Gå til innhold

kan du huske når du har følt deg mest lettet før?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Jeg er mest levende etter nær-døden opplevelser...

 

Sjekk siste tryningsen i filmen i linken min... lå uten bevegelse/pusteevne i 1 minutt etter at kamera gikk av.

 

 

Edit:

var det mest lettet det sto?? åja.. hehe... det samme gjelder egentlig der

hahaha.. yeah.. bra det gikk bra med deg.. så ikke spess digg ut liksom..

 

Kul film ;)

 

Jo han ene der.. klarer han bareå ta 520 og 720? ikke at det er dårlig på noen måte lurte bare på om han tar noen andre triks enn å snurre rundt.. mener jeg bare så han ta det sjø.. ;)

Lenke til kommentar

Da en mann kom gående med hunden sin, og skremte vekk jævelen som sto over meg med kniv.

 

 

Dette var slutten på en lang historie, men jeg synes det er godt å dele den med noen. Så her er forklaringen:

 

Dette skjedde da jeg gikk på barneskolen. Jeg var ikke særlig høy eller kraftig, og bare 11 eller 12 år gammel. Jeg gikk som vanlig hjem etter skolen, en tur på nesten 2 km. De første 1,5 kilometerne nærmest skolen er i byen, med bilvei og butikker.

Ca halvveis møtte jeg en utlending som gikk motsatt retning som meg. Det gikk flere folk i gata, så jeg tenkte ikke noe særlig over han, bortsett fra at jeg la merke til at han hadde en svart jakke med noe glinsende sølvgreier på.

Men etter at jeg hadde gått noen hundre meter så jeg i butikkvinduene på andre siden av vegen at han nå gikk etter meg, kanskje 20 m bak. Jeg syns det var litt rart, men fortsatte hjemover.

Som jeg har sagt, ligger ca de siste 500 meterne av vegen utenfor byen, i litt mer boligstrøk-områder. Da jeg kom inn i dette hadde jeg ingen speilbilder å se i lenger, men jeg følte at han var bak meg fortsatt. Å snu meg ville jeg ikke, jeg ville bare vekk. Det var om vinteren, så snart hørte jeg noen tråkke i snøen rett bak meg.

Jeg har en kamerat som bor 300 m nærmere skolen enn meg, og i et forsøk på å komme unna, stoppet jeg 50 m unna huset hans, og lot som jeg så om det var noen hjemme. Som jeg fryktet gikk da denne personen forbi meg, og før jeg rakk å tenke eller gjøre noe, snudde han seg og trakk opp en kniv av lomma. Han kom mot meg, holdt kniven veldig nærme meg, og sa at jeg skulle følge med ham. Jeg skrek hjelp så høyt jeg kunne, men han holdt hånden sin foran munnen på meg.

Nå var jeg sikker på at dette var slutten for meg, han her er ute etter å drepe, siden han ikke ville ha noe, men ville ha meg med et sted. Jeg nektet å følge med ham, så jeg satte meg ned på bakken. Og så sa jeg noe sånt som ”Hva har jeg gjort deg?” og ”Hvorfor gjør du dette?”. Han svarte ikke, men fortsatte å si at jeg skulle følge med ham. Han prøvde å dra litt i meg, men klarte ikke å dra meg med dit han ville. Jeg fikk i stedet faktisk krabbet meg litt nærmere huset mitt. Jeg aner ikke hvor lenge dette varte, for meg føltes det ut som en evighet, men jeg tror ikke det var så mange minuttene.

Og så kom en mann med hund gående på en kryssende veg litt unna. Jeg skrek noe til ham, han stoppet og jeg løp bort til ham. Framme hos ham snudde jeg meg, og rakk å se at utlendingen viste fingeren til meg før han forsvant.

Jeg snakket litt med mannen, og så gikk jeg hjem, fortalte det som hadde skjedd til foreldrene mine, og vi ringte politiet. De klarte raskt å få tak i jævelen etter min beskrivelse, og snakket med ham. Han var ikke eldre enn 18 år. Vi valgte å ikke anmelde det, og ønsket heller ikke terapisamtaler med vedkommende.

 

Puh! Jeg satt stort sett med kraftig pust og hjertebank mens jeg skrev dette, det var slitsomt, men godt. Før har jeg bare fortalt det, med det var godt å få skrevet det ned.

 

 

 

Litt ekstra som jeg føler burde følge med:

 

Dette var altså en person jeg aldri hadde sett før, og jeg aner ikke hvorfor han gjorde dette mot meg. I tiden rett etter dette var jeg veldig redd for å gå alene, i frykt for å møte ham igjen. Det tok lang tid før jeg hadde lyst til å gå i gata igjen.

 

Ca et halvt år senere var jeg igjen på veg hjem fra skolen, da jeg møtte på jævelen igjen. Denne gangen visste jeg i hvert fall hva jeg ikke skulle gjøre, så jeg løp inn i nærmeste butikk. Jeg så ut av vinduene, og det var helt tydelig at han sto og ventet på meg utenfor. Jeg fikk låne telefon og ringt hjem. Da mamma kom stakk han av.

 

Så gikk det mindre enn et halvår før han prøvde seg enda en gang. Denne gangen var jeg til og med i følge med to andre kamerater, men allikevel fulgte han etter. Vi gikk inn i en butikk, og damen i butikken ringte til politiet. Denne gangen ble han tatt i håndjern, og kjørt vekk i politibilen.

 

Etter dette har jeg heldigvis ikke hatt flere episoder med denne personen. Jeg tror han flyttet bort en stund, men nå er han tilbake i byen. Jeg har møtt ham i gata, men nå har jeg vokst mye og er større enn ham. Forhåpentligvis har også han ”vokst” psykisk, og er ferdig med dette tullet. Han har i hvert fall ikke fulgt etter meg, så det tyder jo bra.

 

 

Enda aner jeg ikke hvorfor han gjorde dette, men jeg tror kanskje at han var litt syk på en måte, og bare valgte ut den lille gutten som kom gående.

 

Dette ble en lang post, og det ble vel kanskje en del off-topic, men uansett om dere ikke får noe ut av den, så fikk i hvert fall jeg det ved å skrive den.

Lenke til kommentar
Hærverk suger.

enig der. men noen har forskjellige meninger om hva hærverk er.

Skjending av andres eiendom. ->>>

så lenge det gjelder privathus ja. men vogner og betonghus har ingen skade av det.

Skjending er noe drit. Alle som drev med det skulle ha kappet av penis og pung.

det skulle jommen alle som satt å klagde på ting de ikke vet hva er også.

Endret av N*
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...