Gå til innhold

Samfunnsdebatt vs. personvern


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
For samfunnet er det alltid viktig at informasjon er åpen og tilgjengelig. Så spørsmålet er, finnes det noen grunn til å skjule denne innformasjonen for folk?

Hvem har gitt deg eller noen andre retten til å avgjøre om privat informasjon om andre mennesker skal offentliggjøres? Jeg forbeholder meg retten til selv å avgjøre hvorvidt andre skal få vite hva jeg tjener og har i formue.

Din ligning er ikke privat informasjon.

 

Uansett sier fornuften min at en ligning bør regnes som privat informasjon. I det minste burde den ikke være tilgjengelig over internett. Problemet er bare at det ikke er mulig å hindre at offentlig informasjon blir lagt ut på denne måten. Offentlighetsloven sier så. Det må i så fall lages et eget unntak.

 

At skattelistene har en preventiv virkning mot korrupsjon kan godt stemme. La oss håpe det så kommer det noe godt ut av at listene ligger så lett tilgjengelig.

Lenke til kommentar
Din ligning er ikke privat informasjon.

Det bør være min avgjørelse, ikke din. Det er gale nok at staten tvinger til seg informasjon om min inntekt og formue, om ikke den skal dele den ut til andre i tillegg.

Problemet ditt ligger i at du lever i et organisert fellesskap, som gir deg en god del frihet og muligheter, men også har muligheten til å innskrenke en del av din personlige frihet.

 

På hvilke områder fellesskapet, vis staten, har mulighet til å innskrenke din personlige frihet er åpent for diskusjon. Men så lenge du lever i et slikt fellesskap så er dte ikke opp til deg alene å avgjøre.

 

Om hver enkelt kunne selv bestemme på hvilke områder de skal ha full frihet til å gjøre som de vil, da ville vi i praksis fått et anarki.

 

Ikke dermed sagt at vi skal akseptere alt vår stat pålegger oss, men en viss aksept for fellesskapets avgjørelser er det klokt å vise. Så kan man ta opp problemene gjennom mer eller mindre offentlig diskusjon, og si din mening ved hjelp av stemmeseddelen.

Lenke til kommentar
Om hver enkelt kunne selv bestemme på hvilke områder de skal ha full frihet til å gjøre som de vil, da ville vi i praksis fått et anarki.

Nei, da ville man fått frihet. Det er ingen prinsipiell forskjell på anarki og demokrati; i realiteten har jo flertallet bare rett til å styre i egenskap av å være sterkest. Det er like meget den sterkestes rett som i et anarki; den sterkeste tar makten, uansett hva mindretallet mener.

 

Jeg er tilhenger av reelt folkestyre: individets rett til å bestemme over seg selv, sitt eget liv og sin egen kropp.

 

Ikke dermed sagt at vi skal akseptere alt vår stat pålegger oss, men en viss aksept for fellesskapets avgjørelser er det klokt å vise.

Jeg aksepterer ikke rettighetskrenkende handlinger, være seg om det er en tilfeldig kriminell eller staten som utfører dem.

 

Så kan man ta opp problemene gjennom mer eller mindre offentlig diskusjon, og si din mening ved hjelp av stemmeseddelen.

Jeg har et ambivalent forhold til det å stemme. På den ene siden er jeg ganske enig i slagordet «Ikke stem; det bare oppmuntrer dem»; ved å stemme anerkjenner man flertallets rett til å bestemme over en – en rett jeg ikke anerkjenner at noen har, det være seg staten eller noen andre. På den annen side oppnår man ingen endringer ved ikke å stemme.

Lenke til kommentar

Det er ingen prinsipiell forskjell på anarki og demokrati

Demokrati er en avtale om regler for samarbeid. Anarki er å forkaste dette. En tradeoff mellom personlig frihet og fellesskapets fordeler. Stor forskjell. Men en helt annen debatt.

 

Jeg aksepterer ikke rettighetskrenkende handlinger

Hvor har du fått dine rettigheter fra i utgangspunktet? Gudegitt? Naturgitt? Eller samfunnsgitt? Om du forkaster det demokratiet som gir deg dine rettigheter, hvilke rettigheter sitter du igjen med?

 

Jeg er tilhenger av reelt folkestyre: individets rett til å bestemme over seg selv, sitt eget liv og sin egen kropp.

Hvordan skal denne rettigheten anerkjennes? Ved at ale tvinges til enighet om dette? Eller ved demokratisk enighet?

Lenke til kommentar
Demokrati er en avtale om regler for samarbeid. Anarki er å forkaste dette.

Demokrati er ingen avtale. I så fall ville det ha vært mulig å ikke gå med på avtalen; noe det ikke er. Både i et anarki og et demokrati får man makt utelukkende ved å være sterkest.

 

En tradeoff mellom personlig frihet og fellesskapets fordeler.

Det finnes ingen konflikt mellom disse, så lenge alt samkvem mellom mennesker er frivillig.

 

Hvor har du fått dine rettigheter fra i utgangspunktet?

Naturen.

 

Om du forkaster det demokratiet som gir deg dine rettigheter, hvilke rettigheter sitter du igjen med?

Reelle rettigheter, ikke FNs selvmotsigende «rettigheter» som forutsetter at reelle rettigheter krenkes.

 

Hvordan skal denne rettigheten anerkjennes? Ved at ale tvinges til enighet om dette? Eller ved demokratisk enighet?

Å påtvinges frihet er en begrepsmessig selvmotsigelse. Det ideelle er at en stat opprettes i den hensikt å beskytte individets rettigheter, noe à la den amerikanske uavhengighetserklæringen. En sterk grunnlov som setter klare grenser for statens fullmakter, tredeling av makten og et objektivt lovverk som tar utgangspunkt i individets rettigheter er nødvendig for å skape og opprettholde et fritt samfunn.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...