort seg skyldige i drap skal straffes med dødsstraff, mens andre slipper unna med fengsel? Er ikke alle ofrenes liv like mye verdt? Dette kan løses ved å bruke dødsstraffen mer flittig, men da øker sjansen også for at uskyldige skal dømmes.

 

For det tredje er ikke dødstraff bare en straff for gjerningsmannen, men i kanskje enda større grad for gjerningsmannens pårørende. Mange dødsdømte har kone, barn og foreldre, og det er ingen tvil om at det for disse vil være en stor belastning å oppleve at staten tar livet av en nær slektning. "I dag skal vi dra og se på at pappa blir henrettet Jippi!!"

 

For det fjerde tror jeg at dødstraff bidrar til å skape et hardere samfunn der drap blir en mer naturlig og akseptert del av hverdagen. Staten bruker skattebetalernes penger på å utføre overlagte drap, og dette tror jeg fjerner noe av folks respekt for menneskelivet. Hvordan i all verden kan det ha seg at USA som er et av få vestlige land som benytter dødstraff også er det vestlige landet med desidert høyest antall drap?

 

For det femte er dødsstraff intet annet enn blodhevn, og hevn har ingenting å gjøre i en moderne rettstat, noe vi har skjønt i Europa en god stund nå.

[howzer]

Bra skrevet, Jon@s.

[Manuel]

Bilen har likevel en markedsverdi, og den er definert i kroner og øre.

Hva med å svare på det jeg spurte om og med de kriteriene jeg setter?

Så lenge du ikke klarer å se forskjellen på et liv og produktet av investert tid, rasjonell tankegang og materialer, har du hverken noe teoretisk eller praktisk grunnlag å stå på.

 

Der er jeg uenig med deg. Jeg mener det ikke kan rettferdiggjøres av samme grunn. Uansett synes jeg det er ganske håpløst å hevne de døde. Hvilken glede har de av det? Og hvilken rettferdighetsfølelse får de? Hva om den drepte ikke ville at morderen skulle drepes?

De døde har ingen nytte av at den ansvarlige straffes rettferdig. Derfor så er det selvsagt ikke nødvendig å straffe den ansvarlige!

 

Eller: Dødsstraff er den eneste rettferdige straffen, siden offeret er borte for alltid. Hvorfor skal drapsmannen få leve, når han ikke ga offeret det samme valget?

 

Hvorvidt offeret ønsket at den ansvarlige ikke skulle dømmes til døden har ingen relevans da a) personen er død b) ikke har etterlatt erklæring om at personen har valgt å ta sitt eget liv, eller overlatt jobben til et annet individ.

 

Selvfølgelig har disse noe med saken å gjøre. De er innvolvert som familie og vil sannsynligvis føle det urettferdig. Synes du virkelig de får som fortjent?

Selv forbrytere er selvstendige individer. Det er et hån mot offeret og rettssystemet å ta med venner og slektninger i betraktningen av straffeutmålingen. De har slettes ingen relevans i forhold til forbrytelsen, siden konsekvensen for den fornærmede er akkurat den samme!

 

Hvorfor skal staten ha som oppgave å hevne de døde? Jeg synes heller staten skal gjøre det så godt som mulig for de gjennlevende. Og skal ikke gjerningsmannens motiv ha noe som helst å si for straffen?

Motivet er ikke relevant; forholdet mellom angriper og passiv deltaker er det samme.

 

Hvorfor skal den dømte få velge? Ville det ikke være "rettferdig" at han fikk samme behandling som offeret?

Det vil være likebehandling. Når metodene for henrettelser likevel må være forhåndsbestemte skyldes dette at henrettelsen skal utføres av en bøddel, at metodene må være beskrevet i loven og fordi det er staten sin oppgave å sikre at henrettelsen ikke har tortur e.l. som motiv, selv om drapsmannen eksplisitt har frasagt seg retten til å leve.

 

Staten gjør seg til initiativtaker om den dreper noen.

5110005[/snapback]

Nei. Den er en passiv tredjepart som står for offeret sin rett til selvforsvar. Staten er derfor ikke initiativtaker, men gjengeldende deltaker.

 

 

Så det er ikke barbarisk fordi det står kriterier i loven? Det blir ikke mindre usivilisert og hensynsløst av den grunn.

Uansett beskriver også barbari  hjerteløshet og råskap. Det mener jeg en slik hevn er. Statens oppgave er ikke å opprettholde rettferdighet. Rettferdighet er subjektivt og kan bety mye rart.

5129710[/snapback]

Rettferdighet er et begrep du kan slå opp i ordboken, og er således ikke noe som "tolkes".

 

Drapsmannen utfører handlingen i full visshet om at konsekvensene er dødsstraff. Derfor er den eneste barbaren her, morderen selv.

[Manuel]

Jeg er imot dødsstraff. Ikke fordi jeg synes så forferdelig synd på gjerningsmannen, men fordi denne formen for straff har noen alvorlige svakheter.

 

For det første vil muligheten alltid være til stede for at uskyldige henrettes, og jo større omfang man velger å benytte dødsstraffen, jo større er sjansen for at dette skal skje.

 

For det andre er dødsstraffen urettferdig. Det er vel nærmere 20.000 drap i USA hvert år, men bare et fåtall av gjerningsmennene blir idømt dødsstraff. Hvor er rettferdigheten i at noen gjerningsmenn som har gjort seg skyldige i drap skal straffes med dødsstraff, mens andre slipper unna med fengsel? Er ikke alle ofrenes liv like mye verdt? Dette kan løses ved å bruke dødsstraffen mer flittig, men da øker sjansen også for at uskyldige skal dømmes.

Med norsk standard ville ikke dødsstraff vært akseptabelt. Her i Norge blir man dømt på bakgrunn av indisier, og selv om retten ikke engang er i stand til å plassere deg på åstedet i det aktuelle tidsrommet, risikerer du likevel å bli dømt fordi retten tror at du har vært der, noe som selvsagt må bety at du er skyldig.

 

Hvis retten ikke klarer å knytte den mistenkte til åstedet ved hjelp av fysiske bevis (DNA, fingeravtrykk, overvåking, fotavtrykk etc.), er det heller ingen grunn til å dømme noen til døden. Det er en grunn til at det er mulig å anke dommen.

 

"I dag skal vi dra og se på at pappa blir henrettet Jippi!!"

Rettelse: I dag skal vi dra og se at pappa - en drapsmann som nektet noen andre livet og visste konsekvensene av det. Nå må skal han straffes i rettferdighetens navn.

 

For det fjerde tror jeg at dødstraff bidrar til å skape et hardere samfunn der drap blir en mer naturlig og akseptert del av hverdagen. Staten bruker skattebetalernes penger på å utføre overlagte drap, og dette tror jeg fjerner noe av folks respekt for menneskelivet. Hvordan i all verden kan det ha seg at USA som er et av få vestlige land som benytter dødstraff også er det vestlige landet med desidert høyest antall drap?

Har du lyst til å utdype? Du hopper rett til konklusjonen uten å presentere et meningsfylt resonnement.

 

For det femte er dødsstraff intet annet enn blodhevn, og hevn har ingenting å gjøre i en moderne rettstat, noe vi har skjønt i Europa en god stund nå.

5130656[/snapback]

I motsetning til praksis i mindre siviliserte samfunn, må skyld bevises av den som kommer med anklagen.

[Dragon Hunter]

Å sitte i 10 år på dødscelle og vente på å dø, for så å bli hengt, gasset i hel, forgiftet elns, er verre enn å bli drept på "vanlig vis".

[ⅵdar]

Så lenge du ikke klarer å se forskjellen på et liv og produktet av investert tid, rasjonell tankegang og materialer, har du hverken noe teoretisk eller praktisk grunnlag å stå på.

Det var kun et scenario. Det hadde ikke rot i virkeligheten. Ergo bør du svare deretter.

 

De døde har ingen nytte av at den ansvarlige straffes rettferdig. Derfor så er det selvsagt ikke nødvendig å straffe den ansvarlige!

Jo, for å hindre at det samme skjer igjen!

 

Eller: Dødsstraff er den eneste rettferdige straffen, siden offeret er borte for alltid. Hvorfor skal drapsmannen få leve, når han ikke ga offeret det samme valget?

 

Hvorvidt offeret ønsket at den ansvarlige ikke skulle dømmes til døden har ingen relevans da a) personen er død b) ikke har etterlatt erklæring om at personen har valgt å ta sitt eget liv, eller overlatt jobben til et annet individ.

 

Hvorfor skal egentlig noen i det hele tatt leve videre? drapsmannen ga ikke offeret noe valg, så hvorfor skal noen i det hele tatt få valget? Per tålte ikke nøtteis, så hvorfor skulle vennene hans få det? skikkelig urettferdig altså!

Hvorvidt offeret ønsket at den ansvarlige skulle dømmes til døden har ingen relevans da a) personen er død b)personen har ikke etterlatt erklæring om at personer ikke har valgt å ta sitt eget liv, eller ikke overlatt jobben til et annet individ.

 

Selv forbrytere er selvstendige individer. Det er et hån mot offeret og rettssystemet å ta med venner og slektninger i betraktningen av straffeutmålingen. De har slettes ingen relevans i forhold til forbrytelsen, siden konsekvensen for den fornærmede er akkurat den samme!

Rettferdighet er ikke bare noe som gjelder i en isolert situasjon.Ting henger faktisk sammen.

 

Motivet er ikke relevant; forholdet mellom angriper og passiv deltaker er det samme.

Så stakkar lille Lise som drepte faren fordi han hadde voldtatt henne over lengre tid må selvfølgelig dø for å få rettferdighet?

 

 

Det vil være likebehandling. Når metodene for henrettelser likevel må være forhåndsbestemte skyldes dette at henrettelsen skal utføres av en bøddel, at metodene må være beskrevet i loven og fordi det er staten sin oppgave å sikre at henrettelsen ikke har tortur e.l. som motiv, selv om drapsmannen eksplisitt har frasagt seg retten til å leve.

Hvis hevn er målet er det vel ikke galt med tortur?

 

Nei. Den er en passiv tredjepart som står for offeret sin rett til selvforsvar. Staten er derfor ikke initiativtaker, men gjengeldende deltaker.

En aktiv tredjepart vil jeg si. Og en initiativtaker til hevnen.

 

Rettferdighet er et begrep du kan slå opp i ordboken, og er således ikke noe som "tolkes".

"rettferdighet ~het -a el. -en det å være rettferdig yte en full r- behandle en etter fortjeneste" kom ikke her og fortell meg at dette ikke kan tolkes!

 

Drapsmannen utfører handlingen i full visshet om at konsekvensene er dødsstraff. Derfor er den eneste barbaren her, morderen selv.

så vedkommende er en barbar fordi han vet konsekvensene av det han gjør? Jeg som trodde det var handlingen som avgjorde det og ikke de eventuelle konsekvensene.

[Manuel]

Å sitte i 10 år på dødscelle og vente på å dø, for så å bli hengt, gasset i hel, forgiftet elns, er verre enn å bli drept på "vanlig vis".

5134132[/snapback]

Det velger man selv. Er man skyldig og ønsker å få det overstått raskest mulig, er det bare å avslå ankemulighetene.

[ⅵdar]

Er man uskyldig og ønsker å få det overstått raskest mulig er det jo også bare å avslå ankemulighetene!

[Manuel]

Så lenge du ikke klarer å se forskjellen på et liv og produktet av investert tid, rasjonell tankegang og materialer, har du hverken noe teoretisk eller praktisk grunnlag å stå på.

Det var kun et scenario. Det hadde ikke rot i virkeligheten. Ergo bør du svare deretter.

Selv om bilen er uerstattelig, betyr det ikke at den rent objektivt sett har høyere verdi enn et liv. Det fundamentale er ikke forskjellig i noen av sakene.

 

Eller: Dødsstraff er den eneste rettferdige straffen, siden offeret er borte for alltid. Hvorfor skal drapsmannen få leve, når han ikke ga offeret det samme valget?

 

Hvorvidt offeret ønsket at den ansvarlige ikke skulle dømmes til døden har ingen relevans da a) personen er død b) ikke har etterlatt erklæring om at personen har valgt å ta sitt eget liv, eller overlatt jobben til et annet individ.

 

Hvorfor skal egentlig noen i det hele tatt leve videre? drapsmannen ga ikke offeret noe valg, så hvorfor skal noen i det hele tatt få valget? Per tålte ikke nøtteis, så hvorfor skulle vennene hans få det? skikkelig urettferdig altså!

Ta deg sammen! Istedenfor å komme med et dårlig forsøk på å kverulere kan du prøve å innse hva som er fundamentalt forskjellig mellom allergi og drap. Jeg ser det ikke engang nødvendig å diskutere likhetene mellom om jeg er født med en allergi, eller om jeg blir drept av et annet individ.

 

Rettferdighet er ikke bare noe som gjelder i en isolert situasjon.Ting henger faktisk sammen.

Fortell det til offeret, i gjerningsøyeblikket. "Beklager at jeg må drepe deg, men jeg ble slått av pappa da jeg var liten. Heldigvis så gir jeg faen fordi du dør, og jeg slipper unna i retten!"

 

DET ER INGEN FORSKJELL FOR OFFERET! Leser du i det hele tatt hva jeg skriver?

 

 

Så stakkar lille Lise som drepte faren fordi han hadde voldtatt henne over lengre tid må selvfølgelig dø for å få rettferdighet?

Her er det du som ikke klarer å se hvilken vei maktmisbruken har gått: Faren til Lise var initiativtakeren. Av alt jeg vet, drepte Lise ham i selvforsvar, noe som selvsagt er helt legitimt.

 

Hvis hevn er målet er det vel ikke galt med tortur?

Dette har jeg allerede vært inne på: I motsetning til ren hevn, har den mistenkte alltid oddsen på sin side. Det er påtalemyndighetene sitt ansvar å bevise skyld - ikke den mistenkte sitt ansvar å bevise sin uskyld.

 

En aktiv tredjepart vil jeg si. Og en initiativtaker til hevnen.

Siden en passiv deltaker ikke kan være angriper, er det en logisk brist i tankegangen din. Dette med mindre jeg selv kan være initiativtaker ved å forsvare meg selv.

[Manuel]

Rettferdighet er et begrep du kan slå opp i ordboken, og er således ikke noe som "tolkes".

"rettferdighet ~het -a el. -en det å være rettferdig yte en full r- behandle en etter fortjeneste" kom ikke her og fortell meg at dette ikke kan tolkes!

 

Justice, the legal and societal concept involving the [bfair[/b] and moral treatment of all persons.

Fairness, to act a just, unbiased manner.

 

Din definisjon, hentet fra UiO, har akkurat den samme betydning: Rettferd er en objektiv fordeling mellom involverte parter. Din tolkning er allerde forutinntatt fordi du verdsetter livet til en drapsmann høyere enn offeret (og det er heller ingen stråmann!)

 

Drapsmannen utfører handlingen i full visshet om at konsekvensene er dødsstraff. Derfor er den eneste barbaren her, morderen selv.

så vedkommende er en barbar fordi han vet konsekvensene av det han gjør? Jeg som trodde det var handlingen som avgjorde det og ikke de eventuelle konsekvensene.

5134299[/snapback]

 

Det er en barbarisk handling. Drapsmannen får en rettferdig behandling - derfor kan ikke de som utsteder og utfører henrettelsen være barbarer.

 

Er man uskyldig og ønsker å få det overstått raskest mulig er det jo også bare å avslå ankemulighetene!

5134342[/snapback]

Ønsker man å gjøre det slutt raskest mulig kan man ta selvmord. Hva vil du frem til?

Endret 10. november 2005 av Manuel

[ⅵdar]

Din definisjon, hentet fra UiO, har akkurat den samme betydning: Rettferd er en objektiv fordeling mellom involverte parter. Din tolkning er allerde forutinntatt fordi du verdsetter livet til en drapsmann høyere enn offeret (og det er heller ingen stråmann!)

Offeret er død. Derfor er det ikke noe liv å verdsette lenger. Rettferdighet er ikke objektivt. Hva noen fortjener er subjektivt. Kanskje det finnes noen som mener drapsmannen fortjener en pølse med lompe? Isåfall ville det være rettferdig at han fikk pølse med lompe.

 

Det er en barbarisk handling. Drapsmannen får en rettferdig behandling - derfor kan ikke de som utsteder og utfører henrettelsen være barbarer.

Rettferdighet er ytterst subjektivt.

[Dragon Hunter]

Å sitte i 10 år på dødscelle og vente på å dø, for så å bli hengt, gasset i hel, forgiftet elns, er verre enn å bli drept på "vanlig vis".

5134132[/snapback]

Det velger man selv. Er man skyldig og ønsker å få det overstått raskest mulig, er det bare å avslå ankemulighetene.

5134303[/snapback]

 

Hvis du tror at det er over etter to uker har du sett for mye på amerikanske såpe-serier. Å sitte noen uker på dødscellene er også verre enn å bli drept på "vanlig vis".

 

En gjennomsnittlig henrettelse i USA koster en million dollar, å holde en morder i fengsel for resten av livet er ikke dyrere.

[howzer]

Hvorfor skal drapsmannen få leve, når han ikke ga offeret det samme valget?

Fordi i et moderne demokrati så har man andre straffemetoder som ikke frarøver flere livet eller setter flere i fare for å bli uskyldig drept.

[HilRam]

Da jeg gikk på videregående for 11 år siden så diskuterte vi dødsstraff iherdig. Jeg var ikke helt sikker på hva jeg skulle mene, men helte litt mot det i positiv retning. Men en dag leste jeg noe i avisen som endelig overbeviste meg om at innføring av dødsstraff i Norge ville være riktig:

 

En fange som satt inne for sedelighetsforbrytelser, og hadde 3 mnd igjen å sone, hadde flg. å si til en journalist: "Det spiller ingen rolle hva slags konsekvens det får, eller hva som videre skjer. Når jeg kommer ut så må jeg bare voldta henne igjen. Det er alt jeg kan tenke på. Jeg tenker på det, drømmer om det, kjenner det skje." Han snakket da om sin 9 år gamle datter, som han flere ganger hadde blitt dømt for å ha voldtatt.

 

Hva slags beskyttelse for mor /datter kan samfunnet tilby i dag? Tenk litt nøye over det. Uansett hva han gjør så blir det inn/ut av fengsel over tid. Og hver gang løslatelse nærmer seg må de som allerede er offer påføres ytterligere angst og traumer for det de vet kommer. (For ikke å ta i beregning alle permisjoner han garantert vil få, i det dumsnille humanistiske sosialistiske pottitlandet vårt...)

 

Hvorfor er det riktig at offeret /offerne skal idømmes et liv under angst, piller og depresjoner? Hvorfor anser ikke rettsvesenet det som sin plikt å beskytte disse mot ytterligere overgrep? Det finnes et svar til det. I det Norske rettsvesen så har vi blandet sammen to begrep: Rett og kriminalomsorg. Dette kan jeg gå mer inn på siden, men det er et paradoks at vi i Norge viser mer omsorg for overgriperen enn for de skadelidende.

 

Noen vil argumentere for at det riktige ville være å sperre denne syke personen inne for godt. Fint det, men i Norge så har vi ingen slike virkemidler. Og meldeplikt/oppfølgingstiltak fungerer ikke. Han kan melde seg for rapport én dag, og voldta den neste. Uansett vil familien bli påført angst og smerte ved tanken på at han går løs og kan slå til når som helst. Men sett at FrP får rent flertall på stortinget, og at det virkelig blir en lovendring som gjør det mulig å stue sånne bort for godt, med permisjonsnekt. Muligheten for rømning ville fortsatt være til stede. Og litt av den knugende angsten kunne henge igjen over mor/datter.

 

Og ikke minst - hva skal han med livet sitt hvis det likevel skal leves innenfor murene? Hvilket hundeliv! Og fra et praktisk/økonomisk synspunkt - å holde noen i fengsel koster samfunnet 6000,- kroner i døgnet. En kule koster bare 4,50 og er en engangsutgift!

 

Og hvorfor er det galt å henrette en slik person? Noen sier "du kan ikke bevise at det er galt å drepe ved å gi noen dødsstraff!" Nei, det er forsåvidt riktig. Men det er heller ikke poenget å bevise noe som helst. Mitt etiske grunnsyn:

 

Alle mennesker har i utgangspunktet rett til å leve i trygghet. Grunnleggende trygghet for eget liv, og selvbestemmelsesrett må sikres av samfunnet.

 

Dersom jeg uten skånsel har som geskjeft å frata andre mennesker disse rettighetene, må jeg miste mine egne. Fratar jeg deg din frihet, mister jeg retten til egen frihet. Fratar jeg deg din eiendom, mister jeg retten til min egen eiendom. Fratar jeg deg ditt liv (på den ene eller andre måten) så mister jeg retten til mitt eget. I og med at jeg har fratatt andre så mye de har rett på, så kan jeg ikke selv kreve rettigheter som om jeg aldri hadde gjort noe galt. Enkelt og greit.

 

Så den pedofile barnefaren i eksempelet overfor har ingen rettigheter igjen, da han har krenket sitt eget barn og hennes mor så grovt at det har vesentlig forringet deres livskvalitet.

 

Så må dere gjerne synes at jeg er en hensynsløs bølle, og lite sivilisert etc. Men spør mor/datter om livet hadde vært lettere å leve hvis de visste helt sikkert at han aldri kom til å plage dem igjen.

 

Edit: Trykkfeil.

Endret 11. november 2005 av hilram