J@cob Skrevet 11. februar 2008 Rapporter Del Skrevet 11. februar 2008 Man kan ikke nekte for at hele gjengen bare er dust in the wind... Men du som er født i med gullskjeia i munnen har langt flere muligheter og rettighteter enn de fleste andre på denne kloden. Hvorfor kaste bort livet på å deppe over ting man kan ta tak i? Joda, lettere sagt enn gjort. Sånn forøvrig har du jo allerede vunnet i livets lotteri. Din celle vant over alle de andre tusen som kunne blitt deg. Haha, 'join the ranks'. Lurer på hvor mange varianter av den der har blit skrevet i tråden, omtrent like saklig som: "Spis maten din, tenk på barna i Afrika". Lenke til kommentar
chokke Skrevet 11. februar 2008 Rapporter Del Skrevet 11. februar 2008 Sånn forøvrig har du jo allerede vunnet i livets lotteri. Din celle vant over alle de andre tusen som kunne blitt deg. Og som faen som det angres! Lenke til kommentar
.sere Skrevet 11. februar 2008 Rapporter Del Skrevet 11. februar 2008 Haha, 'join the ranks'. Lurer på hvor mange varianter av den der har blit skrevet i tråden, omtrent like saklig som: "Spis maten din, tenk på barna i Afrika". Gidd ta den halvironiske tonen bak det hele, da. Flere her ser ut til å fordype seg inn sin usaklige sorg over hverdagslige uvesentligheter Tenker man litt lengre enn sin egen tå er ikke alt nødvendigvis så ille gæli. Lenke til kommentar
chokke Skrevet 11. februar 2008 Rapporter Del Skrevet 11. februar 2008 Lett å se problemer enn løsninger,i hvertfall når det er lettere å fullføre problemene enn løsningene. Man vet hva man skal gjøre i teorien, men i praksis får man det søren ikke til! Lenke til kommentar
lain Skrevet 11. februar 2008 Rapporter Del Skrevet 11. februar 2008 Lett å se problemer enn løsninger,i hvertfall når det er lettere å fullføre problemene enn løsningene.Man vet hva man skal gjøre i teorien, men i praksis får man det søren ikke til! Så sant så sant, man får bare prøve å finne småting man kan starte med, så følger gjerne andre ting etter. Rart hvordan små ting som det å legge seg kan bli en hard kamp som går utover både kropp og sinn. Lenke til kommentar
Rescue me Skrevet 11. februar 2008 Rapporter Del Skrevet 11. februar 2008 Det ser ut til at jeg har fått kyssesyka . Syk i et halvt år . Lenke til kommentar
Espen pai Skrevet 12. februar 2008 Rapporter Del Skrevet 12. februar 2008 ikke nødvendigvis... det kan variere veldig... jeg gikk ikke syk i mer enn en måned jeg... og de siste 2 ukene, så gikk jeg på sykemelding uten og merke noe til sykdommen Lenke til kommentar
Gjest Gjest Skrevet 12. februar 2008 Rapporter Del Skrevet 12. februar 2008 Sånn forøvrig har du jo allerede vunnet i livets lotteri. Din celle vant over alle de andre tusen som kunne blitt deg. Med stor fare for å bli gjenkjent: Det der kan diskuteres. Om det er å vinne eller tape. Lenke til kommentar
chokke Skrevet 12. februar 2008 Rapporter Del Skrevet 12. februar 2008 Lett å se problemer enn løsninger,i hvertfall når det er lettere å fullføre problemene enn løsningene.Man vet hva man skal gjøre i teorien, men i praksis får man det søren ikke til! Så sant så sant, man får bare prøve å finne småting man kan starte med, så følger gjerne andre ting etter. Rart hvordan små ting som det å legge seg kan bli en hard kamp som går utover både kropp og sinn. Rart hvordan alle småting skal være forbanna hardt å fullføre, ikke nok med at det er småting, men det baller på seg med storting og. Lenke til kommentar
Laffe Skrevet 12. februar 2008 Rapporter Del Skrevet 12. februar 2008 (endret) Ok, Imorra er det framføring og jeg gruer meg egentlig ikke. Men så fort opptrer så stiger nervøsiteten. Jeg kan stoffet, så det skal ikek være noe problem, men allikvael så får jeg den nervøsiteten.. soo noen som har tips på hvordan jeg burdte fremtre? se, stå, gjøre, ikke gjøre Det er dette som gjør med depressed og enda mer deprimerans er ettertanken. Endret 12. februar 2008 av laffe Lenke til kommentar
Suburbian Hero Skrevet 12. februar 2008 Rapporter Del Skrevet 12. februar 2008 Siste deppemelding fra SasaB, for en stund. Nå er vel alle fonøyde Jeg brøt opp med henne, eller hun brøt opp med meg. Vi kunne ikke være venner eller noe slikt. Det knuste meg egentlig, men jeg var klar for det. Underbevsiheten min sa det til meg. Det tok 5 måneder, med blod, svette og tårer. Hun ville ikke være venn, pga jeg hadde hatt følelser for henne, og fordi prinsippene hennes ikke passet med mine. Makan til bullcrap, kun fordi jeg er direkte og hun ikke tåler en dritt av ærlighet. For en kjerring... Jeg kalte henne en kald drittsekk, noe hun er. Jeg sa at hun såret meg, og at hun er verre enn den og den. Hun klikket sikkelig, og skjelte meg ut. Sannheten er at hun ikke tåler sannheten, hun er en sosiopat. En som gjemmer seg for sannheten, og vrir på den. Fy faen, for en overlegen bitch. Vel da er alt slutt, forelskelsen, vennskapet og jeg ser hvem hun er. Og det gleder meg, å vite at hun lider. Jeg led lenge, og hun ville bare unnslippe gratis. Alt har sin pris, og det må en vite. Men jeg er lettet, hun er borte og jeg er fri igjen... Nå skal jeg begynne å ta opp treningen, ta mer vare på meg selv, og gjøre alt jeg liker. Synd at hun er borte, men det er vel best slik. Farvel S. Lenke til kommentar
Kaffegriner Skrevet 12. februar 2008 Rapporter Del Skrevet 12. februar 2008 Siste deppemelding fra SasaB, for en stund. Nå er vel alle fonøyde Jah endelig! o.O Neida.. Bra du ble kvitt megga.. :!: Lenke til kommentar
Gjest She said Skrevet 12. februar 2008 Rapporter Del Skrevet 12. februar 2008 Jeg er latterlig. Enda en dag passerer, og jeg er like tom. Like ensom. Like alene. Ikke fortell meg at jeg skal finne en, for det finnes ingen som deg. Jeg vil ikke ha noen, det går ikke. Jeg har prøvd, men til hvilken nytte? Null følelser. Nada. Jeg orker ikke lete lenger. Jeg er alene og er klar over det. Alene i dette svarte hullet av et liv. Jeg orker ikke lete. Du var ikke den jeg trodde du var. Like greit å bli kvitt deg. Men det er så forvirrende å veksle mellom hat og savn. Disse idiotiske minnene. Og hvis du tror at du kjenner meg tar du feil. Du kommer aldri til å kjenne meg. Brenn... Lenke til kommentar
kanonkent Skrevet 12. februar 2008 Rapporter Del Skrevet 12. februar 2008 Hadde en "koselig" tur mot ulvik på i går. Om noen tilfeldigvis har sett mine poster her før, så vet de kanskje litt av det jeg forteller nå, men uansett, here goes : Madammen min går på skole i Ulvik, jeg bor på Askøy utenfor Bergen. Det er altså 2 og en halv time mellom oss nå. VI har vært sammen i snart 8 måneder, og er forelsket som aldri før. Nå tenker dere sikkert : Hvorfor i all verden poster du her! ? ! Men turen jeg skulle ha til ulvik gikk ikke så bra denne gang. Den ellers så trofaste bilen min kubbet på Vaksdal, ca 1/3 av veien til ulvik. Jeg troddej eg visste hva problemet var, og fikk hinket bilen til en bensinstasjon. Jeg trodde det var pluggene, og begynte å styre på nedi panseret. Long story short : Jeg gjorde vondt verre. Kvelden endte med at Viking hentet meg, og kjørte meg til Voss. Der overnattet jeg så til neste dag (idag), og fikk bilen på verksted. Der var det dårlig nytt å få. Det var mest sannsynlig et stempel som hadde tatt kvelden. For en helsikkes nedtur!!! Jeg fikk ikke reist til madammen, bilen streiket, og på toppen av alt kommer dette til å koste meg dyrt! Nå sitter jeg her, uten bil, har ikke fått truffet madammen, og jeg lurer på om pengene mine strekker til. Jeg skal egentlig til syden og en del annet i sommer, men nå spørs det om det går bra, siden det nå forsvinner en del penger på bilen. Jeg savner madammen! Får henne hjem til helgen, men helgen kommer ikek fort nok Der fikk jeg blåst ut litt aggresjon/depresjon Lenke til kommentar
Gjest Gjest- deppa-trenger oppmuntring Skrevet 13. februar 2008 Rapporter Del Skrevet 13. februar 2008 Føler meg som en komplett taper for tiden. Fikk akkurat vite at jeg strøk på en eksamen, og nå føles det som at jeg ikke kommer til å klare noe som helst i verden. Sorry, men hele livet mitt, har jeg vært den flinke, den som er best i alt, og nå føler jeg meg mislykket. Jeg har fått anledning til en ny sjanse på denne prøven, men jeg har ikke ork til å lese til prøven. Jeg føler at jeg bare kommer til å stryke igjen. Jeg har mistet all selvtilliten min. Jeg pleide å være skikkelig selvsikker, men nå føles alt som en stor anstrengelse. Jeg bare føler at hvis jeg stryker, så er det greit, jeg har nesten lyst til å oppgi dette. Men, jeg mister så mye om jeg stryker. Jeg må gå hele året om igjen, jeg mister alle vennene mine. Og jeg er ikke akkurat veldig flink til å få venner, så hvis jeg rykker ned et år, er jeg sikker på at jeg vil bli venneløs. Jeg er så deprimert, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å komme meg ut av denne sinnstilstanden, slik at jeg skal klare å lese. Jeg vet at jeg sikkert høres skikkelig patetisk ut nå, men kan noen oppmuntre meg, fortelle meg hva jeg skal gjøre for å gjøre det bra på eksamen? Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147 Skrevet 13. februar 2008 Rapporter Del Skrevet 13. februar 2008 Slapp av! Forskjellen mellom å stryke med glans eller stå med glans er diger. Så strøk du, men hva betyr nå det, annet enn at du havnet under "streken"? Forbered deg litt bedre, og da vil jeg tro at de spørsmålene du ikke klarte første gangen vil være smarte å titte litt nærmere på også. Når det gjelder vennene så ville jeg nevnt hva jeg føler for dem. Lenke til kommentar
Espen pai Skrevet 13. februar 2008 Rapporter Del Skrevet 13. februar 2008 *snip* Ta dette som en livserfaring! Ingen er best i alt... Alle har opptuer og nedturer. Du har fått en sjanse til og prøve på nytt, og har vært heldig! Bruk den sjansen du har, du har jo klart deg veldig bra tidligere. Og du vil klare og bestå denne prøven også. Ikke la en enkel prøve ødelegge alt for deg Lenke til kommentar
Mrpusten Skrevet 16. februar 2008 Rapporter Del Skrevet 16. februar 2008 Jeg lurer på hva som skal til for å slutte å tenke på noen... Rett og slett umulig det... Lenke til kommentar
Suburbian Hero Skrevet 16. februar 2008 Rapporter Del Skrevet 16. februar 2008 Jeg lurer på hva som skal til for å slutte å tenke på noen... Rett og slett umulig det... Det er mitt problem også. Jeg vil glemme, og det går til en viss grad... men tankene ligger der under overflaten hele tida. Prøv å fokusere på noe hele tida; venner,TV, PC, lekser, trening. Ja, alt mulig, bare prøv å holde deg opptatt så funker det til en viss grad. Men det tar lang tid, mye lenger tid enn jeg noensinne kunne forestille meg... Men en må komme seg videre, bare gjør ditt beste og gi det tid... Og tenk på det den personen har gjort mot deg, det dårlige. Få fram raseriet, så hjelper det også... Lenke til kommentar
Mrpusten Skrevet 16. februar 2008 Rapporter Del Skrevet 16. februar 2008 Jeg lurer på hva som skal til for å slutte å tenke på noen... Rett og slett umulig det... Det er mitt problem også. Jeg vil glemme, og det går til en viss grad... men tankene ligger der under overflaten hele tida. Prøv å fokusere på noe hele tida; venner,TV, PC, lekser, trening. Ja, alt mulig, bare prøv å holde deg opptatt så funker det til en viss grad. Men det tar lang tid, mye lenger tid enn jeg noensinne kunne forestille meg... Men en må komme seg videre, bare gjør ditt beste og gi det tid... Og tenk på det den personen har gjort mot deg, det dårlige. Få fram raseriet, så hjelper det også... Helt enig. Tanken ligger der hele tiden.. Den vil ikke forsvinne. jeg blir så ufattelig sliten av den. Den går inn på humøret og alt... Men, som med alt annet, så er det bare å ta tiden til hjelp. Selv om det er en utrolig tung løsning.. Synes jeg... Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg