Hvor stort er verdensrommet?

[eivind lunder]

Me er jo ikkje klokare no enn for 100 år siden så den teroien er ikkje oppbrukt. Forstår du da kanskje??

5524417[/snapback]

Vi har vel utviklet teoriene litt skulle jeg tro

[hallgeirl]

Me er jo ikkje klokare no enn for 100 år siden så den teroien er ikkje oppbrukt. Forstår du da kanskje??

5524417[/snapback]

 

Selv om man ikke forstår hvordan ALT henger sammen (hvor Big Bang stammer fra, hvor stort universet er osv.) akkurat nå, i dag, så gjør ikke det oss "for dumme" (eller som du sier "ikke kloke nok") til å kunne finne det ut.

Det blir omtrent det samme som å si: "Du vet ikke hvordan en kaffetrakter funker, så derfor er du ikke smart nok til å forstå sånt."

Ja, greit nok, universet er nok en god del mer komplekst enn en kaffetrakter, men håper du forstår hva jeg mener.

 

Og jo, jeg vil si mennesker har blitt mye klokere ang. universets opprinnelse, oppbygging osv. enn vi var for 100 år siden.

 

Og ja, jeg mener fortsatt at den "Mennesker er ikke avanserte nok til å forstå ditten og datten"-holdninga har gått ut på dato. Du får gjerne være uenig med meg, men jeg står på mitt.

Man kunne for eksempel aldri i verden fantasere om at mennesket skulle klare å finne en måte å komme seg til månen for 200 år siden... Men hva skjedde i 1969? Det tror jeg du vet.

 

Så, verden går fremover, og det gjør også vår forståelse for hvordan universet fungerer, hvordan det oppstod og hvor stort det er.

[834HF42F242]

1. Denne er delvis feil, ettersom rommet nok er 3d, men det er også "vridd"

5522777[/snapback]

Ja, i teorien kan man tenke seg til flere dimensjoner, men kan du påvise at rommet krummer? For et "vesen" med utgangspunkt i en 4D romfølelse, vil 4D være det rette utgangspunktet å forklare universet med. For oss, som oppfatter alt i 3D, er 3D den rette måten å forklare rommet på. Slik jeg ser det iallefall... Det er selvsagt uhyre interessant å tenke i andre baner, men det forverrer bare noe som egentlig kan forklares veldig enkelt.

[olefiver]

Jeg er litt lei meg for at ingen vil kommentere/diskutere min teori nederst på side 10: https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=488726&st=180

5522724[/snapback]

Hadde tidligere i dag tenkt å kommentere på din forestilling om matematikk som innboende 4D, hvis jeg oppfattet deg riktig her da.

Poenget hadde kommet til å blitt noe i den duren at matte i seg selv ikke er dimensjonal, eller noe i den duren.

Jeg er ikke helt sikker på hvordan jeg skal gå for å bevise/forklare mitt syn, hodet mitt er fortsatt oppspilt og litt kaotiskt etter at jeg i går fullførte bøka Fermats Siste Sats av Simon Singh. Alle burde lese den, og jeg mener alle.

 

Uansett. Matematikk er endelig, når matte setninger er bevist så er de bevis for alle tilfeller av emnet de gjelder til evig tid.

 m + n = n + m

4ever

Og det har ingenting å si i hvilke dimensjoner m og m er i.

 

Tall i seg selv er ikke dimensjonale, unntatt komplekse tall som kan oppfattes som 2D, siden de uttrykkes både langs den reelle tallinjen og den imaginære tallinjen.

Matte er i seg selv ikke dimensjonal, unntatt modulære former som kan oppfattes som 4D, siden de uttrykkes med to komplekse tall.

Men dette er ikke dimensjonene som du snakker om. Ikke på samme måten dette.

 

Det bunner uansett ut i at jeg liker teoriene dine Mr.Locke, jeg er bare dypt uenig i din fremstilling av matematikken som dimensjonal.

[834HF42F242]

Om man tar et 2D-ark og strekker det opp - altså en vei - så får man 3D. Det er jo det samme man gjør med 4D. Man strekker hver kant på 3D-kuben opp, ut, men strekker alle kantene samme vei inn i 4D-verden. Kan ikke illustreres og kan ikke fungere i vår hjerne uten at vi inngår kompromisser med tankegangen og later som det går an.

--Har jeg skjønt hva 4D er?--

[olefiver]

Om man tar et 2D-ark og strekker det opp - altså en vei - så får man 3D. Det er jo det samme man gjør med 4D. Man strekker hver kant på 3D-kuben opp, ut, men strekker alle kantene samme vei inn i 4D-verden. Kan ikke illustreres og kan ikke fungere i vår hjerne uten at vi inngår kompromisser med tankegangen og later som det går an.

--Har jeg skjønt hva 4D er?--

5525821[/snapback]

Kommer kanskje ann på hvilke form for 4D du tenker på?

Jeg vil kanskje si at jeg opplever den verden vi lever i nå som 4D, siden jeg ser på Tid som en dimensjon. Kanskje jeg tar feil, men du kan ikke forklare aldring i 3D.

Selv om jeg ikke rører meg i rommet (X,Y,Y) har jeg beveget meg i Tid siden jeg har blitt eldre.

[834HF42F242]

Jeg ser ikke på tid som en dimensjon. Tid vil jeg si er et verktøy for å synkronisere og sette ting i perspektiv. Relative forskjeller bryter med oppfattelsen av tid som en fast x, og dermed x som en fjerde dimensjon.

[G]

Kommentar til innlegget til Mr. Locke på side 10. Synes det var spennende lesning. Noen sier den var lang. Jeg synes den stod i forhold til innholdet. Har du lest det du forklarer i noen bøker?

 

Lengden av slike tekster er kanskje vanskelige å korte ned, men du kunne gjerne delt det opp i avsnitt med titler slik at han med tommelen kan finne tilbake til ting i teksten. Du har jo mange verktøy til rådighet med formatteringen i dette forumet.

[Mr.Locke]

Uansett. Matematikk er endelig, når matte setninger er bevist så er de bevis for alle tilfeller av emnet de gjelder til evig tid.

 m + n = n + m

4ever

Og det har ingenting å si i hvilke dimensjoner m og m er i.

 

Ang. tall, man har eksvensiell matematikk (den du beskriver), den er ikke fysisk og derfor endelig, dvs. 1 er alltid 1 uansett, rett og slett fordi den bare beskriver verdier og ikke f.eks enheter. Så har man den sekvensielle matematikken (f.eks kvantemekanikken) som ikke lenger bare er verdier, men hvor selve konspetet med verdier er bundet mot enheter, f.eks, uten noe(enhet) kan man heller ikke beskrive verdien av det(bortsett fra 0 som verdien for alt annet).

 

Forskere er vel mere eller delt opp i to ganske så stort uenige leirer, de som mener matematikken slik vi kjenner den/har satt den i system er skapt av mennesker, og de som mener matematikken ble oppdaget av mennesker, og så fort man skal gå inn i en av leirene (som du nevnte) å forsvare sitt prinsipp, så blir det vanskelig å forklare hvorfor man forsvarer at matematikk er endelig , eller vice versa.

 

Det er f.eks utlovt dusør i enkelte miljøer til den som kan forklare hvorfor 1+1=2, og hvorfor 1 er 1.

 

Jeg er ikke uenig den eksvensielle matematikken i teorien, men teori er ikke det samme som fysikk og praksis, og derfor heller jeg heller mot den sekvensielle matematikken istedet. Problemet er bare som jeg nevnte tidligere at den sekvensielle matematikken er full av huller.

 

F.eks, en firkant og en kube er ikke det samme, man har 1 firkant, og 1 kube. Altså samme antall, men ikke samme enhet , og 1 kube inneholder jo 6 firkanter.

I seksvensiell matematikk, for å kunne definere en bestemt verdi, må man altså både ha antallet og innholdet før man vet verdien. I eksvensiell matematikk derimot er 1 kube og 1 firkant likt, rett og slett fordi det er 1 av begge deler og eksvensiell matamatikk tar kun forbehold om antallet.

 

Vi vet heller ikke om det f.eks finnes en dimensjon, som har så vridde egenskaper at matematikk vil oppfattes som en udefinerbar suppe av symboler. F, eks, en (S) dimensjon, hvor hvis man observerer XYZT fra S sitt ståpunkt, så vil X og Z bytte karakteristikk hele tiden ukontrollert, (noe T egentlig gjør med XYZ fra før av) variabelen T gjør at XYZ aldri er de samme et eneste øyeblikk siden eksistensen/universet selv aldri står "stille" og forandrer seg dynamisk i struktur hele tiden ustoppelig. Uten T ville ikke det fenomenet vært mulig.

 

F, eks denne setningen, om 1 picosekund vil denne setningen ikke være nøyaktig den samme som den var, mediet (skjermen) det vises på vil ha forandret struktur og ikke inneholder nøyaktig det samme antallet atomer som for 1 picosekund siden, og hvis den gjør det ,så vil allikevel ikke atomene og elektronene ha nøyaktig samme posisjon, altså 1 vil alltid forandre seg og aldri være det samme noensinne.

Igjen, i eksvensiell matematikk er universet "virtuelt" og stillestående, og dermed vil 1 alltid være 1, og det holder massevis i teorien. Men i virkeligheten er jo universet alt annet enn stillestående, og en enhet vil aldri være 100% seg selv i utgangspunket til enhver tid.

 

Mange vil argumentere for at eksvensiell mattematikk er den korrekte, den er statisk og endelig, dvs 1 er alltid 1, men det mener jeg er å ignorere det faktum at universet aldri er likt noensinne, det universet vi lever i, som inneholder den matematikken vi har, er jo ikke det samme universet lenger som det var for f.eks 2 linjer siden. Siden jeg skrev forrige setning, har allerede universet forandret seg et uendelig antall ganger.

 

Eksempel på eksvensiell statisk matematikk:

 

En bukse forandrer farge en gang i sekundet, hver gang definerer eksvensiell matematikk det som:

1 bukse,

1 bukse,

1 bukse,

1 bukse.

 

Sekvensiell matematikk derimot definerer det som:

 

1 bukse

1 forandret bukse

1 forandret bukse

1 forandret bukse

 

Det jeg mener sekvensiell matematikk burde utvikles til videre er:

 

1 grønn variant av bukse

1 rød variant av tidligere grønn bukse

1 blå variant av tidligere rød bukse som var tidligere grønn bukse

1 svart variant av tidligere blå bukse som var tidligere rød bukse som var tidligere grønn bukse.

 

Hvilken av formlene er så endelig objektivt korrekt og stemmer med praksis?

Endret 31. januar 2006 av Mr.Locke

[olefiver]

For meg ser det ut som eksvensiell matematikk er matematikk, mens sekvensiell matematikk er fysikk.

 

Men jeg ser jo problemet.

Dette med at ingen egentlig kan bevise hvorfor 1+1=2 peker tilbake til arbeidet til David Hilbert of den planen han presenterte i 1900 for å en gang for alle fjerne all tvil og inkonsistens. Blant andre Gottlob Frege ble med på arbeidet tross i han var en rival av Hilbert. Frege store gjennombrudd var å skape selve definisjonen av et tall. Bertrand Russel ble også med, men hans oppdagelser førte mer til å spenne bein på hele prosessen siden han oppdaget en rekke små paradoxer. Russel om betydningen av hans arbeid:

"Men", kan dere si, "intet av dette rokker ved min tro på at 2 go 2 er 4." Dere har helt rett, unntatt i marginale tilfeller - og det er bare i marginale tilfeller at dere er i tvil om hvorvidt et bestemt dyr er en hund eller om en bestemt lengde er mindre enn en meter. To må være to av noe og påstanden "2 og 2 er 4" er unyttig med mindre den kan anvendes. To hunder og to hunder er helt sikkert fire hunder, men det inntreffer tilfeller der dere er i tvil om to av dem er hunder.

"Tja, det er i alle fall fire dyr," kan dere kanskje si. Men det finnes mikroorganismer som man kan være i tvil om er dyr eller planter. "Tja, levende organismer, da" svarer dere. Men det finnes ting som man kan være i tvil om er levende eller ikke. Da blir dere drevet til å si: "to størrelser og to størrelser er fire størrelser." Når dere har fortalt meg hva dere mener med "størrelse", skal vi fortsette argumentasjonen.

 

Russel brukte et tiår på å tenke over matematikkens aksiomer. Men så kom Kurt Gödel og tvang matematikkere til å akseptere at matematikken aldri kunne bli logisk fullkommen:

Første uavgjørbarhetssats

Hvis den aksiomatiske mengde-teorien er konsistent, finnes det satser som hverken kan bevises eller motbevises.

 

Annen uavgjørbarhetssats

Det finnes ingen konstruktiv fremgangsmåte som kan bevise at aksiomatisk teori er konsistent

Disse formuleringene er sterkt forenklet.

 

Hvor er jeg...? Nåh.

Matematikk er på en måte hva du bruker det til; hva du gjør det til.

Ingenting i matematikken tilsier at en må telle buksene i ditt eksempel på den måten. Det er opp til deg. Hvis du og jeg har fem bukser, og du teller buksene dine som "en bukse, en bukse til, etc" og jeg som "en rød bukse, to grønne, etc", har vi likevell like mange bukser, vi teller bare på forskjellige måter.

 

Matematikk er teori. Det finnes egentlig ikke noe som praktisk matte.

Det kaller en fysikk, eller økonomi, eller statistikk. Tall er uansett tall. Addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon er den samme handlingen uansett hvor mange eller få dimensjoner en jobber i.

Det er ihvertfall det jeg mener. Det kan selvfølgelig hende at jeg tar feil.

Men uansett X, Y, Z og T antallet tegn i dette innlegget er konstant til evig tid inntil jeg eller en modd redigerer det, eller diskusjon.no krasjer...

[Osse]

Nå er det jo slik at det er funnet sorte hull som bidrar til dannelse av ny stjerner, vel iallefall ifølge illvit. Dette skulle vel støtte tildels under teorien om et pulserende univers. Som jeg førøvrig syns er en meget bedre teori en ET big bang teorien.

[Kron]

allle tror de vet lengden på universet etter denne sangen som ho melua eller no hadde som noen forskere ville fikse til 13,7 mill lysår men faktum er at 13,7mill lysår er bare en ren gjetting og er ikke bevist heller. dessuten universet utvider seg hele tiden det blir større og større og det og jeg tviler sterkt på at det er en ende på det. hva skulle liksom det vært? en hvit vegg?

[eivind lunder]

allle tror de vet lengden på universet etter denne sangen som ho melua eller no hadde som noen forskere ville fikse til 13,7 mill lysår men faktum er at 13,7mill lysår er bare en ren gjetting og er ikke bevist heller. dessuten universet utvider seg hele tiden det blir større og større og det og jeg tviler sterkt på at det er en ende på det. hva skulle liksom det vært? en hvit vegg?

5604074[/snapback]

 

Det at det er 13.7 milliarder til fjerneste galakse, er nok mer enn ren gjetning. Avstanden kan beregnes utifra Hubbles lov, der man bruker rødforskyvning av lys til bestemme farten den beveger seg fra oss med. Derfra finner man avstanden ved å bruke Hubbles konstant. Hubbles konstant er litt omstridt, man er ikke helt sikre på hvilken verdi den skal ha, men uansett er 13.7 milliarder en god approksimasjon.

[Osse]

13,7 til fjernest SYNLIGE galakse og det ifra oss, er det ikke slik at universet sett fra jorden er omtrent like langt i alle synlige rettninger dvs ca 13 milljarder år, og er det kanskje slik at "vi" setter oss i sentrum nok engang, og hvor sannsylig er det at melkeveien er en av galaksene i sentrum ?

 

Og siden Et big bang teorien har et sentrum og all masse er blåst fra det sentrum med tilnærmet lyshastighet, er så det sentrumet tilnærmet tomt, ligger i såfall alle galakser i et kuleformet belte ca 13 miljarder år fra sentrum.

[Mr.Locke]

13,7 til fjernest SYNLIGE galakse og det ifra oss, er det ikke slik at universet sett fra jorden er omtrent like langt i alle synlige rettninger dvs ca 13 milljarder år, og er det kanskje slik at "vi" setter oss i sentrum nok engang, og hvor sannsylig er det at melkeveien er en av galaksene i sentrum ?

 

Og siden Et big bang teorien har et sentrum og all masse er blåst fra det sentrum med tilnærmet lyshastighet, er så det sentrumet tilnærmet tomt, ligger i såfall alle galakser i et kuleformet belte ca 13 miljarder år fra sentrum.

5604520[/snapback]

Nei, det fungerer ikke slik, og målingene er ikke gjort av en stjerne/galakse.

 

Det de ser 13.7mrd. lysår unna er bakgrunnsstråling, en såkalt "strålingskappe" som har en tilstand tilsvarende plasma, altså før galakser, stjernr, og/eller hele atom-strukturer har oppstått. Det de ser på er rett og slett frie kvarker, plasmastråling. Bak den "kappen" har vi ingen måleinstrumenter med kort nok bølgelengde til å observere foreløpig, rett og slett fordi det blir for smått, men sannsynligheten for at dette er det såkalte "sentrum" / begynnelsen av big bang er trolig, ettersom teorien bygger på energi som eksploderer, for så å danne tyngre partikler som kvarker, atomer osv.

 

En slik eksplosjon trenger ikke nødvendigvis være "tom" i midten, det avhenger helt av mengden energi som tilfører/skal utløses. Hvis feks den energien er tilnærmet uendelig (eller faktisk uendelig, f.eks fra en dimensjonsløs grunnform/tilstand hvor da tilstander som "uendelig" blir fullt mulig), vil eksplosjonen aksellerere konstant hele tiden og nærmest aldri gå tom fra sentrum.

 

Hvis allikevel sentrum er tomt NÅ, så er det ikke det forskerne ser når de titter inn mot sentrum, de ser jo hva som skjedde for 13.7 millarder år siden, altså i begynnelsen av big bang, før ren masse oppstod i form av atomstrukturer. Det er nettopp derfor de ikke kan se forbi den "kappen", rett og slett fordi det ikke var noe før den kappen/big bang, da var det "ingenting" så å si, det er der problematikken ligger. Selvom man blir i stand til å lage måleinstrumenter som kan direkte observere objekter mindre enn f.eks kvarker, er det allikevel ikke sikkert at det er noe tilstede å observere.

 

Hva som er "utover" derimot, dvs i den andre retningen, vekk fra sentrum, dvs. "universets ytre grense", blir igjen vanskelig å observere, for igjen får vi problematikken med lysets hastighet, altså ser vi noe 10 milliarder lysår unna, så ser vi også 10 milliarder år tilbake i tid, og for 10 milliarder år siden var ikke universet utstrakt engang til hvor vi befinner oss for øyeblikket. Derfor er det knapt 7-8 milliarder år vi kan se utover før det alt er bare "svart", rett og slett fordi det ikke fantes noe "utover" på de punktet vi observerer for 7-8 millarder år siden, "big bang"-eksplosjonen var ikke nådd tid enda for 7-8 milliarder år siden.

[eivind lunder]

Det er riktig at man også har bruker den kosmologiske bakgrunnsstrålingen for å forstå universets utvikling(WMAP-prosjektet), men det er ikke lenge siden Hubble deep field-bildet, det viste galakser som var over 13 milliarder lysår unna.

[Mr.Locke]

Det er riktig at man også har bruker den kosmologiske bakgrunnsstrålingen for å forstå universets utvikling(WMAP-prosjektet), men det er ikke lenge siden Hubble deep field-bildet, det viste galakser som var over 13 milliarder lysår unna.

5605084[/snapback]

 

Ja, men disse brukes ikke for å bestemme universets alder og/eller størrelse.

 

Det er forøvrig tatt bilder i retning øst, dvs ikke utover, ikke innover mot sentrum, men langs med vår breddegrad i forhold til sentrum av bakgrunsstrålingen, av galakser både 14 og 17 milliarder lysår unna, før vi begynte for alvor å se på bakgrunnsstrålingen. Det var også derfor de fleste på begynnelsen av 90-tallet spekulerte universets alder til å ligge mellom 15-18 milliarder år.

 

(Hvis universet ekspanderender med lysets hastighet, og det er 13.7 milliarder år gammelt, vil avstanden mellom universets to ytterpunkter i en sirkel-radius være på 27.4 milliarder lysår. Tar man med at universet ekspanderer med bare 90% av lysets hastighet, for å unngå at hele universets ytre sluker seg selv i en uendelig masse grunnet hva som skjer med masse når det nærmer seg lysets hastighet, vil avstanden mellom utterpunktene være 24.66 milliarder lysår.

En annen mulighet derimot er at siden hastighet er relativt i forhold til noe annet, altså, det vil være fullt mulig at universet kan ekspandere i takioniske hastigheter langt over lysets, uten at det påvirker massetetthet rett og slett fordi hastigheten vil være lik overalt og dermed oppleves som tilnærmet 0 i forhold til hverandre/seg selv.

Spørsmålet da blir hva/hvilket punkt i universet som kan relateres til som "stillestående". Rent objektivt kan man ikke bevise hastighet, kun relativt i et objekt->objekt forhold, like lite som det ikke går ann å bevise hva som er opp/ned/høyre/venstre objektivt, kun relativt i objekt->objekt forhold.)

 

Bakgrunnsstrålingen forsåvidt er også på alle kanter, noe som viser at ved den "ytre" grensen er ikk atomer formet enda, der er fortsatt "eksplosjonen" så intens at partikler ikke kan fange opp hverandre/slå seg til ro og forme atomer,

dvs. Big bang pågår enda, muligens bare i begynnelsesstadiet, som kan forklare litt hvorfor universets ekspansjon går fortsatt raskere og raskere, og ikke bremser ned enda.

 

Personlig tror ikke jeg på den tradisjonelle Big Bang teorien, og tror det bunner i dimensjonsløshet, hvorpå reaksjon mellom såkalte frie partikler som ikke innehar dimensjonelle egenskaper, utløser en uendelig mengde energi som resulterer i dimensjonelle egenskaper, om igjen resulterer i et fysisk big bang.

Dvs. jeg er halveis enig Big Bang, jeg er bare uenig hva årsaken til Big bang er, og tror vårt univers/Big Bang er bare ett av mange universer, med tomrom uten dimensjonelle egenskaper i mellom disse utløsningene. Siden de alle har sitt opphav fra en 0-dimensjonell/dimensjonsløs suppe, vil det maksimale antall mulige slike reaksjoner allerede har oppstått - altså i et uendelig antall. Dog, effekten av uendelig vil vi ikke kunne observere og/eller oppleve i vårt dimensjonelle univers, rett og slett fordi uendelig blir umulig i det øyeblikket dimensjonelle egenskaper (XYZT) oppstår.

 

En slik dimensjonsløs grunnform kan også enkelt forklare hvorfor fotoner er i stand til å kommunisere raskere enn hva lysets teoretiske hastighet er avregnet til å være. En dimensjonsløs grunnmodell hvor dimensjonelle egenskaper er en bi-effekt/resultat av en årsak/reaksjoner akkuratt som masse er en bi-effekt at energi, tyngdekraft en bi-effekt av masse osv. "overlever" også der stringteorien begynner å slå sprekker/huller/ikke faller på grep/ikke stemmer pga. begresninger i skalerbarhet i partikkelfysikk (problemet med at det må alltid finnes noe mindre, en mindre byggesten, det møter man ikke på hvis dimensjonelle egenskaper ikke har oppstått enda).

Endret 14. februar 2006 av Mr.Locke

[eivind lunder]

Ja, men disse brukes ikke for å bestemme universets alder og/eller størrelse.

 

Bildene?

 

Personlig tror ikke jeg på den tradisjonelle Big Bang teorien, og tror det bunner i dimensjonsløshet, hvorpå reaksjon mellom såkalte frie partikler som ikke innehar dimensjonelle egenskaper, utløser en uendelig mengde energi som resulterer i dimensjonelle egenskaper, om igjen resulterer i et fysisk big bang.

 

Er det vaakumenergi du tenker på? Såkalte virtuelle partikler som popper fram og representerer en energi i rommet?

 

Dvs. jeg er halveis enig Big Bang, jeg er bare uenig hva årsaken til Big bang er, og tror vårt univers/Big Bang er bare ett av mange universer, med tomrom uten dimensjonelle egenskaper i mellom disse utløsningene.

 

Den teorien er meget spennende

 

En slik dimensjonsløs grunnform kan også enkelt forklare hvorfor fotoner er i stand til å kommunisere raskere enn hva lysets teoretiske hastighet er avregnet til å være.

 

I stand til å kommunisere raskere enn lysets hastighet? Dette er jo i strid med relativitetsteorien.

Endret 14. februar 2006 av eivind lunder

[Mr.Locke]

*innlegg*

A: ang. bildene, nei målingene til disse galaksene. Bilder er bare et medie, ikke selve målingen/dataene.

Altså, når de måler universets alder, bruker de bakgrunnstrålingen, ikke avstanden til galakser/stjerner.

 

B: ang. vakumenergi, nei, denne er også avhengig av XYZT-dimensjonelle egenskaper (for å i det hele tatt poppe frem). Og tilstanden de er i når de ikke popper frem er allikevel fysisk (kvantefysikken / kvantemekanikken), bare et annet sted.

 

C: Ang. dimensjonsløs grunnform, hvorpå dimensjonelle egenskaper er bare en av mange bi-effekter som alt annet, er ja - enig - spennende.

 

D: Ang. relativitetsteorien. Nei, nettopp derfor den heter "relativitetsteorien", Einstein sa også i følge E=MC2 at takioniske (overlyshastighet) hastigheter, hos noe som allerede har en overlys-hastighet som utgangspunkt er fullt mulig. Det er bare selve overgangen, aksellerasjonen fra f.eks 90%-100%+ som skaper problemer, men også her bare relativt i et objekt->objekt forhold.

Også en aksellerasjon vil kun være et problem i et relativt forhold mellom to masser, hvis alle masser aksellerer likt, vil ikke hastighet ha noen effekt på massen i det hele tatt.

 

EDIT: Misforstå spørsmålet/antydningen din litt.

Relativitetsteorien gjør seg avhengig av en dimensjonell fysikk (XYZT), noe som innsetter begrensninger. uten dimensjonelle egenskaper, en dimensjonsløs grunnform, kan en partikell være overalt og ingensteder på en gang, tid har ikke oppstått enda som konsept/fenomen, og noe kan alltid og aldri ha eksistert samtidig, en ting har ikke en definert størrelse, rett og slett fordi tilstanden mangler egenskaper for størrelse.

Forsøk i partikkeltunneler (ikke partikkelakselleratorer som er sirkulære, men rette/lineære tunneller), som går 10 mil i hver sin retning, hvor man sender et splittet foton i to motsatte retninger, hvor kommunikasjonen mellom hver splittede del er kritisk nødvendig for at de begge skal gå enten i negativ eller posivt ladet stilling, den ene vil alltid gjøre det stikk motsatte av den andre, det vil aldri resultere i f.eks to positivt ladede deler. Når målinger gjøres på begge sider, viser målingene at de splittede delene slår over i en bestemt posisjon med så lite tid imellom dem at de ville aldri rukket å gjøre det med en avstand på 20 mil imellom seg. Hastigheten det ville krevd ville vært 8X lysets hastighet. Det som er enda mere interressant , er at de splittede delene bruker alltid nøyaktig like lang tid uansett om de er 5, 10 eller 20 mil fra hverandre når de blir målt. Altså kommuniserer de på ett eller annet plan hvor avstand ikke er relativt, f.eks hvis de hopper over i en dimensjonsløs tilstand/grunnform, kommuniserer, for så å bli tvunget tilbake til en dimensjonell tilstand (må ikke forveksles med hyperrom-fenomener / bretting av romtiden, men en genuin dimensjonsløs tilstand).

Endret 14. februar 2006 av Mr.Locke

[eivind lunder]

De bruker rødforskyvningen i lyset fra galakser til å beregne avstander OGSÅ.

 

Partikler uten dimensjonelle egenskaper?

Disse tackyonene, er de overhodet bevist?

Tackyonene må vel da alltid bevege seg med overlyshastighet?